Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Kapitler under Kommunal- og regional-departementet

Forslag 2011: kr 173 580 000. Saldert budsjett 2010: kr 164 300 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg og mener det finnes en effektiviseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener departementet må vise større evne til innsparing og effektivisering, slik det også forventes av kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28 «Mot bedre viten» som oppgir at effektiviseringspotensialet i offentlig sektor ikke er hentet ut. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere post 1 med 20,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for en mer effektiv drift av Kommunal- og regionaldepartementet og vil vise til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning. Disse medlemmer er likevel skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å redusere post 21 med 2,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning, men er skeptiske til å benytte forsk-ningsmidler til smale prosjekter og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som får offentlig støtte og foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å redusere post 50 med 3,5 mill. kroner.

Forslag 2011: kr 2 248 650 000. Saldert budsjett 2010: kr 2 213 200 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er statens oppgave å legge til rette for at innbyggerne kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse medlemmer mener kommunene er best i stand til å finne ulike lokale regions- og utviklingstiltak, og vil avvikle dagens ordning der store midler blir formidlet gjennom byråkratiske prosesser og unødvendig mange forvaltningsorganer. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der disse midler i sin helhet er overført til kommunene.

Disse medlemmer går inn for at det føres en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan (NTP) ikke oppfylles. Bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet for svak. I tillegg ligger jernbaneinvesteringene nesten 700 mill. kroner bak løftene i NTP. Disse medlemmer vil gi bedre vilkår for jobbskapere, små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett å redusere post 60 med 1 552,35 mill. kroner og post 61 med 696,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei, utdanning og forskning for å kunne legge til rette for vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at dette er områder som må prioriteres sterkere, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan (NTP) ikke oppfylles, bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet for svak. I tillegg er R 2012 utsatt og jernbaneinvesteringene ligger langt bak løftene i NTP. Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere i lokalmiljøene, små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.

Disse medlemmer er uenige i fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og vil vise til Høyres alternative budsjett der økt satsing på samferdsel og lokal næringsutvikling prioriteres, og kap. 561 post 60 reduseres med 1552 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å opprette en egen ordning for lokal næringsutvikling i spesielt næringssvake områder. Disse medlemmer mener det er bedre at samarbeidende kommuner, regionråd etc. selv administrerer en slik støtteordning, enn at det styres av fylkeskommunene. Midlene kan benyttes til tiltak som styrker veksten og bidrar til næringsutvikling i spesielt næringssvake områder. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det på post 62 foreslås bevilget 400 mill. kroner for å styrke lokal næringsutvikling.

Disse medlemmer vil styrke petroleumskompetansen i Nord-Norge gjennom ulike tiltak, slik at landsdelens muligheter til å få arbeidsplasser og vekst ut av økt petroleumsvirksomhet kan styrkes. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det er opprettet en ny post 63 Petroleum i nord der det foreslås bevilget 200 mill. kroner for å iverksette tiltak.

Forslag 2011: kr 502 750 000. Saldert budsjett 2010: kr 439 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av en offensiv og målrettet distriktspolitikk og synes det er viktig å gjøre en spesiell innsats mot de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn gjennom gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling. Flertallet mener det er positivt at det i statsbudsjettet foreslås en økning på 31,25 mill. kroner fra 2010. Flertallet er også fornøyd med at Bolyst videreføres og økes med 15 mill. kroner og at satsingen på Ungt Entreprenørskap videreføres og økes med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at folk skal kunne ha mulighet til å bo hvor de vil, ha full bevegelsesfrihet og for øvrig nyte frihet under ansvar. Disse medlemmer mener en distriktspolitikk innebærer å gi folk i distriktene økonomisk handlefrihet gjennom å beholde mer av sin egen verdiskapning og at offentlige myndigheters oppgave bør målrettes mot tilrettelegging og forenkling, gjennom en mindre offensiv skatte- og avgiftspolitikk og utbygging av infrastruktur som sikre og gode veier.

