5.1 Sammendrag

Utgifter under programkategori 16.60 Kystforvaltning fordelt på kapitler

Kystforvaltning utgjør i 2011 om lag 54 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Arbeidet på området omfatter blant annet sjøtransport og havnepolitikk, forebyggende sjøsikkerhet, beredskap mot akutt forurensning og håndtering av vrak. Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter bevilgninger til Kystverket, Samfunnet Jan Mayen og Loran-C og tilskudd til Redningsselskapet.

For kapitler og poster som ikke er nevnt i det etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget for Kystforvaltning. Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet behandles av finanskomiteen under rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).

5.2 Kap. 1062 Kystverket

5.2.1 Sammendrag

Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 1 376,508 mill. kroner i 2011, en reell økning på 80,4 mill. kroner. Av dette er 30 mill. kroner knyttet til økt bevilgning til slepebåtberedskap, 20 mill. kroner til utredning og etablering av BarentsWatch, 4,5 mill. kroner til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, 0,9 mill. kroner til transportplanlegging og 25 mill. kroner til styrket beredskap mot akutt forurensning.

Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med 194,35 mill. kroner i 2011. I 2011 foreslås bl.a. bevilgningen til håndtering av U-864 redusert fra 630 til 50 mill. kroner for å dekke kostnader knyttet til videre utredninger og kvalitetssikring i 2011.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold foreslås bevilget med 477,75 mill. kroner i 2011. Bevilgningen på posten foreslås økt reelt med 8,8 mill. kroner i 2011 sammenlignet med saldert budsjett 2010. Økningen er i sin helhet knyttet til økte bevilgninger til havner og farleier.

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold forslås bevilget med 172,99 mill. kroner i 2011. Posten foreslås økt reelt med 51,7 mill. kroner i 2011 sammenliknet med saldert budsjett 2010. Økningen er knyttet til økt bevilgning på 30 mill. kroner til fartøyfornying, 1,7 mill. kroner til fornying av utstyr på sjøtrafikksentraler og 20 mill. kroner til navigasjons- og meldingssystemer.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget med 55,65 mill. kroner i 2010, noe som innebærer en realøkning på 22,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget med 43,3 mill. kroner i 2010, en økning på 1,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010.

5.2.2 Komiteens merknader

5.2.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Kystverkets tre hovedmål er å bidra til effektiv sjøtransport, sikre trygg ferdsel i norske farvann og hindre eller begrense miljøskader som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Komiteen viser til at budsjettposten støtter oppunder målsettingene for Kystverket, gjennom at budsjettposten omfatter bevilgninger til drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og Kystverkets administrasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Norge har en langstrakt kystlinje der forholdene i utgangspunktet ligger svært godt til rette for sjøveis transport. Flertallet mener derfor at båt som transportmiddel er en viktig del av norsk samferdsel, og at sjøen i motsetning til motorveier og jernbane er en gratis transportåre uten store investeringsbehov. Flertallet viser til at sjøtransport imidlertid stiller høye krav til effektive havner og godt utbygget landbasert infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfredse med at bevilgningen til oppfølging av Nasjonal transportplan under Fiskeri- og kystdepartementet styrkes. Disse medlemmer er også tilfredse med at det foreslås å bedre vilkårene for sjøtransporten ved å redusere kystavgifta og bedre den maritime infrastrukturen, og at nordområdetiltaket BarentsWatch realiseres. Bevilgningen til oppfølging av Nasjonal transportplan under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde økes med 88,8 mill. kroner. I tillegg foreslås avgiftsnivået redusert med 29,2 mill. kroner, gjennom en reduksjon av kystavgiften. Samlet innebærer dette en styrking av oppfølgingen av Nasjonal transportplan med 118 mill. kroner på Fiskeri- og kystdepartementets område. Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2011 har en totalramme på 4,4 mrd. kroner.

