1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2010 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst.1 S (2010–2011). Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr ‑96 803 375 000, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

1.1.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og frå Senterpartiet, leiaren Erling Sande, meiner vår hovudoppgåve i energipolitikken må vere å leggje til rette for ein heilskapleg og verdiskapande energipolitikk basert på effektiv og miljøvenleg utnytting av naturressursane. Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor utvikling av miljøvenleg teknologi.

Fleirtalet er særs nøgd med auka merksemd på at grøne arbeidsplassar innanfor energiproduksjon og miljøteknologi skal vere ei vekstnæring i Noreg, herunder satsinga på havenergi. Næringslivet treng omstillig for å rette seg mot fornyeleg energiproduksjon. Ein stor del av vår verdiskaping og velferd er tufta på utnytting av våre naturgjevne energiressursar. Fleirtalet meiner det må førast ein målretta politikk òg i framtida som legg til rette for utvikling i energisektoren, og er av den grunn tilfreds med regjeringa si breie energipolitiske satsing.

Fleirtalet vil peike på verdien av at petroleumsverksemda i 2009 bidrog med 22 pst. av den totale verdiskapinga i Noreg. Regjeringas mål for petroleumsverksemden er å sikre langsiktig forvaltning av og verdiskaping på norsk sokkel, innanfor tryggleiks-, klima- og miljømessige forsvarlege rammer.

I nyare tid har vasskrafta i stor grad skaffa oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet. Fleirtalet meiner at nye miljøvenlege energikjelder må supplere eksisterande energiproduksjon. Fleirtalet viser òg til at regjeringa arbeider for ei meir robust kraftforsyning med auka produksjon, ein meir effektiv energibruk og framleis styrking av overføringsforbindelsane. Mellom anna av den grunn må me halde fram arbeidet for å auke produksjonen av ny fornybar energi. Fleirtalet viser òg til at regjeringa sin energipolitikk byggjer på at miljømål, og ikkje minst klimamåla, vil bestemme produksjonsmoglegheitene, og at det er nødvendig å føre ein aktiv politikk for å minske veksten i energiforbruket.

Energi og klima

Fleirtalet viser til at regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere ein miljø- og klimavenleg energinasjon, og vere leiande innanfor utviklinga av miljøvenleg energi. Noreg skal vere i forkant når det gjeld bruk av ny teknologi som sikrar høg ressursutnytting og minst mogeleg klimagass- og miljøutslepp.

Kampen mot klimaendringar og utfordringane knytt til å dekke verda sin energitrong er viktige årsaker til at regjeringa videreførar si satsing på fangst og lagring av CO2. Regjeringa vil bidra til å utvikle framtidsretta og effektive teknologiar slik at CO2-handtering kan realiserast nasjonalt og internasjonalt. Målet er at Noreg skal vere eit føregangsland på området. Det handlar ikkje berre om å fange CO2 frå gasskraftproduksjon i Noreg, men også om at Noreg skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi slik at fleire land kan bruke denne teknologien for å redusere sine utslepp i forbindelse med stadig aukande energiproduksjon.

Satsing på CO2-handtering og miljøvenleg gassteknologi

Fleirtalet er nøgd med at regjeringa vidareførar den store satsinga på fangst og lagring av CO2. I statsbudsjettet for 2011 vert det foreslått løyvd i underkant av 2,7 mrd. kroner til arbeid med CO2-handtering same år.

Dette omfattar Gassnova og arbeidet med prosjektet på Mongstad, transport, lagring, forsking, utvikling og demonstrasjon av teknologiar, og internasjonalt arbeid med CO2-handtering.

CO2 handteringsprosjektet på Mongstad er eit av de viktigaste tiltaka i klimapolitikken. Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad er mellom verdas første og største anlegg av sitt slag under bygging. Regjeringa foreslår ei løyving på om lag 880 mill. kroner for å dekke statens del av investeringar i teknologisenteret på Mongstad. Regjeringa budsjetterer også med 1,53 mrd. kroner til planleggings- og forprosjekteringsarbeid med fullskala CO2-fangst på Mongstad.

Fleirtalet peikar på at regjeringa foreslår eit driftsbudsjett for Gassnova SF på 92 mill. kroner i 2011. Gassnova forvaltar staten sine interesser i dei pågåande CO2-handteringsprosjektene, og medverkar til gjennomføring av CLIMIT-programmet. Det blir foreslått at CLIMIT, som blir samfinansiert med Norges forskningsråd, skal ha ei samla ramme på 175,8 mill. kroner for 2011.

Ressursutnytting og norsk sokkel

Fleirtalet vil peike på at Noreg skal vere eit føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi innan olje- og gassindustrien. Tryggleiken på norsk sokkel skal vere norske styresmakters høgste prioritet.

Ulukka på Deepwater Horizon i Mexicogulfen er ei påminning om det risikopotensiale som oljeverksemd medførar. Det er viktig å unngå at slike ulukker skjer. Fleirtalet har merka seg at det er etablert prosessar for å sikre at både styresmakter og selskap overførar relevant lærdom frå denne ulukka, til aktiviteten på norsk kontinentalsokkel. Fleirtalet peikar på at det vil ta tid før orsakar og hendelsesforløp vert klarlagt, og understrekar at føre-var-prinsippet skal ligge til grunn for all aktivitet på norsk sokkel i høve til omsynet for natur og miljø. Einkvar som har sitt daglege virke på norsk sokkel har krav på ein så trygg arbeidsplass som mogleg.

Fleirtalet har merka seg at oljemarknaden i 2010 har vore prega av vekst i etterspurnaden etter olje, og ei noko meir stabil prisutvikling enn i dei føregåande åra. Aktiviteten på norsk sokkel skal framleis vere verdsleiande innan ivaretaking av omsyna til helse, miljø, tryggleik og naturmiljøet. For petroleumsverksomheita på norsk kontinentalsokkel, der kostnadsnivået er relativt høgt, er ein oljepris på eit rimeleg høgt nivå viktig. Oljeprisen påverkar i stor grad også prisen på norsk gass. Høge oljeprisar vil også vere med å stimulere til energieffektivisering og investering i fornyeleg energi.

Interessa for norsk sokkel er god og aktiviteten er høg. Petroleumsverksemda er ei internasjonal næring, og verksemda i Noreg vert påverka av den internasjonale utviklinga med auka etterspurnad etter energi. Fleirtalet delar regjeringas mål for petroleumsverksemden, om å sikre langsiktig forvaltning og verdiskaping på norsk kontinentalsokkel innanfor tryggleiks- og miljømessige forsvarlege rammer, og i sameksistens med andre næringar. Det er framleis store olje- og gassressursar på norsk kontinentalsokkel.

Fornybar energi og energieffektivisering

Fleirtalet strekar under at Noreg har eit stort potensial for fornyelege energikjelder som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol og bølgjekraft. Fleirtalet peikar på kor viktig fornyeleg energiproduksjon og energieffektivisering er for å nå våre klimapolitiske mål. Fleirtalet har derfor merka seg at regjeringa vidareførar ei rekordhøg satsing. Den samla inntekta til Energifondet anslås til 1,85 mrd. kroner i 2011. I forhold til oppdatert anslag for 2010, er dette ei auke på om lag 76 mill. kroner i 2011.

Energiomlegging og energieffektivisering er òg sentrale verkemiddel for å redusere energiforsyninga sin sårbarhet for variasjonane i nedbør og slik sikre betre balanse i energimarknaden. Fleirtalet viser til at regjeringa har ei avtale med Enova om at dei innan utgangen av 2011 skal nå eit mål for årleg fornybar energiproduksjon og energieffektivisering på 18 TWh.

Fleirtalet har òg merka seg at meir effektiv energibruk er ei sentral del av regjeringa sin politikk. Det er og store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i hushald, industri samt anna næringsverksemd. Den stasjonære energibruken har vore om lag på same nivå dei siste fire åra, til tross for den økonomiske veksten. Dette har ført til at energintensiteten har sunket sterkt.

Enova sine støtteordningar og aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk. Mange andre tiltak, som til dømes avgifter, standardar og merkeordningar, er med på å byggje opp under arbeidet med energiomlegging.

Fleirtalet er nøgd med at Sverige og Noreg 7. september 2009 signerte ei overeinskomst om prinsippa for det vidare arbeidet med ein felles sertifikatmarknad, herunder ambisjonsnivå, ikrafttredelse, teknologinøytralitet og gjennomføring av strategiske overføringsforbindelsar. Det blir teke sikte på å etablere ein felles marknad for grøne el-sertifikat frå 1. januar 2012. Noreg er innstilt på å ta på seg ei like ambisiøs forplikting som Sverige, rekna frå det tidspunktet som ein felles el-sertifikatmarknad startar opp.

Fleirtalet peikar òg på at regjeringa har lagt til grunn at fornybardirektivet er EØS-relevant, og at det er starte ei formell prosess med EU om den norske implementeringa av direktivet.

Fleirtalet visar til at NVEs driftsbudsjett er auka med 7 mill. kroner for å styrke prioriterte oppgåver knytt til fornybar energi, mellom anna fornybardirektivet og arbeidet med elsertifikatmarknaden.

Elektrisitetsforsyning

Fleirtalet viser til at regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og verdsleiande innanfor utviklinga av fornybar energi. Fleirtalet meiner at tilstrekkeleg tilgang på energi er viktig både for folk flest i kvardagen, og for verdiskaping og arbeidsplassar. Regjeringa har derfor lagt stor vekt på å auke tilgangen av fornyeleg energi.

Fleirtalet er særs nøgd med at utbygginga av elektrisitet basert på fornyeleg energi har auka betydeleg dei siste åra. I 2009 vart det satt i drift ny vasskraft og vindkraft med ei årleg produksjonskapasitet tilsvarande 0,5 TWh. Vidare vart det gitt konsesjonar til vass- og vindkraftanlegg med ei årleg produksjonskapasitet tilsvarande om lag 1,9 TWh. Det var òg gitt konsesjonar til fjernvarmeprosjekt med ei potensiell årleg produksjon på om lag 1,2 TWh.

Fleirtalet peikar på at ei effektiv utnytting av energiressursane er avhengig av eit velfungerande elektrisitetsnett. Fleirtalet er derfor nøgd med at regjeringa legg stor vekt på å få gjennomført utbyggingar og utbetringar av overføringsforbindelsar både innanlands og til utlandet. Fleirtalet merkar seg at Statnetts investeringar i nettet har auka sterkt i dei seinare åra, og at det i 2009 utgjorde 1 257 mill. kronar.

