Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S (2010–2011) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2010-2011).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2010 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S (2010–2011). Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 3 343 212 000, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

2.1.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, vil fremheve at Miljøverndepartementets budsjett har blitt kraftig styrket de siste årene, og er svært tilfreds med at økningen fortsetter i statsbudsjettet for 2011. Flertallet vil særlig fremheve økningene innenfor oppfølging og vern av naturmangfold og tiltak i nordområdene.

Flertallet er også opptatt av den samlede miljøprofilen i statsbudsjettet, og merker seg at miljøsatsingen blir videreført gjennom en rekke tiltak på de fleste av departementenes budsjetter. Tiltak mot avskoging i utviklingsland, styrket jernbanesatsing, utvikling av miljøteknologi og fornybar energi er alle områder som blir videreført og prioritert i 2011.

Klima

Flertallet vil understreke de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor, og følger derfor forhandlingene om en ny global klimaavtale tett. Flertallet er bekymret for utviklingen i forhandlingene frem mot toppmøtet i Cancun, og er svært opptatt av at de norske forhandlingsposisjonene skal bidra til en avtale som inneholder konkrete forpliktelser til utslippsreduksjoner som gjør at togradersmålet kan nås. Det innebærer at utslippene må reduseres med 50–85 pst. innen 2050. Flertallet ser det som avgjørende at de rike landene viser vilje til å gjøre noe med egne utslipp samtidig som man betaler for nødvendige utslippsreduksjoner og tilpasninger til klimaendringer i utviklingsland. Flertallet har merket seg at Norge sammen med Etiopia har ledet en høynivågruppe som nylig har lagt frem en rapport om klimafinansiering for FNs generalsekretær. Flertallet er også opptatt av å få på plass gode mekanismer for utslippsreduksjoner gjennom å hindre nedhugging av regnskog fordi det både gir konkrete utslippsreduksjoner og bidrar til tillitsbygging i forhandlingene. Regnskoghugst står for rundt 20 pst. av verdens samlede utslipp, og flertallet ser det som svært viktig at regnskogsatsingen fra Norges side har gitt gode resultater.

I tråd med initiativets strategi skissert i St.prp. nr. 1 (2008–2009) skal Klima- og skogprosjektet stimulere utviklingen av nasjonale planer for å redusere avskoging og skogforringelse og belønne skogrike u-land for oppnådde resultater. For å sikre at tiltakene som støttes skal ha størst mulig langsiktig effekt, er det viktig at slike nasjonale planer har en bred forankring i mottagerlandene. Tiltakene skal også være i tråd med sentrale norske bistandsmål. Tiltak som støttes av det norske klima- og skogprosjektet skal derfor ha en klar fattigdomsorientering, utvikles i brede, deltagende prosesser i mottagerlandene, og sikre bevaring av biologisk mangfold i tillegg til reduserte klimagassutslipp.

Flertallet støtter at bevaring av naturskog er en prioritet i Norges innsats for klima og skogbevaring. Det er viktig at tiltakene bidrar til å styrke urfolks og andre lokale folkegruppers rettigheter. Det bør søkes etablert nasjonale overvåkingssystemer for dette som en del av Sør-lands REDD-infrastruktur. Flertallet støtter at klima- og skoginitiativet benytter sine multilaterale initiativer og bilaterale avtaler strategisk for å bidra til oppnå gode mål i klimaforhandlingene, og vil understreke at det er viktig at inngåtte avtaler følges opp i tråd med prinsippene rundt resultatbasert støtte.

Flertallet vil fremheve det omfattende utredningsarbeidet som er gjort gjennom Klimakur 2020, og mener oppfølgingen av Klimakur må gis høy prioritet. Klimakur vil gjøre det enklere å konkretisere hvilke tiltak som må gjennomføres for at Norge skal nå sine nasjonale klimaforpliktelser vedtatt i Stortinget i forbindelse med klimaforliket. Flertallet vil understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner dersom man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser på teknologiutvikling som muliggjør store reduksjoner frem i tid. Regjeringens CCS-satsing, miljøteknologifondet og de åtte forskningssentrene for miljøvennlig energi (FMEene) er eksempler på slike satsinger. Flertallet imøteser den varslede Klimameldingen som skal komme i løpet av 2011.

Flertallet vil peke på at kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med klimagassreduksjoner, og har merket seg at kommunene ble pålagt å utarbeide klima- og energihandlingsplaner. Flertallet er opptatt av at kommunene sikres tilgang på tilstrekkelig kompetanse til å følge opp planene.

Flertallet er fornøyd med at prosjektet «Framtidens byer» som skal bidra til å redusere klimagassutslipp og bedre bymiljøet, videreføres på samme nivå som i 2010.

Ny fornybar energi

Flertallet støtter regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Flertallet er svært tilfreds med at det er inngått en intensjonsavtale om et felles grønt sertifikatmarked med Sverige, og er opptatt av at forhandlingene om EUs fornybardirektiv sluttføres raskt nok til at sertifikatmarkedet kan tre i kraft fra 1. januar 2012. Dette vil sikre stabile og gode rammevilkår for utbyggere av ny fornybar energi i Norge, og bidra til at både Sverige og Norge kan få realisert sine høye ambisjoner på fornybarområdet. Flertallet er tilfreds med at det er etablert overgangsordninger som sørger for at planlagte investeringer ikke stopper opp frem til sertifikatmarkedet er på plass.

Naturmangfold

Flertallet er svært tilfreds med den tydelige prioriteringen av naturmangfold i budsjettet. Den økte satsingen de siste årene videreføres sammen med en ytterligere økning på 80 mill. kroner.

Flertallet vil peke på at vern av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og økosystem, men i tillegg til nytt vern ligger det store utfordringer i å ta bedre vare på de områdene som allerede er vernet. Flertallet er derfor fornøyd med at tilskudd til forvaltning og skjøtsel i verneområdene styrkes, og at arbeidet med etablering av en ny forvaltningsmodell for verneområdene følges opp. Flertallet er dessuten svært glad for at arbeidet med å sluttføre Nasjonalparkplanen nå er inne i sin siste fase.

Flertallet har lagt merke til arbeidet som er gjort med ny Rødliste, hvor 2 389 arter er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar. Flertallet vil peke på at den nye naturmangfoldloven er et svært viktig redskap for å sikre mangfoldet i norsk natur. Den største delen av naturmangfoldet vil alltid befinne seg utenfor verneområdene, og med den nye loven har all norsk natur fått en beskyttelse. Flertallet er derfor glad for at arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper styrkes med 10 mill. kroner. Det er et grunnleggende prinsipp at forvaltningen av naturen skal være kunnskapsbasert, og flertallet er derfor tilfreds med at Artsprosjektet og arbeidet med en naturindeks for Norge prioriteres.

Flertallet er bekymret for tilstanden til den atlantiske villaksen, og støtter at tiltak for bevaring av villaks styrkes i statsbudsjettet. Samtidig vil flertallet understreke at den følger lusesituasjonen nøye, og mener at det om nødvendig må brukes sterkere virkemidler og reguleringer for å få utviklingen under kontroll.

Flertallet merker seg at den samlede bevilgningen til rovdyrerstatninger øker med 19 mill. kroner. Flertallet imøteser arbeidet til det varslede utvalget som skal utarbeide forslag til ny erstatningsordning hvor det tas sikte på at brukere får dekket faktiske rovdyrtap. Samtidig vil flertallet understreke at det må være et mål for rovviltforvaltningen å kanalisere en større andel av midlene til forebygging slik at rovdyrtapene begrenses.

Friluftsliv

Flertallet vil understreke betydningen av friluftslivet og viktigheten av å sikre arealer, rettigheter for fri ferdsel og tilretteleggelse for aktivitet. Friluftslivet har også stor betydning for folkehelsa.

Flertallet vil videre vise til at det i Innst. 2 S (2010–2011) er vedtatt å styrke arbeidet med friluftsliv for barn og unge med 3 mill. kroner. Midlene skal brukes til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og barn og unge med funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter. Samarbeid med eksisterende organisasjoner er viktig.

Miljøgifter og forurensning

Flertallet viser til de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Flertallet understreker at det er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter og handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager blir fulgt opp i det tempoet som er praktisk mulig å gjennomføre.

Kulturminner

Flertallet er tilfreds med at aktivitetsnivået holdes oppe i arbeidet med vern av kulturminner og kulturmiljø, og at avkastningen av i Norsk kulturminnefond øker. Flertallet er spesielt glad for at Rjukanbanen har kommet på lista over prioriterte tekniske og industrielle kulturminner, og følger med på arbeidet med verdensarvnominasjon av industrianleggene.

2.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Fremskrittspartiet vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.

Disse medlemmer viser til at til grunn for Fremskrittspartiets miljøpolitikk ligger blant annet følgende:

• Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for indu-strien å håndtere, med den teknologi som er tilgjengelig (BAT) .

• Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

• Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Miljøavgifter

Disse medlemmer mener en stadig økende innføring av miljøavgifter som ikke knyttes direkte opp mot miljøfremmende tiltak, svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen fremfor å gå til miljøtiltak. Prinsipielt mener Fremskrittspartiet fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål. Noxfondet, som Fremskrittspartiet var en pådriver for, er et godt eksempel på at dette fungerer i praksis.

Villaks

Disse medlemmer viser videre til at bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring fortsatt forårsaker fiskedød i enkelte elver og at det fortsatt er elver som har behov for kalking, hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang. Fremskrittspartiet øker bevilgningene til kalking med 10 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Fremskrittspartiet er glade for at regjeringen i årets budsjett styrker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende for å sikre villaksen gode levekår for fremtiden og for å følge opp handlingsplanen for bekjempelse av gyro, derfor øker Fremskrittspartiet gyrobevilgningen med 10 mill. kroner. Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen. Totalt sett øker Fremskrittspartiet budsjettet med 30 mill. kroner for å styrke villaksens levekår.

Artsmangfold og vern

Disse medlemmer mener etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Vi mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker vi blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 1 mill. kroner. I årets budsjett legger vi også inn ekstra midler for å styrke sjøørretens tilstand, da denne har lett for å havne i skyggen av villaksen.

Når det gjelder arealvern stiller disse medlemmer seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført at «Levende skog»-standard og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener man bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Derfor kutter Fremskrittspartiet kraftig i de poster på regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Det er verdt å merke seg at under FNs forhandlinger om biologisk mangfold i Japan i 2010, ble man enig om å verne 17 pst. av landarealene. Norge er svært nær dette målet da 15,7 pst. allerede er vernet. Det understreker Fremskrittspartiets fokus på behovet for å rette fokus mot å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å stadig verne nye områder.

Rovdyr

Disse medlemmer ønsker en kraftig endring av rovdyrpolitikken. Disse medlemmer mener det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen og øke erstatningen til beitedyr tatt av rovdyr, men å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk. Derfor kutter Fremskrittspartiet betraktelig i posten knyttet til utbetaling av erstatning for dyr tatt av rovdyr. I tillegg er Fremskrittspartiet opptatt av å få på plass et mer liberalt regelverk for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse hindrer sauen i å nå viktige beiteområder og klarer ikke å holde rovdyrene ute.

Friluftsliv

Disse medlemmer mener ikke det bør være et statlig ansvar å aktivisere voksne folk i fritiden. Derfor kutter Fremskrittspartiet noe i midler til ervervelse av nye friluftsområder. Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen, mener Fremskrittspartiet det er viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom. Fremskrittspartiet ser også viktigheten av å sørge for tilrettelegging for mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og i disse områdene kan det være egnet å tilrettelegging for friluftsbasert aktivitet og turisme, og slik bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.

Kulturminner

Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på fredede og verneverdige bygg og anlegg. Fremskrittspartiet har derfor tidligere vært med på å foreslå sterkere økonomiske incentiver til private eiere av fredede bygg. I årets budsjett har disse medlemmer valgt å løfte dette ut, og vil fremme dette som egen sak i Stortinget. De kuttene som gjøres under Riksantikvaren er basert på generelle effektiviseringstiltak. En ordning med skattefradrag fremfor tilskudd til bevaring vil heller ikke være avhengig av en sen byråkratisk behandling. Disse medlemmer tror at på den måten vil det bli enklere og «mer lønnsomt» å ta vare på verneverdig bygningsmasse, og at tapet av kulturminner dermed vil reduseres. Fremskrittspartiet øker bevilgningen til brannsikring av historisk trehusbebyggelse, samt at bevaring av maritim- og kystkultur totalt blir styrket med 13 mill. kroner.