Økningen fordeles med 8,8 mill. kroner til fiskerihavner og farleder, 22,9 mill. kroner til tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak, 4,5 mill. kroner til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, 20 mill. kroner til navigasjons- og meldesystemer og 2,6 mill. kroner til fornying av utstyr ved sjøtrafikksentralene og transportplanlegging. For å ta høyde for sluttfinansiering av et nytt anleggs- og oljevernfartøy foreslås det å øke bevilgningen til fartøy med 30 mill. kroner til 76 mill. kroner i 2011.

Det foreslås å øke bevilgningen til beredskap mot akutt forurensning med 25 mill. kroner i 2011, og disse medlemmer viser til at det, basert på erfaringer fra aksjoner de siste årene, foreslås at disse midlene blant annet brukes til å øke kompetanse hos Kystverket og hos interkommunale utvalg mot akutt forurensning som blir satt inn ved aksjoner. Disse medlemmer viser også til at det foreslås avsatt midler til en rammeavtale for fiskefartøy og andre egnede fartøy tilknyttet de statlige oljeverndepotene langs kysten, og mener dette et en klok tilnærming til denne utfordringen.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil foreta en ny og samlet vurdering av den nasjonale slepebåtberedskapen. I påvente av utredningen foreslås det at den etablerte slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet videreføres. Disse medlemmer er tilfredse med at det foreslås at slepebåtberedskapen på Vestlandet styrkes gjennom en tilstedeværelseskontrakt som gir bedre tilgjengelighet av sleperessurser i regionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om bygging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i revidert nasjonalbudsjett for 2011.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009), om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, med virkning fra budsjettåret 2012.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem handlingsplan for håndtering av alle skipsvrak langs norskekysten.»

«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret for havner og farleder fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.»

Landstrøm til skip

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at økt satsing på landforsyning av strøm i havner både kan redusere klimautslipp og gi bedre lokal luftkvalitet i flere byer. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere muligheten for et samarbeid med havneeierne om tiltak som fremmer tilførsel av strøm fra land for skip som ligger ved kai.

Nordområdene

Komiteen viser til at økt virksomhet i nordområdene både på norsk og russisk side gir nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til et økende behov for sjøsikkerhet og beredskap i hele regionen. Økt virksomhet innenfor olje- og gass-området etter at delelinjeavtalen med Russland ble inngått. Og økt skipstrafikk. Disse medlemmer viser til at issmeltingen i Arktis skjer desidert hurtigst langs den euroasiatiske kyst. Dette medfører at skipstransport over nordøstpassasjen skjer langt hurtigere enn forventet, og selv om denne farleden ikke kan brukes hele året, så ble det sist sommer transportert jernmalm fra Kirkenes til Kina med båt gjennom nord-østpassasjen. Mulighetene for å transportere store mengder gods fra Kina, Korea og Japan gjennom disse farledene er stor, og slik disse medlemmer ser det, er det på høy tid at det kommer på plass statlige utredninger om beliggenheter for havner som også kan knyttes opp til veg og bane i nord.

Merking av farleder

Komiteen ser på merking av farleder og oppgradering av navigasjonsinstallasjonene som en viktig del av det ulykkesforebyggende arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det nå er 10 år siden Sleipnerulykken. En del forbedringer er gjort for å sikre farleden for hurtigbåter langs kysten, men mye gjenstår. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med en egen plan om betydelig økning av bevilgningsnivået knyttet til nymerking av farleder.»

Oljevern

Komiteen legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Komiteen mener at det er viktig å ha et system med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at WWF gjør et viktig arbeid knyttet til opplæring av frivillige mannskaper innen oljevernberedskap i strandsonene gjennom prosjektet «Ren Kyst», og at frivillig oljevernberedskap rykket inn på kort varsel etter «Full City»-havariet utenfor Langesund. Disse medlemmer viser til at prosjektet «Ren Kyst» gir mye oljevernberedskap for pengene, og mener derfor at frivillige krefter har en naturlig plass innenfor oljevernberedskapen i fremtiden også.