Fleirtalet merkar seg vidare behovet for å ha større merksemd retta mot kraftsituasjonen i enkelte område, både av omsyn til forsyningstryggleiken, og for å unngå store, langvarige prisskilnader. Regjeringa arbeider for ei meir robust kraftforsyning med auka produksjon, ei meir effektiv energibruk, og ein fortsatt styrking av overføringsforbindelsane. Fleirtalet er særs nøgd med at regjeringa i budsjettforslaget følgjer opp politikken som er følgt dei seinare åra, med ei høg innsats knytt til innanlands energiforsyning. Det er eit høgt nivå både på løyvingane til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Enova.

Fleirtalet peikar på at tilskotet til utjamning av overføringstariffer vidareførast med 60 mill. kroner.

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)

Fleirtalet peikar på at regjeringa styrkar NVEs skredarbeid ytterlegare, med 10 mill. kroner i 2011. Midlane går til å fortsette utviklinga av ei operativ overvakings- og varslingsteneste for snø- og lausmasseskred, samt for å bidra til at drift av igangsatte overvakings- og varslingssystem for skredfarlege fjellparti oppretthaldast. Fleirtalet merkar seg også at NVE styrkast for å betre ivareta det auka beredskapsansvaret ved svikt i straumforsyninga, flaum, skred eller dambrot.

Kunnskap og kompetanse

Fleirtalet syner til at mange av miljøutfordringane våre må løysast ved hjelp av betre teknologi og nye produksjonsmetodar. I dette ligg store eksportutsikter for teknologimiljøa. Ei styrking av FoU-arbeidet vil vere nødvendig for å lukkast. Ny teknologi er heilt avgjerande for at vi skal kunne ta i bruk nye energikjelder utan store konsekvensar for miljøet, og fleirtalet meiner Noreg bør ha som mål å bli ein stor eksportør av teknologi og kompetanse innanfor produksjon av fornyeleg energi.

Fleirtalet visar til at regjeringa dei siste åra har styrka innsatsen innan forsking, utvikling og demonstrasjon av teknologi betydeleg. Åtte forsk-ningssentre for fornyeleg energi vart oppretta i 2009, innanfor karbonfangst- og lagring (to sentre), vindkraft til havs (to sentre), energieffektivisering i bygningar, solceller, bioenergi og innfasing av ny fornyeleg energi i vasskraftsystemet. Auken i Energifondet i 2011 skal bidra til å styrke satsinga på fullskala demonstrasjonsprosjekt.

Fleirtalet er særs nøgd med at regjeringa legg grunnlaget for ei langsiktig prioritering for å gjere havvind til ei ny norsk næring, teknologisk og energimessig, ved ei samla satsing på 40 mill. kroner i 2011. I dette ligg både støtte til uttesting av umogne teknologiar innanfor havenergi, samt identifisering av eigna areal for vindkraft i norske havområde. Fleirtalet vil peike på kor viktig det er å vidareutvikle den kompetansen Noreg har bygd seg opp på offshore, slik at denne også skal kunne nyttast i offshore vind.

Fleirtalet peikar på at satsinga på demonstrasjon av nye teknologiar har vore jamt aukande dei seinare åra.

Nordområda

Fleirtalet viser til at petroleumsverksemd i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas fremste når det gjeld miljøvenleg teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap.

Fleirtalet visar til at regjeringa har starte arbeidet for å oppdatere den heilskapelege forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem, og for å bevare havet rikt og reint må petroleumsverksemda og annan aktivitet gå føre seg innanfor miljømessige forsvarlege og strenge rammer. Dette må etter fleirtalet si meining sikrast gjennom eit langsiktig samarbeid mellom aktuelle næringsaktørar, miljøorganisasjonar samt lokale, regionale og sentrale styresmakter.

Fleirtalet visar til at einigheita med Russland om maritim avgrensing i Barentshavet og Polhavet vil kunne styrke samarbeidet innan petroleumssektoren.

Jan Mayen

I Stortingsmelding nr. 37 (2008–2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet, gjekk regjeringa inn for å starte ei opningsprosess for petroleumsverksemd ved Jan Mayen. Fleirtalet merkar seg at regjeringa har satt av 10 mill. kroner til miljøkartlegging, som vil gje norske styresmakter verdifull miljøfaglig kunnskap om området.

Fleirtalet peikar på at regjeringa foreslår å auke post 21 Spesielle driftsutgifter med om lag 7,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett i 2010. Auken heng mellom anna saman med at det er starta miljøundersøkinger og -kartlegging av området ved Jan Mayen, noko som vil gje norske styresmakter verdifull miljøfagleg kunnskap.

1.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer mener Norge kan utnytte våre muligheter som energistormakt bedre enn i dag. En sterk petroleums- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Det er behov for en mer målrettet og handlekraftig tilnærming både på energi- og petroleumsområdet.

Disse medlemmer har over flere år vært bekymret for kraftbalansen. Vi har betydelige ressurser innen vann, vind og bioenergi. Også innen mer umodne teknologier som geotermisk energi og thorium har Norge godt potensial. Med betydelig kraftutbygging i våre naboland virker kraftsituasjonen for Norden å bli gradvis bedre. Ny finsk kjernekraft og svensk suksess med grønne sertifikater gir betydelige bidrag. Potensialet innen norsk energiforsyning blir dog langt fra utnyttet tilstrekkelig. Forrige vinter viste Norge hvor avhengig vi er blitt av importert kraft – situasjonen burde være et tankekors. Situasjonen i Hordaland, Midt-Norge og Nord-Norge er også til ettertanke. Det er fullstendig uakseptabelt at strømforbrukere skal betale hele 14 kr/kWt for strøm i vannkraftnasjonen Norge.

Fornybar energi

Disse medlemmer mener økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Det er bra at regjeringen endret politikk og innlemmet vannkraft i ordningen med grønne sertifikater. Det gjør at ordningen kan bli robust og realistisk. Fremskrittspartiet er dog svært kritisk til at regjeringen enda ikke har forelagt en konkret skisse til sertifikatsystem, at en overgangsordning frem til 2012 ikke er fremlagt, og at småkraftverk bygget mellom 2004 og 2009 ble ekskludert fra overgangsordningen. Det er et åpenbart løftebrudd og svekker tilliten mellom næring og myndigheter. Disse medlemmer finner det også oppsiktsvekkende at en svensk energibyråkrat på Zero10-konferansen 23. november 2010 kunne fortelle mer om det tenkte opplegget mellom Norge og Sverige enn den rød-grønne regjeringen har villet fortelle Stortinget så langt.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og Fremskrittspartiet stiller seg positive til kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger. Men, det er viktig at slike tiltak har reell effekt og ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet. Fremskrittspartiet ønsker prinsipielt en stimulans gjennom skatte- og avgiftssystemet eller markedsbaserte ordninger som hvite sertifikater fremfor byråkratistyrte ordninger slik vi har i dag.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet, gjennom for eksempel vern av Vefsna, økte skatter for vannkraftprosjekt og en nedprioritering av vannkraft i forhold til andre fornybare energiprosjekt.

Store mengder vannenergi går årlig til spille. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte.

Disse medlemmer mener det skal legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken. Man bør derfor snarest gjennomføre en utredning om konsekvensene av visjonene om at norsk vannkraft skal fungere som Europas batteri. Disse medlemmer mener også tiden er moden for å ta en gjennomgang av vedtatte verneplaner for å se på muligheten til å utnytte energipotensialet i vernede vassdrag uten at verneverdiene ødelegges.

Gassressurser

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, industriutvikling og nyskaping. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-rensing, hvor testsenteret på Mongstad står i sentrum. Det er viktig å utvikle en teknologi som er attraktiv for fattige stater. Beslutning om fullskala rensing av store, norske punktutslipp for CO2 må være avhengig av suksessfull teknologigjennombrudd.

Disse medlemmer mener Stortinget bør åpne for en bredere tilnærming i CO2-rensearbeidet enn man har i dag. Fremfor å fastholde på prosjekter som var politisk nødvendige i 2005 bør man ta inn-over seg endringer i teknologi og prosjekter, slik at geografisk lokalisering ikke er forhåndsdefinert.

Hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur. Fremskrittspartiet øker bevilgningen til innenlandsbruk av gass i vårt budsjett.

Petroleumsnæringen

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen har lagt seg på en «vent og se»-linje i petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet for leverandørindustrien.

Disse medlemmer er dog glad for at regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i Nordområdene, men konstaterer med bekymring at regjeringens forvaltningsplan i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer. Det er viktig at evalueringen av forvaltningsplanen opprettholder momentum, og at man inkluderer de nye norske havområdene i den østlige delen av det norske Barentshavet.

Disse medlemmer mener Åm-utvalgets rapport bør være sentral i den videre petroleumspolitikken. Utvalget skisserer muligheter for brutto inntektsøkning på hele 7 000 mrd. kroner ved økt oljeutvinning. Det fordrer en rekke politikkgrep, men hvor mye skal skje innenfor eksisterende felter. Regjeringens svekkelse av petroleumsrelatert forskning er et skritt i motsatt retning av Åm-utvalgets anbefalinger. Disse medlemmer finner det også bemerkelsesverdig at regjeringen ikke har hatt særlig fokus på tapte oljeressurser på Heidrun-feltet tilsvarende 45 mrd. kroner som følge av manglende boring av produksjonsbrønner.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet forøvrig. Fremskrittspartiet mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen. Fremskrittspartiet foreslår derfor å sette av 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning og viser til Innst. 5 S (2010–2011).

Fremskrittspartiets alternative budsjett. Ramme 12: Energi

1.1.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 96 660 375 000 kroner under rammeområde 12, som er 143 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forsk-ning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse. Disse medlemmer mener at dersom Norge skal være en energistormakt på ren fornybar energi i fremtiden må nettkapasiteten mot det øvrige Europa styrkes betydelig.

Globale perspektiver

Disse medlemmer viser til at verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u-landene. Om lag 1,5 milliarder mennesker mangler i dag tilgang på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning. Disse medlemmer viser til at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået (IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som kull, olje og gass fortsatt vil være klart viktigste forsyningskilder.

Disse medlemmer peker på at Norge med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.