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at enkelte ordninger fremheves som positive av næringslivet selv, og disse medlemmer mener derfor det er viktig at det offentlige legger til rette for disse også fremover. Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig vise til såkalte bedriftsnettverk, Kvinner i Fokus, Ung i Fokus, Ungt Entrepenørskap, Inkubatorstipend, FORNY, National Centres of Expertise og programmer som støttes av SIVA slik som Industriinkubator, FoU-inkubatorer og næringshager. Disse medlemmer vil i første rekke prioritere de områdene som næringslivet selv mener legger grunnlag for innovasjon og vekst, som infrastruktur og vei, forsking og utdanning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der post 72 reduseres med 200 mill. kroner.

Forslag 2011: kr 26 700 000. Saldert budsjett 2010: kr 26 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter for distriktsutvikling ved behandling i 2008 og reduserer på denne bakgrunn post 1 med 13,35 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle Kompetansesenter for distriktsutvikling i løpet av 2011.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 5 mill. kroner.

Forslag 2011: kr 46 700 000. Saldert budsjett 2010 på kap. 502: kr 12 400 000.

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at flere kommuner nå deltar i en prøveordning med stemmerett for 16-åringer. Disse medlemmer mener at utfordringen med at få førstegangsvelgere ikke benytter seg av stemmeretten, ikke kan løses med å nedjustere stemmerettsalderen til 16 år. I tillegg er det utfordrende å gjøre en 16-åring valgbar, dermed bryter det med prinsippet om at man også skal kunne stemme på seg selv. Disse medlemmer vil understreke at det er riktig at myndighetsalderen opprettholdes på 18 år, derfor bør prøveordningen med stemmerett for 16-åringer avvikles.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 42 fra Høyre der det fremkommer at det foreløpige anslaget for perioden 2010–2013 er på om lag 6,4 mill. For 2011 vil den statlige kostnaden for ordningen beløpe seg til 3,4 mill. kroner. I tillegg kommer kostnadene for den enkelte kommune. Disse medlemmer vil redusere denne posten med tilsvarende sum.

Disse medlemmer viser til at flere kommuner nå deltar i et prosjekt med elektronisk stemmegivning over Internett. Disse medlemmer viser til Dokument 8:128 S (2009–2010) fra stortingsrepresentanter fra Høyre om å stanse forsøk med å avgi elektronisk stemme utenfor valglokale samt OSSEs prinsipper om at enhver stemmegivning utenfor stemmelokalet kompromitterer prinsippet om hemmelig valg. Disse medlemmer mener det må være en ramme rundt selve valget som hindrer at noen kan influere det og se hva man stemmer. Jusprofessor Eivind Smith konkluderer i sin vurdering med at stemmegivning i ukontrollerte omgivelser vil gå på bekostning av frie og hemmelige valg. Disse medlemmer ønsker derfor at prøveordningen avvikles og at midlene omprioriteres til å utvikle andre metoder for å modernisere valgsystemet.

Forslag 2011 postene 1, 21, 45, 71 og 72: kr 387 200 000. Saldert budsjett 2010 postene 1,45, 71 og 72: kr 366 950 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at Husbanken er statens viktigste redskap for å realisere boligsosiale formål. Det er et overordnet hensyn at folk kan bo trygt og godt uansett personlig økonomi. Husbanken har også medansvar for et samarbeid med kommuner og Nav, som på sine områder forvalter velferdsordninger. Husbanken skal supplere det ordinære kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige.

Gjennom hele 2009 var det stor etterspørsel etter lån fra Husbanken og hele lånerammen på 16 mrd. kroner ble benyttet.

Flertallet har merket seg at regjeringen har foreslått en låneramme på 15 mrd. kroner for 2011. Dette er på samme nivå som for 2010. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for økte lånerammer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra regjeringen har vurdert muligheten for å utarbeide en leieprisindeks, og er kommet langt i utviklingen av et slikt verktøy. Dette flertallet ber regjeringen sikre at utredning av leieprisindeks fullføres så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Husbanken er et vesentlig virkemiddel til å virkeliggjøre den offentlige boligpolitikken. Det er et førende hensyn at befolkningen har en trygg og god boligsituasjon uansett inntektsforhold. De boligpolitiske tiltakene må ses i sammenheng andre offentlige ytelser, kommunalt ansvar og med den økonomiske politikken for øvrig. Husbanken supplerer lånetilgangen som ellers ytes fra ordinære banker ved å gi lån som er fordelingspolitisk ønskelig og samfunnsmessig forsvarlig. Startlånet for yngre og vanskeligstilte er et eksempel på den vellykkede dreiningen av boligsubsidiene fra å være en støtte for hustyper og organisasjonsformer, til å bli rettet inn mot grupper med særlige behov.

