3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at offentlig sektor skal gi alle innbyggere gode tjenester og valgfrihet. Målet i fornyingen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring.

Flertallet mener at folks behov skal stå i sentrum i utviklingen av offentlig sektor. Innflytelse og medbestemmelse for offentlig ansatte og deres organisasjoner er et avgjørende virkemiddel i dette arbeidet.

Flertallet er opptatt av å sikre god oppslutning om fellesskapsløsninger også i framtida. Da må offentlig sektor kontinuerlig forbedre og fornye seg i dialog med innbyggerne. Det er folks ønsker og behov som må legge premissene når offentlige tjenester skal utvikles videre.

Flertallet viser til at regjeringen i 2007 la fram sin strategi for fornying av offentlig sektor. Offentlig sektor skal fornyes gjennom tverrgående reformer og store og små tiltak i virksomhetene. Offentlig sektor skal vise veg og være et forbilde.

Flertallet peker på at regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Meldingen presenterer prinsipper, hovedlinjer og prioriteringer i forvaltningspolitikken. I stortingsmeldingen blir det slått fast at den norske statsforvaltningen bygger på fire grunnleggende forvaltningsverdier: demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet.

Flertallet merker seg at regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor med evne til kontinuerlig forbedring og fornying. Statsforvaltningen må utvikles for å sikre mer demokrati og bedre tjenester samtidig som forvaltningen skal dele kunnskap og trygge felles samfunnsinteresser. Statsforvaltningen må endre seg i takt med samfunnsutviklingen, i samspill med innbyggernes behov og i tråd med endrede politiske mål.

Flertallet understreker at IKT er et viktig redskap i arbeidet for å fornye og effektivisere offentlig sektor, blant annet ved at mer av tjenesteproduksjonen er nettbasert. Flertallet viser også til satsinga på felles standarder og bruk av fri programvare for å bidra til deling og gjenbruk av IKT-løsninger i offentlig sektor. Flertallet er opptatt av at kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter utnytter hverandres erfaringer, utvikler en kultur for deling av kunnskap, og utvikler løsninger som også kan være til nytte for andre.

Flertallet viser til at flere etater har allerede effektivisert sin virksomhet gjennom bruk av teknologi. Resultatet er både store kostnadsbesparelser og bedre kvalitet på tjenestene:

• Gjennom gode nettjenester og andre fornyingstiltak har Lånekassen halvert saksbehandlingstiden og samtidig redusert driftskostnadene med ca. 1/6 siden 2005. Besparelsene tilsvarer nesten 70 stillinger.

• Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) regner med at innføring av elektronisk frikort for egenandeler vil redusere antall personer som jobber med frikort fra 200 til 50 årsverk i løpet av tre til fem år. Nå får alle pasienter automatisk tilsendt frikort i posten ved oppnådd egenandel.

• Næringslivet har spart 663 årsverk ved bruk av elektronisk innrapportering i Altinn. Offentlig sektor har sluppet å punche inn de 45 millioner skjemaene som er sendt inn via Altinn siden 2004. Undersøkelser fra sommeren 2010 viser at mer enn åtte av ti næringslivsledere sier de bruker mindre tid på offentlige skjemaer etter at portalen Altinn åpnet. Dette frigjør mye tid som bedriftene kan bruke på å utvikle og drive sin kjernevirksomhet.

• Etter at Skatteetaten begynte å tilby forhåndsutfylt selvangivelse på nett, er det frigjort inn til 800 årsverk til å bistå folk på andre måter og å styrke innsatsen mot skatteunndragelser.

• Adgangen til å gjennomføre rettsmøter om forlengelse av varetektsfengsling som fjernmøte (videomøte) gir en anslått årlig besparelse på 8 mill. kroner dersom 25 pst. av fengslingsforlengelsene gjennomføres som fjernmøte. Det gir mer penger til andre viktige formål i justissektoren.

• I budsjettet for 2011 foreslås det å effektivisere landsbruksforvaltningen for å sikre best mulige rammer til det som er viktigst. Det er bra for landbruket at andelen som går til administrasjon reduseres.

• Administrasjonsbudsjettet til Innovasjon Norge kuttes, samtidig som den totale satsingen på bedrifter er på samme nivå som før finanskrisen. Dette er en offensiv satsing på samordning, forenkling og videreutvikling som kommer gründerne til gode.

Flertallet viser til den vellykkede økningen i bruk av Min ID og e-ID. Tilgjengeliggjøring av offentlige tjenester på Internett, samt elektronisk saksbehandling er avgjørende for en enklere, mer tilgjengelig og bedre offentlig sektor. En høy utbredelse av brukere med tilgang til fjerde nivå e-ID-løsninger er avgjørende for at de tjenestene som behandler sensitiv informasjon, skal få full elektronisk utrulling. Flertallet peker på betydningen av å få på plass et nasjonalt ID-kort med e-ID-løsning.

Flertallet vil be regjeringen sørge for at statlige virksomheter ved inngåelse av nye leiekontrakter, legger vekt på alternativer til fossil oppvarming og energibruk.