Disse medlemmer har merket seg EUs nye energistrategi der de blant annet ser mot nord og ønsker å utvikle infrastrukturen slik at Norge og andre nordiske land vil kunne spille en viktigere rolle for å styrke EUs forsyningssikkerhet. Disse medlemmer mener at det er viktig at regjeringen, og særlig olje- og energiministeren, har en aktiv dialog med EU for å styrke samarbeidet på energiområdet.

Energi og klima

Disse medlemmer tar de globale klimautfordringene på alvor. Disse medlemmer har merket seg at energiproduksjon og ‑forbruk globalt sett er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser. Skal vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi så vel som CO2-håndtering fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst per investert krone og som gir norsk industri de samme rammebetingelsene som gjelder innenfor det øvrige EU/EØS-området slik at vi unngår karbonlekkasje.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer peker på at klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor viktig å etablere forebyggende tiltak mot flom og skred. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår å styrke satsingen på flom- og skredforebygging med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Fornybar energi

Disse medlemmer peker på at selv om Norge i dag og i forutsigbar fremtid vil være selvforsynt med elektrisk kraft fra fornybare energikilder, særlig vannkraft, er det viktig å være med på utviklingen av nye fornybare energikilder. Stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi globalt sett. Satsing på ny fornybar energi har derfor også et industriutviklingsperspektiv. Disse medlemmer peker på at det er en rask teknologisk og industriell utvikling innenfor dette feltet som er viktig for Norge som energinasjon.

Disse medlemmer peker på at det er et betydelig potensial for økt produksjon av fornybar vannkraft fra mini-, mikro- og småkraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at det er et gjenværende potensial for utbygging av småkraft i Norge på ca. 18 TWh. Dette er ofte skånsomme utbygginger med små naturinngrep. Disse medlemmer vil dessuten peke på at ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut langt mer skånsomt enn før. Disse medlemmer vil legge til rette for økt utnyttelse av potensialet innen småskala vannkraft, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 er foreslått å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 5 MW til 10 MW. Det innebærer at alle mikro-, mini- og småkraftverk blir fritatt fra grunnrenteskatt. Disse medlemmer mener videre at det bør åpnes for konsesjonsbehandling av småskala vannkraft opp til 3 MW i vernede vassdrag.

Disse medlemmer peker på at Norge gjennom vår energiproduksjon på land så vel som vår produksjon av olje og gass på kontinentalsokkelen har utviklet en kompetanse innenfor energiproduksjon som gir oss viktige konkurransemessige fortrinn innen blant annet havenergi som det vil være viktig å utnytte. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 er foreslått å styrke bevilgningene til forskning på fornybar energi i RENERGI-programmet med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer erkjenner at havbasert vindkraft ennå er i en umoden fase hvor kostnadene så langt ligger langt over et kommersielt nivå. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er realistisk å se for seg en storstilt utbygging av havenergi i Norge med det første. Det er likevel viktig at Norge bidrar til å utvikle konkurranseevnen innen havbasert energi og at norske selskaper får anledning til å bygge opp kompetanse gjennom prosjekter ute. Disse medlemmer mener derfor at det bør etableres et nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram som kan gi industrien nødvendige referanser slik at man kan bli kvalifisert for å levere til de europeiske markedene. Samtidig vil et slikt program være nødvendig for å kommersialisere og industrialisere FoU-resultatene fra forskningssentrene.

Disse medlemmer peker på at en viktig forutsetning for å realisere vårt potensial for økt produksjon av fornybar energi er gode og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer har merket seg at det er inngått en intensjonsavtale med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater fra 1. januar 2012. Disse medlemmer peker på at det er viktig å gi forutsigbarhet for at nye prosjekter vil komme med i et grønt sertifikatmarked, samt finne gode overgangsordninger, dersom vi ikke fortsatt skal oppleve stillstand når det gjelder nye prosjekter for fornybar energiproduksjon. Disse medlemmer mener at det er viktig at et sertifikatmarked er teknologinøytralt slik at de beste løsningene som gir mest mulig fornybar energi for hver krone investert blir realisert, og vi har en reell konkurranse mellom ulike fornybar teknologier.

Disse medlemmer peker videre på at lang saksbehandlingstid for å få behandlet konsesjonssøknader innen så vel kraftproduksjon som overføringsnett er en alvorlig flaskehals i forhold til å realisere prosjekter innen produksjon av fornybar energi. Disse medlemmer mener det er viktig å få ned konsesjonsbehandlingstiden gjennom effektive saksbehandlingsrutiner og sette av tilstrekkelige ressurser.

Energiomlegging og energieffektivisering

Disse medlemmer mener at for å redusere utslippet av klimagasser i Norge for å nå målsettingene i Stortingets klimaforlik fra januar 2008 er det viktig med en energiomlegging som innebærer en utfasing av bruk av fossil energi til oppvarming av bygg. Disse medlemmer viser til at det i klimaforliket var enighet om at det var behov for en handlingsplan for overgang fra fossile energikilder til fornybare energikilder til oppvarming. Videre var det enighet om at det skulle etableres en støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme i regi av Enova. Det var enighet om å vurdere å innføre forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg, og å innføre forbud med hjemmel i plan- og bygningsloven mot installering av oljekjel i nye bygninger.

Disse medlemmer vil imidlertid samtidig peke på at innenfor energieffektivisering i privatboliger er potensialet uforløst. Disse medlemmer viser til at 40 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne. Disse medlemmer peker på at den billigste og mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer. Potensialet er ikke minst betydelig innen byggsektoren. En studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Disse medlemmer mener derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere dette potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg. Siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.

Disse medlemmer peker videre på at automatisk avlesing av strømmålere vil kunne spille en viktig rolle for energieffektivisering i private husholdninger. Disse medlemmer viser til at nettselskap over hele verden skaffer seg i dag smarte målere for å forbedre energieffektiviseringen. Smarte målere gir sanntidsinformasjon om energiforbruk og øker forbrukernes bevissthet rundt eget strømforbruk. En kontinuerlig oppdatert oversikt over eget strømforbruk per time, dag, uke eller måned, kombinert med priser, vil gi forbrukerne innsikt i forbruk og resultat av endring i forbruk. Forbrukeren vil umiddelbart kunne se effekt av endring i strømforbruk, og dette vil motivere til økt fokus på energieffektivisering. En slik løsning vil også kunne gi motivasjon til å etablere andre enøk-tjenester og produkter. Smarte målere vil dessuten styrke effektsituasjonen gjennom bedre informasjon til forbrukerne slik at forbruket av elektrisk kraft jevner seg ut, og effekttoppene blir mindre.

Disse medlemmer viser til at NVE tidligere har ment at utrulling av automatisk måleravlesing til alle landets strømkunder kan skje fra 1. januar 2016, men det kan ikke utelukkes en utsettelse helt til 2018. I mellomtiden vil Finland ha bygd ut automatisk måleravlesing til alle sine strømkunder, også Danmark er i gang, mens Sverige er ferdig med sin utbygging. Norge var først ute med å liberalisere kraftmarkedet, men ser ut til å bli sist i Norden med å ta i bruk den nye teknologien for automatisk måleravlesing av strømforbruket. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for fortgang i arbeidet med automatisk måleravlesing, samtidig som man må sikre at den best anvendelige teknologien blir tatt i bruk.

Disse medlemmer viser til at EU i sin energi- og klimapakke har vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder og at energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as usual». Disse medlemmer peker på at energieffektivisering i bygninger vil gjøre det lettere å nå disse forpliktelsene, samt de forpliktelser vi vil bli pålagt i kommende revidert utgave av EUs bygningsenergidirektiv.

Disse medlemmer mener at det er viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles i salgspris eller leiepris. Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok å innføre en energimerkeordning for bygg gjennom endringer i energiloven våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 24 (2008–2009). Denne energimerkeordningen kan også brukes til å stille krav til energibruk i nye bygninger. Spesielt bør offentlige byggeiere etter disse medlemmers mening gå foran. Disse må være klare forbilder for landets øvrige brukere.

Disse medlemmer viser til at private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Derfor er det avgjørende at privatpersoner har klare incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Enova har i dag en sjablongbasert støtteordning for selektive energitiltak mot husholdninger. Utover dette er minstegrensen for å utløse støtte fra Enova 500 000 kWh spart energi per år. I praksis betyr dette at Enovas midler ikke er tilgjengelige for privatboliger og mindre boligselskaper. Disse medlemmer mener at den enkelte boligeier bør gis gode incentiver til å effektivisere energibruken i egen bolig. Den enkelte boligeier bør derfor stimuleres til energieffektiviseringstiltak gjennom for eksempel skattefradrag for dokumenterte utgifter til energisparingstiltak i egen bolig. Det er en enkel, effektiv og ubyråkratisk modell som vil utløse betydelig energieffektivisering i Norge, i segmenter i bygningsmassen som i dag har få eller ingen offentlige støtteordninger. Disse medlemmer har merket seg at skattefradrag for energieffektivisering i egen bolig er vedtatt innført i Sverige og USA.

Disse medlemmer mener at så vel energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale slik at man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Disse medlemmer mener derfor at energikrav og støtteordninger må basere seg på krav til levert energi i bygningen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i forslag til nye TEK-forskrifter ønsker å fase ut elektrisitetsbruk, til tross for NVEs faglige innsigelser om at strøm til oppvarming av bygninger både er rent og effektivt. Disse medlemmer mener at dette er uheldig.

Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer anvender etablert strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur. Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen kan raskt og effektivt reguleres til rett temperatur, og medfører derfor et lavt behov for levert energi til bygget.

Disse medlemmer mener det er viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.

Overføringskapasitet

Disse medlemmer peker på at nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Disse medlemmer peker imidlertid på at dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder disse energikildene vil det være nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.

Disse medlemmer peker videre på at dersom våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslipp gjennom å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og det øvrige Europa. Dette vil også være nødvendig for å ha et marked for det kraftoverskudd som blant annet følger av å innfri Stortingets målsettinger om økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering.

Fangst og lagring av CO2

Disse medlemmer viser til Det internasjonale energibyråets (IEA) rapport, World Energy Outlook 2010, der det fremgår at verdens energibehov kan øke med om lag 50 pst. innen 2035. Deler av veksten vil møtes gjennom satsing på ny fornybar energiproduksjon, men de fossile energikildene olje, gass og kull vil fortsatt være viktige energikilder i de kommende tiårene. I tilegg kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2.

Disse medlemmer peker på at dersom teknologi for fangst og lagring av CO2 skal være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser må kostnadene ved å bruke denne teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale priser på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at en vellykket satsing vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse medlemmer viser til at i henhold til IEA vil fangst og lagring av CO2 kunne bidra til 14–19 pst. av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene i verden.

