4.9 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324)
- Post 1 Driftsutgifter
- Post 21 Spesielle driftsutgifter
- Post 54 Norsk kulturfond
- Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd
- Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd
- Post 70 Nasjonale institusjoner
- Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
- Post 72 Knutepunktinstitusjoner
- Post 73 Region- og distriktsopera
- Post 78 Ymse faste tiltak
Komiteen viser til at kapitlet bl.a. omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon, åtte region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at regjeringens budsjettforslag innebærer en økning på 106,3 mill. kroner totalt til scenekunstformål. Dette har i perioden 2006–2011 gitt scenekunstformål en økning på 690,7 mill. kroner. Flertallet er svært fornøyd med denne satsingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker gjennomgående en sterkere satsing på det frie scenekunstfeltet og viser til Høyres hovedmerknad og alternative budsjett der dette kommer til uttrykk gjennom ekstra bevilgninger til enkeltgrupper og til de relevante postene under Norsk kulturråd.
Komiteen merker seg at Riksteatret fortsatt opprettholder et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger årlig på 74 faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet. Det er i den sammenheng viktig at planlegging av turneer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. regionteatrenes spil-le-planer, slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig.
Komiteen mener at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at Riksteateret bidrar aktivt til å bringe det beste fra det frie feltet ut til et større publikum, og at institusjonen kan være fødselshjelper for nye satsinger sprunget ut fra de frie gruppene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 324 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at scenekunsten og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være opp til Norsk kulturfond å vurdere ettårige kontra flerårige prosjekttilskudd, og ønsker derfor å opprettholde bevilgningen gjennom én post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.
Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond er samlet foreslått med om lag 99,4 mill. kroner. Midlene skal nyttes til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, ny norsk dramatikk og annen scenetekst, koreografi og formidling m.m.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å bevilge 84,319 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 0,500 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette flertallet viser til at Kattas Figurteater Ensemble AS representerer et viktig kunstnerisk tilbud, både i Vestfold og på landsbasis, og at figurteaterformen har lange historiske tradisjoner. Kattas Figurteater Ensemble AS er landets største selvstendige figurteater, arbeider med mange av fremste figurteaterkunstnerne i det frie feltet og driver dessuten aktiv rekruttering til denne scenekunstformen. Dette flertallet ønsker på denne bakgrunn å bevilge 0,5 mill. kroner i et engangstilskudd til Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, til å videreutvikle Kattas Figurteater Ensemble AS. Dette er også en direkte oppfølging av scenekunstmeldingen. Der forutsettes 40 pst. regional medfinansiering.
Dette flertallet viser til at Norsk kulturfond er økt med 21,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 324 post 54.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres politikk for å styrke det frie scenekunstfeltet. Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for å styrke ordningen med basisfinansiering. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres alternative budsjett der denne posten styrkes med 10 mill. kroner, fordelt på 9 mill. til basisfinansieringen og 1 mill. kroner til pilotprosjekter for dans, begge deler i tillegg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dansen som kunstform fortsatt er under oppbygging i Norge. På relativt kort tid har norsk dansekunst oppnådd anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig fortsatt å sørge for at dans i Norge har gode vilkår for videre utvikling, og flertallet har merket seg at departementet vil utarbeide en strategi for utviklingen av dans i Norge. Flertallet understreker derfor viktigheten av at Norsk kulturråd minst viderefører avsetningene til ulike danseformål på 2010-nivå. For 2011 mener flertallet at det er tilskuddsordningen for dans som skal styrkes med 3 mill. kroner. Flertallet mener at dette gir godt grunnlag for å skape forutsigbarhet for tilskudd til danseformål. Flertallet ber Kulturrådet rapportere bevilgningene til dansekunst årlig.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for at forvaltningen av tilskuddet til stiftelsen PRODA profesjonell dansetrening, tidligere Gratis Daglig Trening, legges til Dansens Hus som en egen avsetning på 2,0 mill. kroner, og tiltaket flyttes derfor fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak. Dansens Hus skal utbetale tilskuddet til PRODA, motta rapport og regnskap i henhold til Kulturdepartementets retningslinjer og rapportere til departementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at dans som kunstart ikke fremstår på en selvstendig måte i budsjettet og har i denne forbindelse merket seg feltets protester i forhold til at de egne ordningene for dans nå er lagt under scenekunst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 324 post 54.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres ønske om å styrke det frie feltet. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett der tilskuddene til de frie gruppene under post 56 foreslås økt med 2 mill. kroner fordelt etter Kulturrådets skjønn.