Fremskrittspartiets alternative budsjett. Ramme 13: Miljø

2.1.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 240 212 000 kroner på rammeområde 13, som er 98 500 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer mener at dagens generasjon har en forpliktelse til å overlate naturen i minst like god stand til neste generasjon som vi arvet den fra våre forfedre.

Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reelle miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer viser til at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.

Klimautfordringen

Disse medlemmer viser til at den antageligvis største utfordringen verden står overfor er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.

Disse medlemmer har merket seg at den faglige utredningen av tiltak for å nå målsettingene i Stortingets klimaforlik fra januar 2008, Klimakur 2020, ble presentert i februar 2010. Dette var en omfattende sluttrapport der det presenteres ulike valgmuligheter statlige myndigheter har for å nå målsettingene i klimaforliket og konsekvensene av disse. Det gis ingen anbefalinger om hvilke tiltak som bør iverksettes. Analysen tar utgangspunkt i målet om nasjonale utslippskutt fra klimaforliket. Dette målet tilsier at innenlandske utslipp av klimagasser ikke skal overstige 42–44 mill. tonn i 2020. Korrigert for effekten av skogtiltak, som er beregnet å utgjøre 3 mill. tonn CO2-ekvivalenter, skal utslippene reduseres med 12–14 mill. tonn i forhold til referansebanen innen 2020. Referansebanen det tas utgangspunkt i, viser at Norges utslipp vil øke til ca. 59 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2020 dersom ingen nye tiltak og virkemidler iverksettes.

Disse medlemmer viser til at det i Klimakur 2020 samlet sett er identifisert 160 mulige utslippsreduserende tiltak. Flere av disse tiltakene er overlappende, men dersom en bare ser på tiltak som ikke overlapper hverandre, viser analysene et samlet potensial for utslippsreduksjoner på omlag 22 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2020. De samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene er beregnet for hvert enkelt tiltak, og spenner fra bedriftsøkonomisk lønnsomt til svært høye samfunnsøkonomiske kostnader. I Klimakur 2020 er det fremstilt en kostnadskurve som indikerer at det er mulig å oppnå en utslippsreduksjon i tråd med målsettingene i klimaforliket dersom man gjennomfører alle tiltak med kostnader opp til omkring 1 100 kroner per tonn CO2-ekvivalent. De dyreste tiltakene vil da koste 1 100 kroner per tonn, mens snittprisen for alle tiltakene sett under ett vil bli langt lavere.

Disse medlemmer viser til at av de 160 tiltakene som er utredet i Klimakur fremkommer 30 ikke-overlappende tiltak som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Til sammen utgjør disse et reduksjonspotensiale på 3 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette er en fjerdedel av de utslippsreduksjoner som er nødvendig for å oppfylle målsettingen i klimaforliket. Dersom en også inkluderer tiltak med lavere anslått tiltakskostnad enn fremtidig forventet kvotepris på 350 kroner per tonn, øker reduksjonspotensialet til mer enn 6 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Til sammen utgjør disse lønnsomme og billige tiltakene rundt halvparten av de nasjonale utslippsreduksjonene som er nødvendig for å oppfylle klimaforliket.

Disse medlemmer ser det som hevet over tvil at hoveddelen av de lønnsomme og billige tiltakene identifisert i Klimakur 2020 må gjennomføres dersom Norge skal ha mulighet til å nå målsettingene i klimaforliket. Iverksettelse av disse tiltakene bør derfor etter disse medlemmers mening ikke utsettes i påvente av en ny klimamelding. 10 år er lang tid i politikken, men svært kort tid i klimaperspektiv. Jo lenger en venter med omstillingen jo dyrere og vanskeligere blir jobben.

Disse medlemmer ser mange tegn til at Norge ligger dårlig an i forhold til målsettinger i klimaforliket. Regjeringen har tatt seg svært god tid til å vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes i stedet for å utvise den nødvendige beslutningsdyktighet og handlekraft som kreves for å iverksette klimatiltak vi vet virker. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen tar sikte på å fremme sin stortingsmelding med politiske tiltak som skal følge opp Klimakur 2020 først høsten 2011. Det innebærer at konkrete klimatiltak først skal kunne iverksettes fra starten av 2013. Da er det bare syv år igjen til 2020, og en har brukt like mange år på å vurdere hvilke klimatiltak som skal gjennomføres (2005-2013) som en har igjen til å iverksette tiltakene (2013–2020).

Disse medlemmer kan ikke se at det eksisterer noen formelle hindringer mot at regjeringen kan starte iverksetting av samfunnsøkonomisk lønnsomme og billige klimatiltak, og mener at regjeringen burde ha lagt frem forslag til slike tiltak i statsbudsjettet for 2011. I klimaforliket er det ikke tatt forbehold om at aktuelle klimatiltak må fremlegges for Stortinget i en ny klimamelding før de kan iverksettes.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.

Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.

Disse medlemmer mener derfor at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen av Statens pensjonsfond utland.

Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet for 2011. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.

Disse medlemmer viser til at mange av virkemidlene i statsbudsjettet på klimaområdet hører inn under andre departement enn Miljøverndepartementet, og at Miljøverndepartementet har en mer overordnet rolle. Disse medlemmer vil peke på forslag i Høyres alternative statsbudsjett på andre departements budsjettområder som vil bidra til reduserte klimagassutslipp:

• Sletting av klimakvoter – 100 mill. kroner (Finansdepartementet).

• Økt mineraloljeavgift – 150 mill. kroner (Finansdepartementet).

• Styrking av forskning på CO2-håndtering – 10 mill. kroner, pluss 1 mrd. kroner i økt fondsinnskudd (Olje- og energidepartementet).

• Styrking av forskning innen fornybar energi – 10 mill. kroner (Olje- og energidepartementet).

• Styrking av kollektivtrafikken – 100 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).

• Økt tilskudd til bybane/superbusstraseer – 100 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).

• Styrking av belønningsordningen for gang-/sykkeltiltak i byene – 50 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).

• Fjerning av posten for kompensasjon til distriktene for drivstoffpriser – 20,6 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).

• Innføre momsfritak for leasing av batteri i el-biler – 4 mill. kroner (Finansdepartementet).

• Innføre momsfritak for leasing av el-biler – 2,4 mill. kroner (Finansdepartementet).

• Fjerne autodieselavgiften på høyinnblandet biodiesel (B30–B100) – 5 mill. kroner (Finansdepartementet).

Biologisk mangfold

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk.

Disse medlemmer viser til at nærmere halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlisten over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Disse medlemmer mener derfor at vern av skog må styrkes siden det i dag er få urørte skogsområder og lite naturskog igjen i Norge. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til nytt skogvern med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet fra lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 7 mill. kroner utover regjeringens forslag til bekjempelse av Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer er bekymret for den trussel villaksen står overfor fra oppdrettsnæringen som følge av rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus.

Vern og eiendomsrett

Disse medlemmer understreker verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den private eiendomsretten skal respekteres, og disse medlemmer mener at grunneiere som får sin grunn vernet må få full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket.

Disse medlemmer peker på at de siste årene er råderett over store arealer og verdier flyttet fra lokale til statlige myndigheter. Denne prosessen oppleves mange steder som en tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale myndigheter. Den utfordrer en tradisjon der naturområdene har blitt forvaltet gjennom stort sett varsom lokal bruk. I økende grad oppleves vern/arealutnyttelse som et konfliktområde mellom lokale og sentrale myndigheter. Forvaltning av naturressurser og naturområder har derfor etter disse medlemmers mening ikke funnet sin endelige form i Norge.

Disse medlemmer mener at våre naturressurser må forvaltes langsiktig, men dette må ikke være til hinder for næringsutvikling som ikke går på bekostning av verneverdiene.

Disse medlemmer mener at langsiktig miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må bygge på eiendomsrettslige prinsipp og lokalt selvstyre. Det er derfor behov for en ny modell for miljø- og arealforvaltningen for å skape en bedre balanse mellom statlige og lokale myndigheter, og der hensynet til enkeltpersoner og lokalsamfunn blir tatt bedre vare på enn i dag. Miljøtiltak er avhengige av forståelse og forankring for at de på lang sikt skal virke etter sin hensikt. Beslutningene bør derfor bli tatt nærmere dem det angår for å skape større legitimitet i lokalbefolkningen. En reform av miljø- og arealforvaltningen må innebære at skjønnsutøvelsen i arealforvaltningen blir flyttet fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og andre statlige organ og ned til lokale, folkevalgte myndigheter. Samtidig må rammene for arealforvaltningen fortsatt legges av statlige myndigheter.

Rovdyr

Disse medlemmer mener at Norge skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv, gaupe og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker på at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Disse medlemmer understreker at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte områdene.

Disse medlemmer mener at bestandenes levedyktighet må vurderes på skandinavisk nivå. Disse medlemmer understreker at rettigheter som går tapt som følge av rovdyrpolitikken må erstattes fullt ut. Disse medlemmer mener at mulighetene for felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland bør utredes, og det må bli lettere å ta ut skadedyr.

Disse medlemmer peker på at en viktig forutsetning for rovviltforliket våren 2004 var at det skulle satses på forebyggende og konfliktdempende tiltak, og at områder med sterk rovviltbelastning skulle skjermes. Disse medlemmer viser også til at et viktig moment i rovviltforliket var økt lokalt selvstyre i rovviltpolitikken og en differensiert forvaltning av de ulike rovviltartene basert på ulike soner.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen inviterer til et nytt forlik om bestandsmålene og rovviltpolitikken, og imøteser regjeringens initiativ på dette området.

Miljøgifter

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. I stedet foreslås det i statsbudsjettet for 2011 å nesten halvere bevilgningen i forhold til året før. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter. Disse medlemmer foreslår å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Friluftsliv

Disse medlemmer mener at naturopplevelser og friluftsliv utgjør viktige kilder til det gode liv for menneskene. Disse medlemmer peker på at Norge har sterke friluftstradisjoner som bør bevares og videreutvikles. Denne utviklingen må skje i samarbeid med grunneierne og ved bruk av statens eiendommer, men med utgangspunkt i at allemannsretten for fri ferdsel i utmark skal bevares.

Disse medlemmer viser videre til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid. Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tiltak i friluftsområder med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kulturminner

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår derfor å øke støtten til vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 3 mill. kroner utover regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at mange private gjør en stor innsats for å ta vare på fredede bygninger og andre kulturminner. Disse medlemmer mener at restaureringsutgifter man har ved å ta vare på vår felles kulturarv må gis skattemessige fradragsmuligheter, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å innfør regnskapsligning for eiere av private vernede bygninger slik at det blir mulig å trekke fra kostnader knyttet til restaurering av fredete bygninger på skatten. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal være adgang for kommunene på kreve eiendomsskatt på fredete bygninger.

Disse medlemmer mener videre at eiere som får bruksverdien av sin eiendom redusert som følge av fredning skal få økonomisk erstatning.

Høyres alternative budsjett. Ramme 13: Miljø

2.1.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. S (2010–2011) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås bevilget 3 350 812 000 kroner under rammeområde 13, som er 12 100 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern, tiltak for bevaring av villaks, friluftslivstiltak og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen.

Dette medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) i Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond, slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2011, men behovet er langt større. Dette medlem vil påpeke at det er stort behov for bedre rammevilkår for vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Dette medlem foreslår derfor å øke kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2011.

Dette medlem mener det er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i Soria Moria II skriver at den vil øke midlene til forebyggende tiltak i rovdyrområder. I budsjettet for 2010 ble posten redusert med 5 mill. kroner og i budsjettet for 2011 er posten ytterligere redusert med 6,1 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen med 6,1 mill. kroner.

Dette medlem mener det er behov for et krafttak for å sikre våre villaksbestander gjennom økte bevilgninger for å finansiere nødvendige tiltak. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris med 20 mill. kroner, samt å øke bevilgningen til kalking og lokale tiltak for å redde villaksen med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre en egen bevilgning til tiltak for sjøørret og villaks i Hardangerfjorden med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Avfall Norge ønsker å sette fokus på avfall som ressurs gjennom sitt kommunikasjonsarbeid i 2011. Avfall Norge har i høring med komiteen bedt om tilskudd til gjennomføring av kommunikasjonskampanje om kildesortering og gjenvinning. Kampanjen skal sikre fortsatt høy oppslutning om kildesortering og materialgjenvinning i befolkningen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn et tilskudd på 2 mill. kroner til Avfall Norges kampanje for økt kildesortering.

