Komiteen vil understreke
viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell
og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som
fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven binder samfunnet
sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Stortinget har en forpliktelse
til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor
eier av kulturminner og har et spe-sielt ansvar for å ta vare på
disse. Komiteen viser til at museumssektoren er svært
viktig i denne sammenheng. Komiteen vil ytterligere
understreke at vi i Norge har en rekke forskjellige organisasjoner,
museer og lag som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen
som vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid for å
kunne være med på å markere kulturarv langs kysten på en god måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
det planlegges et nasjonalt senter for nynorsk barnekultur og ‑litteratur
i Suldal kommune. Senteret er en langsiktig del av markeringen av
at det i 2011 vil være 150 år siden barnebokforfatteren Rasmus Løland
ble født. Det vil være naturlig at utvikling og drift av senteret
blir organisert under Ryfylkemuseet. Flertallet viser
til at det er gjort positive vedtak i saken i Suldal kommune, Rogaland
fylkeskommune og Ryfylkemuseet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til omtale av Nasjonalmuseet under kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at samlokaliseringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen har vært
debattert i og av offentligheten i to og et halvt år, uten at man på
politisk nivå greier – eller finner det nødvendig – å vise hvorfor
de gamle bygningene må forlates. Disse medlemmer mener
imidlertid at politisk markeringsbehov og maktarroganse ikke fullt
ut forklarer hvordan man er kommet dit man er i dag. Disse
medlemmer mener også saken representerer en absurd forlengelse
av den regelmessige, men irrasjonelle pendling mellom sentralisering
og desentralisering i forvaltningen. Disse medlemmer mener
også at det er ingen grunn til kreativ fantasering om ny bruk av våre
sentrale museumsbygg, det være seg til lesesaler, ungdomsskoler
eller et «kunnskapstivoli».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fetsund Lenser gjennomfører en rekke gode prosjekter innen
restaurering og vedlikehold av tømmersorteringsanlegget. Dette arbeidet
er en grunnleggende del av vernet av kulturminnet Fetsund Lenser.
Innenfor Fetsund Lenser museale virksomhet drives forskningsprosjekter
innen fløtingshistorie og relaterte emner. Disse medlemmer viser
også til at Fetsund Lenser har gjennomført prosjekter innen tilrettelegging
og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede. Gjennom Nordre Øyeren
Naturinformasjonssenter er det gjennomført prosjekter innen formidling
og naturvitenskap.
Disse medlemmer mener at prosjektarbeid
er sentralt i Fetsund Lensers virksomhet, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomføre
tiltak som gjør at Fetsund Lenser kan utvide og utvikle prosjektet
for tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti opplever med bekymring at
Norsk Maritimt Museum i en årrekke synes å ha opplevd nedgang i besøkstall,
stagnasjon i formidlingsarbeidet og store vedlikeholdsmessige etterslep,
og at publikum vil over nyttår møte stengte dører hos museum. Disse
medlemmer vil fremheve at Norge har vært, og fortsatt er,
en av verdens maritime stormakter. Et sterkt og interessevekkende nasjonalt
maritimt museum er en forutsetning for å formidle den økonomiske
og kulturelle betydning skipsfart opp gjennom tidene har hatt og fortsatt
har for Norge.
