3.3.3 Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forslag 2011: kr 250 474 000. Saldert budsjett 2010: kr 253 969 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Disse medlemmer påpeker at offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, mener disse medlemmer det bør hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som har ansvar for at arbeidet i offentlig sektor skal være så effektivt som overhodet mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot departementets bruk av kvotering av innvandrere, og ønsker ikke at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bruker ressurser på dette. Disse medlemmer mener det er viktig at alle søkere blir vurdert på bakgrunn av kvalifikasjoner, ikke etnisitet eller kjønn.

Disse medlemmer er positive til at driftsutgiftene ikke er foreslått økt, men mener likevel det er viktig at departementet viser større evne til effektivisering og fornyelse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må være et forbilde når det gjelder produktivitet. Disse medlemmer reduserer på denne bakgrunn post 1 med 17,630 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer effektiv statsforvaltning. Disse medlemmer er positive til at driftsutgiftene ikke er foreslått økt, men mener likevel det er viktig at departementet viser større evne til effektivisering og fornyelse. Disse medlemmer reduserer derfor post 1 med 10 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å redusere denne budsjettposten med 8,776 mill. kroner. Disse medlemmer mener det bør finnes rom for ytterligere reduksjoner på denne budsjettposten, og reduserer på denne bakgrunn post 21 med ytterligere 5,6 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.3.3 Post 22 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at forskningsmidlene i post 22 brukes utelukkende til forskning på moderniseringstiltak som på sikt vil kunne gi høyere effektivitet, lavere driftsutgifter og bedre service i offentlig sektor. Disse medlemmer er av den oppfatning at langt fra alle mål og prioriteringer som regjeringen gjengir i Prop. 1 S (2010–2011) faller innenfor dette, og foreslår på denne bakgrunn at post 22 reduseres med 2,0 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.4 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanse-utvikling

Forslag 2011: kr 15 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn mer effektiv drift av offentlig sektor og ser på størrelsen på de ulike postene med tanke på mer effektiv drift. Disse medlemmer er av den oppfatning at fagforeningene selv bør dekke en større del av kostnadene som er tiltenkt dekket over denne posten, og reduserer derfor post 70 med 7,5 mill. kroner og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

3.3.5 Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Forslag 2011: kr 136 462 000. Saldert budsjett 2010: kr 126 707 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn mer effektiv drift av offentlig sektor og ser på størrelsen på de ulike postene med tanke på mer effektiv drift. Disse medlemmer er av den oppfatning at det tilligger det enkelte fagforeningsmedlem og dennes medlemsorganisasjon å finansiere denne opplæringen gjennom brukerbetaling, heller enn at skattebetalerne skal ta regningen, og foreslår derfor å redusere post 70 med 68,0 mill. kroner i sitt alternative budsjettopplegg.

3.3.6 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2011: kr 1 468 384 000. Saldert budsjett 2010: kr 1 362 818 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunenes vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:58 (2005–2006). Muligheten for domstolskontroll i dag er nærmest fraværende, og ikke egnet til å øke respekten for de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at rettssikkerheten har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig. Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader om forvaltningsdomstoler i Innst. S nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt Fremskrittspartiets merknader til Dokument nr. 3:14 (2006–2007).

Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets asyl- og innvandringspolitikk som ville redusert antall asylsøkere og innvandrere i løpet av kort tid og som ville redusert fylkesmannens oppgaver knyttet til dette raskt. Disse medlemmer vil videre vise til disse medlemmers merknader i forbindelse med innføring av kvalifiseringsprogrammet, jf. Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette redusere post 1 med 300 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkesmannsembetene bruker mye ressurser på overprøving av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og bygningsloven, og frykter at dette vil øke i omfang som en konsekvens av den nye og mer restriktive planloven. Disse medlemmer mener fylkesmennenes mandat heller burde være å konsentrere ressursene til lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver.

Disse medlemmer registrerer en voldsom økning i offentlig administrasjon de siste årene. Disse medlemmer mener det er grunn til å se nærmere på ressursbruken i offentlig sektor, både når det gjelder personell og måten det drives og organiseres på.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 100 mill. kroner og post 21 med 100 mill. kroner, dvs. totalt 200 mill. kroner.