Komiteen viser til at det nye operahuset gir store kunstneriske muligheter som betyr et stort løft for et samlet kulturliv. Komiteen mener av kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen peker på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt samarbeid med region- og distriktsoperaene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Den Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 48,2 mill. kroner, herunder 14,5 mill. kroner til økte kostnader i forbindelse med endringer i overenskomstene og 20 mill. kroner til økt husleie som gjelder vedlikehold. Flertallet er opptatt av at tilskuddsøkninger bidrar til å styrke den kunstneriske virksomheten i det nye operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett gis rom til ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera. Flertallet viser til den store suksessen åpningen av det nye operabygget har vært. Flertallet mener det er viktig at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikre kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.
Videre merker flertallet seg at tilskuddene til Nationaltheatret, Det Norske Teateret og Den Nationale Scene i varierende grad foreslås økt. Flertallet viser for øvrig til de respektive partiers merknader forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, jf. Innst. S. nr. 157 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer de nasjonale institusjonene til å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. Det finnes midler i markedet, og disse medlemmer er kjent med at det ikke er noen nødvendighet at kulturinstitusjoner skal gå med underskudd. Disse medlemmer vil tvert imot hevde at økt lønnsomhet er fullt mulig, samtidig som en også ivaretar bredden i tilbudet. Gjennom å ha en god dekning av oppsetninger med høy inntjening i bunn, mener disse medlemmer at institusjonene kan bygge seg opp et solid økonomisk fundament for også å formidle bredden. Disse medlemmer vil imidlertid fokusere på det ansvaret som hviler på både regjeringen og institusjonene selv, for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av våre felles ressurser. Disse medlemmer minner om at representanter for regjeringspartiene gjentatte ganger har tatt til orde for en mest mulig effektiv bruk av skattepengene, og mener det er naturlig at dette bør legge føringer på alle politikkområder. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at også kulturinstitusjoner må legge opp sin virksomhet etter målet om høyest mulig lønnsomhet, for å unngå at skattebetalernes penger i unødvendig stor grad benyttes til å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Disse medlemmer er samtidig store tilhengere av å stimulere til bredde i kulturutøvelsen, men mener profesjonelle aktører må ha en sunn økonomi som grunnlag for videre utfoldelse.
Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og mener en prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer mener at den foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera & Ballett virker sterkt overdrevet, og minner om at fokus i kulturpolitikken må være å stimulere til en størst mulig bredde innen kulturuttrykk for å la flest mulig mennesker få ta del i de gleder som god kultur kan by på.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for Den Norske Opera & Ballett, med sikte på reduksjon av det offentliges bidrag.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres ønske om å prioritere det frie feltet. Høyre mener totalfordelingen mellom institusjonene og det frie feltet er skjev, og gjør i tråd med dette en omprio-ritering som representerer et kutt for institusjonene på 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å realisere høye kunstneriske mål. Dette medlem er opptatt av at huset fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Dette medlem mener det er en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes, også slik at kommersielle krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten. Dette medlem vil øke bevilgningen til kunstnerisk virksomhet ved Den Norske Opera & Ballett, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 20 mill. kroner til dette formålet ut over regjeringens forslag.