Disse medlemmer ønsker samarbeidsavtaler om oljevern med aktører som ferdes langs kysten, for eksempel Hurtigruten, Redningsselskapet, fiskeflåten og handelsflåten. Disse medlemmer ser for seg at slike samarbeidsavtaler kan føre til bedre oljevern ved at staten ved en akutt katastrofesituasjon betaler de private aktørene for oljevernberedskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at oljevernberedskapen har vært nedprioritert i Norge i en årrekke, samt sitt forslag for å bøte på dette i Dokument 8:13 S (2009–2010) om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.

Effektivisering

Komiteen mener at en effektiv offentlig sektor er svært viktig for at vi skal klare å møte de ønsker og behov befolkningen har til gode velferdstjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å kutte posten med 68 825 000 kroner i forhold til regjeringens opplegg, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2011.

5.2.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at budsjettposten omfatter bevilgninger til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved fjerning av drivende gjenstander i leia som er til fare for skipsfarten. Komiteen registrerer at regjeringen foreslår å redusere posten fra 740,7 mill. kroner i saldert budsjett 2010 til 194,4 mill. kroner i budsjettforslaget for 2011. Komiteen viser videre til at Fiskeri- og kystdepartementet får fullmakt til å kunne utgiftsføres inntil 15 mill. kroner ut over bevilgningen for å bekjempe akutt forurensning.

Komiteen viser til at bevilgningen på posten i 2010 dekket 630 mill. kroner til håndtering av vraket etter ubåten U-864 og 140 mill. kroner til fjerning av vraket «Murmansk». Komiteen registrerer at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til håndteringen av U-864 til 50 mill. kroner knyttet til kostnader til videre utredninger og kvalitetssikring i 2011, og at bevilgningen til fjerningen av «Murmansk» er redusert til 110 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er svært skuffet over regjeringens håndtering av saken om heving av ubåten U-864, med sin livsfarlige kvikksølvlast, utenfor Fedje i Hordaland. Flertallet mener alt lå godt til rette for å gå videre med planene om heving av vraket og den livsfarlige lasten. Flertallet mener regjeringen gjorde en fullstendig helomvending, og gikk bort fra løftet de hadde gitt lokalbefolkningen og andre som er engstelige for hva kvikksølvlekkasje og påvirkning på det marine miljøet vil bety. Flertallet frykter at når regjeringen nok engang reduserer denne posten så har man i realiteten lagt hele saken på is. Flertallet vil påpeke at dette er stikk i strid med hva statsråden og representanter for regjeringspartiene hevdet så sent som under behandlingen av revidert statsbudsjett for 2010. Flertallet minner om at det fra disse ble lovet en avklaring og fremdrift i statsbudsjettet for 2011. Flertallet konstaterer at regjeringen nok en gang bryter sine løfter i denne saken

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen straks legge fram en tidsplan med sikte på å gjennomføre en heving av U-864 og dens farlige last i havet utenfor Fedje.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener kvikksølvlasten må fjernes med så liten risiko som mulig, og med de ressursene som er nødvendig for å sikre god framdrift. Regjeringens beslutning om heving står fast. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen følger opp Stortingets vedtak ved at Kystverket har fått i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning for håndtering av vraket. Arbeidet er igangsatt, og det tas sikte på at utredningen skal være ferdig vinteren 2010/2011. Utredningen skal deretter gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS1). Regjeringen vil senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 orientere Stortinget om den videre framdrifts-planen.

5.2.2.3 Post 30 Nyanlegg og større vedlikehald

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil satse på et mindre antall nasjonale havner med riksveitilknytning, og viser til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer vil derfor definere følgende havner som nasjonale stamhavner: Moss, Oslo, Drammen/Hurum, Larvik/Grenland, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Bodø, Narvik, Tromsø og Kirkenes. Disse medlemmer vil legge vekt på at disse havnene får utvikle seg som knutepunkter mellom ulike transportformer. De øvrige havnene beholder benevnelsen stamnetthavn.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009), om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, samt tilsvarende forslag i denne innstillingen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene i posten med 25 mill. kroner, jf. forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at disse medlemmer setter av en investeringsramme til kystformål på 300 mill. kroner i kap. 1380 post 64.