Disse medlemmer ser også at Norsk
Maritimt Museum har som overordnet visjon at det innen 100-årsjubileet
i 2014 skal være veletablert og anerkjent som nasjonalt opplevelsesmuseum
og kunnskapssenter med solid vitenskapelig og museumsfaglig forankring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
iverksettes tiltak som vil styrke Norsk Maritimt Museums rolle i
forhold til kystkulturen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Kystfortet på Fjell i Hordaland var ett av de største forsvarsbatterier i
Norge, og kun ett av tre marinebatterier langs hele Atlanterhavsvollen
som var bestykket med kanoner fra slagskipet Gneisenau. Disse
medlemmer registrerer at da Fjell festning sluttet seg til
Museum Vest i 2008, fikk museet styrket den forsvars- og okkupasjonshistoriske
profilen. Disse medlemmer viser til at store driftskostnader
har lagt beslag på budsjettmidler og ført til vedlikeholdsetterslep. Disse
medlemmer mener at dette er et nasjonalt kulturminne som står
overfor en rekke store utfordringer i tiden fremover.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
tilrettelegges for at Kystfortet på Fjell i Hordaland kan utvikles
som et nasjonalt museum.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Urskog-Hølandsbanen drives på frivillig basis. Den idealistiske
innsatsen utgjør ca. 2 årsverk. Utgangspunktet for museumsbanen
i begynnelsen av 60-årene var en nedslitt jernbanestrekning, ingen
bygninger og nedkjørt materiell. Disse medlemmer ser
at hovedtyngden av utgiftene ved museumsbanen går fortsatt til investeringer
for å bygge opp anlegget restaurere materiell osv.
Disse medlemmer viser også til
at disse utgiftene dekkes gjennom inntektene fra åpningsdagene og
tilskudd fra bedrifter, Kulturfondet, Sørum kommune, Aurskog-Høland
kommune. Disse medlemmer viser til hva som gjenstår før
Urskog-Hølandsbanen har fått bygget opp museet til et nivå der driften
blir den vesentligste del av virksomheten: restaurering av flere
personvogner og godsvogner, gjenoppføring av flere bygninger fra
Urskog-Hølandsbanen, vinterisolert vognhall, registrering og innsamlingsarbeid,
etablering av utstilling, forbedre publikumsområdet.
Disse medlemmer viser også til
at skinnegangen trenger jevnt vedlikehold. Hvert år må ca. 200 sviller
skiftes ut og en sporveksel overhales. Arbeidet utføres på samme
måte som den gang banen var i drift. Å ta vare på gamle arbeidsmetoder
er en viktig del av museets virksomhet. Disse medlemmer ser
hvor viktig Urskog-Hølandsbanen er som den eneste gjenværende jernbane
i Norge som ble bygget etter tredjeklasses standard (Tertiærbane),
og banen er derved spennende sett i sammenheng med landets resterende
museumsjernbaner. Disse medlemmer ser også at forvaltningsplanen
for Urskog-Hølandsbanen er utarbeidet dels som et kapittel til Jernbaneverkets
nasjonale verneplan for jernbanekulturminner og dels som eget internt
dokument som skal sikre museumsjernbanens eksistens og dens fagkompetanse
for ettertiden. Forvaltningsplanen skal følges av handlingsplaner
som går over 4- og 10-årsperioder, som skal sees i et 30-årsperspektiv.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å sikre
et korrekt vedlikehold av Urskog–Hølandsbanens viktige infrastruktur
for framtiden.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Oseana kunst- og kultursenter som nå er under bygging i Os kommune,
Hordaland. Prosjektet er nyskapende og unikt i Norge gjennom kombinasjonen
av kunstmuseum og kulturhusfasiliteter. Oseana vil med sine 5 800 m2
gi Bergensregionen og Vestlandet en ny attraktiv scene for alle
former for scenekunst med hovedvekt på musikkteater. Lokalisert
ved Bjørnefjorden, midt i det vestlandske fjord- og fjellandskapet,
vil senteret ha internasjonal appell. Prosjektet er også utpekt
som forbildeprosjekt for kulturhus av ENOVA. Energieffektivisering
gjennom landets største solcellepanel og varmepumper gir 2/3-reduksjon av
energibruken i senteret. Disse medlemmer viser til
at prosjektet allerede er 80 pst. finansiert gjennom kommunale,
fylkeskommunale og private midler, og det er søkt om statlig medfinansiering
for hele eller deler av restbeløpet. Disse medlemmer mener
at dette er et svært positivt prosjekt for kommunen samt for regionen
ellers. Dette prosjektet er satt i gang med bakgrunn i en gave på
50 mill. kroner samt annen økonomisk støtte fra andre aktører samt
Hordaland fylke. Hordaland fylke hadde òg dette prosjektet på første
plass i sin prioritering for statlige midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Telemark museum
er et aktiv museum med mange planer. Museet har kjøpt et gammelt flaskevaskeri
for litt over 5 mill. kroner, og holder i disse dager på å innrede
dette. Disse medlemmer ser at finansieringen av kjøpet
ble gjort med midler som museet har fått ved salg av en del bygninger
på begynnelsen av 2000-tallet. I tillegg har Telemark museum mottatt kr 2 000 000,-
fra fylket til innredning av 1. etasje.
