4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)
- Post 1 Driftsutgifter
- Post 54 Norsk kulturfond
- Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd
- Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd
- Post 70 Nasjonale institusjoner
- Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
- Post 72 Knutepunktinstitusjoner
- Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge
- Post 78 Ymse faste tiltak
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at regjeringen ønsker å avgrense den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene slik at den i større grad konsentreres om det tilbudet som ikke dekkes av andre konsertarrangører, og at det for 2011 omdisponeres 3 mill. kroner fra Rikskonsertene til tilskuddsordningen for arrangører under Norsk kulturfond. Flertallet viser til at ansvaret for programmeringen av offentlige konserter dermed i større grad blir desentralisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet. Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Rikskonsertenes tilbud til lokale arrangører har representert et godt bidrag utover landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Rikskonsertenes tilbud og arrangørstøtteordningen i kulturrådet utfyller hverandre på en god måte, og til sammen utgjør et mangfold i det offentlige tilbudet som styrker totaltilbudet landet over. Disse medlemmer viser til Høyres budsjett der regjeringens grep knyttet til en overføring av 3 mill. kroner fra Rikskonsertene til arrangørstøtteordningen under Kulturrådet, kap. 323 post 55, reverseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at musikk og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være opp til Norsk kulturfond å vurdere ettårige kontra flerårige prosjekttilskudd, og ønsker derfor å opprettholde bevilgningen gjennom én post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.
Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddsordningen for arrangører foreslås styrket med 5 mill. kroner, og at økningen blir gitt for å styrke ordningen og til å utvide arrangørordningen til å gjelde for alle musikksjangre.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at man i større grad også må omfatte vokalfeltet ved fordeling av prosjektmidler. Dette flertallet viser til at stortingsflertallet i flere år har understreket ønske om et sterkere fokus på vokalfeltet.
Dette flertallet går inn for å flytte 2,0 mill. kroner fra kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak i Norsk kulturråd til profesjonalisering av kor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 323 post 54.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres ønske om å styrke det frie feltet. I Høyres alternative budsjett styrkes i tråd med dette tilskuddsordningen for musikkensemblene med 3 mill. kroner. Disse medlemmer er også opptatt av å styrke skapingen av ny norsk musikk og foreslår å øke tilskuddsposten til bestillingsverk med 2,5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig til merknad under kap. 323 post 1, og Høyres alternative budsjett der Rikskonsertene tilbakeføres 3 mill. kroner fra arrangørstøtteordningen under Kulturrådet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at fordeling av ensemblestøtten i større grad må omfatte vokalensembler. Flertallet viser til at stortingsflertallet i flere år har understreket ønske om et sterkere fokus på vokalfeltet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 323 post 54.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av å styrke det frie feltet og foreslår i sitt alternative budsjettforslag å styrke de frie ensemblene med 2 mill. kroner, fordelt etter Kulturrådets nærmere vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den omfattende virksomheten «Dokkhuset» i Trondheim har bygget opp. Disse medlemmer mener det er riktig og naturlig at denne virksomheten styrkes og finner en plass under post 56. Disse medlemmer ber regjeringen finne rom for dette i budsjettet for 2011 kap. 332 post 79 med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.
Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i likhet med posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.
Komiteen viser til at departementet vil utrede muligheten for å opprette et knutepunkt for countrymusikk. Komiteen mener det er svært gledelig at flere sjangre kommer inn under ordningen med knutepunktsinstitusjoner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at en rekke av knutepunktinstitusjonene når frem til et vidt publikum og gleder og underholder mange. Disse medlemmer vil samtidig understreke at dette er etablerte festivaler som i utgangspunktet bør søke å bli mest mulig selvfinansierte.
Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil holde fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som i løpet av sine 10 år har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet i hovedstadens kulturkalender og et møtested for nasjonale og internasjonale utøvere. Disse medlemmer mener det er viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes og videreutvik-les slik at festivalen fortsatt kan være en sentral arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Disse medlemmer er kjent med at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds festivalavsetning, men disse medlemmer mener Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival bør sikres forutsigbar finansiering på et nivå som tillater videreutvikling og en mer langsiktig planlegging.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Olavsfestdagene i Trondheim er i en god utvikling og at denne knutepunktfestivalen betyr mye for kulturlivet. Disse medlemmer ber regjeringen bidra til en god og stabil driftssituasjon for Olavsfestdagene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet det ikke bør være en offentlig oppgave å støtte denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Disse medlemmer mener ordningen bør avvikles over en periode på noen år, noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege seg bort fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet ikke bør være offentlig. Disse medlemmer mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Trondheimssolistene med 2,8 mill. kroner er flyttet fra kap. 323 Musikkformål, post 56 til kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak.
Flertallet går inn for å flytte 1,5 mill. kroner fra kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak i Norsk Kulturråd til profesjonalisering av kor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen merker seg det gode arbeidet som Dissimilis gjennom mange år har gjort. Gjennom sine mange prosjekter har Dissimilis gitt livsglede til utallige deltagere og publikummere. Komiteen viser til at Dissimilis har som visjon å sikre mennesker med sammensatte lærevansker, og andre med bistandsbehov, tilrettelagte undervisningstilbud innen kreative aktiviteter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det flotte arbeidet Dissimilis gjør, og flertallet har merket seg at regjeringen derfor i 2010 ga en ekstra engangsbevilgning på 200 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til den innsatsen Dissimilis kultur- og kompetansesenter (DKK) gjør, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, for en svært utsatt og sårbar gruppe mennesker. Disse medlemmer er kjent med den vanskelige økonomiske situasjonen DKK befinner seg i, knyttet til manglende forutsigbarhet for driftsmidler. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til den særstilling DKK befinner seg i som et nasjonalt kompetansesenter, med stort internasjonalt ansvar. DKK spiller også en stor rolle i kompetansearbeidet knyttet til utdanningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og overfor andre aktører. Disse medlemmer mener DKKs usikre økonomiske rammevilkår ikke samsvarer med de omfattende oppgavene de er satt til å utføre, på bestilling fra offentlige myndigheter, og mener derfor det er på høy tid man sørger for forutsigbarhet for organisasjonens økonomiske situasjon. Disse medlemmer mener fortsatt DKK skal ha ansvar for lokal virksomhet i Norge, kompetansearbeid og internasjonalt arbeid. I denne sammenheng mener derfor disse medlemmer det er behov for å sørge for forutsigbarheten for DKK gjennom å opprette en egen post på statsbudsjettet for 2012, slik at man får videreført og videreutviklet det viktige arbeidet DKK gjør. Det forutsettes samtidig at DKK blir gitt gode økonomiske rammevilkår for 2011, gjennom de ulike departements bevilgninger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 sørge for at Dissimilis kultur- og kompetansesenter blir gitt forutsigbare og gode økonomiske rammevilkår gjennom opprettelse av en egen post på statsbudsjettet.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Dissimilis gjør et svært viktig arbeid og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Dissimilis med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred politisk enighet om at det skal satses på ulike danseuttrykk over hele landet, og at det skal sørges for at folkemusikk og folkedans har gode vilkår. Disse medlemmer mener det trengs en vurdering av om støtteordningene i stor nok grad fanger opp folkedansens behov. Den naturlige og nære sammenheng som er mellom folkemusikk og folkedans, krever at begge områder styrkes slik at feltet som sådan kan ivareta og fornye viktige kulturuttrykk. Disse medlemmer vil særlig holde fram det arbeidet som drives i regi av Noregs ungdomslag, blant annet gjennom opplæring i alle typer folkedans, på alle nivå og for ulike aldersgrupper. Disse medlemmer viser i den sammenheng til disse partiers alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke arbeidet til Noregs ungdomslag med 0,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke arbeidet med den immaterielle kulturarven og folkekulturfeltet. I denne sammenheng er det naturlig å styrke arbeidet innenfor «Folk org» (folkemusikkorganisasjonen). Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett der det legges inn 0,5 mill. kroner ekstra til denne virksomheten.