Stad skipstunnel

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stad skipstunnel er omtalt i Prop. 1 S (2010–2011), der det kommer frem at arbeidet med ekstern kvalitetssikring KS1 og KS2 er forsinket, men at det legges opp til å ferdigstille kvalitetssikringen av konseptvalg (KS1) i 2011.

Flertallet viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet felles forslag om prosjektering av Stad skipstunnel i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), Innst. 13 S (2009–2010) og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 i Innst. 350 S (2009–2010).

Flertallet viser til at tunnelen har blitt utredet og prosjektet kvalitetssikret i 21 år, men skal nå utredes og kvalitetssikres nok en gang. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede prosjektet Stad skipstunnel som OPS-prosjekt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at arbeidet er i rute i forhold til tidsplanen som er estimert i NTP 2010–2019.

Disse medlemmer viser til merknad om OPS i kapittel 4.13.

Farled – Steinvågsundet i Ålesund

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Kystverket har gjennomført geotekniske, miljømessige og marinarkeologiske undersøkelser for områdene i og ved Steinvågsundet i Ålesund. I forbindelse med at man nå i 2011 skal utdype hovedleden over Lepsøyrevet (1700x100 m), skal mye av massene fra Lepsøyrevet benyttes til utfylling av Ålesund havn sitt anlegg på Flatholmen.

Flertallet er gjort kjent med at det for å få på plass en helhetlig prosess og optimal utnytting av masser og utstyr, må man vurdere å prioritere de mindre prosjektene i og ved Steinvågsundet til gjennomføring samtidig eller i direkte tilknytning til utdypingen av farleden over Lepsøyrevet. Flertallet vil derfor be om at dette gjennomføres i 2011.

5.2.2.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget til bevilgning.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre uttalte følgende i sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009) til statsbudsjettet for 2009:

«Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.»

Dette flertallet påpeker at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet derimot hevdet at regjeringen systematisk hadde styrket oljevernberedskapen, og avfeide opposisjonspartienes velbegrunnede bekymring. Miljøvernminister Erik Solheim sa i Stortinget 18. juni 2009 at det ikke er behov for statlig slepebåtberedskap i Sør-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 13 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Harald T. Nesvik om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap, som inneholder følgende delforslag:

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 legge frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.»

«Stortinget ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden langs kysten.»

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over hvorvidt det er tilstrekkelig depotdekning, utstyr og tilstand på materiellet som sikrer ønsket beredskapsnivå ved alle kyststrekninger hvor skipstrafikken, vær- eller andre forhold tilsier slik beredskap.»

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en grundig ekstern evaluering av oljevernsarbeidet og oljevernberedskapen i forbindelse med «Full City»-havariet utenfor Langesund.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem plan med tilhørende finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets egne fartøyer for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle offentlige aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp, rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres av Riksrevisjonen.»

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn bevilgningen med 50 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er et økende behov for slepebåtkapasitet i Nord-Norge sett i lys av aktiviteten på sokkelen, samt frakt av olje fra Russland. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det avsettes 20 mill. kroner til økt beredskap og slepebåtaktivitet i nordlige havområder.

5.2.2.5 Post 60 Tilskudd til fiskerihavne-anlegg

Komiteen vil fremheve betydningen av gode fiskerihavner og farleder. Dette er infrastruktur som har stor betydning for næringslivet langs kysten. Overgang til nye og ofte større fiskefartøy krever større dybde i havnene. Anløp av større fraktefartøy for transport av fisk og fiskeprodukter krever også større dybde og bedre manøvreringsareal i havnene, og strengere krav til miljøopprydding øker kostnadene ved fordypning av havner der det er forurensede bunnsedimenter. Regjeringen ivaretar behovene på dette området med å styrke bevilgningen til havner og farleder.