Disse medlemmer har merket seg investeringen i IKT-systemer de siste årene, hvor det nå blir en oppgave å hente ut effektivisering av saksbehandling og lånesøknader. Dette må være et pågående arbeid som ikke er utført en gang for alle. Disse medlemmer vil bemerke at en nærmere beskrivelse av hvordan de tidligere IKT-investeringer har ført til uttak av effektivitetsgevinster, som komiteen ba om i fjor, ikke er utkvittert i budsjettmotivene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil i lys av de rystelser det ordinære kredittmarkedet har vært utsatt for internasjonalt, men som hittil har lite virkninger for Norge, fortsatt understreke at en offentlig boligbank som kan gi boligsøkende muligheter uavhengig av kortvarige konjunktursvingninger, må sies å være en svært vellykket og målrettet del av velferdsstaten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner utover regjeringens forslag.

Forslag 2011: kr 3 830 000 000. Saldert budsjett 2010: kr 3 592 200 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bostøtten har som formål å sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter egnet bolig. Flertallet mener bostøtten er et viktig virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og at det har vært stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen.

Flertallet konstaterer at antall husstander som mottar bostøtte, som en konsekvens av at ordningen ble kraftig styrket og utvidet 1. juli 2009, økte med 15 pst. fra 2009 til 2010. Det er gledelig at bostøtten bidrar til en trygg bosituasjon for stadig flere vanskeligstilte. Flertallet er tilfredse med at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 foreslår flere grep som innebærer at ordningen målrettes ytterligere, blant annet forslaget om å styrke bostøtten for barnefamilier ved å øke boutgiftstaket for husstander med flere medlemmer.

Flertallet viser til Forskrift om bustøtte § 7 nr. 4:

«For alders-, uføre- og etterlattepensjonistar som ikkje får dekte utgifter til oppvarming gjennom husleige eller fellesutgifter går i tillegg utgifter til oppvarming inn i utrekninga. Her blir det nytta ein sjablong som for tida er 6 000 kroner pr. år.»

Flertallet mener denne sjablongen i situasjoner med ekstraordinært høye strømpriser vil være for lav. Flertallet ber derfor regjeringen vurdere tiltak som sikrer ekstra bostøtte til støtteberettigede i perio-der med ekstraordinært høye strømpriser.

Flertallet viser til at sjablongen for utgifter til oppvarming gjelder for alders-, uføre- og etterlattepensjonister som ikke får dekket utgifter til oppvarming gjennom husleie eller fellesutgifter. Flertallet ber regjeringen som ledd i vurderingene av tiltak over bostøtten vurdere om også andre mottakere av bostøtte som ikke får dekket utgifter til oppvarming gjennom husleie eller fellesutgifter, kan få ekstra bostøtte i perioder med ekstraordinært høye strømpriser. Regjeringen bes også vurdere andre tiltak rettet inn mot grupper som er særskilt utsatt for ekstraordinært høye kostnader ved kuldeperioder og høye strømpriser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bostøtten er en selektiv støtte med siktemål å motvirke at husstander med lav inntekt skal bruke uforholdsmessig av sine ressurser på å bo trygt og godt. Det er stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen, som over tid er blitt utbygget og mer sjenerøs. At det har vært økonomisk rom for dette, skyldes ikke minst omleggingen av boligpolitikken fra generell subsidiering av boligtyper og eierformer. Ved en klarere innretning av boligstøtten virker den også mer treffsikker ut fra et fordelingsperspektiv.