3.3.7 Kap. 1520 Departementenes servicesenter

Forslag 2011: kr 482 007 000. Saldert budsjett 2010: kr 476 086 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse innen offentlig sektor, og viser til disse medlemmers politikk om konkurranseutsetting, behovsstyrt finansiering og utfordringsrett. Disse medlemmer vil påpeke at likebehandling av offentlige og private virksomheter er en forutsetning for fri konkurranse, og at et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk i kombinasjon med momskompensasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008) til Dokument nr. 8:84 (2006–2007). Disse medlemmer viser til at Departementenes Servicesenter innen mange områder er i direkte konkurranse med private aktører, og mener det er rom for å redusere post 1 med 36,3 mill. kroner, post 22 med 8,2 mill. kroner og post 45 med 4,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementene bør gå foran når det gjelder å drive effektiv anskaffelses- og innkjøpspolitikk. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og vil på denne bakgrunn kutte 30 mill. kroner på post 1.

3.3.8 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2011: kr 358 755 000. Saldert budsjett 2010: kr 347 982 000.

Komiteen merker seg at regjeringen har sendt rekommandasjonene fra Europarådets antikorrupsjonsgruppe (GRECO) på høring. GRECO har gitt Norge endelig frist til februar 2012 med å innarbeide følgende rekommandasjoner i lovgivningen:

• 1. i) at partiorganisasjonene pålegges å avgi årlige rapporter om utgifter, i tillegg til dagens ordning med inntektsregnskaper, ii) at partiorganisasjonene plikter å sende inn informasjon om eiendeler og gjeld i høvelig grad, iii) at det etableres et standardisert skjema (med tilhørende retningslinjer, hvis nødvendig) for utarbeidelsen av denne informasjonen

• 2. at det utarbeides nærmere retningslinjer vedrørende rapporteringene av ikke-monetære gaver i tillegg til begrepet «politiske avtaler» som kreves innrapportert i henhold til partiloven

• 3. at det vurderes innført plikt til å rapportere mottatte inntekter og påløpte utgifter i forbindelse med valgkamper

• 4. at det etableres klare regler for å sikre nødvendig uavhengighet for revisorer som reviderer regnskaper til politiske partier

• 5. at det sørges for passende, uavhengig monitorering av partifinansieringen, inkludert valgkampanjer, i samsvar med Artikkel 14 i Rec 2003/4

• 6. at det innføres hensiktsmessige, fleksible sanksjoner for alle typer brudd på partiloven, i tillegg til dagens sanksjoner.

Komiteen imøteser regjeringens oppfølging av denne saken. Komiteen har ingen øvrige merknader til regjeringens forslag.

3.3.9 Kap. 1570 Datatilsynet

Forslag 2011: kr 32 051 000. Saldert budsjett 2010: kr 30 989 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den teknologiske utviklingen gjør det mulig å samle stadig mer informasjon om den enkelte borger. En del av informasjonen er helt nødvendig for å administrere befolkningen i et velordnet samfunn. Men samtidig med at den lojale og formålsbegrunnede oppsamling og behandling av personopplysninger tiltar, øker også mulighetene for feilbruk og misbruk. Datatilsynets rolle som tilsynsmyndighet og instans som er med på å høyne bevisstheten om sikker behandling av personopplysninger blir derfor stadig viktigere.

Flertallet har merket seg Datatilsynets engasjement for spesielle grupper med særlig sårbarhet for utilsiktet bruk av personopplysninger; unge, brukere av telekommunikasjoner, slik som mobil og e-post, og brukere av helsetjenester. Flertallet har merket seg Datatilsynets påpekning av det generelle overvåkingstrykket i samfunnet, som er stigende grunnet både kommersielle drivkrefter og det utbredte ønske fra politihold om at personopplysninger bør lagres som en forholdsregel for eventuell senere etterforskning.

Flertallet vil understreke at uansett hvordan grensen mellom personvern, effektiv forvaltning og hensynet til oppklaring av kriminelle handlinger trekkes mer detaljert, er samfunnet svært avhengig av et Datatilsyn som ubundet av partipolitiske føringer kan påpeke og påvirke farlige trekk ved samfunnsutviklingen.