Disse medlemmer mener at forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte våre nasjonale utslippskrav. Målsettingen må være å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp. Disse medlemmer mener at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge denne målsettingen til grunn.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid, i regi av både den forrige og den nåværende regjering, med mål om å fremme miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter fra noen av våre fremste fagmiljøer – Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Gassnova – som har vurdert teknologi og kostnader ved fullskala CO2-håndtering. Disse medlemmer viser også til rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse rapportene konkluderer med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader for fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer ved prisen for CO2-utslipp i det europeiske kvotemarkedet. Det er helt nødvendig å redusere kostnadene knyttet til fangst og deponering av CO2 fra fossil kraftproduksjon. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forsk-ning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder.

Disse medlemmer peker på at erfaringene fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land viser at utvikling av CO2-fangstteknologi er kostbart. Med tanke på de store, globale klimautfordringene mener disse medlemmer at Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang på energi.

Disse medlemmer mener at Norges første fullskala renseanlegg bør realiseres der det har størst læringsverdi og lavest kostnader. Disse medlemmer viser til at regjeringens opprinnelige tidsplan for fullskala CO2-håndtering på Mongstad innen 2014 ikke ville holde, og at det tidligst kan treffes en investeringsbeslutning om fullskala CO2-håndtering i 2014. Det innebærer at anlegget vil stå ferdig i 2018 eller senere. Utsettelsen var begrunnet i de store økonomiske og tekniske utfordringene som er knyttet til prosjektet.

Disse medlemmer har merket seg at det i budsjettproposisjonen for 2011 redegjøres for ytterligere utfordringer i prosjektet, blant annet mulig helsefare ved bruk av aminer for CO2-fangst. På bakgrunn av dette åpner regjeringen for om det bør legges til grunn alternative løsninger for den videre prosjektgjennomføringen enn den teknologien som hittil har ligget til grunn. En eventuell åpning for alternative teknologier vil medføre arbeid hvor det samlede erfaringsgrunnlaget er mer begrenset. Dette kan medføre lengre gjennomføringstid og økte planleggingskostnader.

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen anslår de samlede investeringskostnadene for fullskala fangst og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket på Mongstad til om lag 20–25 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at investeringer i en slik størrelsesorden er langt høyere enn det man opererer med i anlegg for CO2-fangst i andre land. Disse medlemmer har også merket seg at flere teknologileverandører har presentert løsninger for CO2-fangst med langt lavere investeringer enn det som her presenteres.

Disse medlemmer mener derfor at man ikke bare bør vurdere om den teknologien man hittil har lagt til grunn på Mongstad, aminrensing, bør erstattes av andre løsninger, men også at man må vurdere selve lokaliseringen av prosjektet. Disse medlemmer har merket seg at lederen av Lavutslippsutvalget, professor Jørgen Randers, har lansert tanken om å flytte prosjektet for fullskala fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk fra Mongstad til et nytt prosjekt. Et aktuelt alternativ vil kunne være Industrikraft Møres planer om et gasskraftverk i Elnesvågen, men også andre alternativer bør vurderes. Man da vil da unngå de betydelige ekstrakostnader og teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringene det er å bygge fullskala anlegg for fangst av CO2 i et ”varmt” gasskraftverk i drift, samtidig som det fortsatt vil være banebrytende teknologisk.

Disse medlemmer har videre merket seg at Sintefs konserndirektør Torstein Haarberg i Adresseavisen 13. november sier at regjeringen bør droppe planene om et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad, og at prosjektet kan gjøres bedre og billigere i Midt-Norge. Disse medlemmer viser til at det ved Sintef forskes på renseteknologiene som skal benyttes videre ved gasskraftverket på Mongstad.

Disse medlemmer har merket seg at Sintef-sjefen sier at man knapt finner et dyrere sted å bygge fullskala renseanlegg enn akkurat på Mongstad. Årsaken er blant annet at anlegget skal bygges ved et oljeraffineri, noe som gjør at man må ta ekstra hensyn til eksplosjonsfaren. I tillegg må renseanlegget integreres i et gasskraftverk i drift.

Disse medlemmer viser til at det aldri er blitt bygget et gasskraftverk med rensing, og det første fullskala renseanlegget vil nødvendigvis bli dyrt. Det behøver likevel ikke bli like dyrt som Mongstad hvis det bygges et annet sted. Disse medlemmer stiller spørsmålstegn ved klokheten i å bygge det første fullskala fangstanlegget for CO2 fra gasskraft på et sted hvor det samtidig er en rekke andre faktorer som gjør det svært teknologisk komplisert og dyrt. Å bygge det første fullskala fangstanlegget i verden for CO2 fra et gasskraftverk innebærer i seg selv en betydelig teknologiutvikling uten de ekstra kompliserende faktorene på Mongstad.

Disse medlemmer mener at byggingen av et fullskala anlegg for fangst av CO2 fra gasskraftverk bør starte fra bunnen av, fortrinnsvis et annet sted enn på Mongstad. Det bør i den sammenheng utlyses en åpen anbudsprosess der alle selskaper som leverer ulike renseteknologier får mulighet til å delta. På Mongstad bør man etter disse medlemmers mening i stedet satse videre på testsenteret (TCM). Disse medlemmer mener det er viktig å se på TCM i et lengre tidsperspektiv. Teknologien for fangst av CO2 må kontinuerlig utvikles, og det er viktig at det er mulig å modifisere og utvikle testsenteret til kontinuerlig testing og utvikling av fangstteknologier. Å flytte anlegget for fullskala fangst av CO2 fra Mongstad vil kunne gi større muligheter for en langsiktig utnyttelse av TCM. Det utelukker ikke at man på et senere tidspunkt, til lavere kostnader, kan rense gasskraftverket på Mongstad.

Disse medlemmer vil understreke at enhver lokalisering forutsetter en tilfredsstillende løsning for transport og lagring av CO2.

Energi og industri

Disse medlemmer peker på at kraftintensiv industri står for en stor del av forbruket av elektrisk kraft i Norge sammenlignet med andre land. Disse medlemmer peker på at samtidig som «forurenser betaler»-prinsippet er et viktig prinsipp i miljøpolitikken, må vi søke å unngå at produksjonen denne industrien står for flyttes til land med dårligere miljøkrav enn Norge på grunn av dårligere rammebetingelser innen energi- og miljøområdet enn det landene rundt oss har.

Disse medlemmer mener derfor at Norge bør følge det arbeidet som gjøres i EU for å unngå karbonlekkasje nøye, og legge seg på samme linje som EU når det gjelder tildeling av vederlagsfrie klimakvoter og i mulighetene for å kompensere indu-strien for høye kraftpriser som følge av EUs kvotehandelssystem.

Petroleumsvirksomheten

Disse medlemmer vil peke på olje- og gassvirksomhetens betydning for norsk økonomi og næringsliv, både finansielt og industrielt. Disse medlemmer vil understreke avhengigheten av fremtidige oljeinntekter i kommende offentlige budsjetter. Disse medlemmer vil her peke på at regjeringen i sine langtidsprogram også innberegner inntekter fra funn som ennå ikke er gjort. Et fortsatt høyt lete- og utvinningsnivå er derfor nødvendig for at regjeringen skal kunne innfri sine planer og løfter om økte utgifter over offentlige budsjetter og økende velferd her i landet.

Disse medlemmer viser til at norsk oljeproduksjon har vært fallende siden 2001, mens gassproduksjonen er ventet å øke enda noen år fremover. Gassproduksjonen vil derfor relativt sett bli viktigere for Norges petroleumsinntekter i årene fremover. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til fremtidige gasspriser. Økt utvinning av ukonvensjonelle gassressurser som skifergass har økt tilbudet, og dermed konkurransen for norsk gass, i blant annet det nord-amerikanske markedet. Mye tyder på at vi her står overfor et teknologisk gjennombrudd som kan presse prisen på norsk gass nedover de kommende årene. Samtidig spiller norsk gass en viktig rolle for å redusere de europeiske klimagassutslippene gjennom å erstatte kull i den europeiske energiforsyningen.

Disse medlemmer peker på at olje- og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel er vår viktigste næringsklynge i forhold til verdiskaping i Norge. Olje- og gassutvinning til havs er et av de få områder i verden hvor Norge er teknologisk ledende. Kompetansen i denne næringsklyngen er vårt fremste konkurransefortrinn. Det er derfor viktig å tilføre miljøene innen petroleumsnæringen nye utfordringer gjennom blant annet tilgang på nye, lovende letearealer. Det er gjennom nye, store utfordringer disse miljøene klarer å videreutvikle sin kompetanse.

Disse medlemmer peker på at selv om aktivitetsnivået innen petroleumsnæringen vil være høyt også de neste årene, er det få nye store utfordringer i de områder på kontinentalsokkelen som så langt er åpnet for olje- og gassvirksomhet. Det vil derfor etter disse medlemmers mening være viktig å åpne nye attraktive områder for leting og utvinning av olje og gass de nærmeste årene. Disse medlemmer peker her særlig på havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen som geologisk er spesielt lovende med tanke på nye olje- og gassfunn. Disse medlemmer mener at det i disse områdene bør konsekvensutredes fremtidig olje- og gassvirksomhet, og forventer at det åpnes for slik konsekvensutredning når revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen legges frem for Stortinget i 2011. I en slik konsekvensutredning må det legges vekt på strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap, og til sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen.

Disse medlemmer har merket seg gjennombruddet i forhandlingene med Russland om grenselinjespørsmålet det siste året, og er tilfreds med at det endelig har blitt en avklaring i dette. Med forbehold om at avtalen blir ratifisert i den russiske Dumaen og det norske Stortinget vil store nye havområder med dette bli tilgjengelig for fremtidig olje- og gassutvinning. Disse medlemmer mener at det er viktig at Norge kommer tidlig på banen med seismiske undersøkelser og åpning av området for leteaktivitet, blant annet for å sette standarder for helse, miljø og sikkerhet for aktiviteten i et område vi med stor sannsynlighet må anta at Russland ønsker å utnytte.

Disse medlemmer peker på at Norge har en av verdens mest komplette og avanserte maritime næringsklynger. Disse medlemmer mener derfor at det også for denne næringen er viktig at nye områder åpnes for petroleumsaktivitet for å opprettholde og videreutvikle den maritime offshorenæringen i Norge.

