4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
- Post 1 Driftsutgifter
- Post 50 Kunst i offentlige rom
- Post 55 Norsk kulturfond
- Post 72 Knutepunktsinstitusjoner
- Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
- Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design
- Post 78 Ymse tiltak
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn, og viser til den varslede stortingsmeldingen om visuell kunst.
Flertallet er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at samarbeidet mellom kulturministeren og justisministeren ikke er godt nok angående å få stjålne kunst- og kulturgjenstander registrert i åpne søkbare internasjonale databaser. Disse medlemmer ser at tyveri av kunst- og kulturgjenstander har økt de senere år. Flere saker har fått stor oppmerksomhet i mediene, noe som i seg selv kan ha bidratt til økningen. Verdiøkningen i kunstmarkedene har også bidratt til å gjøre slike tyveri mer utbredt da enkeltgjenstanders verdi kan være svært høy. Økokrim har gått ut og etterlyst en offentlig database for stjålet kunst. Men slike databaser eksisterer allerede på privat basis i det internasjonale kunstmarkedet. Et eksempel er The Art Loss Register som eies av en rekke forsikringsselskap og kunsthandlere. Det bør være mulig å få til en systematisk registrering og søk i en slik database for stjålne norske kunst- og kulturgjenstander. Disse medlemmer mener at en særnorsk ordning neppe er like hensiktsmessig som å knytte seg opp til allerede eksisterende internasjonale databaser, da stjålet kunst i stor grad omsettes på et internasjonalt marked. Man kan se for seg en ordning hvor f.eks. politiet tegner avtale med en av de store internasjonale databasene, og hvor politiet systematisk registrerer alle kunst- og kulturgjenstander som anmeldes stjålet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innenfor rammen av statsbudsjettet for 2011 iverksettes tiltak, som forutsettes å innebære et godt samarbeid på tvers av departementene, for at stjålne kunst- og kulturgjenstander blir registrert i åpne søkbare internasjonale databaser.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002–2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.»
Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, så bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie enn kostbare innkjøp slik som i dag.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.»
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter i all hovedsak regjeringens forslag til budsjett innenfor kunstområdet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av innkjøpsordningene og kravene til avsetninger for utsmykning i offentlige bygg. Disse medlemmer mener dette er ordninger som bør gjennomgås blant annet ut fra behovet for tilpasninger der private eiere og entreprenører bygger for utleie til offentlige instanser. Disse medlemmer mener også regjeringen bør se nærmere på hvilke skattemessige incentiver som kunne gjøres for å stimulere private kunstinnkjøp.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende kunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende. Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringsliv er i dialog. Disse medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe frem incitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert finansiering av kultursektoren.
Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke den uheldige politiske prosess som ledet frem til plasseringen av det fremtidige nasjonalmuseet på Vestbanen. Disse medlemmer mener denne prosessen har skapt et uforløst klima rundt prosjektet noe som gjenspeiles i en svak politisk forankring. Viktige debatter i forhold til Vestbanetomtens egnethet og bruk av gammel bygningsmasse har ikke blitt tatt. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen ikke i proposisjonen søker å bøte på dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er fint at det satses på norsk design, men er av den oppfatning av at det bør være et samarbeid mellom kultur- og næringsliv. Disse medlemmer mener kunnskap om byplanlegging og byutvikling er relevant, men mener også at det er innsparingsmuligheter på området. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.