Flertallet viser for øvrig til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2010–2011) Datatilsynet og Personvernnemndas årsmeldinger for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at personvernet er under press og at det derfor haster med å avklare og fastlegge nødvendige lov- og forskriftstiltak for å beskytte og forsterke personvernet i Norge.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at Datatilsynet er helt avhengig av å kunne rekruttere personer med høy kompetanse for å matche kompetansen de møter på dette området i sitt daglige virke. Disse medlemmer vil også peke på at målsettingen om å fornye og utvikle offentlig sektor, samt omfattende og hurtig teknologiutvikling på mange områder, medfører at personvernet utfordres i stadig større grad. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp dette for å sikre større vekt på og større respekt for personvernforhold. I tillegg er disse medlemmer svært opptatt av at Datatilsynet skal holde tritt med utviklingen som skjer internasjonalt. Mange av standardene for den informasjonsteknologiske utviklingen og personverntenkningen skjer i blant annet EU, Europarådet, OECD og i de store internasjonale konsernene. Det er derfor svært viktig at Datatilsynet har ressurser til å følge utviklingen og delta i ulike fora for internasjonalt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker spesielt på at EUs datalagringsdirektiv setter personvernet i Norge under ekstra press og at sak basert på Personvernkommisjonens anbefalinger burde ha vært behandlet av Stortinget før Datalagringsdirektivet behandles, og vil i denne forbindelse vise til representantforslag, jf. Dokument 8:5 (2009–2010).

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn post 1 med 2 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.10 Kap. 1571 Personvernnemnda

Forslag 2011: kr 1 742 000. Saldert budsjett 2010: kr 1 683 000.

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager over vedtak truffet av Datatilsynet. Komiteen vil anta at antallet saker fremover vil øke med tanke på at Datatilsynets kontrollvirksomhet er økende. For øvrig vises til behandling av Meld. St. 5 (2010–2011) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Personvernnemnda har meldt om en sterkt økende saksmengde og at dette henger sammen med hvilke sektorer Datatilsynet gjennomfører tilsyn hos. Disse medlemmer mener det er grunn til å ta på alvor at nemndas arbeid med flere kompliserte saker dermed fører til et press i forhold til saksbehandling, og at det arbeidet som gjøres er viktig for å sikre personvernets stilling i Norge. På denne bakgrunn øker disse medlemmer post 1 med 0,258 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

3.3.11 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2011: kr 610 100 000. Saldert budsjett 2010: kr 874 000 000.

Komiteen merker seg at regjeringen i 2011 vil sette i gang fase 2 av restaureringen av Domus Media og de øvrige sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det er det private initiativ som er drivkraften. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere post 36 med 7,0 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002–2003) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.»

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007–2008) om at man i større grad enn tidligere bruker kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.

3.3.12 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2011: kr 58 328 000. Saldert budsjett 2010: kr 43 337 000.

Komiteen har merket seg at i 2011 vil det være en prioritert oppgave å ferdigstille rehabiliteringen av Sæterhytta på Bygdøy Kongsgård. Komiteen har også merket seg at det er planlagt oppstart av rehabilitering av taket på Det kongelige slott i løpet av 2011, med en kostnadsramme på 112,6 mill. kroner.

3.3.13 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2011: kr 1 987 061 000. Saldert budsjett 2010: kr 1 484 867 000.

Komiteen konstaterer at Statsbygg, som statlig byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler, kan bidra og bidrar vesentlig til å redusere energiforbruket i Norge gjennom valg av energitekniske løsninger for nybygg og ved gjennomføring av energieffektiviseringstiltak. Komiteen ber regjeringen sikre at Statsbyggs erfaring og kompetanse på dette området tilflyter øvrige offentlige byggherrer, slik at den samlede energibruken fra statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet reduseres ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Statsbygg forvalter inntektsgivende og ikke-inntektsgivende eiendommer for flere titalls mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at mange av disse eiendommene har en balanseført verdi på bare en brøkdel av markedsverdien, og mener derfor det vil være uproblematisk å selge statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2011, og legger derfor dette inn i sitt alternative budsjettforslag.