Disse medlemmer mener at det er viktig at økt petroleumsvirksomhet utenfor kysten av Nord-Norge også medfører økt lokal verdiskaping på land. Disse medlemmer har merket seg at Statoil i sine industriskisser for utbygging av Nordland VI og VII anslår at 2 000 varige arbeidsplasser – noe som er halvparten av alle varige arbeidsplasser i forbindelse med eventuell petroleumsvirksomhet i dette området – vil kunne havne i regionen dersom det blir bygget et landanlegg i forbindelse med slik petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer vil legge til rette for å realisere dette potensialet. Disse medlemmer har merket seg at Statoil sier at det er mulig å øke ringvirkningene ved utdanning og leverandørutvikling. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at det lokale næringsliv i Nord-Norge settes i stand til å konkurrere om leveranser til virksomheten på sokkelen. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 er foreslått å sette av 200 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til å utvikle petroleumsnæringen i Nord-Norge i forbindelse med en eventuell fremtidig petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Midlene er særlig ment å gå til en styrking av lokal kompetanse gjennom utdanningsinstitusjonene i regionen, slik som Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Narvik og Universitetet i Tromsø.

Disse medlemmer mener at det er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen der flere uavhengige miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger. Disse medlemmer peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Disse medlemmer mener mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en god utvikling i petroleumsnæringen. I dagens situasjon mener disse medlemmer at det er viktig å styrke Petoro, slik at de kan holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende felt. Disse medlemmer har merket seg at Åm-utvalget har estimert bruttoverdien av å øke utvinningsgraden i eksisterende felt til 70 pst. til å være 7 000 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett for 2011 derfor foreslå å styrke Petoro med 50 mill. kroner. Disse medlemmer mener videre at det bør vurderes om Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar for.

Petroleumsrettet forskning

Disse medlemmer vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig innen 2009. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningene til petroleumsrettet forskning i statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke bevilgningen til statlig petroleumsforskning over Olje- og energidepartements budsjett med 70 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.

Disse medlemmer mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Høyres alternative budsjett. Ramme 12: Energi

1.1.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. 2 S (2010–2011) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås bevilget ‑96 435 875 000 kroner under rammeområde 12, som er 367 500 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil innenfor rammeområde 12 foreslå å øke bevilgningene til utbygging av ny fornybar energi og til elektrisitetssparing i bygg og boliger i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem vil også gjenoppta anbudskonkurransen for fullskala CO2-rensing på Kårstø.

Klimaproblemet blir stadig løftet frem som en av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. I praksis er klima- og miljøpolitikk flyttet flere hakk nedover på den politiske dagsorden de siste årene, mye på grunn av finanskrisen. Regjeringen viser i statsbudsjettet for 2011 få tegn til å ta klimautfordringen på alvor, og er langt unna å realisere målsettingene i klimaforliket. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker vi den nasjonale klima- og miljøsatsingen gjennom en betydelig økt satsing på fornybar energi og energieffektivisering.

Dette medlem er bekymret for utviklingen innen regjeringens prosjekter for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø og Mongstad. Tidligere lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er skrinlagt, og hele renseprosjektet er lagt på is inntil videre. Dette medlem er også urolig for de signaler som gis i budsjettet om fare for ytterligere utsettelser av fullskala CO2-fangst og lagring på Mongstad. Dette medlem vil påpeke at manglende rensing på Kårstø og Mongstad undergraver målsettingene i Klimaforliket, og vil gjøre arbeidet med å innfri allerede ambisiøse målsettinger enda mer vanskelig. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til å gjenoppta anbudsprosessen for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø.

Dette medlem vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på energieffektivisering enn det regjeringen legger opp til. Regjeringens egen arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg har satt som mål å redusere levert energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020. Dette vil kreve en sterkere satsing med langt bedre støtteordninger og høyere bevilgninger enn det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til energieffektivisering av bygg ved å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med til sammen 275 mill. kroner i 2011. Dette medlem mener også at støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge må økes i påvente av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2009 utover regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 550 mill. kroner i 2012, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet.

Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang, og støttebehovet overgår de midlene regjeringen stiller til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner i innskuddskapital i Statnett i 2011.

Dette medlem viser til at Statnett i 2009 søkte om tilførsel av egenkapital på 4 mrd. kroner. Dette medlem vil peke på at Statnett som systemoperatør står foran enorme investeringer knyttet til nybygginger, oppgraderinger og utenlandskabler i årene som kommer. Foretaket har blant annet planer om å oppgradere nettet i Nord-Norge for å legge til rette for industri og ikke minst som en forutsetning for å kunne utløse en betydelig satsing på fornybar energi.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilføre Statnett SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.

1.1.6 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 (2010–2011) i parentes.

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i Prop. 1 S (2010–2011).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 200,32 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Dette er en økning på 8,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen viser til at under post 21 Spesielle driftsutgifter har Kongen i 2010 fullmakt til å overskride den foreslåtte bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA. Fullmakten foreslås videreført i 2011, jf. forslag Vedtak III. Videre foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7,0 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag Vedtak VI.

Komiteen viser videre til at driftsstøtten til Norsk Oljemuseum opprettholdes i 2011. Den foreslåtte økning på 0,3 mill. kroner har sammenheng med at posten er prisjustert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten av statlig byråkrati.

Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å redusere redusere bevilgningen til Olje- og energidepartementet, post 1 Driftsutgifter med 15 mill. kroner.

Petroleumsmelding

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har varslet at den vil komme med en petroleumsmelding. Denne meldingen vil være med på å legge grunnlaget for situasjonen i petroleumsvirksomheten, at de lange linjene i petroleumspolitikken videreføres og at vi har en robust regulering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er skuffet over at regjeringen ennå ikke har fremlagt verken en petroleumsmelding eller en energimelding. Disse medlemmer viser til det internasjonale energibyråets (IEA) World Energy Outlook 2010, som skisserer betydelige utfordringer for verdens energiforsyning, men derved også store muligheter for Norge som energinasjon. Regjeringen burde kjenne sin besøkelsestid og legge frem en strategi for hvordan Norge kan bidra til å møte denne etterspørselen.

Disse medlemmer viser til at blant annet IEAs rapporter trekker frem at gass fra Norge både er en del av klima- og energiløsningen. Både kraftbransjen og petroleumsnæringen er langsiktige og kapitalintensive næringer med særskilt sterkt behov for langsiktige og stabile rammevilkår.

Petroleumsnæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at Olje- og energidepartementet (OED) må sikre god fremdrift i arbeidet med revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet, og den må inkludere de nye norske områdene i det østlige Barentshavet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at OED prioriterer arbeidet mot de tiltak og arealer som vil styrke norsk petroleumsnæring, fremfor å bruke tid på Jan Mayen og marginale tiltak som kun kan glede miljøbevegelsen.

Disse medlemmer mener OEDs arbeid i sterkere grad bør løfte frem det store potensialet for innenlands bruk av gass. Disse medlemmer mener derfor at staten må ta en mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene bidra til realisering av naturgassledninger til norsk fastland.

Disse medlemmer mener dette bør skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og hvor staten tar et overordnet ansvar. Om nødvendig bør staten opprette et statlig selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere, for å sikre bygging av rørledninger og distribusjonssystemer og mottaksanlegg for LNG og CNG.

Disse medlemmer understreker at hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette tilgangen på kapital og redusere risiko – og dermed muliggjøre utbygging av infrastruktur som er politisk ønskelig. Disse medlemmer mener at investeringer i gassrør må sees opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i St.meld. nr. 37 (2008–2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet, varslet at den ønsker å igangsette en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Første steg i en åpningsprosess vil være å kartlegge nærmere grunnlaget for petroleum og miljøverdiene i dette området, herunder å gjennomføre en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 foreslår en bevilgning på 7,5 mill. kroner til igangsettelse av åpningsprosessen i området ved Jan Mayen.

Dette medlem viser til at Jan Mayen er et sårbart naturområde, og vanskelighetene med å drive meningsfullt oljevern der er enda større enn ved de for øvrig uønskede utbyggingene i Lofoten og Vesterålen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å kutte bevilgningen til igangsettelse av åpningsprosessen ved Jan Mayen.

Thorium, kjernekraft

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Thoriumutvalgets rapport, og er skuffet over regjeringens mang-lende evne og vilje til å følge opp anbefalingene fra utvalget.

Disse medlemmer viser til at både Kina og India nå har offisielle programmer som ser på bruk av thorium i kjernekraftverk. Disse medlemmer viser til at Norge, spesielt ved vårt kompetente miljø i Halden, burde søke å ta en mer aktiv del i utviklingen av thorium-basert kjernekraftverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen burde opprettet et FME-senter (forskningssenter for miljøvennlig energi) med fokus på kjernekraft. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. S. nr. 61 (2008–2009) om en stortingsmelding om kjernekraftpolitikk.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 325,6 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en økning på 16,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Under Post 21 Spesielle driftsutgifter budsjetteres Undersøkelser med 20 mill. kroner i 2011, som er en videreføring av saldert budsjett 2010.

Departementet viser til at for å kunne gjennomføre kartleggingsprosjekter som pågår over flere år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI.

Komiteen er kjent med at Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel, og at direktoratet skal bidra til størst mulig verdier for samfunnet gjennom en forsvarlig ressursforvaltning – med forankring i sikkerhet, beredskap og ytre miljø. Dette innebærer bl.a. en viktig rådgiverrolle for Olje- og energidepartementet (OED), samt et ansvar for sammen med andre myndigheter å sikre at petroleumsvirksomheten følges opp på en helhetlig, god måte. OD har en viktig oppgave i å sørge for at vedtak knyttet til de ulike faser av virksomheten blir iverksatt på en forutsigbar og kostnadseffektiv måte.

Komiteen peker på at det fortsatt er store muligheter på norsk sokkel, og at en av hovedutfordringene er å påvise nye ressurser, samt å sikre høyest mulig utvinningsgrad. Åpning av attraktive leteområder, forskning og forpliktende samarbeidsprosjekter er viktige elementer for å nå disse målene.

Komiteen har merket seg at Oljedirektoratets resultatmål for 2010 i hovedsak knytter seg til fire områder, nemlig økt lete- og funnaktivitet, økt utvinningsgrad, fokus på å ivareta en bærekraftig utvikling, samt å sikre et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag for på denne måten å kunne ta gode beslutninger. Komiteen stiller seg bak disse resultatmålene, og vil blant annet understreke den store gevinsten som ligger i å få økt utvinningsgrad.