Disse medlemmer vil også vise til at det for tiden er en historisk lav rente, som i stor grad har sammenheng med forhold i det internasjonale kredittmarkedet, mer enn Norges egen økonomi. Det vil derfor ikke være usannsynlig at det norske rentenivået vil kunne stige markant i et 3–5 års perspektiv. Det er derfor vesentlig å sørge for at bostøtten fortsatt forbeholdes husholdninger ut fra fordelingspolitiske kriterier, heller enn å utbygge ordningene i omfang. Ved en senere renteoppgang vil presset mot bostøtten kunne øke, og det må derfor vises varsomhet med utvidelse i en tid hvor det er forholdsvis enkelt å finansiere egen bolig, og hvor etterspørselen av offentlige støtteordninger vil være tilsvarende lav.

Komiteen mener at bostøtten er et målrettet tiltak for å hjelpe dem som trenger det mest. Komiteen viser til at strømprisene har svingt kraftig de senere år. Det er derfor viktig at regjeringen følger utviklingen i strømprisene nøye, og bruker bostøtten som virkemiddel for å hjelpe de mest vanskeligstilte dersom en igjen opplever en unormal sterk vekst i strømprisene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti synes det er positivt at regjeringspartiene nå er blitt opptatt av å sikre ekstra bostøtte til stønadsberettigede i perioder med ekstraordinært høye strømpriser. Disse medlemmer har merket seg de positive signalene som nå er fremkommet både fra kommunal- og forvaltningskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og fra finansminister Sigbjørn Johnsen i den muntlige spørretimen onsdag 1. desember 2010. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til merknad og forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om bostøtte i forbindelse med høye strømpriser i Innst. 2 S (2010–2011), som ble behandlet og nedstemt av regjeringsflertallet i Stortinget torsdag 25. november 2010.

Forslag 2011: kr 977 000 000. Saldert budsjett 2010: kr 1 054 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har det syn at å øke kunnskap i den private delen av byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode og hensiktsmessige.

Disse medlemmer reduserer derfor post 21 med 2,6 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteen viser til at bruken av husleietilskuddet ligger lavere enn forventet, og ber om at årsakene til dette undersøkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter for øvrig regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gjennomføring av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk vil føre til et lavere behov for midler over denne budsjettposten, og på denne bakgrunn reduserer disse medlemmer denne budsjettposten med 25,0 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram, tilskudd til bygging av utleieboliger og styrking av boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteen viser til at tilskudd til utleieboliger er et vesentlig virkemiddel for å skaffe en trygg bosituasjon for vanskeligstilte på boligmarkedet. Komiteen ber regjeringen åpne for at midlene over denne posten også skal kunne benyttes til utleie-boliger for ungdom generelt. Det legges til grunn at tilskudd til bostedsløse og flyktninger skal ha førsteprioritet innenfor tilskuddet til utleieboliger. Komiteen viser i denne forbindelse til det offentlige utvalget som skal gi tilrådinger om hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal løses framover, herunder se på hvordan leiemarkedet i Norge fungerer.

Komiteen viser også til Bergensmodellen der boligbyggelag bygger utleieboliger med tidsubegrenset kommunal tildelingsrett for en andel av leilighetene, og har registrert at det har vært en vellykket modell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter for øvrig regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at tilskuddene i denne budsjettposten omfatter en brukergruppe som inkluderer flyktninger. Ettersom disse medlemmer legger til grunn en langt strengere innvandringspolitikk enn regjeringen, mener disse medlemmer å finne rom for å redusere posten. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer posten med 50 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrie-rene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 23,1 mill. kroner og reduserer post 77 med 10,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteen understreker at alle leietakerorganisasjoner skal ha mulighet til å søke drifts- og prosjektstøtte fra denne tilskuddsposten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter for øvrig regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrie-rene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 72 mill. kroner og reduserer post 78 med 14,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange eldre primært ønsker å bo i egen bolig, istedenfor å måtte flytte på sykehjem eller til omsorgsbolig. Disse medlemmer mener dette for mange kan løses enkelt ved at det gjøres mindre endringer eller tilpasninger i boligen, slik som heis, fall- og sklisikring og lignende.

Disse medlemmer er positive til at Husbanken i dag formidler slike tilskudd til flere målgrupper, men vil særlig styrke tilskuddsordningen til eldre gjennom å øremerke en ny pott til dette formålet med 50 mill. kroner i 2010.