Dette medlem viser for øvrig til Innst. S (2010–2011) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det fremmes flere forslag om styrket miljøprofil som ikke direkte berører bevilgninger under dette rammeområdet. Kristelig Folkeparti foreslår fem års fritak for årsavgift ved kjøp av ny miljøbil i Norge, etter mønster av den svenske ordningen. Avgiftsfritaket vil gi et ekstra insentiv til å vektlegge lavt CO2-utslipp ved kjøp av ny bil. Kristelig Folkeparti foreslår også en vridning av drivstoffavgiftene med høyere CO2-avgift og lavere veibruksavgift for å gjøre biodrivstoff mer konkurransedyktig i markedet. Prisen på fossilt drivstoff vil med en slik vridning være den samme, mens biodrivstoff blir billigere fordi det er fritatt for CO2-avgift.

Som en del av en grønn skattepakke foreslår Kristelig Folkeparti også å innføre en plastposeavgift på 1 krone, samt å øke mineraloljeavgiften, elavgiften og CO2-avgiften på gasskraftverk og på flyreiser. Kristelig Folkeparti foreslår etablering av en ny belønningsordning for bygging av gang- og sykkelveier med 100 mill. kroner, styrking av belønningsordningen for kollektivtrafikken med 50 mill. kroner, og økt jernbanesatsing på 270 mill. kroner.

2.1.6 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 13. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 (2010–2011) i parentes.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i Prop. 1 S (2010–2011) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2010-2011).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 580,098 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 0,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen mener miljøarbeid er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning nasjonalt og internasjonalt. Miljøpolitikken må forvaltes i henhold til føre-var-prinsippet og ansvaret hver generasjon har på vegne av sine etterkommere.

Komiteen påpeker behovet for effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene på miljøområdet.

Komiteen er tilfreds med Miljøverndepartementets satsing på informasjonstiltak knyttet til klima- og miljøutfordringene, men understreker samtidig betydningen av frivillig miljøarbeid i det norske samfunn. Det frivillige miljøarbeidet er viktig for å skape engasjement og kunnskap rundt miljøutfordringene.

Komiteen legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det arbeidet Miljøverndepartementet har igangsatt med gjennomgang av støtteordningen til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti oppfatter det som et problem at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener støtten til miljøorganisasjonene i størst mulig grad bør tildeles organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet. Øvrige midler kan være støtte til konkrete prosjekter.

Disse medlemmer mener miljøvernorganisasjonene og stiftelsene i større grad bør hente sine inntekter fra privat sektor og fra medlemmer. Dette er organisasjoner som besitter mye kunnskap som bør kunne videreformidles – for eksempel gjennom salg av rapporter og utredninger til offentlige organer og næringsliv.

Disse medlemmer synes det er betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet, og at en del paraplyorganisasjoner får penger både i første og annet ledd.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag.

Norsk Kulturarv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk Kulturarv er en landsdekkende organisasjon for å ivareta interessene og bistå eierne av fredete og verneverdige eiendommer.

Disse medlemmer viser til at vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer mener denne brede bevisstgjøring og satsing på kulturminnevern ikke kan skje uten Norsk Kulturarv.

Disse medlemmer mener at Norsk Kulturarv bør komme inn på post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner med en bevilgning på 1,5 mill. kroner.

Disse medlemmer er kjent med at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere avvist Norsk Kulturarv fordi det er en stiftelse. De har imidlertid i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har årlig årsmøte, stemmerett for alle medlemmer osv. Dette er altså vanlige demokratiske prinsipper, og de har en landsdekkende aktivitet. Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke noe som tilsier at ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over Miljøverndepartementets budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse medlemmer viser videre til at et flertall på Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004–2005) ba regjeringen vurdere om disse bør få støtte over statsbudsjettet.

Motorhistoriske kjøretøyklubber

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Landslaget for motorhistoriske kjøretøyklubber, som aktiviserer ung og gammel i arbeidet med bevaring av motorhistoriske kjøretøyer, også bør bli tildelt grunnstøtte.

Røros kirke og Lofotkatedralen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber Miljøverndepartementet ta et ansvar for at de to viktige nasjonale kulturminnene, Røros kirke og Lofotkatedralen, får den nødvendige opprustning.

Norsk elgsenter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at elgen er det viktigste hjorteviltet her i landet. Disse medlemmer peker på at kunnskap om elgforvaltning er viktig, både ut fra ressurshensyn, men også ut fra hensyn til trafikksikkerhet, skogproduksjon, sykdom mv. Det ligger store utfordringer i å optimalisere bestanden av elg i Norge.

Disse medlemmer har merket seg det arbeidet som gjøres ved Norsk elgsenter. Disse medlemmer peker videre på at jakt på elg har lange tradisjoner i Norge, og at elg også er en del av den norske matkulturen.

Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Avfall Norge ønsker å sette fokus på avfall som ressurs gjennom sitt kommunikasjonsarbeid i 2011. Avfall Norge har i høring med komiteen bedt om tilskudd til gjennomføring av kommunikasjonskampanje om kildesortering og gjenvinning. Kampanjen skal sikre fortsatt høy oppslutning om kildesortering og materialgjenvinning i befolkningen.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner til Avfall Norges kampanje for økt kildesortering.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det foreslås bevilget 522,135 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en økning på 5,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen legger til grunn at en god og effektiv miljøpolitikk må basere seg på mest mulig kunnskap om miljøtilstanden og endringer i den. Dette forutsetter et bredt spekter av miljøovervåkingsprogrammer, oppdatert miljøstatistikk og bruk av best mulige indikatorer.

Komiteen understreker at hvis kunnskapsbaserte miljøanalyser og tilstandsrapporter skal være pålitelige, så krever dette i mange sammenhenger at en har overvåkingsprogrammer som er breie nok, og som går over et tilstrekkelig tidsspenn, slik at en på en god måte fanger opp endringer som er på gang. Komiteen er spesielt opptatt av at dokumentasjon av klimaendringer og global oppvarming krever programmer som kan avdekke endringer over lang tid.

Komiteen vil igjen uttrykke bekymring over at det fortsatt registreres stort tap av tareskog langs kysten, og er glad for at man nå har kunnskap som gir grunnlag for å kunne sette i verk tiltak, men støtter at kartleggingen av tareskogen fortsetter.

Komiteen er opptatt av arbeidet som utføres ved GenØk – Senter for Biosikkerhet, og er derfor tilfreds med at bevilgningen til senteret øker med 1 mill. kroner i 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at 6,9 mill. kroner skal gå til å etablere en ny modell for rovviltovervåkning, og mener at dette er en viktig prioritering som både kan bidra til bedre kunnskap og lavere konfliktnivå i rovviltforvaltningen.

Fra 2009 ble det innført et nytt finansieringssystem for instituttsektoren, og det ble varslet innfasing av en resultatbasert del av grunnbevilgningen. Flertallet merker seg og støtter at 5 pst. av bevilgningene vil bli fordelt etter måloppnåelse i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen begynner oppfølgningen av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, men mener at de endringer som ble innført i budsjettet for 2010 og videreføres for 2011, bare er de første nødvendige skritt for å oppfylle intensjonene i St.meld. nr. 20 (2004–2005).

Disse medlemmer peker på at med dagens ordning kommer ikke miljøforskningsinstituttene godt ut i forhold til andre deler av norsk instituttsektor når det gjelder basisfinansiering. Disse medlemmer mener at det på sikt er et mål at alle de nasjonale strategiske instituttene bør ha lik basisfinansiering, og at denne bør være i størrelsesorden 20–30 pst. Disse medlemmer er uenig i at grunnløyvinga basert på oppnådde resultat er redusert fra 10 til 5 pst. i årets budsjett, noe som ikke gir insitament til kostnadseffektiv aktivitet.

Disse medlemmer mener for øvrig at forsk-ningsinstitusjonene i størst mulig grad må være selvfinansierende og konkurrere om frie forskningsmidler – enten over departementenes budsjett, fra Forskningsrådet eller andre kilder.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 80,1 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en økning på 2,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen viser til at utgiftene under kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt og fiske. Det budsjetteres med en reduksjon på 1,2 mill. kroner til fisketiltak, noe som skyldes mindre inntekter fra fiskeavgiftene. Posten til vilttiltak økes med 3,2 mill. kroner i 2011, som er en konsekvens av at avgiftsinntektene er ventet å øke.

Komiteen mener det er viktig at bruken av midlene skjer i dialog med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik regjeringen legger opp til.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet, rekreasjon og god helse.

Komiteen anser det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene, samt allmennhetens tilgang til disse, som svært viktig. Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske er viktig, og at dette styrker allmennhetens forståelse for naturens verdier. Komiteen er særskilt opptatt av at barn, unge og funksjonshemmede skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningene til vilt- og fisketiltak reelt sett er redusert i 2011, og mener dette står i kontrast til målsettinga om å styrke bevaring av villaksstammene i de ulike vassdragene rundt i landet. En mer målretta innsats må til for å opprettholde de ville laksestammene vi forsatt har igjen. Disse medlemmer peker på at en av de fremste trusselfaktorene er Gyrodaktylus salaris, og at nettopp statlige aktører var hovedårsak til at denne trusselen ble innført i norske elver, og som gir staten et spesielt ansvar.

Disse medlemmer vil videre understreke at også lakselusproblematikken er stigende, spesielt i sørvestlige deler av landet, og forsking rundt denne trusselen må styrkes for å unngå økende motsetning og trussel mot våre viktige villaksstammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret for at flåttsykdommen Borelia er økende i deler av landet, som følge av store hjortedyrbestander. Hjortedyrbestandene bør være gjenstand for aktiv forvaltning, og programmet for vilthelseovervåking bør ha ekstra fokus på denne utfordringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er også kritisk til at det reduseres i satsingen på fisketiltak. Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring i elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge, og at det fortsatt er behov for kalking i elver der kalkingsprosjekter forsatt ikke er satt i gang. Disse medlemmer prioriterer derfor gyrobekjempelse og ytterligere kalking av vassdrag i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 211,832 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en økning på 4,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen meiner at det er viktig å ha eit statleg naturoppsyn som skal ta vare på dei nasjonale miljøverdiane og hindre miljøkriminalitet.

Komiteen viser til at SNO har viktige oppgåver som m.a. kontroll med at miljølovene blir etterlevde, naturrettleiing, rettleiing om regelverket og dei nasjonale miljøverdiane, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. I dette inngår viktige oppgåver innan rovviltforvaltninga, m.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knytt til den lovfesta erstatningsordninga. Statens naturoppsyn har også eit overordna ansvar for lakseoppsynet og oppfølginga av ordninga med Skjergardstenesta.

Komiteen syner til at Stortinget i 1996 ved etableringa av SNO føresette at eksisterande godt fungerande oppsynsordningar ikkje skulle leggjast ned eller erstattast av SNO.

Komiteen viser elles til innstillinga om naturmangfoldlova (Innst. O. nr. 100 (2008–2009)), der det vart gjort ei rolleavklaring av Fjelltilsynet sin plass i eit heilskapleg naturoppsyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev av 25. november 2010 fra miljø- og utviklingsministeren, om klargjøring av forholdene mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene. Flertallet er tilfreds med denne avklaringen, som vil legge til rette for at det så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet samarbeid mellom partene.

På denne bakgrunn foreslår flertallet at det opprettes ny post 21 Tjenestekjøp under kap. 1426, som bevilges med 9 mill. kroner. Den foreslåtte bevilgningen fordeles med 4,5 mill. kroner til tjenestekjøp fra fjellstyrene og 4,5 mill. kroner til tjenestekjøp fra Statskog Fjelltjenesten og andre.

Flertallet foreslår videre at kap. 1426 post 30 Tiltak i nasjonalparkene reduseres med 6 mill. kroner, og at kap. 1426 post 31 Tilskudd i naturverns- og kulturlandskapsområder reduseres med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i 1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn ikke skulle legges ned eller erstattes.

Disse medlemmer peker på at det mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være et betydelig potensial for mer effektiv naturovervåking. Disse medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse områdene skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005–2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling, spesielt i forhold til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at regjeringen på nytt går gjennom arbeidsforholdene og fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene. Disse medlemmer avventer en orientering om dette så snart som mulig.

Disse medlemmer er bekymret over den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.

Disse medlemmer mener at det bør settes av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 1 Driftsutgifter, til godtgjørelse av lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn og uttak av skadedyr.

Disse medlemmer viser til at fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene sikres. Erfaringsmessig har SNO økt eget oppsyn på bekostning av kjøp fra fjellstyrene. Det svært varierende bevilgningsnivået medfører også vansker med å bygge opp kompetanse i Fjelloppsynet i deler av landet. Hvis en vil unngå en videre utvikling i denne retningen, må tjenestekjøpet hos fjellstyrene sikres og økes. Disse medlemmer mener dette best kan gjøres ved at det etableres en egen post for tjenestekjøp hos fjellstyrene i kap. 1426, slik det gjøres for Skjærgårdstjenesten.