Komiteen støtter forslaget til bevilgning for 2011 der det foreslås en bevilgning på 55,65 mill. kroner. Dette innebærer en realøkning på 22,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen gir også sin tilslutning til en engangsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til posten, jf. eget forslag til romertallsvedtak.

5.2.2.6 Post 70 Tilskudd Redningsselskapet

Komiteen viser til at Redningsselskapet (NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til sjøs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Redningsselskapet gjør en svært viktig innsats på sjøen for å redde mennesker og materiell fra ulykker. Dette flertallet viser til at Redningsselskapet i 2010 har bidratt ved en rekke havarier langs kysten, og at Redningsselskapet også er en del av ryggraden i oljevernberedskapen langs kysten.

Dette flertallet viser til den imponerende «1. linje tjeneste» Redningsselskapet yter i svært mange havarier og motorstans-tilfeller langs kysten, fordi skøytene befinner seg langs hele kysten. Dette flertallet konstaterer at dette er hendelser vi ikke hører så mye om, nettopp fordi Redningsselskapet er raskt på plass med sleper om bord i havaristen, og store katastrofer avverges/kontrolleres til større slepefartøy kommer til unnsettning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2008–2009) verken kompenserte for prisstigning på drivstoff og vedlikehold, eller for den generelle prisstigningen, og at dette ikke ble rettet opp i Prop. 1 S (2009–2010) eller Prop. 1 S (2010–2011). Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Redningsselskapet med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag i sitt alternative budsjett, bl.a. for å sikre drift av alle dagens redningsskøyter, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2011.

5.3 Kap. 4062 Kystverket

5.3.1 Sammendrag

Bevilgningen er forslag under post 2 Andre inntekter, og omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at budsjettposten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning. Komiteen slutter seg til forslaget om 9,75 mill. kroner i inntekter på posten i 2011. Komiteen viser til at gebyrinntektene under Kystverket fra 2010 er gjort om til sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet. Komiteen vil i den forbindelse vise til de respektive partiers merknader om sektoravgifter under kap. 5575 post 74, jf. Innst. 3 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gebyrinntekter som tidligere var en del av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett nå behandles av finanskomiteen. Disse medlemmer viser til kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet som samlet har en budsjettert inntekt på 692 mill. kroner i 2011. Disse medlemmer peker spesielt på at post 74 Sektoravgifter til Kystverket i budsjettet er oppført med hele 639 mill. kroner og omfatter Kystverkets inntekter fra hhv. losavgift, kystavgift og sikkerhetsavgift. Disse medlemmer har merket seg at kystavgiftens andel av statens utgifter knyttet til farleder med mer i budsjettet er foreslått redusert fra 30 til 20 pst. Likevel gjenstår en betydelig sektoravgift som også fremstår som en særavgift på sjøtransport. Disse medlemmer har merket seg innspill i forbindelse med transport- og kommunikasjonskomiteens høringer om budsjettet for 2011 knyttet til los- og sikkerhetsavgifter og sjøtransportens konkurranseevne. Disse medlemmer har særlig merket seg analyser av avgiftsstrukturen for sjøtransport som viser at langt større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for transport med bil. Denne situasjonen er til hinder for økning i varetransport med sjøtransport og som er en omforent politisk målsetting i NTP 2010–2019. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om sektorgebyrer for sjøtransport og legge til grunn at det gjennomføres en uavhengig analyse av behovet for lostjenester og inndekning av lostjenester gjennom sektorgebyr.»

5.4 Kap. 1070 og 4070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

5.4.1 Sammendrag

Kap. 1070 foreslås bevilget med 42,68 kroner i 2011. Kapitlet omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen og investeringer og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa.

5.4.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg og understreker viktigheten av at regjeringen foretar vurdering av vedlikeholdstiltak fortløpende.

Komiteen har utover dette ikke andre merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.