Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor
rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og
poster med avvikende forslag til bevilgning.
Kap | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 163 000 | 164 000 (+1 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 255 212 | 224 322 (-30 890) |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet | 21 629 | 24 894 (+3 265) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 19 906 | 30 096 (+10 190) |
| 79 | Til disposisjon | 20 777 | 19 277 (-1 500) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd | 135 192 | 133 192 (-2 000) |
| 56 | Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd | 22 416 | 19 652 (-2 764) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 327 | 91 591 (+1 264) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd | 83 819 | 84 319 (+500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 132 674 | 134 723 (+2 049) |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 98 327 | 99 039 (+712) |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 858 277 | 859 277 (+1 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 0 | 19 674 (+19 674) |
| | Sum utgifter rammeområde 3 | 8 253 997 | 8 256 497 (+2
500) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 3 | 964 531 | 964 531 (0) |
| | Sum netto rammeområde 3 | 7 289 466 | 7 291 966 (+2
500) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til den historiske satsingen på kultur som har vært siden 2005.
Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur-
og frivillighetsformål på statsbudsjettet gjennomfører regjeringen
Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til
kulturformål innen 2014. Med det framlagte budsjettet gjennomfører
den rød-grønne regjeringen det den har lovet velgerne.
Flertallet viser til at kunst,
kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser
til at regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende
kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet.
Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing
på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse,
livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur er et viktig element
i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten og kulturens
egenverdi, samtidig som en gjennom et kulturløft også bidrar til
å nå andre samfunnsmål. Videre vises det til at kulturpolitikkens
viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike
kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Flertallet mener
ett prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang
til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til
å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av
geografi eller sosiale skillelinjer.
Flertallet vil understreke at
den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres. Det er viktig
å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.
Flertallet vil legge vekt på
at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere.
Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum.
Frie grupper på scenekunstfeltet må ha forutsigbare rammevilkår.
Flertallet viser til at Norge
er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press.
Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir
det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil
peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske
skriftkulturer.
Flertallet mener at det offentlige
har et spe-sielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier
utover en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig
for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet.
Flertallet mener at kulturarven
er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det er
derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan ivareta
det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Vi forvalter
vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og derfor er det
vårt ansvar at den ikke forringes.
Flertallet viser til at de frivillige
organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske
og kulturelle aktører.
Flertallet viser til at det er
en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og andre audiovi-suelle
produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk.
Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser
som Norge bør ha en ambisjon om å ta større deler av.
Flertallet mener at mangfold
og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling
og det demokratiske ordskiftet.
Flertallet mener idretten representerer
viktige verdier og er landets største folkelige bevegelse. En hovedutfordring
i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet,
både innen topp- og breddeidrett. Fri tilgang til natur og bedre
tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet
til rekreasjon og til å ta vare på egen helse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, er
av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier
og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for én, slett ikke trenger å være
god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at
kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk
styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse
medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder
ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.
Disse medlemmer vektlegger i
sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige
lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for
eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener
at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for merverdiavgift,
og at ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig
samfunnsfunksjon. Disse medlemmer mener derfor at
frivillig sektor bør få gode og forutsigbare rammebetingelser, fri
for politisk styring.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom
mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen
eksisterer på er viktig. Med dette menes det rommet som forener
folk. Disse medlemmer vil fremheve at kunstneriske
uttrykk er meningsløse uten en arena, og kun ved en utvidelse kan
flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse
medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide sine horisonter
og innlemme flere uttrykk for å sikre økt verdi og opplevelse.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringens øker bruken av skattebetalernes penger betydelig, men
minner om at dette ikke automatisk fører til noen rikere kultur
for folk flest. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over
kulturmidlene, og disse medlemmer mener dette vil
sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest
mulig.
Disse medlemmer mener kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og
meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er
skeptiske til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer
fordeler penger etter eget forgodtbefinnende på vegne av fellesskapet. Disse
medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige
kulturinstitusjoner et bredere publikum, som igjen vil gi et mer
innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de
offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer mener det er
viktig at vi sikrer vår kulturarv for etterslekten. Disse medlemmer synes
det derfor er vesentlig at offentlige midler i første rekke skal
brukes på tiltak som sikrer at historien og tradisjonene innen kultursektoren
ikke går tapt. Disse medlemmer vil også fremheve
tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter.
Disse medlemmer er svært bevisste
på det faktum at politikere ikke vet best hva som er god eller dårlig
kultur. Disse medlemmer mener dette er høyst subjektive
vurderinger, og det er derfor viktig å la folk bestemme selv. Derfor
ønsker disse medlemmer heller ikke et sterkt subsidiert
kulturliv, siden kulturlivet har best av å innrette seg etter folks
ønsker, slik at det blir mulig å nå flest mulig med mest mulig kultur. Folks
valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn hva offentlig
subsidiert kultur kan tilby, og nettopp derfor er disse medlemmer stolte
av å kunne legge frem et budsjettforslag der det er nettopp folks
egne valg og oppfatninger som får sikre bredden.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrP |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 109 396 | 79 396 (-30 000) |
314 | | Kultur og samfunn | | |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 5 852 | 3 852 (-2 000) |
| 72 | Kultursamarbeid i nordområdene | 9 279 | 5 279 (-4 000) |
| 75 | Kultur i inkluderende arbeidsliv | 5 320 | 2 320 (-3 000) |
| 76 | Den kulturelle spaserstokken | 14 888 | 10 888 (-4 000) |
| 79 | Ymse kultur og samfunnsformål | 4 625 | 0 (-4 625) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner | 608 632 | 1 008 632 (+400 000) |
| 77 | Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor | 6 860 | 6 654 (-206) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 109 722 | 59 722 (-50 000) |
| 21 | Forskning og utredning | 3 500 | 0 (-3 500) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 29 612 | 22 612 (-7 000) |
| 53 | Sametinget | 67 379 | 0 (-67 379) |
| 54 | Norsk Kulturfond | 0 | 25 000 (+25 000) |
| 55 | Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd | 44 526 | 0 (-44 526) |
| 56 | Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd | 22 167 | 0 (-22 167) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 163 000 | 150 000 (-13 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 255 212 | 105 212 (-150 000) |
| 75 | Kulturprogram | 10 647 | 9 346 (-1 301) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 19 906 | 9 906 (-10 000) |
| 79 | Til disposisjon | 20 777 | 5 777 (-15 000) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig virksomhet | 0 | 50 000 (+50 000) |
| 82 | Nobels fredssenter | 26 139 | 25 353 (-786) |
| 84 | Pilegrimssatsing | 5 155 | 2 000 (-3 155) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 969 | 10 000 (-6 969) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning | 15 844 | 0 (-15 844) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 115 724 | 45 724 (-70 000) |
| 74 | Garantiinntekter | 107 240 | 57 240 (-50 000) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 493 | 9 493 (-5 000) |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 18 293 | 8 293 (-10 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 28 341 | 16 341 (-12 000) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur og design | 32 143 | 26 143 (-6 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 38 206 | 28 206 (-10 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 167 445 | 137 445 (-30 000) |
| 54 | Norsk Kulturfond | 0 | 97 000 (+97 000) |
| 55 | Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd | 135 192 | 0 (-135 192) |
| 56 | Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd | 22 416 | 0 (-22 416) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 235 018 | 205 018 (-30 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 231 311 | 181 311 (-50 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 66 906 | 64 409 (-2 497) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 17 695 | 13 695 (-4 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 327 | 70 327 (-20 000) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 365 | 53 365 (-8 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 68 693 | 58 693 (-10 000) |
| 54 | Norsk kulturfond | 0 | 68 000 (+68 000) |
| 55 | Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd | 83 819 | 0 (-83 819) |
| 56 | Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd | 15 532 | 0 (-15 532) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 892 163 | 812 163 (-80 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 327 002 | 307 029 (-19 973) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 621 | 2 621 (-1 000) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 45 237 | 42 237 (-3 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 132 674 | 52 674 (-80 000) |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 471 384 | 411 384 (-60 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 154 871 | 124 871 (-30 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 128 | 0 (-2 128) |
| 73 | Noregs Mållag | 3 626 | 0 (-3 626) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 13 928 | 0 (-13 928) |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 12 150 | 10 150 (-2 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 98 327 | 78 327 (-20 000) |
329 | | Arkivformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 276 262 | 262 495 (-13 767) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 7 949 | 2 949 (-5 000) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 138 838 | 123 838 (-15 000) |
| 50 | Filmfondet | 389 361 | 309 361 (-80 000) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 26 898 | 24 101 (-2 797) |
| 73 | Regional filmsatsing | 46 307 | 41 307 (-5 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 25 183 | 22 183 (-3 000) |
| 79 | Til disposisjon | 1 149 | 0 (-1 149) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 281 374 | 131 374 (-150 000) |
| 73 | Anvendt medieforskning og etterutdanning | 13 924 | 10 000 (-3 924) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 23 011 | 0 (-23 011) |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner | 793 | 0 (-793) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark | 1 855 | 0 (-1 855) |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 64 100 | 60 100 (-4 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 968 | 968 (-5 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 3 | 8 253 997 | 7 231 132 (-1
022 865) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 3 | 964 531 | 964 531 (0) |
| | Sum netto rammeområde 3 | 7 289 466 | 6 266 601 (-1
022 865) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, tar utgangspunkt
i den egenverdi kunst og kultur har for den enkelte av oss. Tilgjengelighet
til, kunnskap om, og deltagelse i kulturlivet er viktige nøkler
for det rommet vi har som enkeltmennesker til opplevelse og utvikling. Disse
medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess
der målet må være å utvikle det beste i seg selv i møte med de fellesskap
man gjennom livet er en del av. Forståelsen av det samfunnet vi
er en del av, og deltagelse som aktivt samfunnsmenneske, gir innsikt,
skaper trygghet og engasjement, og bryter ned fremmedfrykt og fordommer.
Et rikt og mangfoldig kulturliv er således etter disse medlemmers mening
en viktig forutsetning for et godt samfunn, der skapende mennesker bidrar
til vekst på alle nivåer.
Disse medlemmer mener dette best
ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget
av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres,
eller ledes, av offentlige myndigheter, ei heller som utgangspunkt brukes
som redskap for å oppnå politiske mål. Høyre ønsker et fritt kritisk
kulturliv som finner sine egne veier og utfordrer sin samtid. Disse medlemmer mener
det innenfor kulturpolitikken nå er særlig viktig å finne grep som
sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold.
Disse medlemmer mener det i lys
av samfunnsutviklingen generelt har vært riktig, og nødvendig, å
trappe opp bevilgningene til kultur slik Høyre også signaliserte
i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen «Kulturpolitikk
frem mot 2014» (St.meld. 48. 2002–2003) i 2003. Høyre har i tråd
med dette støttet de økte bevilgningene til kulturlivet de siste
7 årene, og har, sett bort fra produksjonstilskuddet til avisene,
hatt større bevilgninger til kultur enn regjeringen. Høyres utgangspunkt
er at det offentliges ansvar begynner der private aktører, markedet
eller frivilligheten (det sivile samfunn) ikke strekker til. Høyre
mener markedet alltid vil spille en sentral rolle i finansieringen
av kulturlivet, men legger til grunn at markedet også har sine begrensninger
i forhold til den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som
vil etterspørres av borgere i et moderne vestlig samfunn. Særlig
vil disse begrensningene bli tydelige i et lite marked som det norskspråklige.
Høyre vil derfor også i årene som kommer legge opp til en sterk
statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet.
Disse medlemmer mener imidlertid
at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet
i forhold til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting enn
det regjeringens politikk gir uttrykk for. Disse medlemmer ønsker
derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar
til større mangfold. Disse medlemmer vil derfor følge
opp spørsmål knyttet til den statlige organiseringen av virkemiddelapparatet
der hensynet til rasjonelle administrative strukturer må veies opp
mot maktkonsentrasjon og sentralisering. Disse medlemmer mener
det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk som i forhold
til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar
tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte
søker. Disse medlemmer vil i tråd med dette ha en
kritisk tilnærming til ytterligere administrativ sentralisering,
slik vi har sett det gjennom de siste årene. Disse medlemmer er
derfor svært skeptiske til den maktkonsentrasjonen man har vært
vitne til for Norsk kulturråd. Færre antall rådsmedlemmer har fått
større individuell innflytelse over en stadig større del av statens
midler, sist i forbindelse med nedleggingen av ABM – utvikling der museums-
og arkivfeltet nå også blir lagt til Norsk kulturråd. Disse
medlemmer mener det er ønskelig med en motkraft til kulturrådet. Disse
medlemmer ønsker derfor å legge til rette for en kultur-
og næringslivsorganisasjon ved siden av Norsk kulturråd basert på
beslutningstagere fra andre miljøer og med aktiv medvirkning fra
næringslivet. Disse medlemmer mener at organisasjonen
«Forum for kultur og næringsliv» kan utvikles videre med tanke på dette. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der
«Forum for kultur og næringsliv» styrkes med 3 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker
en maktspredende politikk der flere fagmiljøer tillegges vekt, eksempelvis ønsker disse
medlemmer å bygge opp under den regionale filmsatsingen. Disse
medlemmer mener også at Høyres satsing på det frie feltet
bedre vil åpne for lokale og regionale initiativ. Disse medlemmer ønsker
også å bidra til maktspredning gjennom å styrke private kilder i
kultulivet. Skatteincentiver, stimulering til gaver og sponsorater
og gaveforsterkning er eksempler på dette.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å styrke det private entreprenørskapet som finnes hos
de selvstendige kunstnerne, og gruppene innenfor det frie feltet.
Dette gjenspeiles i Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås
økninger til tilskuddsordningen til de frie musikkensemblene, tilskuddsordningen
for de frie gruppene innenfor teater og dans, samt basisfinansieringen
på scenekunstfeltet.
Disse medlemmer viser til at
den forholdsmessige fordelingen mellom institusjonene og det frie
feltet ikke er vesentlig endret selv i en tid da bevilgningene gjennomgående
har økt betydelig. Disse medlemmer mener det nå er
på tide med et merkbart løft for det frie feltet og legger i tråd
med dette opp til en omprioritering mellom institusjonene og det
frie feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddsordnigen til
musikkensemblene økes med 3 mill. kroner, tilskuddsordningen for
bestillingsverk med 2,5 mill. kroner, tilskuddsordningen i Norsk
kulturråd til basisfinansiering av fri scenekunst i Norsk kulturråd
med 9 mill. kroner samt flere enkeltbevilgninger under 78-postene. Disse
medlemmer mener det frie feltet må få utvikle seg fritt
uten genremessige føringer.
Disse medlemmer noterer seg at
regjeringspartiene i betydelig grad går tilbake på føringen om at
tilskudd over Norsk kulturråd ikke skal gis til virksomheter med
fast post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener
dette er positivt, men kan ikke se hvorfor ikke denne føringen like gjerne
kunne fjernes helt.
