Komiteens medlemmer fra Høyre sin visjon i arbeids- og velferdspolitikken er det selvhjulpne mennesket. Det skal legges til rette for et samfunn med muligheter for alle, hvor alle har frihet til å leve selvstendig og hvor alle som faller utenfor skal få en ny sjanse. Velferdsstaten skal ikke være alt for alle, men skal være sterk for den som har behov for hjelp. Derfor mener disse medlemmer det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til at alle mennesker kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til. Altfor mange mennesker i yrkesaktiv alder står i dag utenfor arbeidslivet. For Høyre er det helt grunnleggende at alle som kan jobbe, skal jobbe, og få oppleve den frihet det gir å være selvforsørgende. Videre mener disse medlemmer at de som befinner seg langt utenfor arbeidslivet og ikke har muligheter til å greie dette, skal ha en anstendig inntektssikring. Det må stilles individuelle krav til aktivitet. Det er ikke et velferdssamfunn verdig å gi opp mennesker. Velferdssystemet, skattesystemet og ansettelsesregelverket må derfor omformes slik at aktivitet og deltakelse blir et hovedprinsipp, og at det lønner seg å jobbe.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Innst. 2 S (2010–2011) ikke ble flertall for Høyres helhetlige forslag til statsbudsjett, og at regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre de prioriteringer på rammeområde 7 som fremgår av Høyres alternative statsbudsjett 2010 i Innst. 2 S (2010-2011).

Disse medlemmer registrerer at Arbeidsdepartementets budsjettramme økes med 6,5 pst., reelt fra 310,7 mrd. kroner i saldert budsjett 2010, til 331 mrd. kroner i budsjettforslag for 2011.

Vår tids største samfunnsutfordring er det høye antallet mennesker i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Basert på opplysninger i regjeringens eget forslag til statsbudsjett for 2011, kan antallet i 2011 komme opp mot hele 830 000 mennesker som på en eller annen måte står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Antallet vil variere, slik det også har gjort de siste årene, særlig i takt med svingende arbeidsledighet. Disse medlemmer mener likevel at utfordringen ikke først og fremst er knyttet til mennesker som mister jobben og er arbeidsledige i noen tid, men til antallet mennesker på helserelaterte ytelser og mer permanente trygdeordninger ser ut til å øke sterkt. I 2010/2011 vil det for første gang i historien være mer enn 600 000 mennesker som mottar helserelaterte ytelser alene – en milepæl disse medlemmer mener illustrerer at vi fremdeles har en lang vei å gå før vi når IA-avtalens målsettinger.

I første og andre kvartal av 2010 har sykefraværet vist en gledelig nedgang. Disse medlemmer vil imidlertid ta avstand fra de påstandene som kommer fra sentrale personer fra regjeringspartiene, om at dette skal skyldes at de nye tiltakene som kom inn i IA-arbeidet ved forlengelsen av IA-avtalen i februar 2010, har begynt å virke. Dette er ikke tilfelle. Svært få av de tiltak det ble enighet om i februar 2010 er ferdig utformet, behandlet eller iverksatt. Derfor har de ikke ennå en målbar effekt. Disse medlemmer vil derimot peke på at det i regjeringens budsjettforslag ligger an til å komme en stor pågang av nye mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2011, og at de samlede utgiftene til denne nye inntektssikringsordningen nå vil være større enn for det folketrygdfinansierte sykefraværet. Der hvor sykefraværsnedgangen kan gi inntrykk av at utviklingen går i riktig retning, kan økningen i antallet mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger og uførepensjon tyde på det stikk motsatte: De langtidssyke friskmeldes ikke, de forblir langtidssyke. Den eneste forskjellen er at de etter ett år med sykepenger får sin inntekt redusert kraftig, fra 100 pst. av tidligere inntekt, til ca. 64 pst. Disse medlemmer mener det er avgjørende å sette inn langt sterkere virkemidler overfor sykmeldte det første sykmeldingsåret, slik at en forhindrer at sykefravær fører til permanent utenforskap.

Høyres målsettinger innenfor arbeids- og sosialpolitikken for 2009–2013 er:

• 1. Styrking av arbeidslinjen. Det skal lønne seg å jobbe.

• 2. Liberalisering av arbeidsmiljøloven. Det skal alltid være lettere å komme inn i en ny jobb enn inn i en ny trygdeordning.

• 3. Mer målrettet fattigdomssatsing, som ikke gjør det bedre å være fattig, men som skal gjøre det lettere for fattige å få det bedre.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor disse målsettingene gir seg uttrykk i følgende konkrete satsinger:

• 1. Det skal alltid lønne seg å jobbe. For å øke de økonomiske incentivene for å gå fra stønad til jobb, foreslår Høyre å senke inntektsskatten for de som har lave og middels inntekter, i tillegg til forslag som gjør overgangen mer smidig for dem som går fra stønad og ut i arbeid.

• 2. Sterkere virkemidler i sykefraværsarbeidet. Høyre foreslår tiltak som gir tidligere inngripen, bedre individuell oppfølging av den enkelte sykmeldte og bedre omskoleringsmuligheter for den som ikke vil komme tilbake til den jobben en er sykmeldt fra.