Disse medlemmer viser videre til forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 – om å be regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten.»

Disse medlemmer peker på den betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid innen naturforvaltningen og effektivt uttak av skadedyr. Disse medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig som driftsbevilgningene til SNO er foreslått øket, så strupes det frivillige tilsynsarbeidet.

Disse medlemmer er opptatt av at de midler som blir satt av til oppsyn over norsk natur blir utnyttet på en mest mulig effektiv måte. Fjellstyrene og fjelloppsynet har over år bygget opp en meget god kompetanse på naturforvaltning og oppsyn, og vil være meget konkurransedyktig i forhold til på vegne av Direktoratet for naturforvaltning og Statens naturoppsyn å utføre oppsyn i nasjonalparker i statsallmenning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene og rolleforståelsen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.

Disse medlemmer har imidlertid også merket seg at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener videre at man med en mer restriktiv rovdyrpolitikk kunne redusert driftsutgiftene ved SNO. Disse medlemmer mener SNO innenfor egen budsjettramme bør prioritere rovviltkontroll og lakseoppsyn, og vil særlig peke på at SNOs arbeid med hi-uttak og generelle bestandsreguleringer ikke må bli hindret av budsjettmessige forhold.

Disse medlemmer er opptatt av at når det gjelder økt tjenestekjøp utenfor SNOs egne rekker, må dette skje basert på at den eller de organisasjoner som er best egnet, mest kompetent og kan løse oppdraget på mest kostnadseffektivt vis, får tildelt oppdraget med å gjennomføre oppsyn og rovdyrfelling. Disse medlemmer er kjent med at for eksempel Norges Jeger- og Fiskerforbund har kompetanse innenfor dette feltet, og mener at også andre organisasjoner enn disse må vurderes ved statlig tjenestekjøp utenfor SNO.

Disse medlemmer har merket seg at SNOs innsats for mer effektiv skadefelling og bestandsreguleringer i de senere år har blitt styrket, men mener dette arbeidet bør ytterligere styrkes. Særlig uttak i bestandsregulerende hensyn av jerv bør det settes økt fokus på. Dette arbeidet bidrar uten tvil til å styrke SNO i de lokalsamfunnene hvor de er tilstede. SNOs jakthunder er et viktig redskap for å effektivisere uttak på skadefelling, særlig av bjørn. Opptrening av bjørnehunder til kommunale skadefellingslag bør også styrkes innenfor SNOs ramme.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Disse medlemmer mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs fjelltjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.

Disse medlemmer legger stor vekt på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser, informasjonstavler osv.

Disse medlemmer legger også stor vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeidet burde kunne styrkes innenfor rammen.

Disse medlemmer peker på at SNO har et betydelig kommunikasjonsproblem i mange norske utmarkskommuner, og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO på.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å styrke bevilgningene til kap. 1161, post 75 Oppsyn i statsallmenningene med en bevilgning på 5 mill. kroner til fjellstyrene.

Disse medlemmer viser videre til den betydelige overlappingen det er mellom Statens Naturoppsyn og andre organer, og mener derfor at det er grunnlag for en viss reduksjon i bevilgningene til SNO. For å finne rom til viktige miljøprioriteringer, samt til styrking av oppsynstjenestene til fjellstyrene, viser disse medlemmer til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 er foreslått å redusere bevilgningen til post 1 Statens naturoppsyn, Driftsutgifter, med 35 mill. kroner.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 1 104,031 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, jf. Prop. 1 S (2010–2011) som er en økning i forhold til saldert budsjett 2010. Videre foreslås det en ytterligere økning på 5 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 3 (2010–2011). I alt foreslås bevilget 1 109,031 mill. kroner på kapitlet for 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at bevilgningene til naturmangfold øker med 80 mill. kroner i regjeringens forslag, og peker på at budsjettet for naturmangfold dermed har økt med om lag 575 mill. kroner de siste tre årene.

Komiteen viser til Stortingets og regjeringens målsetting om å stanse utryddelsen av arter i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil her spesielt trekke fram virkemidlene «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper», som økes med 10 mill. kroner. Flertallet støtter regjeringens forslag til satsinger for å følge opp naturmangfoldloven.

Komiteen tar funnene i Dokument nr. 3:12 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder, alvorlig.

Komiteen viser til at rapporten konkluderer med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den økte innsatsen på dette området.

Komiteen mener det er svært gledelig at det ble oppnådd enighet om en internasjonal avtale både for å bevare verdens naturmangfold, og en rettferdig fordeling av genressurser under FNs møte om konvensjonen for biologisk mangfold i Japan i inneværende år. Komiteen vil peke på at Norge med naturmangfoldloven på mange måter er et foregangsland i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at under FNs forhandlinger om biologisk mangfold i Japan i 2010 ble man enig om å verne 17 pst. av landarealene. Disse medlemmer peker på at Norge er svært nær dette målet, da 15,7 pst. allerede er vernet, og at dette understreker Fremskrittspartiets fokus på behov og mulighet for å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor fortsatt å verne stadig nye områder.

Miljø- og arealforvaltning

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre peikar på at dei siste åra er råderett over store areal og verdiar flytta frå lokale styresmakter til statlige styresmakter. Denne prosessen vert opplevd mange stader som ei tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale styresmakter. Den utfordrar ein tradisjon der naturområda er blitt forvalta gjennom stort sett varsam lokal bruk. I aukande grad opplevast vern/arealutnytting som eit konfliktområde mellom lokale styresmakter og sentrale styresmakter. Forvaltning av naturressursar og naturområde har derfor etter desse medlemene si meining ikkje funnest si endelege form i Noreg.

Desse medlemene meiner at langsiktig miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må byggje på eiendomsrettslege prinsipp og lokalt sjølvstyre. Det er derfor behov for ein ny modell for miljø- og arealforvaltninga for å skape ein betre balanse mellom statlege og lokale styresmakter, og der omsynet til enkelpersonar og lokalsamfunn blir teke vare på betre enn i dag. Miljøtiltak er avhengige av forståing og forankring for at dei på lang sikt skal virke etter si hensikt. Beslutningane bør derfor takast næ-rare dei det angår for å skape større legitimitet i lokalbefolkninga. Ein reform av miljø- og arealforvaltninga må innebere at skjønnsutøvinga i arealforvaltninga blir flytta frå Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og andre statlege organ og ned til lokale, folkevalte styresmakter. Samtidig må rammene for arealforvaltninga fortsatt leggjast av statlege styresmakter.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser i dette høve til Dokument 8:3 LS (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Nikolai Astrup, Gunnar Gundersen, Svein Harberg, Trond Helleland, Frank Bakke-Jensen, Elisabeth Røbekk Nørve, Anders B. Werp, Lars Bjarne Tvete og Bjørn Lødemel om en styrking av lokaldemokratiet og eiendomsretten i miljø- og arealforvaltningen. Endringer i plan- og bygningsloven.

Desse medlemene har merka seg at talet på tilsette i statsadministrasjonen har auka betydeleg under regjeringa Stoltenberg II. Desse medlemene meiner at ein heile tida må sjå på korleis pengar vert nytta og holde kontroll med veksten av statleg byråkrati. Desse medlemene vil derfor omdisponere midlar frå administrasjon og drift av departementet og underliggjande direktorat til direkte innsats for miljøet. For å finne rom til viktige miljøprioriteringar, samt fordi desse medlemene vil flytte råderett frå Direktoratet for Naturforvaltning til lokale, folkevalde organ, viser desse medlemene til at det i Høyre sitt alternative statsbudsjett for 2011 er føreslege å redusere løyvinga til Direktoratet for Naturforvaltning, post 1 Driftsutgifter, med 40 mill. kroner og til Direktoratet for Naturforvaltning, post 21 Spesielle driftsutgifter, med 30 mill. kroner.

Nasjonalparker og skjøtsel av verneområder

Komiteen viser til at gjennomføringa av nasjonalparkplanen i all hovedsak vil bli fullført i 2010–2011. Komiteen synes det er gledelig at dette viktige arbeidet nærmer seg sluttføring.

Komiteen synes det er gledelig med lokale initiativer for å etablere verneområder, og vil be om god statlig oppfølging av de fem kommunene i Trøndelag som har fremmet ønske om å etablere en nasjonalpark på Nord-Fosen.

Komiteen vil peke på at vernearbeidet i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase, hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan en sikrer naturverdiene i verneområdene.

Komiteen er tilfreds med at bevilgningen til oppsyn og skjøtsel av verneområdene er foreslått økt med 20 mill. kroner, og kommer opp i 243 mill. kroner i 2011.

Komiteen har registrert den økte oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling og naturbasert verdiskaping.

I den sammenheng er komiteen tilfreds med at verdiskaping knyttet til naturarv tildeles 22 mill. kroner i 2011. Dette gir kommuner og regioner med verneområder økonomisk støtte til å utvikle næringsaktivitet knyttet til bedre tilrettelegging for fornuftig bruk av verdifulle naturområder.

Om Klimapark 2469 og Vingelen nasjonal-parklandsby

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har registrert det gode formidlingsarbeidet knytta til høyfjellsnatur, kulturminner og konsekvenser av klimaendringene som gjøres i regi av Klimapark 2469 i området rundt Galdhøpiggen og Juvasshytta. Klimapark 2469 er et sted hvor barn, unge og voksne kan se og sanse hva som skjer med klimaet og sammenhenger mellom natur og kultur i et langtidsperspektiv. Flertallet foreslår derfor å støtte Klimapark 2469 med 1 mill. kroner.

Flertallet viser til det lokale engasjementet rundt Vingelen nasjonalparklandsby, og lokalsamfunnets opprettelse av et informasjonssenter om Forollhogna og nasjonalparklandsbyen. Dette er et godt eksempel på hvordan frivillig arbeid og kommunens innsats skaper positive ringvirkninger og effekter rundt et verneområde.

Flertallet foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner for å støtte Bunåva/Forollhøgda informasjonssenter.

Flertallet viser til forslagene fra flertallet i Innst. 2 S (2010–2011) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2011 og forslaget til statsbudsjett for 2011. Flertallet foreslår at post 76 Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre økes med 1,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, og at post 76 bevilges med i alt 38,5 mill. kroner.

Ny forvaltingsmodell for verneområder

Komiteen viser til regjeringens opplegg for ny forvaltning av nasjonalparker og verneområder, og peker på at bevilgningene til området øker med 20 mill. kroner i regjeringens forslag.

Komiteen støtter den nye forvaltningsmodellen, og mener det er viktig at den bidrar til god samhandling og økt medvirkning og engasjement lokalt og regionalt.

Komiteen ser også positivt på modellene for forvaltningen av små verneområder og verneområder med internasjonal status.

Komiteen støtter Miljøverndepartementets ønske om å utvikle sterke lokale og regionale faglige fellesskap knyttet til verneområdene. En faglig samlokalisering vil legge grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning, og vil bidra til utvikling av viktig kompetansemiljø og verdiskaping i lokalsamfunna. Der forholdene ligger til rette for det, skal derfor nye og eksisterende forvalterstillinger plasseres i lokale kompetansesentra – for eksempel i nasjonalparksentra eller andre informasjonssentre.

Komiteen viser til at forvaltning av verneområder handler om å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser. Statlige styresmakter skal derfor gjennom klagebehandling påse at forvaltningen er i samsvar med naturmangfoldloven og formålet med vernet. Komiteen støtter denne omfattende reformen av forvaltningen av verneområdene. Den nye forvaltningsmodellen vil sikre en kunnskapsbasert forvaltning som både tar opp i seg vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de bekymringer som er fremkommet gjennom media (Nationen 23. november 2010), blant annet fra Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), om manglende samsvar mellom de ressurser kommunene får tildelt og de oppgaver de nye forvaltningsstyrene skal ha. For å ivareta plankoordinering, samfunns- og næringsutvikling ser kommunene rundt Dovrefjell seg nødt til å videreføre Dovrefjellrådet i en annen form, parallelt med det nye nasjonalparkstyret som regjeringen har innført. Ordførerne ser det som svært bekymringsfullt at de nye vedtektene slår fast at nasjonalparkstyrene ikke skal ha ansvar for samfunns- og næringsutvikling, samt at nasjonalparkstyrene skal være avhengig av å få midler fra de to statlige organene Statens Naturoppsyn (SNO) og Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Disse medlemmer håper regjeringen vil gå i dialog med kommunene om de oppgaver og ressurser nasjonalparkstyrene blir tildelt.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre viser til at grunneigarane i Skrautvål sameige, Steinsetbygda sameige i Ton og Lenningen utmarkslag i lengre tid har arbeidd for å prøve ut ein modell med grunneigarstyrt forvaltning.