Komiteen merker seg at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende grad er foreslått styrket for 2011. Komiteen viser til at Agder Teater i september 2011 flytter inn i nytt felles teater- og konserthus med Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør, og at tilskuddet til Agder Teater er økt med 5,8 mill. kroner. Komiteen er positiv til at Carte Blanche gis mulighet til å videreutvikle seg som Norges nasjonale kompani for samtidsdans.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres ønske om å prioritere det frie feltet. Disse medlemmer mener totalfordelingen mellom institusjonene og det frie feltet er skjev, og gjør i tråd med dette en omprioritering som representerer et kutt for institusjonene på 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgingen under denne posten, på om lag 3,6 mill. kroner, gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg regjeringens forslag til bevilgning for Peer Gynt-stemnet. Disse medlemmer ønsker å stimulere til at dette i størst mulig grad blir selvfinansiert i årene som kommer, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen «OperaNorge». Komiteen mener dette er meget positivt, ikke minst fordi dette bidrar til å skape en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring, sponsorutvikling m.m.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.
Et annet flertall, medlemmene fraArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til de mål som er satt for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom for en økning på denne posten, og ønsker å stimulere til større grad av selvfinansiering for institusjonene. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til foreningen Kulturelt initiativ i Vestfold som over tid har drevet operavirksomhet i fylket. Foreningen har fått tilsagn om fylkekommunal og kommunal støtte til virksomheten. Disse medlemmer mener det vil være riktig å støtte dette tiltaket videre og viser til Høyres alternative kulturbudsjett der virksomheten er lagt inn med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning i Bjørvika-vedtaket at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera & Ballett. Dette medlem viser til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til forventningene og mener distriktsoperaene trenger et løft.
Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til region- og distriktsoperaene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for at forvaltningen av tilskuddet til stiftelsen PRODA profesjonell dansetrening, tidligere Gratis Daglig Trening, legges til Dansens Hus som en egen avsetning på 2,0 mill. kroner, og tiltaket flyttes derfor fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd til kap. 324 Scenekunstformål, post 78 Ymse faste tiltak. Dansens Hus skal utbetale tilskuddet til PRODA, motta rapport og regnskap i henhold til Kulturdepartementets retningslinjer og rapportere til departementet.
Flertallet merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes. Flertallet vil i denne sammenheng påpeke at det er viktig å fremme bredden i kulturlivet, samtidig som man også «spisser» den offentlige innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett. Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en stor økning på denne posten, noe som best kan karakteriseres som merkelig og unødvendig. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg den jobben den ideelle organisasjonen Kulturentusiastene gjør for å bringe klassisk musikk, dans, teater, litteratur og kunst ut til unge mennesker. Organisasjonen styrker interessen for utøvende og skapende scenekunst samt får barn, ungdom og unge voksne mer interessert i den klassiske kulturarv. Arbeidet kjennetegnes av stor grad av frivillig og deltagende engasjement. Kulturentusiastene har et betydelig potensial i å trekke ungdom med i frivillig og deltagende kultur, men trenger mer stabile rammevilkår.
Disse medlemmer mener at det er på tide at Kulturentusiastene sikres stabile rammevilkår ved at de tas inn som fast formål på posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at BIT – teatergarasjen har en svært krevende plass-situasjon og at institusjonen i påvente av nye lokaler driver uten fast spillested. Disse medlemmer mener regjeringen bør følge utviklingen og søke å bidra til gode løsninger både i en overgangsperiode og i forhold til fremdrift med tanke på nye lokaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til opplysninger fremkommet under komiteens høring 25. oktober om at «Tromsø Dialog 2011» ikke kan gjennomføres som opprinnelig planlagt innenfor gjeldende budsjettrammer. «Tromsø Dialog 2011» er en internasjonal amatørteaterfestival og verdenskongress for amatørteater arrangert av Norsk teaterråd og Hålogaland Amatørteaterselskap. Disse medlemmer ber regjeringen bidra til å sikre en god avvikling av arrangementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser i den anledning til disse partiers alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til festivalen ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og merknader under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak, der Nordic Black Theater og Dramatikkens hus er foreslått med økte midler.