Komiteen viser til at nærmere 40 pst. av Norges anslåtte ressursbase på 13,4 Sm3 oljeekvivalenter er produsert. Uoppdagede ressurser utgjør om lag en fjerdedel av ressursbanen. Komiteen understreker at det er viktig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene.

Komiteen har merket seg at med de planene som til nå er vedtatt, er den gjennomsnittlige utnyttelsesgraden på sokkelen 46 pst. for olje. En økning på bare ett prosentpoeng i denne utvinningsgraden tilsvarer bruttoverdier på om lag 270 mrd. kroner verd dagens oljepris. Det er altså store verdier å hente gjennom tiltak for økt utvinning. Komiteen viser til at det departementsoppnevnte Utvinningsutvalget i sin rapport som ble overlevert 22. september 2010, hadde en visjon om å øke oljeutvinningen med 2,5 mrd. Sm3 mer olje gjennom bedre utnyttelse av ressursene på norsk sokkel. Med dagens oljepris tilsvarer dette hele 7 000 mrd. kroner. De siste 40 årene har den norske oljeindustrien til sammenligning gitt inntekter på over 8 000 mrd. kroner. Komiteen har merket seg at utvalget foreslo 44 ulike tiltak innenfor fem områder, som utvalget ser på som kritiske for å få realisert potensialet for økt utvinning.

Komiteen understreker betydningen av det arbeidet som gjøres med å forberede en petroleumsmelding, ha fokus på økt utvinningsgrad på sokkelen samt følge opp mulighetsbildet etter at delelinjespørsmålet i Barentshavet nå er avklart.

Komiteen viser til at kostnadsutviklingen på norsk sokkel beskrives som en utfordring, og komiteen er tilfreds med at Oljedirektoratet vil følge opp at rettighetshaverne arbeider for økt kostnadseffektivitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å fremheve det viktige ansvaret OD har for utslippstiltak i petroleumssektoren samt løsninger for fangst og lagring av CO2, for å bidra til Stortingets vedtak i klimaforliket om å redusere klimagassutslippene innenlands med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Videre har OD et viktig ansvar i å følge opp kunnskapsbasert samhandling og sameksistens mellom alle brukere av havet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at forslagene til Utvinningsutvalget tar for seg regulatoriske tiltak, tiltak som adresserer kostnadsnivå og lønnsomhet, konkurransesituasjonen på norsk sokkel samt teknologi og kompetanse. Det er et stort potensial knyttet til økt utvinning fra felt i produksjon, likeså er det tidskritisk at funn i modne områder blir satt i produksjon mens infrastrukturen i området er tilgjengelig. Utvinningsutvalgets forslag til tiltak, kommer i tillegg til en aktiv konsesjonspolitikk, som bl.a. har ført til at det i 2009 ble påbegynt rekordhøye 65 letebrønner på norsk sokkel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig å kunne til tilby oljeselskapene nye attraktive arealer for leting og utvinning av petroleumsressurser, både for å nå målsettingen om den «langsiktige utvik-lingsbanen», slik Stortinget vedtok under regjeringen Bondevik II, samt for å bevare kontinuiteten i norsk petroleumsvirksomhet og ta vare på den kompetansen som er bygget opp gjennom denne virksomheten.

Disse medlemmer peker på at mesteparten av de uutforskede arealene med potensielle petroleumsreserver ligger i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. Disse medlemmer vil peke på at områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II antas å være særlig lovende, det samme gjelder de nye norske områdene i det østlige Barentshavet.

Disse medlemmer er positiv til at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter, jf. forvaltningsplanen. Disse medlemmer vil peke på at en slik aktivitet også kan bidra til positive ringvirkninger i form av arbeidsplasser og aktivitet for lokalsamfunnene. Det er derfor svært viktig at også de nye norske områdene i Barentshavet inkluderes i den forhåpentligvis nært forestående revisjonen av forvaltningsplanen.

Disse medlemmer vil henvise til at IEAs Fatih Birol under sin presentasjon av World Energy Outlook i både 2009 og 2010, gjorde det klart at Norge bør opprettholde sin olje- og gassproduksjon så godt som mulig, selv innen et scenario hvor man forsøker å begrense utslipp av CO2 til maks 450 ppm/2 graders oppvarming, da særlig gass fremheves som en del av både energietterspørsel- og klimaløsningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for Åm-utvalgets rapport, og mener den bør behandles raskt i Olje- og energidepartementet (OED). Disse medlemmer vil dog påpeke at flere utvalg ikke løser den politiske handlingslammelse. Disse medlemmer er i så måte svært positive til klar tale fra Oljedirektoratets Bente Nyland under et møte om Åm-utvalgets rapport. På dn.no den 17. november 2010 kan man lese følgende:

«Oljedirektoratets direktør Bente Nyland er i tvil om det er flere utredninger som skal til for å øke utvinningen. Nyland uttrykker bekymring over at man ønsker å legge flere byråkratiske rammer, og kreve rapporteringer og utredninger underveis.

– Vi er litt lei av alle utredningene, det blir ikke så mye olje ut av det, sa Nyland tirsdag da det var debatt rundt Åm-rapporten om økt utvinning og arbeidet rundt en ny petroleumsmelding.

Men man trenger ikke utredninger om hvordan man skal oppnå økt utvinning, mener Oljedirektoratets sjef. Det handler for det meste om boring av brønner, mener Nyland. -Du kan jo utrede deg til du blir blå og grønn, men alle konkluderer med at man må jobbe med boring og brønn. Det er der du kan hente ut potensialet, sier Nyland til DN.no.»

Disse medlemmer håper olje- og energiministeren følger opp Oljedirektoratets utsagn, fremfor å resirkulere leserbrev om sine bekymringer for tapte oljeressurser, hvor nærmest likelydende innlegg fra statsråden stod på trykk i Bergens Tidende 9. mars 2010 og i Dagens Næringsliv 16. november 2010.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at oljeutvinning ikke skal foregå i sårbare havområder der miljøhensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig. Det må derfor opprettes petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, Mørebankene, og kystnære områder i Skagerrak. Petroleumsfrie områder bør også vurderes opprettet i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen til oppdrags- og samarbeidsvirksomhet med 15 mill. kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 716 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en økning på 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen mener at NVE utfører et viktig arbeid både som ansvarlig instans når det gjelder forebygging av skred og ras, men ikke minst når det gjelder å utføre tilsyn og kontroll innenfor sitt arbeidsområde. I tillegg er arbeidet med faglig saksbehandling for nye energiprosjekter svært viktig. NVE har blitt tilført økte midler de senere årene, og komiteen har forventninger om at saksbehandlingstiden skal bli kortere.

Komiteen syner til at NVE har ei viktig rolle i å forvalte vannkraftressursane og energimarknaden på ein heilheitlig og framtidsretta måte. I tillegg har NVE ei viktig rolle i høve til beredskap mot flom og naturskade.

Komiteen er uroa over den lange handsamingstida på konsesjonssøknader.

Komiteen peker på at vedtaksmyndigheten i konsesjonssaker for de minste småkraftverkene (under 1 MW) ble overført til fylkeskommunene fra 1. januar 2010.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at regjeringa styrker NVEs skredarbeid ytterligere med 10 mill. kroner i 2011. Midlene går til å fortsette utviklingen av en operativ overvåkings- og varslingstjeneste for snø- og løsmasseskred, samt å bidra til at drift av igangsatte overvåkings- og varslingssystem for skredfarlige fjellparti opprettholdes. Flertallet merker seg også at NVE er styrket for å bedre ivareta det økte beredskapsansvaret ved svikt i strømforsyningen, flom, skred eller dambrot.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den store økningen i bevilgningene til NVE de siste årene. En slik økning medfører en betydelig kompetanseoppbygging, som dette flertallet forventer vil effektivisere saksbehandlingen i NVE i enda større grad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til NVEs ansvarsområder med forebygging av ras og flomsikring. I dette arbeidet skal NVE ta hensyn til blant annet forventede virkninger av klimaendringer. Noen kommuner, for eksempel Eigersund, har hatt en tendens til økende problem med flomproblematikk, mens andre kommuner har vært utsatt for store jordras.

På denne bakgrunn mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti at staten bør vurdere å ta et større ansvar for ras- og flomsikring gjennom økt forebyggende arbeid. Det vil være god samfunnsøkonomi i å begrense omfanget av slike henvendelser, og man unngår at dette arbeidet blir salderingsposter i en stram kommuneøkonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til gjeldende praksis hvor staten finansierer fullt ut de krisetiltak som gjennomføres for å avverge overhengende fare for menneskeliv eller skader på større verdier umiddelbart før, under og etter en flom. Når det gjelder permanente sikringstiltak som foretas etter en flom, finansieres dette vanligvis på samme måte som ordinære tiltak ved at staten dekker 80 pst. av kostnadene og at distriktsandelen er 20 pst. Dette kravet rettes vanligvis mot kommunene, som igjen kan rette dette mot grunneiere. Et problem i denne sammenheng kan være at enkelte grunneiere belastes for tiltak mange drar nytte av, uten at disse deltar i finansieringen.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 42 (1996–1997) Tiltak mot flom, jf. Innst. S. nr. 244 (1996–1997), hvor et flertall i komiteen blant annet uttalte at:

«Med bakgrunn i at tiltak mot flom og erosjon gir fordeler lokalt, er flertallet enig i at distriktsandelen opprettholdes. Flertallet viser til at flom- og erosjonssikringstiltak gir varige fordeler for lokale interesser, og mener derfor at de som oppnår fordeler også bidrar i finansieringen.»

Disse medlemmer viser videre til at spørsmålet om statens dekning av distriktsandel for permanente sikringstiltak også ble behandlet av Stortinget i juni 2004, jf. Dokument nr. 8:34 (2003–2004) og Innst. S. nr. 252 (2003–2004), og at den gjeldende ordning ble opprettholdt ved Stortingets vedtak av 14. juni 2004. Det vises i denne sammenheng til merknaden fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, hvor det blant annet ble uttalt at:

«Flertallet vil videre påpeke at kravet om distriktsandel bidrar til å sikre at det er velfunderte behov som ligger til grunn for ønskede tiltak, samt bidrar til lokalt ansvar og eierskap til tiltakene.»