Desse medlemene viser til at den nye naturmangfaldlova legg opp til meir lokal forvaltning. Desse medlemene viser til at grunneigarane ønskjer å få høve til å prøve ut eit pilotprosjekt, Fullsennmodellen, i samarbeid med Miljøverndepartementet og andre offentlege myndigheiter som ein del av forvaltninga av den nye Ormtjernkampen nasjonalpark.

Skogvern

Komiteen har merket seg at det er vernet mer enn 1 000 kvadratkilometer produktiv skog i Norge, dette tilsvarer knapt 1,7 pst. av skogarealet i landet.

Komiteen har merket seg en stadig større interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene.

Komiteen vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på.

Komiteen mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi kan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg regjeringens ønske om å øke skogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas, og understreker at vern så langt som mulig skal baseres på frivillig vern.

Flertallet merker seg at bevilgningene til skogvern er foreslått til 137 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre viser til at frivillig vern er ein viktig strategi i arbeidet med auka skogvern. Gjennom frivillig vern kan ein oppnå auka vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfald, på same tid som konfliktar med lokalsamfunn og berørte grunneigarar blir mindre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført at «Levende skog»-standard – og at endringene i skogbruket for øvrig – har medført at mengden nedfallsskog og død skog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at det nå bør fokuseres på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern, og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor det derfor er foretatt kutt i de poster på regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogverneprosesser.»

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at nær halvparten av dei rundt 3 000 artane som i dag er oppført på den nasjonale raudlista over trua arter, lever i skog, og mange av desse artane er avhengige av forholdsvis gamal og tilnærma inngrepsfri naturskog. Desse medlemene meiner derfor at vern av skog må styrkjast, då det i dag er få urørte skogsområde og lite naturskog igjen i Noreg.

Desse medlemene peikar samtidig på at det i samband med auka vern av skog er viktig å redusere konfliktnivået i naturforvaltningsarbeidet.

Desse medlemene peikar på at for å bevare det biologiske mangfaldet er det eit betydeleg behov for meir skogvern. Desse medlemene har merka seg at regjeringa i budsjettforslaget føreslår å halde nivået på løyvingane til nytt skogvern i post 35 uendra på 134,981 mill. kroner i statsbudsjettet for 2011, etter ein betydeleg nedgang i forhold til året før.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til at for å styrke det frivillige vernet av skog er det i Høgre sitt alternative statsbudsjett føreslege å auke løyvingane til nytt skogvern over kap. 1427 post 35 med 30 mill. kroner utover regjeringa sitt forslag.

INON

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til brev fra miljøvernministeren av 23. november 2010, jf. svar til komiteen angående komiteens behandling av Representantforslag 3 LS (2010–2011), hvor miljøvernministeren redegjør for at han vi komme tilbake til Stortinget med en sak om inngrepsfrie områder i norsk natur. Flertallet imøteser dette.

Bevaring av truede arter

Komiteen viser til at budsjettforslaget legger opp til at det samlede arbeidet med truede og sårbare arter vil være på mer enn 614 mill. kroner i 2011. Dette utgjør en økning på om lag 39 mill. kroner. I dette arbeidet inngår blant annet bevilgningene til villaks, villrein, rovvilt og fjellrev og arbeid i forbindelse med disse og andre truede og sårbare arter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at dette innebærer et kraftig løft for å ta vare på truede plante- og dyrearter i Norge.

Komiteen har registrert at Artsdatabanken siden oppstarten har vært meget leveringsdyktig. Komiteen registrerer videre at Artsdatabankens produkter og tjenester utgjør et stadig viktigere grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet. Komiteen vil derfor påpeke viktigheten av at dette arbeidet sikres tilstrekkelige ressurser framover.

Komiteen viser til at artsprosjektet nå er godt forankret i Artsdatabanken, og at det høsten 2009 ble etablert et bilateralt samarbeid med Sverige om prosjektet. Komiteen støtter en styrket satsing på tiltak mot fremmede arter. Komiteen understreker i denne sammenheng viktigheten av at ulike brukere får tilgang til oppdatert kunnskap om fremmede arter i Norge.

Handlingsplan for truede arter

Komiteen viser til at det er satt av 40,5 mill. kroner til å utarbeide og følge opp handlingsplaner for truede arter og naturtyper.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

Rovvilt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke viktigheten av å opprettholde rovviltbestandenes overlevelse og grunnlaget for utmarksbeitende dyr.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, finner det gledelig at regjeringen foreslår en økning i midlene til erstatninger, forebyggende og konfliktdempene tiltak, til om lag 251 mill. kroner.

Dette flertallet ønsker å videreføre hovedtrekkene i stortingsforliket om rovviltpolitikken fra 2004. Både bestandenes overlevelse og næringsdrift basert på beite i utmark skal sikres.

Dette flertallet mener de to målsettingene er forenlige ved en god forvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at målsettinga forutsetter en forvaltning som har forankring og legitimitet i de berørte næringer og lokalsamfunn, og som samtidig opprettholder Norges verneinteresser og -forpliktelser.

Flertallet peker på at både dyr på utmarksbeite og tilstedeværelsen av rovvilt i den norske naturen er positivt. Utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig. Flertallet har merket seg at regjeringen vil legge fram en ny vurdering av bestandsmålet.

Flertallet ønsker et bredt forlik om bestandsmål for ulv og bjørn. Forvaltningen av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at ved handsaminga av naudverge i den nye naturmangfaldlova blei det vist til at regjeringa skal kome tilbake med ei sak om naudverge for hund. Desse medlemene viser til at desse partiane ønskjer at det skal vere naudverge for hund, og at det også skal gjelde i forhold til angrep frå ulv. Desse medlemene meiner at naudverge skal gjelde uavhengig av bestandsmåla.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet og Høgre setjer også spørsmåls-teikn ved om det er mogleg å ha ei delt målsetting der husdyr og rovvilt skal ha sameksistens.

Desse medlemene viser til at konfliktdempande tiltak som rovviltsikre gjerder ikkje har fungert slik dei skal fleire stader, og at det kan stillast spørsmål ved om dei store naturinngrepa og bandlegging av store områder svarar til forventningane med gjerda. Desse medlemene viser til at rovviltgjerder er eit stort inngrep i den private eigedomsretten, og at dei er ei stor belastning for friluftsliv og anna bruk av utmarka.

Desse medlemene har merka seg at regjeringa inviterer til eit nytt forlik om bestandsmåla og rovviltpolitikken. Desse medlemene meiner at regjeringa må kome til Stortinget med framlegg til eit slikt forlik, og at det må danne grunnlaget for det vidare arbeidet.

Desse medlemene meiner at følgjande moment er viktige i eit nytt rovviltforlik:

• 1. Aksept og forståing for at det å leve med rovvilt innpå seg fører til belastning ved at livskvalitet blir redusert og at rettigheiter går tapt.

• 2. Rettigheiter som går tapt må erstattast fullt ut.

• 3. Menneske må ha rett til å forsvare seg sjølv og sin eigedom. Dette må inkludere hund.

• 4. Sonepolitikk er reservatpolitikk. Dersom denne politikken skal halde fram, må Stortinget klargjere at desse områda er reservat med dei konsekvensar det har både for brukarinteresser og ålmenta. Ingen stader skal rovvilt ha så særskilt beskyttelse at menneske ikkje skal ha rett til å beskytte seg og sitt.

• 5. Dersom sonepolitikken skal halde fram, blir også konsekvensen at utanfor rovviltsonane må rovviltnemndene kunne fatte vedtak om uttak av rovvilt. Dette må gjelde uavhengig av om dyra er stadegne eller ikkje.

• 6. I påvente av den varsla gjennomgangen av bestandsmåla må rovviltnemndene få full anledning, for alle rovviltartar, til å gje tillatelse til å ta ut rovvilt dersom dagens bestandsmål er oppfylt.

• 7. Fleire av rovviltartane er grenseoverskridande. Det er derfor utfordrande å forvalte dei innafor Noreg sine grenser. Det må derfor utgreiast mulegheiter for felles forvaltning innafor tilgrensande regionar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en endring av rovdyrpolitikken. Det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen, men å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt lage et mer liberalt regelverk for skade- og nødvergefelling.

Disse medlemmer er skeptiske til regjeringens «løsning» i 2011-budsjettet, hvor regjeringen øker midlene til beitedyr tatt av rovdyr betraktelig. Utover dette synes såkalte rovdyrsikre gjerder å være regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse medlemmer finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke klarer å sperre rovdyrene ute.

Disse medlemmer avventer en ny rovdyrmelding – med klar forventning om reduksjon i rovdyrbestander og en forbedret metodikk for bestandsvurdering.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til rovviltforliket i Stortinget våren 2004. Desse medlemene viser til at ein viktig føresetnad for forliket var at det skulle satsast på førebyggjande og konfliktdempande tiltak, og at områder med sterk rovviltbelastning skulle skjermast. Desse medlemene viser også til at eit viktig moment i rovviltforliket var auka lokalt sjølvstyre i rovviltpolitikken og ei differensiert forvaltning av dei ulike rovviltartane basert på ulike soner.

Desse medlemene viser til at ein av grunnane til rovviltforliket var Noreg sine internasjonale plikter i Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestandar av dei store rovdyra, og på same tid ta vare på menneska sine levevilkår og mulegheiter til å ha ei aktiv utmarksnæring.

Desse medlemene viser til at rovviltforliket ikkje har klart å skape ro rundt rovviltpolitikken, og at konfliktnivået er høgare no enn før forliket.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til tidlegare framlegg frå Høgre der ein ber om at regjeringa seinast i løpet av vårsesjonen 2010 kjem tilbake til Stortinget med ei evaluering av rovviltforliket. Desse medlemene registrerer at dette ikkje er gjort.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i Soria Moria II skriver at den vil øke midlene til forebyggende tiltak i rovdyrområder. I budsjettet for 2010 ble posten redusert med 5 mill. kroner, og i budsjettet for 2011 er posten ytterligere redusert med 6,9 mill. kroner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen med 6,1 mill. kroner, samt å redusere avsetningen til erstatning for tap av beitedyr med 20 mill. kroner.

Bevaring av villaks

Komiteen peker på Norges særlige internasjonale ansvar for å ta vare på den atlantiske villaksen som i dag er truet av miljøpåvirkninger, og understreker at utviklingen av oppdrettsnæringen må ta hensyn til villaksen. Komiteen vil understreke oppdrettsnæringens ansvar for å drive på en måte som forhindrer rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus og andre sykdommer, og har i denne sammenhengen merket seg mulighetene som finnes for teknologiutvikling innen lukkede oppdrettsanlegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår å videreføre den økte satsingen på bevaring av villaks med en økning for 2011 på nær 7 mill. kroner.

Flertallet forventer videre at oppdrettsnæringen griper mulighetene for å sikre mer bærekraftig framtidig drift.

Komiteen vil understreke at parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste truslene mot de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble introdusert er 46 vassdrag smittet, og 16 vassdrag er friskmeldt etter behandling. Komiteen viser til at en tredel av bestandene fortsatt er truet og at 45 bestander har gått tapt.

Komiteen vil understreke at målsettingen for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten, slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes. Komiteen viser til den nylige friskmeldingen av Ranavassdraget i 2009 som et godt eksempel på dette.

Komiteen viser til at Stiftelsen Kunnskapssenter laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene, som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.

Komiteen viser til at levande lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfaldet, for grunneigarane og for reiseliv og turistnæringa i distrikta. Noreg har eit stort ansvar for å forvalte dei unike laksestammane våre.

Komiteen viser til at villaksen allerede er utryddet i 45 elver og truet i 150 av 400 lakseelver i Norge. Laksen er fredet i 50 elver. Komiteen viser til at en aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er viktig for å ta vare på våre ville laksebestander. Gyro er en av de alvorligste trusselsfaktorene for villaksen, og har potensial til å slå ut laksebestandene som infiseres av parasitten.

Komiteen viser til den gode utviklingen for laksen i kalkingsvassdragene på Sørlandet, noe som er en god illustrasjon på de positive effektene av kalkingsvirksomheten. Bruk av offentlige midler til kalkingsprosjekter bidrar til å ta vare på naturmangfoldet i de aktuelle vassdragene i tillegg til at dette er en god samfunnsøkonomisk investering.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre viser til at jakt og fiskerettar er ein viktig del av den private eigedomsretten. For grunneigarane gjev desse rettane inntekter i tillegg til at dei er viktige som rekreasjonstilbod. Desse medlemene erkjenner at desse rettane ligg til grunneigarane, og ønskjer ikkje at dette blir endra.