Flertallet vil be regjeringen gjennomføre tiltak som kan sikre at det offentlige kan gå foran i å sikre utbredelse av el-biler og andre lavutslippsbiler.

Flertallet viser til St.meld. nr. 25 (2008–2009) der det heter at om virksomheter skal lokaliseres i Oslo, bør en vurdere å lokalisere virksomheten i Groruddalen eller Indre Oslo Øst. Flertallet vil be regjeringen sørge for at Groruddalen og Indre Oslo Øst foretrekkes når virksomheter skal flytte innen Oslo eller fornye leieavtaler.

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskritts-partiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune, og vil vise til disse medlemmers merknader og forslag fremmet under pkt. 2.3.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen er uakseptabel og må på sikt erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for avvikling av fylkesmannsembetene og at disse embeter erstattes med en egen forvaltningsdomstol.»

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, utfordringsrett og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten, gjennom Statsbygg, er en betydelig eier av eiendommer og bygg, og mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet både kan gjøre rimeligere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og budsjetterer med 4 mrd. kroner i salgsinntekter i 2011 i sitt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil i større grad synliggjøre verditap som følge av manglende kommunal reinvestering. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:18 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til at bruken av Min ID og e-ID har økt, og viser at tilgjengeligheten på offentlige tjenester på Internett og elektronisk saksbehandling er med på å forenkle, tilgjengeliggjøre og forbedre offentlig sektor. En høy utbredelse av brukere med tilgang til fjerde nivå e-ID-løsninger er avgjørende for at de tjenestene som behandler sensitiv informasjon, skal få full utrulling. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass et nasjonalt identitetskort med e-ID-løsning. Disse medlemmer understreker likevel behovet for å øke sikkerheten ved bruk for å forhindre ID-tyveri.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 25 (2008–2009) der det heter at om virksomheter skal lokaliseres i Oslo, bør en vurdere å lokalisere virksomheten i Groruddalen eller Indre Oslo Øst. Disse medlemmer mener lokalisering av virksomheter i Oslo i første omgang må ses i helhetsperspektiv, der man vektlegger den enkelte virksomhets behov og ønsker, samt at dette også i en del tilfeller er spørsmål av lokalpolitisk art, og at man dermed må utøve forsiktighet i forhold til å overstyre lokaldemokratiet i slike saker. Disse medlemmer mener det er lite heldig om bydelsgrensene i Oslo kommune skal legge begrensninger for enhver lokalisering av virksomheter i Oslo. Disse medlemmer har merket seg at tidligere avgitte løfter i enkeltsaker ikke er blitt innfridd av regjeringspartiene.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener fylkesmennenes oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er flere tilsyn og direktorat som kan ivareta store deler av de oppgavene som fylkesmannen i dag har ansvaret for. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan reduseres.

Disse medlemmer mener lite skjer når det gjelder å effektivisere og forbedre forvaltningen av statens eiendomsmasse. Bondevik II-regjeringen påbegynte dette, men lite er skjedd i etterkant.

Disse medlemmer registrerer få initiativ fra regjeringen i spørsmålet om modernisering av offentlig sektor. Til tross for at regjeringen har styrt landet under en historisk opptur med nærmest ubegrenset tilgang til økonomiske ressurser, er lite prioritert til arbeidet med å sette Norge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer.

Disse medlemmer mener at utdanning skal lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og skolen er å styrke sektorenes kompetanse. Disse medlemmer viser til at kompetanse er kvalitet, og at det må være en målsetting at de mest motiverte og dedikerte ungdommene skal søke til disse utdannelsene. Da må de kunne forvente en lønn på nivå med dem som tar like lange utdannelser. Norge har relativt sett det laveste lønnsnivå av alle OECD-landene når det gjelder utdanningsgruppene i offentlig sektor.

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en sterk vekst i det offentlige byråkratiet. Dette medlem mener at det er viktig til enhver tid å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

3.2.5 Oppvarming av statlige bygg, energieffektivisering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at statlig virksomhet har langt å gå før bruken av fossilt brennstoff til oppvarming er fjernet. Flertallet mener derfor at regjeringen så snart som mulig må sørge for at statlig eide bygninger som hovedregel tilkoples fjernvarmenett der det finnes. I tillegg vil flertallet be regjeringen pålegge underliggende virksomheter å utarbeide en gjennomføringsplan for å sørge for at alle statlig eide bygninger, raskest mulig skal gå vekk fra fossil oppvarming. I denne anledning må regjeringen be virksomhetene om å gå i dialog med stedskommunen for å se om dette vil kunne utløse fjernvarmeinvesteringer.

Flertallet vil også be regjeringen vurdere hvordan tiltak for energieffektivisering bedre kan ivaretas når beslutninger om statlige investeringer skal tas.

Flertallet vil be om at det vurderes om staten i ett av sine byggeprosjekter gjennomfører oppføring av et bygg med tilnærmet 0-forbruk av energi, som modellbygg.

Tabell 1. Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner.