Komiteen viser til at barnehagene skal sikre barn en god omsorg og læring, bidra til økt sosial mobilitet i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre mulighet til et aktivt yrkesliv.

Komiteen har merket seg at barnehageloven og tilsynet av denne skal bli gjennomgått av et offentlig utvalg, og mener det er viktig med et tilstrekkelig tilsyn som har høy legitimitet både i den kommunale og den private barnehagesektoren.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å styrke tilsynskapasiteten til fylkesmenn og kommuner.

Komiteen viser til at den viktigste kvaliteten i barnehagene er de ansatte.

Komiteen støtter vurderingene i regjeringens forslag om at økt kompetanse hos personalet og mer forskning på barnehager er viktige grep for å øke kvaliteten i barnehagene, og viser i denne sammenheng til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Der legger regjeringen fram en gjennomgang av status for barnehagesektoren og en rekke tiltak for økt satsing på kvalitet i barnehagene.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å øke tilskuddene til kvalitetstiltak med 25 mill. kroner i 2011, som blant annet skal brukes til en rekrutteringskampanje til førskolelærerutdanningen. Samtidig vil komiteen understreke at i spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å komme forbi lønns- og arbeidsvilkårene for dem som arbeider i barnehagene. Komiteen viser òg til at regjeringen har lagt fram tall som viser at antall deltidsansatte i barnehagesektoren er høy. Komiteen deler regjeringens mål om å arbeide mot uønsket deltidsarbeid.

Komiteen viser til at regjeringen vil jobbe videre for å nå målene om lav pris og full barnehagedekning, og er enig i at det nå vil være viktig med innsats for å øke kvaliteten i barnehagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge på 30 år.

Flertallet merker seg at det øremerkede tilskuddet til barnehager skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd fra 2011. Dette er en betydelig reform som vil omfatte veldig mange mennesker, og stille høye krav til kommunene som barnehagemyndighet.

Flertallet viser også til at barnehagesektoren favner om lag 275 000 barn og om lag 85 000 tilsatte. Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager. At halvparten av barnehagene er private, betyr en spesiell utfordring når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige arbeidsvilkår for de tilsatte. Flertallet viser til at regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, og gjort rede for ambisjoner for høy og lik kvalitet i barnehagene i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Det er avgjørende for kvaliteten på tilbudet at kommunene fra 2011 tar vare på det økonomiske ansvaret for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer.

Flertallet mener det er viktig å sikre kontinui-tet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene når kommunene tar over finansieringsansvaret for barnehagene i 2011, og ber regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen.

Flertallet viser til at retten til barnehageplass ble innført i 2009, og at definisjonen av full barnehagedekning dermed vil være at alle som har rett til plass får det slik loven fastsetter. Alle barn som er født før utgangen av august har rett til barnehageplass innen utgangen av august året etter, noe som innebærer en maks ventetid på 11 måneder. Flertallet merker seg at kommunene med særs få unntak har klart å innfri retten uten å gå utover fristen. Flertallet vil understreke at loven er en minimumslov, og støtter målet som ble uttrykt i Ot.prp. nr. 52 (2007–2008) Lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage).

Flertallet har merket seg at en rekke barnehageeiere har lagt til grunn en feil tolking av pedagognormen og at regjeringen har varslet at dette skal rettest opp, slik at tallet på pedagogstillinger i barnehagene økes. Flertallet har merket seg at regjeringens forslag til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager vil være et viktig bidrag til mer likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og er dermed også en investering i økt kvalitet. Flertallet ber regjeringen legge føringer for å sikre at finansieringssystemet for likebehandling stimulerer til kvalitetsutvikling, og ikke til økt utbytte.

Flertallet registrerer at det, på tross av økningen, enda gjenstår mye arbeid før målet om 20 pst. mannlige ansatte i barnehagene er oppfylt. Flertallet ønsker likevel å peke på den positive utviklingen ved at nærmere 8 400 menn nå er ansatt i barnehagene, og merker seg at regjeringen følger opp dette arbeidet.

Flertallet vil likevel understreke at et større innslag med mannlige førskolelærere i seg selv ikke er nok til å bidra til likestilling i barnehagene. Gjennom det pedagogiske opplegget og gjennom barns lek må det legges til rette for å bryte ned de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene.

Flertallet viser til fremlagt St.meld. nr. 6 (2010–2011) «Likestilling for likelønn» og ser frem til regjeringens varslede melding om deltidsarbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 162 S (2009–2010) der komiteens flertall ba regjeringen øke innsatsen for å følge opp tiltakene i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring. Dette medlem viser til at nærmere 8400 menn nå er ansatt i barnehagene, og at det er positivt, men at målet om 20 pst. mannlige ansatte i barnehagene ennå ikke er nådd. Dette medlem vil understreke at det er viktig at det arbeides med å rekruttere flere menn for å øke barnehagenes kvalitet, og at det er viktig at de ansatte reflekterer det samme mangfoldet som barna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling på linje med kommunale barnehager.

Disse medlemmer mener det er et mål at kommunene foretar løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid.

Disse medlemmer mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles.

Disse medlemmer mener at tidsrammen for innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager på fem år er for lang tid og viser til disse partienes alternative budsjett og merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber regjeringen legge frem egen sak om et uavhengig tilsyn for barnehagene.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette et uavhengig tilsyn for barnehagene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er beklagelig at en fortsatt ikke har oppnådd likebehandling av kommunale og private barnehager, slik det også står i barnehageavtalen. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der partiet bevilger 400 mill. kroner for å fullføre likebehandlingen av offentlige og private barnehager fra 1. juli 2011.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative budsjett bevilges 121 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der partiet foreslår 75 mill. kroner utover regjeringens forslag til ytterligere opptrapping av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at høy kvalitet på barnehagetilbudet er betinget av kompetente og motiverte ansatte. Høy kvalitet på tilbudet er en forutsetning for at barnehagetilbudet skal være en positiv arena for barn i førskolealder. Utviklingen i antall ansatte med pedagogisk utdanning i barnehagene har vist en nedgang fra 2008 til 2009. Disse medlemmer ser med stor bekymring på denne utviklingen og hva dette gjør med kvaliteten i barnehagene. Manglende likebehandling i finansieringen av offentlige og private barnehager bidrar til at ansatte i private barnehager ikke har samme arbeids- og lønnsforhold som ansatte i offentlige barnehager. Det er grunn til å presisere at full likebehandling er viktig for å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet.

Disse medlemmer mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet.

Disse medlemmer mener at det er de som jobber i barnehagen som avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet, og at det derfor er bekymringsfullt at regjeringen ikke gjør mer for å styrke kompetansen på barnehagepersonellet og sikre god rekruttering av kvalifisert personell til barnehagene. Videre mener disse medlemmer at det er bekymringsfullt at regjeringen ikke varsler noen tiltak for å styrke førskolelærerutdanningen og viser til de mange forslag til forbedringer NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fant i sin evaluering av utdanningen.

Disse medlemmer viser til at det har blitt færre ansatte og styrere med pedagogisk utdannelse i barnehagene (Prop. 1 S (2010–2011)), og at flere barnehager får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdannelse. Antallet førskolelærere på dispensasjon er nå over 4 000.

Disse medlemmer foreslår å styrke arbeidet med kvalitet i barnehagene gjennom å utarbeide en «gjenrekrutteringsstrategi» for førskolelærerne. Videre mener disse medlemmer det er et stort behov for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanning for barnehagepersonell. Rekruttering av lærere gjennom «GNIST» – partnerskap for en helhetlig lærersatsing, har vist seg å være en vellykket ordning, og disse medlemmer mener dette også bør vurderes for førskolelærerne.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak om rekruttering av førskolelærere til barnehagen i likhet med satsingen GNIST for lærere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over den utvikling en nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier med økte utgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse. En rekke familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte utgifter til barnehage. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til å gå i barnehage på grunn av dårlig økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, kap. 571 post 60, hvor det bevilges 150 mill. kroner til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag fra disse partier i finansinnstillingen om gjeninnføring av de øremerkede tilskuddene til barnehagedrift. Disse medlemmer viser videre til den uro og usikkerhet som har oppstått etter at effektene av den nye kostnadsnøkkelen for utregning av barnehagetilskuddet har begynt å synliggjøres. Disse medlemmer vil understreke at spesielt kriteriet om utdanningsnivå oppfattes som uheldig og lite treffsikkert.

Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere om den nye kostnadsnøkkelen innen kort tid bør videreutvikles.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til følgende merknader fra kommuneproposisjonen 2011 (Innst. 345 S (2009–2010)):

«Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Dette medlem vil understreke at de økonomiske rammene må settes slik at det blir rom for kommunene til å møte etterspørselsveksten uten å redusere kvaliteten. Dette medlem anser det som positivt at kommunal sektor i økende grad rammefinansieres og viser i denne forbindelse til at regjeringen Bondevik II hadde som utgangspunkt at ansvaret for finansieringen av barnehager på sikt skulle overføres til kommunene, jf. Ot.prp. nr. 72 (2004–2005). Dette medlem viser videre til Innst. O. nr. 103 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 57 (2007–2008), hvor Kristelig Folkepartis syn på den framtidige finansieringsordningen for barnehagesektoren kommer fram. Dette medlem mener det er uheldig at kommunene får økonomisk ansvar for barnehagesektoren gjennom rammefinansiering før målet om full behovsdekning er nådd og før full økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager er innført. Dette medlem mener det er viktig at det reelle kostnadsnivået er kjent og har stabilisert seg før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune.»

Post 21 Særskilte driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det sterke fokuset på rask utbygging av barnehager har gått på bekostning av kvaliteten. Dette viser seg bl.a. i et stadig økende antall som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Sett i lys av dette mener disse medlemmer at nivået på regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i barnehagene er for lavt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre derfor bevilger 40 mill. kroner utover regjeringens forslag til det formål å styrke kvaliteten i barnehagene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning, kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.

Post 50 Tilskudd til samisk barnehagetilbud

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet med tilskuddet er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle språket sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehagen. Tilskuddet blir forvaltet av Sametinget etter egne forskrifter. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har årlige samarbeids- og informasjonsmøter. Flertallet merker seg at regjeringen viderefører bevilgningene på samme nivå som i 2010. Flertallet vil understreke at samiske barn har rett til å ha kjennskap til egen kultur og eget språk. Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å tilgodese barnehager med en spesiell kulturell eller etnisk tilknytning, og disse medlemmer foreslår derfor støtten avviklet. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for økt kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena. Særlig er det en utfordring at man har forholdsvis lite innsikt i og forskning på hvilke konsekvenser ulike omsorgstilbud i barns tre første leveår har for senere utvikling av ulike egenskaper og kompetanser hos ulike barn.

Disse medlemmer viser til at i arbeidet med et kunnskapsbasert barnehage- og skoletilbud ser det ut til å være en dreining mot en stadig større generell kartlegging av alle barnehagebarns evner og personlige forhold. Resultatene av slike kartlegginger ønskes samlet i lokale og sentrale dataregistre hvor det er mulig å følge hele populasjonen over tid. Dette har store utfordringer knyttet til personvern, både hva angår innhenting og forvaltning av slik type data, og disse medlemmer vil søke å unngå slike omfattende registre, til tross for at dette forenkler forskning og gir tilgang på omfattende datamateriale. Disse medlemmer ønsker i stedet at innhenting av data til forskning skjer etter de forskningsetiske standarder og lover en har når det gjelder bruk av personsensitiv informasjon, og at personsensitive data i større grad innhentes etter samtykke og fra et representativt utvalg.

Disse medlemmer er opptatt av at man i barnehagepolitikken fatter beslutninger som er kunnskapsbaserte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre derfor bevilger 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til det formål å øke kunnskapsgrunnlaget på dette området.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning, kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.

Post 60 Driftstilskott til barnehager, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011, og disse medlemmer foreslår å videreføre øremerking av driftstilskuddet for barnehager. Regjeringens forslag til finansieringskriterier tar ikke i tilstrekkelig grad inn over seg variasjoner i eiendomsmarkedet og spredt bosetting, og disse medlemmer mener dessuten at kriteriet om utdanningsnivå i kommunen har svært uheldige utslag for kommunene.

Som en følge av dette opprettholder disse medlemmer driftstilskuddet til barnehagene under post 60.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av driftstilskudd til barnehager over post 60.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og effekt av økt barnehagepris med 200 kroner per måned. Disse medlemmer reduserer derfor investeringstilskuddet med 22,9 mill. kroner. Økning i foreldrebetaling må sees i sammenheng med Høyres forslag om inntektsgradert foreldrebetaling på 150 mill. kroner og de økte bevilgninger som ligger i Høyres alternative budsjett til dette formål.

Post 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage

Komiteens medlem fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter ikke at barnehagetilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 2011. Disse medlemmer viser til disse partienes alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage over post 62.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å betre språk-forståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke kompetansen i barnehagen knyttet til språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål.

Post 64 Tilskott til foreløpige lokale, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen budsjetterer med nedgang i antall midlertidige lokaler, og er av den oppfatning at slike skal benyttes i enda mindre grad enn regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og effekt av økt barnehagepris med 200 kroner per måned. Disse medlemmer reduserer derfor tilskuddet til midlertidige lokaler med 8,6 mill. kroner.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og opprettholdelsen av øremerkingen til barnehagene. Disse medlemmer opprettholder derfor denne posten og legger inn 6,426 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Disse medlemmer understreker at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at målet om en barnehageplass til alle som ønsker det, er innen rekkevidde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at en endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår, slik det er foreslått for 2010, er uheldig. To ganger tidligere, 1. mai 2004 og 1. august 2005, ble finansieringsgraden av de private barnehagene endret i løpet av driftsåret. Erfaringene er entydig negative. Oppjustering fra 1. august vil bety at hver enkelt kommune med private barnehager må beregne kommunalt driftstilskudd for hver barnehage to ganger i stedet for én. Systemet rundt utmåling av tilskudd til private barnehager er som kjent meget komplisert. En endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår vil medføre dobbel ressursbruk – i kommunene, i barnehagene og hos fylkesmennene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der en ber om at lovendringene gjøres gjeldende fra 1. januar og at det settes av 121 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås videre øremerking av skjønnsmidler til barnehager over post 65. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der partiet foreslår 75 mill. kroner utover regjeringens forslag til ytterligere opptrapping av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet. Dette medlem vil sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser til at kommunene selv kan bestemme om de ønsker å tilby inntektsgradert betalingsordning, og at i underkant av halvparten av alle barn i kommunale barnehager ifølge SSB hører til en kommune som tilbyr graderte satser. Dette medlem viser til at 23 pst. av kommunene benytter et system for inntektsgraderte satser innenfor barnehagens ordinære betalingssystem, men det er de mest folkerike kommunene som benytter inntektsgraderte satser. Blant de private barnehagene er det 28 pst. som rapporterer at de benytter inntektsgraderte satser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.