Desse medlemene viser til at utleige av jakt og fiskerettar er viktige tilleggsinntekter for mange grunneigarar og bønder, og at desse inntektene er med på å tryggje inntektsgrunnlaget for mange gardsbruk. Desse medlemene viser til at det er stor omstilling i landbruket, og slike inntekter kan vere med på å sikre landbruksdrift i distrikta, og på den måten vere med på å bevare eit rikt bumiljø og kulturlandskap i store delar av landet.

Desse medlemene viser til at gyrodactylus salaris er introdusert i norske elver av staten, og at staten derfor har eit stort ansvar for å rydde opp. Desse medlemene viser til at effektiv bekjemping av gyro er både viktig og kostbart, og at det er behov for å styrke dette arbeidet utover det regjeringa har føreslege.

Disse medlemmer er kjent med at når det gjelder forsuring av våre vassdrag, er det primært forhold utenfor norske myndigheters kontroll som har ført til forsuring. Disse medlemmer er også kjent med den betydelige frivillige innsatsen som Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige legger ned i arbeidet for å bekjempe forsuring. Disse medlemmer understreker behovet for å opprettholde trykket på kalking, og prioriterer dette i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer er av den oppfatning at samarbeidet mellom grunneiere og fiskere er av avgjørende betydning for forvaltningen av norske villaksstammer, men også for å skaffe støtte i opinionen for fortsatt bruk av offentlige midler på å styrke villaksen. Disse medlemmer mener at det i vassdrag hvor frivillige fra lokale og nasjonale fiskeorganisasjoner har deltatt i behandlingen av gyro eller forsuring, må det være en målsetting at vassdraget i tilstrekkelig grad gjøres tilgjengelig for åpent salg av fiskekort. Disse medlemmer mener at lovfestet lokal forvaltning, med deltakelsesplikt for alle valdeiere i vassdraget, kunne sikret at det til enhver tid ble stilt til rådighet fiske gjennom åpent salg av fiskekort.

På denne bakgrunn øker derfor komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Gyrobevilgningen i sitt alternative budsjett med 10 mill. kroner og styrker genbankarbeidet med 8 mill. kroner for å sikre villaksen og utsatte enkeltstammer for fremtiden. Videre bevilger disse medlemmer 2 mill. kroner til tiltak for villaks og sjøørret i Hardangerfjorden og 2 mill. kroner til styrking av sjøørretens levekår generelt.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til Høgre sitt alternative budsjettforslag der det er føreslege å auke løyvingane til bekjemping av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris med 7 mill. kroner over kap. 1427 post 21 utover regjeringas forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til komiteens budsjetthøring 20. oktober 2010, hvor Norges Jeger- og Fiskerforbund fremholdt at situasjonen i Hardangerfjorden er dramatisk både for villaksen og sjøørreten. Man nærmer seg nå en situasjon der villaksen og sjøørreten kan forsvinne fra hele området. Dette medlem mener det er behov for et krafttak for å sikre våre villaksbestander gjennom økte bevilgninger for å finansiere nødvendige tiltak.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning til bekjempelse av gyrodactylus salaris med 20 mill. kroner, økt bevilgning til kalking og lokale tiltak for å redde villaksen med 20 mill. kroner, samt en egen bevilgning til tiltak for sjøørret og villaks i Hardangerfjorden med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til Dokument 8:38 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen. I forslaget tas det blant annet til orde for at det må innføres forpliktende miljøtiltak som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013, at det må innføres sanksjoner som skal brukes overfor oppdrettsnæringen hvis miljøkravene ikke er innfridd innen 2013, samt at det må legges frem en plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020.

Kalking

Komiteen viser til at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) ble 25 stedegne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør.

Komiteen vil understreke at det er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig mht. svoveldioksid (SO2), har gått kraftig ned siden 1980. Samtidig er fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd på grunn av forsuring, og utslipp av nitrogenoksider (NOx) har overtatt for SO2 som den viktigste årsaken til sur nedbør. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at det internasjonale arbeidet for å redusere NOx-utslippene (Gøteborg-protokollen) lykkes, og at Norge oppfyller sin forpliktelse i protokollen om et maksimalt årlig utslipp av NOx på 156 000 tonn. Komiteen merker seg at avtalen er til revisjon.

Komiteen vil understreke at kalking er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk villaks.

Komiteen viser til at levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turistnæringa i distriktene. Komiteen vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, stiller seg positive til at det foreslås å bevilge 88 mill. kroner til kalking i 2010. Dette innebærer muligheter for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter. Flertallet merker seg at aktiviteten de siste åra har omfattet om lag 3 000 lokale prosjekt og 22 elvekalkingsprosjekt. En slik linje med stabile kalkningsbevilgninger gir gode rammer og nødvendig forutsigbarhet.

Flertallet viser til at utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte øker. Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke lenger tilbyr fiske til allmennheten.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre er kjende med at når det gjeld forsuring, er det primært forhold utanfor norske myndigheiter sin kontroll som har ført til forsuring, men at det likevel er eit offentleg ansvar å bøte på skadane gjennom bl.a. kalking. Desse medlemene peiker på at til tross for tidlegare lovnader frå dagens regjeringsparti om å styrke løyvingane til kalking, er dei stort sett blitt haldne på same nivå under heile denne regjeringsperioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningene til kalking økes med 10 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til Høgres alternative statsbudsjett, der det er føre-slege å auke løyvingane til kalking og lokale fiskeformål med 5 mill. kroner. Dette inneber mulegheiter for å auke framdrifta i igangsatte kalkingsprosjekt og starte nye prosjekt.

Fjellrev

Komiteen er oppmerksom på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard), og arten er klassifisert som kritisk truet. Komiteen er positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer at regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre at fjellreven utryddes.

Komiteen viser til at det i dag pågår to viktige forsøk for å redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understreker betydningen av at begge disse prosjektene blir sikra videreføring på et nivå som forhindrer utrydding av fjellrev.

Komiteen viser til Prosjekt Fjellrev som eit vellukka samarbeidsprosjekt mellom myndigheitene og dei frivillige organisasjonane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 1 mill. kroner.

Villrein

Komiteen viser til at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare villreinen.

Komiteen viser til at ny post 76 blant annet omfatter drift og etablering av de to informasjons- og kompetansesentrene for villrein på Skinnarbu og på Hjerkinn. Sentrenes hovedformål er å formidle kunnskap om villrein, levevilkåra deres, krav til leveområder mv., og på denne måten bidra til god forvaltning av villrein i Norge.

Komiteen viser til at informasjons- og kompetansesentera for villrein formidlar kunnskap om villrein og deira leveområde, og på den måten bidreg til god forvaltning av villrein i Noreg.

Komiteen er glad for at innsatsen foreslås økt i 2011 – og nå utgjør nær 16 mill. kroner.

Friluftsliv

Komiteen vil peke på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av de offentlig eide friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene.

Komiteen vil peke på at fylkeskommunenes driftsbudsjett for 2010 ble styrket i forbindelse med at fylkeskommunen har overtatt de fleste av fylkesmannens oppgaver innen friluftsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at staten har sikret mer enn 2 000 områder til friluftsformål gjennom kjøp eller avtaler om bruk av eiendommer.

Komiteen vil understreke den betydningen friluftslivet har både for å styrke folkehelsen og å sikre en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.

Komiteen vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Komiteen viser til at fysisk inaktivitet koster det norske samfunn milliarder av kroner i form av økt sykefravær og merforbruk av helsetjenester, og gir redusert livskvalitet og levealder for den enkelte. Komiteen viser videre til at friluftsliv er en del av vår kultur, som det koster lite å tilrettelegge, og som har potensial til å aktivisere mange. Ved siden av fysisk aktivitet gir friluftsliv naturopplevelser, ro, stillhet og mulighet for godt sosialt samvær slik at hele menneskets helse og trivsel fremmes.

Komiteen mener derfor tiden er inne for et krafttak i folkehelsearbeidet med fokus på friluftsliv.

Komiteen peker på at de største utfordringene er overfor dem som ikke er med i den organiserte idretten. De inaktive finnes ikke i idrettslagene i noen særlig grad. Komiteen peker på at det er de gode lavterskeltilbudene og mulighetene for den enkelte på frivillig basis til å kunne gå seg en tur og lignende, spesielt i nærmiljøet, det er viktig å stimulere.

Komiteen vil understreke at ein treng eit løft for folkehelse med friluftsliv som virkemiddel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at regjeringspartiene foreslår å øke tildelingene til friluftslivet for 2011.

Flertallet viser videre til at friluftslivet er ytterligere styrket gjennom Innst. 2 S (2010–2011), og flertallet foreslår at nye 3 mill. kroner skal brukes til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og barn og unge med funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter. Flertallet mener at ein trenger et løft for folkehelsen med friluftsliv som virkemiddel.

Flertallet foreslår å auke post 74 Tilskudd til friluftstiltak med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, og at post 74 bevilges med i alt 23,639 mill. kroner.

Flertallet viser også til at regjeringen har satt i gang et arbeid med en handlingsplan for friluftslivet. Handlingsplanen skal foreligge mot slutten av 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Disse medlemmer mener det nå er på tide med en ny stortingsmelding om friluftspolitikk som kan legge grunnlag for en offensiv og framtidsrettet friluftspolitikk der friluftslivets potensial for trivsel og helse utnyttes til beste for enkeltmennesker og samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke bør være et statlig ansvar å aktivisere voksne folk i fritiden. Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen, mener en det er viktig å støtte opp om tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan tilrettelegging for friluftsbasert turisme være med å bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti ønskjer at friluftsliv blir gjenoppretta som eit eiga resultatområde i Miljøverndepartementet sitt budsjett, og fremmer følgjande forslag:

«Friluftsliv vert gjenoppretta som eige resultatområde i Miljøverndepartementet sitt budsjett.»

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte.

Medlemene i komiteen frå Høgre vil peike på at sist gang det vart lagt fram ei stortingsmelding om friluftsliv, var under regjeringa Bondevik II i 2001. Det er etter desse medlemene si meining behov for ei ny stortingsmelding som blant anna bør omhandle friluftslivet si betydning for folkehelse, sjukefråver og å få mennesker raskare tilbake i jobb. Vidare bør ei ny stortingsmelding også omhandle korleis friluftsliv kan bidra til betre integrering ved hjelp av tilrettelegging for innvandrarar.

Desse medlemene er skuffa over at regjeringa i budsjettproposisjonen for 2011 ikkje har føreslege å auke løyvingane til friluftsliv. Desse medlemene viser til Høgres alternative statsbudsjett for 2011 der det er føreslege å auke løyvinga til friluftstiltak over post 31 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke tilskuddet til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill. kroner.

Vannforvaltning

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det foreslås bevilget til sammen 48 mill. kroner til iverksetting av EUs vanndirektiv, som er en økning på 15 mill. kroner fra 2010-budsjettet.

Dette medlem viser imidlertid til at opptrappingsplanen for vanndirektivet tilsier at det er behov for 89,5 mill. kroner i 2011. Dette medlem mener regjeringen for fremtiden må sørge for å øke bevilgningene til gjennomføring av vanndirektivet i Norge under kapitlene 1400, 1410, 1427, 1441 i tråd med opptrappingsplanen.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 429,965 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en økning på 0,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen peker på at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske innholdet i landskapet. Riksantikvarens oppgaver er primært knyttet til gjennomføringen av ti bevaringsprogram for nasjonalt viktige kulturminner. Komiteen viser til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser positivt på at regjeringen vil stimulere eiere og næringsliv til en øket verneinnsats og verdiskaping, men peker på at det i flere av postene på Riksantikvarens budsjettkapittel ikke er noen reell økning fra 2010-budsjettet.

Disse medlemmer støtter Riksantikvaren når han peker på at skal forfallet av freda og verneverdige kulturminner bremses opp, må forholdene legges bedre til rette for bevaring.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredete bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer har merket seg at Riksantikvaren i Aftenposten 7. oktober 2010 var kritisk til om regjeringens forslag til bevilgninger i budsjettproposisjonen er tilstrekkelig for å oppnå dette målet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å øke bevilgningen til vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 3 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer peker på at mange private gjør en stor innsats for å ta vare på fredede bygninger og andre kulturminner. Disse medlemmer mener at restaureringsutgifter man har ved å ta vare på vår felles kulturarv må gis skattemessige fradragsmuligheter, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å innføre regnskapsligning for eiere av private vernede bygninger, slik at det blir mulig å trekke fra kostnader knyttet til restaurering av fredede bygninger på skatten. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal være adgang for kommunene til å kreve eiendomsskatt på fredete bygninger.