Disse medlemmer viser i tillegg til St.meld. nr. 39 (2003–2004) Om Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, der det skrives følgende:

«Klimaendringer og økt risiko for naturkatastrofer, særlig flom og skred, vil kunne gi utfordringer for den statlige erstatningsordningen ved naturskader. Erstatningsordningen må tilpasses de krav om erstatning som klimaendringene kan forventes å føre med seg. Samtidig må erstatningsordningen utformes innenfor de praktiske og økonomiske rammer som samfunnet ønsker.»

Disse medlemmer vil videre påpeke at kravet om distriktsandel bidrar til å sikre at det er velfunderte behov som ligger til grunn for ønskede tiltak samt bidrar til lokalt ansvar og eierskap til tiltakene. Disse medlemmer peker på at det er viktig at kommunene, som ansvarlig myndighet for arealplanlegging, også har et finansielt ansvar i forhold til forebygging av flom- og skredskader. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at selv om distriktsandelen i utgangspunktet skal være 20 pst., bør det kunne være mulig å avvike dette i enkelttilfeller der distriktsandelen vil gi urimelig store utslag i forhold til den enkelte kommunes økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker videre på at klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor viktig å etablere forebyggende tiltak mot flom og skred.

Disse medlemmer viser derfor til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår å styrke satsingen på flom- og skredforebygging over post 22 med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag.

Småkraftproduksjon

Komiteen syner til at det er eit betydeleg potensiale for småkraftproduksjon i Noreg, og at desse ressursane er viktige verkemiddel for verdiskaping i store delar av landet. Lang handsamingstid på konsesjonssøknader hos NVE er ein alvorleg flaskehals i forhold til å utløyse potensialet i småkraftproduksjon.

Komiteen syner til at Europa står framføre store utfordringar i energisektoren, både med å oppretthalde energiforsyninga og for å redusere klima-gassutslepp. Sikker tilgang på energi er nødvendig for å sikre framleis økonomisk vekst og utvikling. Etterspørselen etter energi frå resten av Europa og frå utviklingslanda er venta å auke raskt i åra framover. På same tid er bruk av energi den viktigaste kjelda til utslepp av klimagassar. Komiteen meinar at her kan Noreg spele ei viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålsettingane både i Noreg og i Europa.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at i eit slikt perspektiv kan ikkje viktige utbyggingar stå i kø hos NVE.

Desse medlemene ser at det er behov for systematisk gjennomgang av rutinar slik at handsamingstida kan gå ned slik at fleire kraftprosjekt kan realiserast raskare.

Disse medlemmer peker på at småskala vannkraft ofte er skånsomme utbygginger med små naturinngrep. Disse medlemmer vil dessuten peke på at ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut langt mer skånsomt enn før.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det bør åpnes for konsesjonsbehandling av småskala vannkraft opp til 3 MW i vernede vassdrag.

Desse medlemene ønskjer å delegere konsesjonsmyndigheit ved mindre utbyggingar til kommunane, og det vil også redusere presset på konsesjonshandsaminga i NVE.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil legge til rette for økt utnyttelse av potensialet innen småskala vannkraft, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 er foreslått å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 5 MW til 10 MW. Det innebærer at alle mikro-, mini- og småkraftverk blir fritatt fra grunnrenteskatt.

Elektrisitetsnettet

Komiteen meiner at dersom Noreg dei ko-mende åra skal kunne utnytte dei muligheitene ein kraftig betra kraftbalanse vil gje oss, er utbygging av overføringsnettet for elektrisk straum heilt avgjerande. Eit godt utbygd nett er også ein føresetnad for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløyst. I fleire delar av landet er det i dag ikkje mogeleg å realisere elles lønnsame småkraftprosjekt på grunn av manglande nettkapasitet.

Komiteen meinar at ei kraftig styrking av det innanlandske overføringsnettet for elektrisk straum er nødvendig, både for å sørgje for ei tilfredsstillende kraftforsyning i alle deler av landet, og for å kunne realisere prosjekt som i dag ikkje let seg gjennomføre på grunn av manglande nettkapasitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er av stor betydning å få forsterket innmatningskapasiteten inn mot Bergensområdet og Midt-Norge, hvor det er underskudd på kraft.

Flertallet viser til at i forbindelse med kraftframføringen mellom Sima og Samnanger har Olje- og energidepartementet bedt om utredninger fra eksterne eksperter på kraftframføring, kraftsystemer og samfunnsøkonomi basert på innspill i saken. Erfaringene fra de ekspertutvalgene departementet har nedsatt for å gjennomgå ulike sider ved kraftframføringen i dette området, blir trukket med i beslutningsgrunnlaget i klagesaken mellom Ørskog og Sogndal. I denne saken har departementet bedt Statnett konsesjonssøke alternative luftledningstraseer i tillegg til et sjøkabelalternativ på Sunnmøre. Departementet skal fatte delvedtak i denne klagesaken, slik at framdriften for kraftframføringen opprettholdes.

Flertallet viser til at den behandlingen som nå foretas er innenfor rammene av konsesjonssystemet som er hjemlet i energiloven, hvor også kraftledningsstrategien legges til grunn. Også krav etter naturmangfoldsloven blir ivaretatt fullt ut ved denne behandlingen.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti ser at bygging av nye overføringsforbindelsar for elektrisk kraft kan vere svært konfliktfylt. Debatten rundt dei planlagde kraftlinjene i Hardanger viser at kraftlinjer gjennom sårbare naturområde og nær busetnad kan utløyse betydelig motstand. Dette viser at vektlegginga av naturverdiane bør få en større plass når nye overføringsforbindelsar skal planleggast. Desse medlemene meiner at det er viktig at ein har ein heilheitleg politikk som fremjar utvikling og bruk av ny teknologi for framføring av straum, blant anna ved bruk av jord- og sjøkabel.

Desse medlemene meiner at erfaringane frå Hardanger og andre stader syner at det er betydeleg mistillit til offentlige styresmakter når det gjeld utbygging av linjenettet, og det er viktig å ta tak i desse utfordringane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i budsjettproposisjonen programkategori 18.60 står følgende:

«Statnett har også hittil i år hatt høye flaskehalsinntekter på grunn av prisforskjeller mellom prisområder. Flaskehalsinntektene vil bli tilbakeført til kundene i fremtidige tariffer».

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål fra energi- og miljøkomiteen, datert 22. november 2010, der olje- og energiministeren sier følgende:

«NVE fastsetter hvor stor Statnetts tillatte inntekt kan være og nettleien (tariffene) fastsettes i forkant av hvert år. De reelle inntektene kan imidlertid bli høyere eller lavere enn den tillatte inntekten. Svingningene skyldes blant annet at det er vanskelig å forutsi de relativt store flaskehalsinntektene. Når inntektene er lavere enn tillatt inntekt (mindreinntekt) øker dette tariffinntektene i senere år mens når den reelle inntekten er høyere (merinntekt) enn tillatt inntekt reduserer dette tariffinntektene i senere år. Styret i Statnett har besluttet at foretaket fra 2011 vil legge tilrette for en mer stabil utvikling av nettleien. Dette blir gjort ved å innføre utjevning over en periode på inntil fire år istedenfor å innarbeide hele mer-/mindreinntekten i neste års nettleie.»

Disse medlemmer peker på at på bakgrunn i olje- og energiministerens svar trenger utsagnet i budsjettproposisjonen å bli modifisert. Tariffene fastsettes i forkant av hvert år, og eventuelle merinntekter i det enkelte år blir dermed også en del av Statnetts overskudd for det angjeldende året, og staten har en utbyttepolicy på 50 pst. Dermed kommer i beste fall bare om lag halvparten av flaskehalsinntektene strømkundene til gode.

Auka kapasitet til utlandet

Komiteen meiner at auka fokus på fornybar energi i Europa gjev store muligheiter for norsk energiproduksjon. Norsk vannkraft vil få auka verdi, ikkje berre ved å forsyne Europa med meir rein, fornybar energi, men også i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsinga på vindkraft i det øvrige Europa. Komiteen meiner at dette vil gje norsk vannkraft ein ekstra verdi, og at det gjev store mulegheiter for å nytte ut reguleringsevna i norske vannmagasin. Ikkje minst gjeld dette ved såkalla pumpekraftverk der vatn kan pumpast tilbake i magasina når produksjonen av vindkraft er høg.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at det er viktig at Noreg har ei aktiv rolle i eit samarbeid med andre EU/EØS-land om å utvikle eit såkalla «supernett» til havs. Vi ser at utviklinga av eit offshore nettverk og forbindelsar mellom Norden og kontinental Europa ligg på toppen av tiltakslista i Europakommisjonen sin «infrastrukturpakke», som vart presentert onsdag 17. november 2010.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre meiner det er nødvendig å gjennomføre ein grunnleggjande reform av den økonomiske reguleringa av nettselskapa for å gje sterkare insentiv for investeringar og vedlikehald av nettet. Dagens modell med inntektsrammer frå NVE gjev signal om å halde tilbake investeringar, og man har over lengre tid sett at det er uheldig.

Desse medlemene meiner det er behov for ei strukturrasjonalisering og effektivisering av norske nettselskap. Det er i dag 72 eigarar i regionalnettet der kvart nett er eige tarifferingsområde. Desse medlemene meiner det vil vere samfunnsmessig rasjonelt å sjå det landsomfattande sentralnettet og dei regionale netta i ein samanheng. Det kan bidra til å redusere forskjellane i nettleige, skape større likehandsaming av kundegrupper og legge til rette for effektiv utnytting av nettet.

Automatisk måleravlesing

Komiteen peikar på at i tillegg til auka investeringar i kraftnettet er det viktig å utnytte eksisterande infrastruktur på ein best mogleg måte. Automatisk måleravlesing vil her kunne spele ei viktig rolle. Nettselskap over heile verda skaffar seg i dag smarte målarar for å forbetre energieffektiviseringa. Smarte målarar gjev sanntidsinformasjon om energiforbruk og aukar forbrukaranes medvit rundt eige strømforbruk. Automatisk måleravlesing har nettopp den hensikt å styrke effektsituasjonen, ved at ein gjennom betre informasjon til forbrukarane kan syte for at forbruket av elektrisk kraft jamnar seg ut, og effekttoppane blir mindre. Fordi vi krev ein robust kraftforsyning til å møte våre behov fullt ut, er det nettopp effekttoppane som bestemmer dimensjoneringa av kraftnettet.