Forslag 2011: kr 720 000 000. Saldert budsjett 2010: kr 554 400 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der kommunenes økonomi er betydelig styrket. Disse medlemmer ønsker å styrke kommunenes muligheter til å oppta rentefrie lån for å oppgradere standarden på sine skole- og svømmeanlegg og kirkebygg. Disse medlemmer vil sørge for å øke lånene til 1,0 mrd. kroner til skole- og svømmeanlegg, samt 1,0 mrd. kroner til kirkebygg, til sammen 2,0 mrd. kroner, noe som tilsier en økt rentekompensasjon. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett å øke post 60 med 16,0 mill. kroner og post 61 med 16,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at friskolene nå til en viss grad vil kunne få ta del i rentekompensasjonsordningen for skolebygg som til nå kun har vært åpen for kommunale og fylkeskommunale skoler og ikke friskoler. Disse medlemmer mener likevel at forslaget kan forbedres. Disse medlemmer mener ordningen bør være den samme for friskoler som for offentlige skoler, og dermed være åpen for mer enn vedlikehold. Disse medlemmer vil understreke at friskolene også har store utfordringer knyttet til sine bygningsmasser, og ser dermed ingen grunn til å forskjellsbehandle offentlige og private skoler. Det viktigste er etter disse medlemmers mening å sikre alle elever et godt arbeidsmiljø. Disse medlemmer vil også påpeke at en gjennom å innføre en ordning hvor friskolene må gå via kommuner og fylkeskommuner for å søke, åpner for en forskjellsbehandling hvor forholdet til lokale myndigheter blir helt avgjørende.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at private skoler får mulighet til å søke om midler fra rentekompensasjonsordningen for skolebygg på like vilkår som den offentlige skolen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange kirker forfaller på grunn av år uten oppussing. Dette medlem mener det er behov for en sterkere og mer offensiv satsing enn det regjeringen foreslår og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke rammen for låneordning til kirker med 500 mill. kroner i 2011.

Forslag 2011: kr 19 500 000. Saldert budsjett 2010: kr 15 100 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus de siste årene har hatt en kraftig økning i saksmengden. 2011 vil være første år med helårsdrift på de nye kontorene i Bergen og Trondheim. Et flertall av sakene som behandles i Husleietvistutvalget ender med forlik etter mekling, kun et fåtall bringes inn for tingretten. Flertallet mener det er i alle parters interesse at husleietvister forlikes raskt, rimelig og utenfor det ordinære rettssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har gjentatte ganger fremmet forslag om å nedlegge prøveordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, fordi kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget høy, og gebyrene dekker ikke kostnadene. Disse medlemmer påpeker også at de var mot videreføring av ordningen til også å gjelde Bergen og Trondheim. Disse medlemmer ønsker at Husleietvistutvalget nedlegges i 2011.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleie-tvistutvalget.»

På denne bakgrunn fjerner komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet posten på 19,5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett og påpeker at dette også medfører at inntektsposten i kap. 3585 bortfaller.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til Hus-leie-tvistutvalget er redusert med 15 mill. kroner.

Forslag 2011: kr 2 341 100 000. Saldert budsjett 2010: kr 2 112 350 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemning. Regjeringens målsetting er at det i perioden 2008–2015 gis tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette er en viktig del av Omsorgsplan 2015.

Flertallet har merket seg at i Prop. 1 S (2010–2011) foreslås det en tilsagnsramme i 2011 til etablering av 2000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Flertallet viser til at regjeringen i Prop. 29 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Kommunal- og regionaldepartementet varsler en økning i tilskuddssatsene for sykehjemsplasser og omsorgsboliger fra gjennomsnittlig 25 pst. til 35 pst. I 2011-priser øker tilskuddet til en sykehjemsplass fra i overkant av 660 000 kroner til om lag 890 000 kroner. Tilsvarende øker tilskuddet til en omsorgsbolig fra i overkant av 440 000 til om lag 670 000.

Flertallet er fornøyd med at endringene i tilskuddssatsene gis tilbakevirkende kraft for alle byggeprosjekter som har fått tilsagn etter at ordningen ble opprettet i 2008. Komiteen har merket seg at regjeringen vil legge fram en egen proposisjon for Stortinget i januar 2011.