Disse medlemmer mener videre at eiere som får bruksverdien av sin eiendom redusert som følge av fredning, skal få økonomisk erstatning.

Fartøyvern

Komiteen støtter regjeringen i at fartøyvernet generer viktige verdier for eierne, brukerne og lokalsamfunn langs kysten. Komiteen mener at fartøyvern utgjør en viktig del av norsk kulturvern. Det er ikke mulig å restaurere alle verneverdige fartøyer. Komiteen vil påpeke viktigheten av at utvelgelsen gir et representativt utvalg av fartøyer som representerer de ulike epokene innen den norske maritime historie.

Komiteen vil peke på at det påhviler fartøyvernsentrene store oppgaver med å holde et forsvarlig nivå på kompetanse for restaurering og vedlikehold. De tre fartøyvernsentrene i landet er komplementære, og må derfor sees på under ett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at siden «Soria Moria 1» har regjeringen prioritert kystkultur og fartøyvern. Dette har ført til en markant og varig budsjettøkning på over 10 mill. kroner for fartøyvern siden 2008. Budsjettposten for kystkultur har også økt med snaut 1 mill. kroner. I tillegg la regjeringen frem en tiltakspakke i 2009 hvor fartøyvern fikk 10 mill. kroner. De betydelige økningene i budsjettene blir nå fulgt opp av den nylig behandlede fartøyvernplanen, som viser regjeringens høye ambisjoner på feltet. Nasjonal verneplan for fartøyer er en milepæl som staker ut kursen for et bærekraftig og fremtidsrettet fartøyvern, som en del av en systematisk og langsiktig satsing på kystkultur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at regjeringspartiene i «Soria Moria 1» hadde følgende målsetting: «Øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart nivå og utarbeide en nasjonal verneplan for fartøy, der det går fram hvordan en kan ta vare på et representativt utvalg fartøy». Disse medlemmer merker seg at posten for fartøyvern allikevel er redusert de siste årene, sammenlignet med 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Nasjonal verneplan for fartøy som ble overlevert Miljøverndepartementet sommeren 2010. Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig at denne planen kun så vidt er nevnt i budsjettfremlegget for 2011. Disse medlemmer mener en slik plan bør legges til grunn for videre prosjekter på området.

Disse medlemmer er videre skuffet over at post 72.4 Kystkultur ikke har fått noen økning i budsjettet for 2011, og viser til sitt alternative budsjett hvor denne posten er foreslått økt med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at budsjettposten 74 Fartøyvern ikke er øket i kroneverdi fra 2010-budsjettet. Det betyr en reell nedgang på minst 2,5 pst. Disse medlemmer ser med bekymring på at budsjettet ikke øker, da behovet – og ikke minst tidsaspektet – for å reparere og sette i stand noen av fartøyene er prekært.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås at budsjettpost 74 økes med 8 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at skal det siste restaurerbare dampskip fra 2. verdenskrig, Hestmanden, bevares, må tiltak settes inn med ekstra midler i 2011. Disse medlemmer mener skipet er viktig i opplæringsøyemed og ikke minst musealt.

Bygningsvern

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser på forfallet av fredete og vernede bygninger som kritisk. Det årlige forfallet er vesentlig større enn det som vises i budsjettene. Stortingets mål om at alle fredete bygninger skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020, vil ikke nås med dagens system for støtte til slike. Disse medlemmer peker på at restaurering og vedlikehold av fredete bygninger er fagområder som sakker akterut i konkurransen om egnet arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at det innen fartøyvern finnes egne fartøyvernsentre, men at det samme ikke er tilfellet for bygninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for at regjeringen styrker det viktige arbeidet med brannsikring av historisk trehusbebyggelse. I forhold til den økningen en i de siste har sett av branner i nettopp slik bebyggelse, viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor denne posten økes med 4 mill. kroner.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 59,480 mill. kroner på dette kapitlet for 2011. Dette er en økning på 7,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2010. Bevilgningsforslaget på post 50 tilsvarer den samlede avkastningen av kapitalen i Norsk Kulturminnefond som er budsjettert under kap. 4432 post 85 Avkastning fra Norsk kulturminnefond.

Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002. Avkastningen av fondskapitalen skal benyttes til kulturminneformål og til forvaltningen av tilskuddsmidlene, jf. post 50.

Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen vil peke på at målet med Norsk Kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv, og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører.

Komiteen viser til at midlene fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål, og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra private, men også fra næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner at viktige kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er glad for at Stortinget i løpet av forrige pe-riode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond, slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004–2005). Disse medlemmer peker på at forfallet av vernede bygninger har økt, etter innføring av målsetting om at dette skulle reduseres.

Disse medlemmer mener regjeringen i for liten grad legger til rette for å bedre situasjonen for fredede bygg i privat eie, og at det bør gis insitamenter som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold, for å bevare slike bygninger.

Disse medlemmer mener at det bør legges opp til en ordning med et skatteinsitament for bevaring av slike bygninger, som vil gjøre det mer attraktivt og enklere for private eiere å gjennomføre nødvendig og ønsket bevaring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 vil styrke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2011, men at behovet er langt større.

Dette medlem vil påpeke at det er stort behov for bedrede rammevilkår for vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2011.

Kap. 1441 Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif

Det foreslås bevilget 655,482 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 7,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at Klima- og forurensningsdirektoratet har en sentral rolle for å oppnå de miljøpolitiske mål vi setter oss i Norge. Dette gjelder både i forhold til nasjonale tiltak å møte klimautfordringen, redusere spredning av miljøgifter og opprydding i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av miljøgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre har imidlertid også merket seg at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at en hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.

For å finne rom til viktige miljøprioriteringer viser disse medlemmer til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 er foreslått å redusere bevilgningen til Klima- og forurensningsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter, med 20 mill. kroner og til Klima- og forurensningsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, med 5 mill. kroner

Klima

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den antageligvis største utfordringen verden står ovenfor er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Flertallet har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom man skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015, og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.

Flertallet har merket seg det arbeidet Klima- og forurensningsdirektoratet har gjort med å lede arbeidet med å foreslå tiltak for å oppnå målsettingen fra klimaforliket på Stortinget fra januar 2008 – om å redusere de nasjonale klimagassutslippene i Norge innen 2020 med 15–17 millioner tonn CO2, når opptak i skog er inkludert, i forhold til regjeringens referansebane som ble presentert i revidert nasjonalbudsjett for 2007. Dette innebærer at om lag to tredjedeler av Norges forpliktelse om å kutte de globale utslippene tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i 1990 skal tas nasjonalt. Flertallet understreker at dette er en krevende oppgave som krever en rekke effektive tiltak.

Flertallet har merket seg at arbeidet med å utrede tiltak resulterte i en omfattende sluttrapport, Klimakur 2020, der det presenteres ulike valgmuligheter statlige myndigheter har for å nå målsettingene i Klimaforliket og konsekvensene av disse, men hvor det gis ingen anbefalinger om hvilke tiltak som bør iverksettes.

Flertallet har merket seg at Klimakur 2020 samlet sett har identifisert 160 mulige utslippsreduserende tiltak. Flere av disse tiltakene er overlappende, men dersom en bare ser på tiltak som ikke overlapper hverandre, viser analysene et samlet potensial for utslippsreduksjoner på om lag 22 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. De samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene er beregnet for hvert enkelt tiltak, og spenner fra bedriftsøkonomisk lønnsomt til svært høye samfunnsøkonomiske kostnader. Flertallet viser til at det i Klimakur 2020 er fremstilt en kostnadskurve som indikerer at det er mulig å oppnå en utslippsreduksjon i tråd med målsettingene i klimaforliket, dersom man gjennomfører alle tiltak med kostnader opp til omkring 1 100 kroner per tonn CO2-ekvivalent. De dyreste tiltakene vil da koste 1 100 kroner per tonn, mens snittprisen for alle tiltakene sett under ett vil bli langt lavere.

Flertallet viser til at regjeringen har varslet at den vil komme med en stortingsmelding med politisk oppfølging av sluttrapporten fra Klimakur 2020, der regjeringen vil presentere nødvendige tiltak for å nå utslippsmålsettingen i klimaforliket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge i mindre grad bør fokusere på å være ledende og drive månelandinger, og i større grad finne frem til realistiske standpunkter som Kina, USA, Brasil, India og andre store land kan være med på. Disse medlemmer mener en ny internasjonal klimaavtale må ta innover seg utfordringene med karbonlekkasje, og at dette må stå sentralt i arbeidet med en ny klimaavtale. Disse medlemmer mener det er viktig å jobbe for en avtale som flest mulig land kan stille seg bak, og at man derfor må fokusere på flere tiltak enn bare rene utslippsreduksjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at det haster med å komme i gang med å gjennomføre nødvendige tiltak, dersom målsettingen i klimaforliket om nasjonale utslippsreduksjoner innen 2020 skal nås. Jo lenger en venter med omstillingen, jo dyrere og vanskeligere blir jobben.

Disse medlemmer ser det som hevet over tvil at hoveddelen av de lønnsomme og billige tiltakene identifisert i Klimakur må gjennomføres, dersom Norge skal ha mulighet til å nå målsettingene i klimaforliket. Iverksettelse av disse tiltakene bør derfor ikke utsettes i påvente av en ny klimamelding.

Disse medlemmer viser derfor til Dokument 8:121 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Nikolai Astrup og Borghild Tenden om rask iverksettelse av samfunnsøkonomisk lønnsomme klimatiltak fra Klimakur 2020 og oppfølging av klimaforliket, der regjeringen blant annet ble bedt om å fremme lønnsomme tiltak fra Klimakur 2020 allerede i statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer viser til at forslaget ikke ble vedtatt, og at regjeringen derfor heller ikke har fremmet de foreslåtte tiltak i budsjettforslaget.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen blant annet ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering man kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift, som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.

Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering, er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen av Statens pensjonsfond utland.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å opprette et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og at det er foreslått å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet for 2011. Dette kommer i tillegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å slette klimakvoter for 100 mill. kroner, tilsvarende om lag 870 millioner tonn, fremfor å selge disse i det europeiske kvotehandelssystemet. Et slikt forslag ville ha redusert de samlede klimagassutslipp i EU/EØS-området med 870 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Oppryddingstiltak

Komiteen understreker viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.

Komiteen har merket seg det arbeidet som foregår med oppryddingstiltak i vann, i grunnen og i sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen ser at det må foretas nøye forhåndsvurderinger før en kan sette i gang opprydding på den enkelte lokalitet, men understreker at det er viktig at det holdes godt tempo i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at midlene som er brukt til opprydding i forurensede sedimenter har økt kraftig siden 2005. Flertallet viser til brev fra miljøvernministeren 25. november 2010, der det framgår i tabell (inntatt under) at i budsjettet for 2011 er det satt av mer midler til opprydding i forurensede sedimenter enn det som ble brukt i 2009, og budsjettet for 2011 vil derfor muliggjøre en økning i aktiviteten sammenliknet med 2009.

Flertallet viser for øvrig til at posten for oppryddingstiltak blant annet skal dekke opprydding i Vansjø og eventuelle andre vannforekomster med sammensatte miljøproblemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. I stedet er det i budsjettproposisjonen foreslått å nesten halvere de foreslåtte bevilgningene til oppryddingstiltak, fra 157 mill. kroner i saldert budsjett for 2010 til 83,560 mill. kroner i budsjettproposisjonen for 2011. Denne reduksjonen gjør at det viktige arbeidet med å fjerne miljøgifter fra norske fjorder, havner og innsjøer blir forsinket.

Disse medlemmer har merket seg at de tidligere reduksjonene i bevilgningene til oppryddingstiltak ble begrunnet med at for mange av tiltaksplanene vil en først i 2010/2011 ha kommet langt nok til at større oppryddingstiltak kan settes i gang, og de største kostnadene vil først komme i perioden fra 2011 og utover. Likevel er det foreslått å redusere bevilgningen til oppryddingstiltak nettopp i statsbudsjettet for 2011, da det tidligere var varslet at det var da de store kostnadene ville komme.

Disse medlemmer vil understreke at fremdriften i oppryddingsarbeidet er regjeringens ansvar. Disse medlemmer har merket seg at bevilgningene til oppryddingstiltak ble økt fra 94, 28 mill. kroner i 2009 til 158,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010, men at denne økningen ikke fullt ut kompenserer for reduksjonene i statsbudsjettene for 2008 og 2009.

Disse medlemmer mener videre at det er behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering av giftopprydding i fjorder og sedimenter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i fjorder, vassdrag og havner.»