Disse medlemmer mener Norge,
som andre land, har et særlig ansvar for å ta vare på eget lands
kulturtradisjoner, kfr. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Disse
medlemmer mener dette i for liten grad har vært prioritert
fra regjeringens side. Gjennom år med sterke økninger i kulturbevilgningene
har folkekulturfeltet blitt hengende etter tross årlige forslag
til økninger fra Høyres side. Høyre vil også ved dette budsjettet
prioritere folkekulturområdet, og disse medlemmer vil
foreslå økninger til Rådet for folkemusikk og folkedans (Noregs
ungdomslags folkedanssatsing), Folkemusikkorganisasjonen og Ole
Bull-akademiet. I tillegg vil disse medlemmer peke
på den alvorlige situa-sjonen som er i forhold til arkivene i vårt
land og foreslå en økning til landslaget for lokalarkiv på 1 mill.
kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener også det
er viktig å se de fordelene som ligger i at Norge også er et flerkulturelt
samfunn. Høyre ønsker å ha bærekraftige miljøer innenfor de tradisjonelle minoritetene
i Norge. Høyre mener kulturen skal vokse nedenfra og i størst mulig
grad forankres hos dem politikken angår. Høyre mener derfor det
er riktig at Sametinget skal stå for prioriteringene innenfor tradisjonelt
samiske uttrykk, og mellom samisk forankrede institusjoner.
Disse medlemmer mener også at
man i forhold til våre nye landsmenns kulturuttrykk må prioritere
de initiativene som springer ut fra innvandrermiljøene selv. Disse
medlemmer ønsker derfor å satse på initiativer som Nordic Black
Theater og Cosmopolite som begge er tilgodesett med økninger i Høyres
alternative kulturbudsjett.
Disse medlemmer vil særskilt
legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige
organisasjonene utgjør en bærebjelke i det sivile samfunn og er
etter disse medlemmers synspunkt en viktig kraft
i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger
stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene
bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes
integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet
for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling.
Høyre har gjennom flere år arbeidet for å få frem et system der
de frivillige organisasjonene ikke skulle bli belastet for moms. Disse
medlemmer mener det er positivt at regjeringen nå tar fatt
i dette og har avsatt midler til å styrke moms-kompensasjonen til
frivilligheten. Disse medlemmer mener imidlertid
det er en svakhet ved regjeringens opplegg at det er beløpsbegrenset
og at innfasingstiden er for lang. Disse medlemmer vil
derfor bidra til en kortere innfasingstid, særlig med tanke på utbygging
av idrettsarenaer, gjennom en økt bevilgning på 50 mill. kroner utover
regjeringens forslag til dette formålet.
Disse medlemmer viser også til
at Høyre gjennom flere år har etterlyst en gjennomgang av virkemiddelapparatet
i mediepolitikken med sikte på å møte de utfordringer den digitale
mediehverdagen representerer. Disse medlemmer mener
blant annet at produksjonsstøtten til papiravisene og eierskapsloven
ikke lenger fyller de funksjonene de var tiltenkt. Disse
medlemmer foreslår derfor også i år kutt i produksjonstilskuddet
til papiravisene. Disse medlemmer har notert seg
at et regjeringsoppnevnt utvalg, Slettholmutvalget, om kort tid
vil fremlegge en gjennomgang av virkemiddelapparatet med sikte på
endringer. Disse medlemmer mener det haster med den
videre behandlingen av dette.
Disse medlemmer mener også det
er viktig å styrke filmmiljøene rundt om i landet. Disse medlemmer mener
de omorganiseringer av filmområdet som regjeringen har gjennomført
har betydd en konsentrasjon av makt i «Filmens hus». Disse
medlemmer mener det vil styrke norsk film å drive frem det
mangfoldet filmsentrene og de regionale filmfondene representerer.
Disse medlemmer mener NRK er
en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Disse
medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat
som styringsredskap for Stortinget, og dermed staten, som eier. Disse
medlemmer mener dette legger grunnlaget for at finansieringen
av NRK like gjerne kan gjøres direkte over statsbudsjettet som ved
innkreving av TV-lisens. Disse medlemmer viser også
til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet
og mener det vil være riktig tydeligere å rendyrke NRK som offentlig
finansiert virksomhet, noe som betyr en innstramming i forhold til
NRKs adgang til reklamefinansiering eller utvikling av andre medieprodukter
som også har kommersielt potensial. Disse medlemmer mener
det er en sentral oppgave å sørge for at vi også i Norge har mer
enn én kanal som inntar allmennkringkasterrollen og som legger vekt
på nyhetsformidling, dokumentar og debatt. Disse medlemmer påpeker
at dette så langt i hovedsak har vært ivaretatt av TV 2. Disse medlemmer mener
det så langt mulig må legges til rette for at NRK fortsatt skal
ha en privat eiet konkurrent.
Disse medlemmer har notert seg
at regjeringen har nedsatt flere utvalg som skal se på mediepolitiske
spørsmål knyttet til digital formidling. Disse medlemmer er
opptatt av at man finner frem til gode grep som ivaretar norsk innholdsproduksjon
og vil i denne sammenheng påpeke betydningen av åpne løsninger. Disse
medlemmer mener dette arbeidet haster og er bekymret for
den fremdrift regjeringen har lagt til grunn for utvalgenes arbeid.
Kap | Post | Formål | Prop. 1 S | H |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | 112 996 | 97 996 (-15
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 109 396 | 94 396 (-15 000) |
314 | | Kultur og samfunn | 39 964 | 42 964 (+3
000) |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 5 852 | 8 852 (+3 000) |
315 | | Frivillighetsformål | 855 345 | 906 345 (+51
000) |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idretts-anlegg | 60 000 | 110 000 (+50 000) |
| 85 | Herreløs arv til frivillige organisasjoner | 0 | 1 000 (+1 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | 804 133 | 809 633 (+5
500) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 255 212 | 257 212 (+2 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 19 906 | 25 406 (+5 500) |
| 79 | Til disposisjon | 20 777 | 18 777 (-2 000) |
323 | | Musikkformål | 966 310 | 974 310 (+8
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 167 445 | 170 445 (+3 000) |
| 55 | Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd | 135 192 | 137 692 (+2 500) |
| 56 | Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd | 22 416 | 24 416 (+2 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 327 | 90 827 (+500) |
324 | | Scenekunstformål | 1 630 106 | 1 636 106 (+6
000) |
| 55 | Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd | 83 819 | 93 819 (+10 000) |
| 56 | Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd | 15 532 | 17 532 (+2 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 892 163 | 887 163 (-5 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 327 002 | 325 502 (-1 500) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 45 237 | 45 737 (+500) |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 805 264 | 807 764 (+2
500) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 128 | 3 128 (+1 000) |
| 75 | Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. | 19 223 | 20 223 (+1 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 98 327 | 98 827 (+500) |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | 868 094 | 868 594 (+500) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 858 277 | 858 777 (+500) |
334 | | Film- og medieformål | 659 387 | 661 887 (+2
500) |
| 73 | Regional filmsatsing | 46 307 | 48 807 (+2 500) |
335 | | Pressestøtte | 320 957 | 220 957 (-100
000) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 281 374 | 181 374 (-100 000) |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 70 068 | 67 068 (-3
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 64 100 | 61 100 (-3 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 3 | 8 253 997 | 8 214 997 (-39
000) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 3 | 964 531 | 964 531 (0) |
| | Sum netto rammeområde 3 | 7 289 466 | 7 250 466 (-39
000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Øyvind Håbrekke, legger kunstens og kulturens
egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette
medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle
røtter, samtidig som en stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette
medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både
det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle
kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor
verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken
må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk
kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og
betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil
også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige
for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid
på lokalt nivå, samt ytterligere 7 mill. kroner til kor, korps og
barne- og ungdomsorkestre.