• 3. Strategi for å hjelpe flere funksjonshemmede ut i jobb. Høyre foreslår en dreining av arbeidsmarkedstiltakene til de med størst hjelpebehov, bedre og forenklede rutiner for tilrettelegging og styrking av konkrete tiltak som gjør det lettere for funksjonshemmede å være i jobb.

• 4. Målrettet fattigdomssatsing. Høyres fattigdomssatsing har to hovedlinjer; understøtting av arbeidslinjen og særskilte tiltak overfor barn og unge som lever i fattigdom.

Fra god nok til best mulig – en sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne

De aller fleste mennesker ønsker utdanning og jobb. Høyres visjon er at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere.

Disse medlemmer viser til at sysselsettingen er vesentlig lavere blant mennesker med en nedsatt funksjonsevne. Mange av dem det gjelder har likevel full arbeidsevne dersom arbeidsplass eller arbeidsoppgaver tilrettelegges. Men til tross for at inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet har vært ett av tre hovedmål i IA-avtalen i åtte år, er lite skjedd.

Personer med nedsatt funksjonsevne møter fortsatt barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse. Funksjonshemning oppstår i gapet mellom den enkeltes forutsetninger og de krav samfunnet stiller. En politikk for å bygge ned funksjonshemmende barrierer må styrke den enkeltes forutsetninger samtidig som samfunnet gjøres mer tilgjengelig.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne foreslås følgende tiltak:

• Grønt kort: Slå sammen dagens tilretteleggingsgaranti(-er) og erstatte søknadsprosedyrene med en standardisert garanti, hvor utgifter til nødvendige tilretteleggingstiltak refunderes i sin helhet av Nav.

• Bevilge 10 mill. kroner til etablering av Grønt kort i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.

• Gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser til et permanent tilbud innenfor velferdsforvaltningen.

• Åpne tilbudet for minst 40 nye søkere til arbeids- og utdanningsreiser – øke bevilgningen med 5 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.

• Gjøre uføretrygden mer fleksibel, slik at en kan gå ned til 20 pst. uføregrad i kombinasjon med jobb.

• Prioritere oppfølging av plan- og bygningslovens krav om universell utforming av nye bygninger.

• Opprette 3 000 flere tiltaksplasser til yrkeshemmede.

• Heve varighetsbegrensningen under utdanning som attføring.

• Styrke tilretteleggingen for funksjonshemmede studenter (dyslektikere) under utdanning.

• Øke bevilgningen til hjelpemidler til elever med dysleksi med 20 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.

• Øke timeantallet i grunnskolen med 2 timer i uken – øke bevilgningen med 136 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.

• Innføre leksehjelp på ungdomsskoletrinnet – øke bevilgningen med 100 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.

• Øke innsatsen på særskilt tilrettelegging.

• Styrke Program for basiskompetanse i arbeidslivet med 20 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.

• Sikre at rettigheten til hjelpemidler fremdeles holdes innenfor folketrygden.

• Fremme en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

• Øremerke 400 mill. kroner innenfor bevilgningene til helseforetakene til habilitering og rehabilitering i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.

• Rettighetsfeste Brukerstyrt personlig assistanse.

• Gjøre ordningen med funksjonsassistent til en permanent ordning innenfor folketrygden.

• Øke bevilgningen til funksjonsassistent med 5 mill. kroner for å imøtekomme økt etterspørsel i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.

• Innføre rettighet til servicehund som en permanent ordning.

• Øke bevilgningen for å imøtekomme økt etterspørsel med 4 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.

• Gjennomgå alle stønadsordninger for bil og forenkle regelverket.

• Øke bevilgningen til tilrettelagt transport for funksjonshemmede med 13 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 og etablere en forsøksordning.

• Opprette et eget spesialisert utdanningstilbud for skrivetolker.

• Bevilge 0,5 mill. kroner til oppstart av et pilotprosjekt med tilbud om deltidsstudium på 30 studiepoeng ved Høyskolen i Bergen, i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.

• Opprette et eget Nav-ombud, for å styrke rettssikkerhet for brukerne og en forsvarlig velferdsforvaltning.

• Opprette flere traineestillinger for funksjonshemmede i offentlig sektor.

• Øremerke midler innenfor Navs budsjett til prosjektmidler for opplærings- og arbeidstreningsprosjekter i privat sektor.

• Styrke arbeidslivssentrene i Nav slik at brukere får avklart arbeidsevne og bistandsbehov raskt.

• La private bemanningsselskaper forestå arbeidsformidling.

Målrettet fattigdomssatsing

Disse medlemmer mener velferdsstaten særlig måles på om den klarer å løfte dem som sitter nederst ved bordet. Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2011 en målrettet satsing på gode og konkrete tiltak som både letter livssituasjonen for fattige, og som tilbyr en vei ut av fattigdommen.

Disse medlemmer viser til at det store sosiale skillet i Norge går på om man er i arbeid eller ikke. Fattigdomstiltakene må derfor sees i sammenheng med Høyres arbeid for å skape et mer åpent og inkluderende arbeidsmarked, og Høyres politikk for å skape flere trygge arbeidsplasser. En særlig viktig faktor i fattigdomssatsingen må rettes inn mot barn som lever under fattigdom, og unge som lever på offentlige ytelser.