Disse medlemmer viser også til
at det har vært snakket om et sjøfartsmuseum i Porsgrunn siden begynnelsen
av 1990-tallet. Telemark museum har nå fått finansiert prosjektet
med penger fra private fond, kommunale tilskudd og fylkeskommunale
tilskudd. Disse medlemmer ser at Telemark Museum
har siden 1990-tallet jobbet for å få til et helårsåpent museum
i Skien. I dag har Telemark Museum kun bygninger fra 17- og 1800-tallet
som de kan vise utstillinger i. Disse byggene er ekstremt kalde
på vinterstid og Telemark Museum har ingen mulighet til å ha åpent
hele året. Disse medlemmer viser til at da Norske
Skog la ned virksomheten sin på Klosterøya, ble store lokaler stående
tomme. Nå ønsker Telemark Museum å flytte til Klosterøya for å være
et profesjonelt helårsåpent museum med utstillinger, bibliotek,
foredragssal m.m. Disse medlemmer viser også til
at det i tillegg er planlagt arkiv og teater i samme bygg og dette
kan gi stordriftsfordeler når det gjelder fellesarealer som garderober,
bespisning, toaletter, heis m.m.
Disse medlemmer viser til at
Telemark museum pr. i dag ikke har noen finansiering til det helårsåpne
museet på Klosterøya, men som det fremgår av avisartikler, er det
en stor interesse både i fylket og Skien kommune. Telemark museum
håper at Kulturdepartementet kan se de tre prosjektene under ett
og dermed også se finansieringen under ett. De to første prosjektene
er finansiert uten statlige midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det arbeides
med et museums- og dokumentasjonssenter for geologi, bergverks-, krigs-
og industrihistorie i Jøssingsfjord som ligger i Sokndal kommune. Disse
medlemmer viser til at dette senteret vil bli en del av
Dalane Folkemuseum. Disse medlemmer er positive til
det arbeidet som har startet og vil avvente en søknad om statlig
medfinansiering, og mener regjeringen bør følge dette opp de neste
årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å bevilge 859,277 mill. kroner på posten. Dette er en økning
på 1,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag
og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber regjeringen eva-luere de konsoliderte enhetene for å sikre at
også de små enhetene innenfor den konsoliderte strukturen får det
forventede kvalitetsløftet. Dette for å sikre at pengene kommer
alle deler av de konsoliderte enhetene til gode. Flertallet ber
videre om at man tar en ny prosess for å sikre at de museene som
i dag ikke er i en konsolidert enhet, går de nødvendige runder i
2011, slik at regjeringen kan komme tilbake til nødvendige bevilgninger
i budsjettet for 2012 og man derved får sluttført konsolideringen.
Flertallet viser til at departementet
mener det fortsatt vil være ønsket med ytterligere konsolideringer,
og at de ser positivt på og vil legge til rette for at flere enheter
i det nasjonale museumsnettverket finner sammen i konsolideringer
i årene framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke verdien og
betydningen av de mindre lokale bygdemuseene som ikke mottar statlig
støtte eller inngår i de faglige museumsnettverkene. Disse
medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for
at disse museene kan bruke kompetansen i de konsoliderte enhetene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, er opptatt av at forskning, innsamling
og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape
grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst,
kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.
Komiteen vil peke
på Rjukanbanens status i arbeidet med notering på UNESCOs verdensarvliste
som teknisk industrielt kulturminne.