Dette medlem viser til regjeringens
opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Kristelig
Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en
rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter
fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den
ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra
Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter
nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens
at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter
fullt ut.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo
kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig
at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan etableres
på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.
Dette medlem viser til at de
kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturut-øvere både til amatørfeltet og til det
profesjonelle nivå. Dette medlem mener flest mulig
barn og unge skal ha mulighet til å gå på kulturskole uavhengig
av foreldrenes økonomi. Øremerkede midler er nødvendig for å få dette
til. Dette medlem ser med bekymring på at ulikhetene
i kulturskoletilbudet øker. Dramatiske budsjettkutt, som følge av
dårlig kommuneøkonomi, rammer mange kulturskoler svært hardt. Dette
medlem mener det er avgjørende at det tas grep slik at denne
negative utviklingen ikke får fortsette.
Dette medlem viser til at selv
om mange skoler har utviklet seg godt, ser en at mange kommuner
sliter med å gi skolene gode og helt nødvendige rammevilkår. Det
dreier seg om alt fra skolens faglige innhold til styringsstruktur
og praktisering av regelverk. Det er et åpenbart behov for å sikre
den faglige kvaliteten på tilbudet for elevene gjennom klarere instruks
på enkelte områder. Dette medlem mener det er problematisk
at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det og at et offentlig
åpent tilbud dermed virker diskriminerende slik ventelistene gjør
i dag. For at loven skal ha noen funksjon mot brukerne, må det etter dette
medlems mening utarbeides en forskrift som slår fast minimumskrav
for hvor lenge søkere kan stå på venteliste. Videre må forskriften
tydeliggjøre kulturskolens formål, innhold og utforming. Det sentrale
må være å sikre at kulturskolen gir et undervisningstilbud i kunst-
og kulturfag til alle barn og unge, uavhengig av bosted og økonomi.
Tilbudet skal være frivillig, som et supp-lement til den obligatoriske
grunnskolen.
Videre mener dette medlem det
er nødvendig å vurdere konsekvensene av at det øremerkede tilskuddet
er fjernet.
Dette medlem støtter regjeringens
innføring av stimuleringstilskudd til kulturskolene, og dette
medlem forutsetter at dette tilskuddet økes ut fra en årlig
opptrappingsplan i årene som kommer, men dette medlem mener
i lys av utviklingen en har sett de senere år, og på bakgrunn av
tverrpolitisk enighet om å ivareta skoleslagets egenart både faglig
og sosialt, at et stimuleringstilskudd alene ikke er tilstrekkelig og
at ordningen med øremerkede tilskudd bør gjeninnføres.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrifter for
kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profilen
på tilbudet.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjeninnføre ordningen med øremerkede tilskudd til kulturskolene.»
Dette medlem viser for øvrig
til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge
1,9 mill. kroner til kvalitetsutvikling i kulturskolene under ramme
16.
Dette medlem mener det er viktig
at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en
offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling
innen feltet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen
til dette formålet med 30 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 7 314 766 000
kroner under rammeområde 3, som er 25 300 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | KrF |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 109 396 | 104 396 (-5 000) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge | 45 752 | 55 752 (+10 000) |
| 75 | Inkluderings- og fattigdomstilatak i regi av frivillige
org. | 0 | 5 000 (+5 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 255 212 | 264 212 (+9 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 19 906 | 20 406 (+500) |
| 79 | Til disposisjon | 20 777 | 4 777 (-16 000) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 18 293 | 8 293 (-10 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 66 906 | 67 906 (+1 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 327 | 89 127 (-1 200) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 892 163 | 912 163 (+20 000) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 45 237 | 55 237 (+10 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 132 674 | 133 674 (+1 000) |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 98 327 | 99 327 (+1 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 3 | 8 253 997 | 8 279 297 (+25
300) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 3 | 964 531 | 964 531 (0) |
| | Sum netto rammeområde 3 | 7 289 466 | 7 314 766 (+25
300) |