4.17 Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3339)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av at regjeringen fører en streng og kontrollert statlig spillpolitikk. Spill i regi av Norsk Tipping AS skal følges nøye, og spill som står i fare for å utløse spilleavhengighet skal ikke igangsettes, alternativt stoppes.

Flertallet vil understreke at spilleavhengighet fortsatt er et betydelig problem i Norge. Det er viktig at undersøkelser, kampanjer og tilbud til spilleavhengige opprettholdes og i stor grad finansieres fra Norsk Tippings spilloverskudd, som nedfelt i Handlingsplanen mot pengespillproblemer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tillatelse til Extraspillet er gitt med hjemmel i lotteriloven, og ikke pengespilloven som de andre spillene til Norsk Tipping, selv om Norsk Tipping er operatør. Dette gjør at spillet har andre rammer og vilkår enn andre spill som Norsk Tipping tilbyr. Dette flertallet viser til at tillatelsen til å avholde Extra ble forlenget i 2009 og gjelder nå fra 2010 og ut 2012. Dette flertallet ber regjeringen legge til rette for en gjennomgang av Extraspillet med mål om at innsats- og premiebeløp i større grad skal tilsvare rammevilkårene til spill som ligger innunder Norsk Tipping.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer vil påpeke at tilsynet må advares mot ensidig å tro at enhver begrensning i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe spilleavhengighet. Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om de reduserer omfanget av spill. Disse medlemmer mener det er viktig å inngå nærmere samarbeid med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen av hva som er effektive og hva som ikke er effektive virkemidler, økes. Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket som følge av ubalansert motstand mot spill. Disse medlemmer poengterer igjen at tilsynet skal bekjempe spilleavhengighet, og ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for innbyggerne.

Disse medlemmer vil presisere at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd til de ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spilleavhengighet og et virksomt marked for spilltjenester.

Disse medlemmer merker seg også at det i dag er langt færre tilsynsobjekter for Lotteritilsynet å følge med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de aktører som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.

Disse medlemmer mener at regjeringen må følge opp og eventuelt endre Norsk Tippings konsesjonsplikter. Kravet til omsetning for kommisjonærer bør nyanseres, hvis hensynet til tilgjengelighet og kanalisering av folks spillebehov tilsier det. Disse medlemmer ser ikke bort fra at kriteriene for retten til å bli tippekommisjonær kan medføre utilsiktede konkurransevridende effekter. Disse medlemmer mener derfor det kan være grunn til å se nærmere på disse kriteriene. Samtidig bør Norsk Tipping AS fortsatt kunne legge forretningsmessige vurderinger til grunn for valget av kommisjonær.

Disse medlemmer viser til at det er Norsk Tipping AS som er den dominerende markedsaktør i Norge, og som bruker store summer på markedsføring av spill. Samtidig er det mange utenlandske spilleselskap som er aktører i Norge gjennom å tilby spill over nett. Disse selskapene har en omsetning på mellom 6 og 7 mrd. kroner pr. år. Etter disse medlemmers syn bør det være tillatt for spillselskaper å være en nasjonal aktør og at det skjer på en kontrollert måte med bl.a. lisens og kontroll. Disse medlemmer mener at en del av selskapenes omsetning bør tilbakeføres til norsk idrett og at dette er en forutsetning for å kunne bli tildelt lisens.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate utenlandske og andre spillselskaper å etablere seg i Norge.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen ikke har fulgt opp løftet fra St. meld nr. 39 (2006–2007) om at det skal foretas en jevnlig gjennomgang av spillpolitikken for å høste ny erfaring. Norsk Tipping går nå stadig nye veier for å opprettholde sine inntekter, og dette medlem mener det er et sterkt behov for en gjennomgang knyttet til hva som er fornuftige rammer for statens eget spillselskap i arbeidet for å sikre inntekter til gode formål. Dette medlem viser videre til at spillmarkedet som sådan er i sterk endring, blant annet som en følge av konkurransen fra utenlandske nettspill som ikke har norsk tillatelse. Dette medlem viser til kulturministerens svar på skriftlig spørsmål fra Kristelig Folkeparti jf Dokument nr. 15:1212 (2009–2010) datert 28. mai 2010 der statsråden skriver at

«Spillmarkedet er i stadig endring. Det må derfor med jevne mellomrom forestas gjennomgang av spillpolitikken. Jeg vil komme til Stortinget med en slik gjennomgang på en egnet måte.»

Dette medlem konstaterer at en slik gjennomgang enda ikke er fremlagt for Stortinget og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av spillpolitikken og legge denne frem for Stortinget.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der denne posten kuttes med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.