Flertallet mener at denne styrkingen vil føre til økt bygging av sykehjems- og omsorgsboligplasser, og at dette, sammen med økningen av 1 mrd. kroner til frie midler til primærkommunene, vil gi et betydelig løft for eldreomsorgen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utbyggingen av sykehjemsplasser går altfor sakte. Disse medlemmer viser til at det ifølge departementets egne tall bare har vært en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser fra 2005–2009. Dette er langt ifra det regjeringen selv har lovet. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen ikke tar situasjonen på tilstrekkelig alvor. Disse medlemmer mener det må satses betydelig på utbygging av sykehjemsplasser i 2011. Disse medlemmer øker derfor investeringstilskuddet til sykehjemsplasser til 1,3 mill. pr. plass i 2011. Disse medlemmer mener at også private utbyggere skal ha lik rett til investeringstilskudd som kommunene og forslår derfor at private utbyggere av sykehjemsplasser får adgang til å søke om tilskudd. Disse medlemmer understreker at denne omleggingen i realiteten innebærer en økning i den statlige finansieringsandelen fra 30 til 60 pst., dog ikke høye-re enn maksimalt 1,3 mill. kroner pr. plass. Disse medlemmer mener dette sammen med øremerkede tilskudd til drift, vil sikre minimum 3 000 nye sykehjemsplasser i 2011.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at private bør kunne omfattes av tilskuddsordningen og mener det viktige må være å få etablert nok plasser, ikke hvem som bygger dem. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag fremmet i Innst. 2 S (2009–2010):

«Stortinget ber regjeringen la private utbyggere omfattes av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget og bredden i omsorgstilbudet.»

Disse medlemmer mener søknader om tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger ikke må avslås med henvising til høy dekningsgrad dersom kommunene selv mener de har behov for slike plasser.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke post 64 med 1,5 mrd. kroner og post 65 med 20,0 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg. Disse medlemmer viser videre til at man i forbindelse med nysalderingen vil øremerke ytterligere 1 mrd. kroner til investeringstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener søknader om tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger ikke må avslås med henvising til høy dekningsgrad dersom kommunene selv mener de har behov for slike plasser.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling. Disse medlemmer viser til at Husbanken ikke kan tildele tilskudd til bygging av omsorgsboliger dersom kommunene vil samarbeide med private kommersielle aktører, herunder boligbyggelag, om utbygging. Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre bedre kapasitet i tilbudet i tråd med den demografiske utviklingen. Slik disse medlemmer ser det, er det positivt om kommunene gjennom samarbeid med ulike private aktører kan bidra til et bedre tilbud til brukerne. Rigide krav til eierform hos utbygger vil forhindre nødvendig utbygging av tilbudet og ramme syke eldre og andre som har behov for dette tilbudet. Disse medlemmer påpeker at privat utbygging av barnehageplasser har vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning, og mener dette er en hensiktsmessig samarbeidsform også i forhold til utvikling av andre offentlige tilbud.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår i Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2011 en satsing på eldreomsorgen på om lag en milliard kroner for å oppfylle verdighetsgarantien. For det første mener dette medlem at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt. Fra 2008 til 2009 ble det 69 færre sykehjemsplasser ifølge SSB. Dette medlem mener derfor at det statlige stimuleringstilskuddet til bygging av sykehjemsplasser bør øke fra 30 til 40 pst., og for omsorgsboliger fra 20 til 30 pst. Dette medlem foreslår i alternativt budsjett å bygge 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger utover regjeringens forslag for 2011, totalt 2 500 plasser, og en bevilgning på 166,7 mill. kroner, og økt tilsagnsbevilgning på 833,25 mill. kroner.

Forslag 2011: kr 73 300 000. Saldert budsjett 2010: kr 71 100 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å effektivisere Statens bygningstekniske etat, og mener en effektivisering på 10 pst. er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Disse medlemmer viser til felles merknad med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005–2006), der det advares mot at et for ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling og de ulikheter som her eksisterer. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon i post 1 på 5,6 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Forrige kapittelNeste kapittel