Disse medlemmer forutsetter at de kraftig reduserte bevilgningene til oppryddingstiltak i grunn og sedimenter ikke vil gå ut over oppryddingsarbeidet i Vansjø og Jærvassdragene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forskningsprosjektet Opticap som arbeider med å optimalisere metoder for tildekking av forurensede sedimenter på havbunn. Prosjektet er et samarbeid mellom NGI, NIVA, Secora, Agder Marine, NOAH, Hustadmarmor, Fiskerstrand Verft, Hydro og Klif.

Disse medlemmer viser til at prosjektet har som hensikt å utvikle en tiltaksmetode som er kostnadseffektiv, samt effektiv nok til å redusere miljørisiko knyttet til forurensede sedimenter i norske fjorder, og som samtidig er så skånsom at inngrepet ikke endrer den økologiske funksjonen til bunnfaunaen i tiltaksområdet. Disse medlemmer viser til at resultatene fra felttester er positive, og at prosjektet allerede har resultert i viktig ny kunnskap om hvordan tildekkingsmaterialer kan legges i tynne lag på vanndyp fra 30–100 m, og at det har bidratt til å ut-vikle nye metoder for overvåking av spredning av miljøgifter slik som PAHer, PCBer og TBT.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke bevilgningen til oppryddingstiltak med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Vrakpant

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener en bilpark med lav gjennomsnittsalder vil kunne ha en positiv miljøeffekt, da nyere biler oftere er utviklet med teknologi som reduserer utslipp og negativ miljøpåvirkning. Disse medlemmer mener det vil være fornuftig med en prinsippdiskusjon om vrakpantpolitikk i Stortinget, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om vrakpantpolitikk.»

Biodrivstoff

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringens avgiftspolitikk for biodrivstoff i dag er uprinsipiell, ulogisk og inkonsekvent. I statsbudsjettet for 2011 ilegges det halv veibruksavgift på biodiesel. Bioetanol får full avgift ved lavinnblanding, men ingen avgift ved høyinnblanding. Biogass og andre alternative drivstoff får generelt avgiftsfritak. Resultatet av regjeringens politikk er at den positive utviklingen som var i gang på biodrivstoff settes i revers. Siste nytt er nå at Xynergo, som skulle starte produksjon av 2. generasjon biodrivstoff i Norge, har lagt inn årene. I fjor var det UNIOL.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den skepsis som forskermiljøer og SSB-rapport 44/2010 viser, der de konkluderer med at biodrivstoff ikke forventes å ha en positiv klimaeffekt i et 20-års perspektiv fremover.

Disse medlemmer viser videre til at det også i Dagens Næringsliv har versert en debatt om klimaeffekten av biodrivstoff blant ulike forskere, og mener det er viktig å ta høyde for at det fortsatt råder usikkerhet på dette området.

Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål, Dokument 15:342 (2010–2011), hvor man etterspør regjeringens praktisering i forhold til føre-var-prinsippet, når regjeringen fastholder økt omsetningspåbud samtidig med at man er bekymret for helseeffekter av produktet.

Disse medlemmer viser videre til oppslag i blant annet Teknisk Ukeblad i november 2010, som tar for seg mulige negative helseeffekter knyttet til nanopartikler fra biodrivstoff.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er behov for mekanismer som styrker produksjon av 2. generasjons biodrivstoff i Norge.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å endre sammensetningen av drivstoffavgiftene, ved å øke CO2-avgiften samtidig som en reduserer veibruksavgiften tilsvarende. Vanlig fossil bensin og diesel vil da koste det samme som i dag, mens biodiesel blir billigere fordi den er fritatt for CO2-avgift. Dette medlem viser til at denne løsningen er velkjent for regjeringen, og at den er praktisert i Sverige.

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er det samme som i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er skeptisk til at offentlig anbudspolitikk knyttet til forurensning og miljøeffekter ikke vektlegges i større grad, når anbud på fergedrift hentes inn. Disse medlemmer mener dette står i kontrast til de miljøpålegg som pålegges folk flest og næringsliv ellers. Disse medlemmer viser til at Miljøverndepartementets mulighet til påvirkning for å endre drivstoffbasis i fergeflåten fra olje/diesel til gass, ikke ser ut til å være et høyt prioritert klima- og miljøtiltak, men fremstår mer som tilfeldige tiltak, til tross for meget gode erfaringer med gassferger på noen strekninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at AGR Marine Engineering i Ålesund er i dialog med to rederier om batteridrevne ferjer. Selskapet mener at batteridrift gir både økonomisk og miljømessig gevinst og er teknologisk gjennomførbart. Rederiet mener å kunne dokumentere at batteridrift av bilferjer er både diesel- og gassdrift overlegen når pris og miljø summeres. Det gjelder både bygging og drift.

Disse medlemmer viser til at AGR Marine Engineering peker på at i en ferje drevet av batterier er det null utslipp av CO2 og NOx. Støyen om bord vil også være betydelig mindre enn om bord i en dieseldrevet ferje og mindre enn i en gassdrevet ferje. Det gir en mer behagelig reise for passasjerene.

Kap. 1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Det budsjetteres med 28,6 mill. kroner på dette kapitlet for 2011 som er en økning på 28,6 pst. i forhold til 2010.

Komiteen viser til at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble opprettet under Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1. januar 2008. Komiteen viser til at hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser. Direktoratet har ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle innkjøpspolitikken i all offentlig virksomhet.

Komiteen er positiv til at bevilgningene er styrket i 2011 for å gjøre Direktoratet for forvaltning og IKT til et nasjonalt kompetansesenter for miljø- og samfunnsansvarlige offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være en forutsetning at det tas miljøhensyn ved offentlige innkjøp, og mener det ikke er behov for økt byråkrati og egne midler til en slik gjennomføring.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen til Direktoratet for forvaltning og IKT med 4 mill. kroner.

Kap. 1448 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Det foreslås bevilget 11,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2011. Kapitlet er nyopprettet og midlene er flyttet fra programkategori for Nord- og polarområder under kap. 1473 Radioaktiv forurensning av det ytre miljø.

Komiteen viser til at Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet, og betjener alle departementer i spørsmål som angår stråling.

Komiteen har merket seg at Miljøverndepartementet overtok det konstitusjonelle ansvaret for deler av strålevernlovgivningen gjennom kgl.res. 10. november 2006, og er nå øverste myndighet når det gjelder radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø.

Kap. 1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Det foreslås bevilget 601,685 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en økning på 49,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2010. Departementet viser imidlertid til at overføringen av ansvaret for tinglysingen har medført diverse budsjettekniske endringer. Økningen for kap. 1465 er derfor reelt sett ikke på 49,1 pst., men på 2,6 pst.

Komiteen legger vekt på den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur for sjø- og landområder med tilgjengelig geografisk informasjon.

Komiteen peker på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for trygg og sikker skipstrafikk. God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.

Komiteen viser til at regjeringen i mai 2010 bevilget 60 mill. kroner til en fiberoptisk kabel mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Vedtaket om fiberkabel henger sammen med Statens kartverks foreslåtte modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund. Statens kartverks Geodetiske Observatorium i Ny-Ålesund og VLBI-antennen er av avgjørende betydning for all jordobservasjon og klimaovervåking. Det geodetiske observatoriet er en del av et globalt nettverk bestående av ca. tretti liknende stasjoner. Blant nettverkets fremste oppgaver er å finne jordens spinnhastighet og spinnaksens vinkling og bevegelser i forhold til stjernehimmelen.

Komiteen viser til at VLBI-antennen nærmer seg slutten av sin levetid. Gjennom sin plassering på 79 grader nord fremstår stasjonen i Ny-Ålesund som en av de viktigste stasjonene i nettverket, og det vil være kritisk om den på grunn av alder ikke lenger kan levere målinger til blant annet NASA. Det er gjort vesentlige tekniske fremskritt i antenneteknologien som en følge av brukernes behov for mer presise data gjort raskere tilgjengelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger vekt på at tinglysing i fast eiendom og borettsandeler blir utført forsvarlig, effektivt og med kvalitet. Geografisk informasjon er viktig offentlig informasjon. Tilgang til pålitelige kart, geodata og eiendomsinformasjon både for sjø- og landområdene er viktig på en rekke samfunnsområder, bl.a. forsvar, beredskap, navigasjon, samfunnsplanlegging, verdiskaping, friluftsliv og miljøforvaltning. Flertallet er enig i behovet for å prioritere arbeidet for å tilpasse dette informasjonsgrunnlaget til dagens krav.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen snarest må sikre tilstrekkelig finansiering av den planlagte modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund.

Disse medlemmer er glad for at hele kysten nå er dekket av elektroniske sjøkart, men er bekymret for at kunnskapsgrunnlaget fortsatt ikke overalt er så pålitelig som overgangen til satellittbaserte løsninger krever. Disse medlemmer ber derfor regjeringen fortsette å prioritere sjøkartlegging også etter at hele kysten har fått nye digitale kartserier.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er tilsvarende saldert budsjett for 2010.

Komiteen peker på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde.

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som gjøres blant annet for å utvikle en internasjonal elektronisk karttjeneste, som vil styrke tryggheten til sjøs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det omfatter bl.a. ansvar for tinglysing i fast eiendom og borettsandeler, og arbeid med etablering og vedlikehold av en nasjonal geografisk infrastruktur. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og formidling av kart, geodata og eiendomsinformasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og drift av offentlige data.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten av statlig byråkrati.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011 der det er foreslått å redusere bevilgningen til post 1 Statens kartverk, Driftsutgifter med 15 mill. kroner og post 21 Statens kartverk, Spesielle driftsutgifter med 10 mill. kroner.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 246,520 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en økning på 20,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2010.

Komiteen har merka seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervaking og forvaltningsretta forsking i Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt er også fagleg og strategisk rådgivar for den sentrale forvaltninga og fagleg rådgivar for miljødirektorata og Sysselmannen på Svalbard i polarspørsmål.

Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt har viktige oppgåver i arbeidet med gjennomføring av den heilskaplege forvaltningsplanen for Barentshavet, i tillegg til å sjå til at miljøforvaltninga er aktivt til stades i Arktis.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti syner til at budsjetta til Norsk Polarinstitutt er stramme, og bør i større grad synleggjere dei framtidige utfordringane som direktoratet vil få, blant anna med klimautfordringar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at Norsk Polarinstitutt både driver med forvaltning og rådgivning overfor andre forvaltningsorganer, særlig Sysselmannen på Svalbard, samtidig som de driver miljøforskning på en rekke områder i Arktis og til dels i Antarktis.

Disse medlemmer peker på at dette ikke er en ideell situasjon, og at en slik praksis heller ikke er i tråd med St.meld. nr. 20 (2004–2005) Med vilje til forskning, hvor det ble lagt til grunn at forskning og forvaltning i størst mulig grad burde skilles institusjonelt.

Disse medlemmer viser til medieoppslag sommeren 2010 knyttet til blant annet en ekspedisjon finansiert av Polarinstituttet, til nær 1 mill. kroner, hvor hensikten var å padle til Nordpolen i kajakk for å bevise issmelting. Disse medlemmer er svært skeptisk til slik disponering av det offentliges midler, da dette fremsto mer som en «guttetur» enn en seriøs forskningsekspedisjon.

Disse medlemmer er glad for midlene til forvaltningsplanen for Barentshavet, og viser for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen til Norsk Polarinstitutt med 15 mill. kroner.

Kap. 1474 Senter for klima og miljø

Det foreslås bevilget 37,023 mill. kroner for 2011, som er en økning på 117,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen støtter satsingen på Framsenteret (tidligere Senter for klima og miljø) som en spydspiss i regjeringens nordområdestrategi og med ambisjoner om en sterk internasjonal posisjon. Senteret skal også sikre at Norge får et best mulig utgangspunkt for en økosystembasert forvaltning av nordområdene. Komiteen mener derfor det er viktig at Framsenteret bidrar til økt samordning mellom involverte organisasjoner og øvrige FoU-miljøer i landsdelen.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Framsenteret for klima- og miljøforskning med 20 mill. kroner. Dermed vil senteret i Tromsø få totalt 37 mill. kroner over statsbudsjettet i 2011, mot 17 mill. kroner i inneværende år.

Satsingen er øremerket faglige aktiviteter, kompetanseoppbygging og forskeropplæring for å utvikle ny og opprettholde langsiktig, strategisk miljøkompetanse. I tillegg til forslaget om økte bevilgninger over Miljøverndepartementets budsjett foreslår regjeringen også å sette av tre millioner kroner for 2011–2012 over Utenriksdepartementets budsjett til å styrke senterets internasjonale samarbeid med Kina.