Komiteen viser til at Miljøverndepartementet har
tatt inn Rjukanbanen under kap. 1429 post 72. 8 Tekniske og industrielle
kulturminner.
Komiteen viser til at banen også
har fått støtte fra Telemark fylkeskommune og fra vertskommunene
Tinn og Notodden etter et oppsatt totalbudsjett på 7,8 mill. kroner
fordelt på bevaring av kulturminnet og formidling av museumstjenester. Komiteen vil
be Kulturdepartementet komme tilbake til saken med sikte på å finansiere opp
Rjukanbanen på lik linje med det som er gjort fra Miljøverndepartementets
side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at Riksantikvaren har påpekt helhetsperspektivet med vannveien fra Hardangervidda
til havet. Opphavet til industriaksen Rjukan-Notodden-Herøya hadde
sitt opphav på Notodden, og disse medlemmer mener
derfor Notodden er en viktig samarbeidspartner i dette prosjektet.
Tinn kommune har enstemmig vedtatt å arbeide for å få Rjukan på verdensarvlista. Disse
medlemmer viser til at da Rjukanbanen som transportåre stod
ferdig i 1909, var den en nødvendig forutsetning for å frakte kunstgjødsel
fra Rjukan og ut til verdensmarkedet. I dag er Rjukanbanen det viktigste
enkeltobjekt i Riksantikvarens forslag om å få industristedet Rjukan
på verdensarvlista. Disse medlemmer mener det er
behov for avklaringer om fordeling av ansvarsforholdet mellom de ulike
nivåer og fagområder (kulturminner innenfor miljø og formidling
av kulturarv innenfor kultur).
Disse medlemmer ser at de lokale
aktørene har gjort som de har fått beskjed om, og skaffet til veie
alt av midler og ansvarsfordeling bortsett fra 2,5 mill. kroner
og forpliktelser fra Kulturdepartementet. Disse medlemmer ser
også at det lokalt er store forventninger til at Kulturdepartementet
opptrer som en forutsigbar samarbeidspartner og finner nødvendige
midler for 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den unike
arkitektur- og byplanhistorien som landets gjenreisingsbyer representerer.
Det er viktig å sikre disse kulturhistoriske verdiene for framtida. Flertallet er
kjent med det arbeidet som pågår i Nord-Trøndelag, med formål å
etablere et nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur i Steinkjer. Flertallet ber
regjeringen om å følge dette arbeidet tett, slik at det kan legges
et godt grunnlag for å ta vare på gjenreisingsarkitekturen i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at driftsbudsjettet for Jærmuseet er økt med 3 mill. kroner for
å ivareta driften av Garborgsenteret.
Flertallet viser til sin merknad
i budsjettinnstillingen for 2010 der det ble pekt på at det måtte
finnes en løsning for et statlig bidrag til å få etablert Garborgsenteret.
Flertallet er svært tilfreds
med at departementet bidro med 7 mill. kroner for å få etablert
senteret og at bevilgningen er fulgt opp med penger til driften
av senteret gjennom en økning i bevilgningen til Jærmuseet. Statens
bidrag sammen med kommunale og private bidrag har gjort at utstillingen
kan åpnes for publikum høsten 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Nordlandsmuseet har ansvaret for det nye Hamsunsenteret
på Hamarøy. For å videreutvikle det faglige innholdet i senteret
foreslås for 2011 et engangstilskudd på 1 mill. kroner som ekstrabevilgning
til Nordlandsmuseet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Hamsunsenteret på Hamarøy nå har kommet i gang. Disse
medlemmer mener det er viktig at denne virksomheten får
en god start og mener det statlige tilskuddet bør styrkes med 0,5
mill. kroner. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
kulturbudsjett der dette er lagt inn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddene
til Jødisk museum, Norsk Skogfinsk museum, Skibladner, Seilskipet
Statsraad Lehmkuhl, Skoleskipet Christian Radich, Fullriggeren Sørlandet
og tilskuddet til Årets Norske Museum 19,7 mill. kroner er flyttet
fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd flyttes til kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål,
post 78 Ymse faste tiltak.