Komiteen peikar på at ved å ta i bruk automatisk måleravlesing leggast det til rette for auka fleksibilitet hos sluttbrukar. Ein kontinuerleg oppdatert oversikt over eige strømforbruk per time, dag, veke eller månad, kombinert med prisar, vil gje forbrukaren innsikt i forbruk og resultat av endring i forbruk. Forbrukaren vil sjå umiddelbar effekt av endring i straumforbruk, og dette vil motivere til auka fokus på energieffektivisering. Ein slik løysing vil også kunne gje motivasjon til å etablere andre enøk-tenester og produkt.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at dåverande olje- og energiminister Odd Roger Enoksen i august 2007 lova at utbygginga av automatisk måleravlesing skulle skje innan 2012. I dag er – i følgje NVE – fristen for utrulling av automatisk måleravlesing til alle landets straumkundar sett til 1. januar 2016, men ytterlegare utsettingar kan ikkje utelukkast. I mellomtida vil Finland ha bygd ut automatisk måleravlesing til alle sine straumkundar, også Danmark er i gang, mens Sverige er ferdig med si utbygging. Noreg var først ute med å liberalisere kraftmarknaden, men ser ut til å bli sist i Norden med å ta i bruk den nye teknologien for automatisk måleravlesing av straumforbruket.

Desse medlemene meinar difor at det er behov for fortgang i arbeidet med automatisk måleravlesing, på same tid som ein må sikre at den best anvendelege teknologien blir teken i bruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er positive til de varslede regelverksendringer knyttet til avanserte måle- og styringssystemer (AMS) for strømmåling. Slike nye systemer vil gi både forbruker og industri et mer bevisst forhold til bruk og sparing av energi. Disse medlemmer er allikevel bekymret for at regjeringen ikke tar signalene fra bransjen på alvor. Man risikerer nå å måtte bytte en del målere to ganger med kort mellomrom, på grunn av at eksisterende regelverk for målere tolkes noe rigid av Justervesenet. Disse medlemmer peker på at en slik dobbel utskifting kan koste opp mot 400 mill. kroner, og at dette er svært dårlig samfunnsøkonomi. Disse medlemmer ber derfor regjeringen ta grep, slik at man så snart som mulig får på plass retningslinjer for nye målesystemer, samt å utsette frist for pålagte utskiftinger av strømmålere, slik at dette kan skje i en felles operasjon.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energi-produksjon

Det foreslås bevilget 1 064,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2011.

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble opprettet 2. januar 2007 med en fondskapital på 10 mrd. kroner. Grunnfondet ble styrket med 10 mrd. kroner i 2009 og med 5 mrd. kroner i 2010. Det er varslet å øke Grunnfondet til 30 mrd. kroner innen 2012.

Det foreslås bevilget 976 mill. kroner til post 50 Overføring til Energifondet i 2011, som er en økning på 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Av dette kommer 956 mill. kroner fra avkastningen på Grunnfondet. Den foreslåtte økningen av inntektene til Energifondet i 2011 skal legge til rette for økt satsing på demonstrasjon av umodne teknologier innenfor bl.a. havenergi.

Tilsagnsfullmakten på post 50 Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner foreslås videreført for 2011, jf. forslag Vedtak V.

Renteinntektene fra Energifondet anslås til om lag 114 mill. kroner for 2010, midlene vil bli disponible i 2011.

De samlede inntektene til Energifondet anslås til 1,85 mrd. kroner i 2011.

(Post 95 Kapitalinnskudd behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet.)

Fornybar energiproduksjon og energi-effektivisering

Komiteen strekar under at Noreg har eit stort potensial for fornyelege energikjelder som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol og bølgjekraft.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, peikar på kor viktig fornyeleg energiproduksjon og energieffektivisering er for å nå våre klimapolitiske mål.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har derfor merka seg at regjeringa vidareførar ei rekordhøg satsing. Den samla inntekta til Energifondet anslås til 1,85 mrd. kroner i 2011. I forhold til oppdatert anslag for 2010, er dette ei auke på om lag 76 mill. kroner i 2011.

Energiomlegging og energieffektivisering er òg sentrale verkemiddel for å redusere energiforsyninga sin sårbarhet for variasjonane i nedbør og slik sikre betre balanse i energimarknaden. Dette fleirtalet viser til at regjeringa har ei avtale med Enova om at dei innan utgangen av 2011 skal nå eit mål for årleg fornybar energiproduksjon og energieffektivisering på 18 TWh.

Dette fleirtalet har òg merka seg at meir effektiv energibruk er ei sentral del av regjeringa sin politikk. Det er òg store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i hushald, industri samt anna næringsverksemd. Den stasjonære energibruken har vore om lag på same nivå dei siste fire åra, til tross for den økonomiske veksten. Dette har ført til at energi-intensiteten har sunket sterkt.

Dette fleirtalet viser til at Enova sine støtteordningar og aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk. Mange andre tiltak, som til dømes avgifter, standardar og merkeordningar, er med på å byggje opp under arbeidet med energiomlegging.

Dette fleirtalet er nøgd med at Sverige og Noreg 7. september 2009 signerte ei overeinskomst om prinsippa for det vidare arbeidet med ein felles sertifikatmarknad, herunder ambisjonsnivå, ikrafttredelse, teknologinøytralitet og gjennomføring av strategiske overføringsforbindelsar. Det blir teke sikte på å etablere ein felles marknad for grøne el-sertifikat frå 1. januar 2012. Noreg er innstilt på å ta på seg ei like ambisiøs forplikting som Sverige, rekna frå det tidspunktet som ein felles el-sertifikatmarknad startar opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at regjeringen inkluderer småkraftverk i et grønt sertifikatmarked, men mener det er et løftebrudd fra regjeringens side at ikke småkraft får være en del av overgangsordningen, slik det ble lovet i 2004 av et samlet storting.

Disse medlemmer savner en tydeligere redegjørelse for hvordan overgangsperioden fram til innføringen av grønne sertifikater i 2012 skal forløpe i forhold til støtteordninger og antakelser om utbygging av nye fornybare prosjekter i denne perioden. Det råder i dag stor tvil om regjeringens evne og vilje til å gi støtte for perioden september 2009 fram til 1. januar 2012 for bygging av fornybar energi. Disse medlemmer er bekymret for at en slik usikkerhet kan bety flere års forsinkelser for nye prosjekter innenfor fornybar energi, som følge av at potensielle utbyggere blir sittende på gjerdet.

Disse medlemmer peker på at en viktig forutsetning for å realisere vårt potensial for økt produksjon av fornybar energi er gode og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer har merket seg at det er inngått en intensjonsavtale med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater fra 1. januar 2012.

Disse medlemmer peker på at det er viktig å gi forutsigbarhet for at nye prosjekter vil komme med i et grønt sertifikatmarked, samt finne gode overgangsordninger, dersom vi ikke fortsatt skal oppleve stillstand når det gjelder nye prosjekter for fornybar energiproduksjon. Disse medlemmer mener at det er viktig at et sertifikatmarked er teknologinøytralt slik at de beste løsningene som gir mest mulig fornybar energi for hver krone investert blir realisert, og vi har en reell konkurranse mellom ulike fornybare teknologier.

Disse medlemmer viser til at statssekretær Daniel Johansson i det svenske Näringsdepartementet på Zero10-konferansen 23. november 2010 påpekte at det går en grense for hvor lenge Norges forhandlinger med EU om fornybardirektivet kan trekke ut i tid før de sier stopp for sertifikatsamarbeidet.

Disse medlemmer minner om at bransjen over en årrekke nå har vært utsatt for stadig skiftende støtteregimer og stor usikkerhet når det gjelder rammebetingelser knyttet til utbygging av fornybar energi, og mener dette er svært uheldig. Disse medlemmer mener det er grunn til å påpeke at regjeringens egen målsetting om 3 TWh vindkraft innen 2010, nå er skrinlagt, og at dette kan ha sammenheng med ustabile politiske signaler overfor mulige aktører som kunne ha bidratt til å innfri denne målsettingen.

Disse medlemmer mener Norge bør utnytte nasjonens energipotensial gjennom investeringer i fornybar energiproduksjon, men at målsettingen må være å ha en teknologinøytral tilnærming, slik at ressurser allokeres dit de gjør størst nytte.

Disse medlemmer viser til at opposisjonen har argumentert for å innføre et teknologinøytralt grønt sertifikatsystem for å stimulere satsinga på fornybar energi, og at regjeringen nå har lagt seg på samme linje.

Disse medlemmer har merket seg at Olje- og energidepartementet innen utgangen av 2011 vil inngå en ny fireårig avtale med Enova med mål for energiomlegging og energieffektivisering.

Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet styrer Enova gjennom overordnede mål, blant annet ved å sette resultatmål for virksomheten. I tråd med dette skal Olje- og energidepartementet og Enova inngå fireårige avtaler som blant annet fastsetter resultatmål for anvendelsen av Energifondet, jf. Energifondets vedtekter. Disse medlemmer peker på at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for energiomlegging og energieffektivisering i Norge, og forvalter betydelige midler bevilget fra Stortinget i dette arbeidet. Disse medlemmer mener derfor at den nye avtalen med Enova bør legges frem for Stortinget.

Energifondet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens egen arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg, det såkalte Arnstad-utvalget, i sin rapport fremlagt 16. august 2010, satte som mål å redusere levert energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020. Utvalget anslo den samfunnsmessige kostnaden til tilskudd for å utløse dette målet til å være ca. 1,4 mrd. kroner per år i perioden 2010–2015, øremerket energieffektivisering i bygg. Utvalget anslo at en slik satsing kan utløse et nytt marked på ca. 80 mrd. kroner, som igjen vil utgjøre ca. 80 000 nye årsverk, og som vil føre til en momsinntekt til staten på 15 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen ikke griper muligheten til å følge opp utvalgets anbefalinger i statsbudsjettet for 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet lenge har argumentert for å innføre et teknologinøytralt grønt sertifikatsystem for å stimulere satsingen på fornybar energi. Disse medlemmer vil fremskynde fondsoppbyggingen ved å øke fondskapitalen post 95 med 5 mrd. kroner for 2011, slik at fondet blir på 30 mrd. kroner. Det vil gi anslagsvis 200 mill. kroner mer årlig til satsing på fornybar energi.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i statsbudsjettet har redusert den direkte overføringen over statsbudsjettet til Energifondet med 180 mill. kroner i 2011. Når den samlede bevilgningen likevel øker litt fra 2010/2011, er det på bakgrunn av kapitalinnskuddet i Grunnfondet i statsbudsjettet for 2010, som fører til økt avkastning i 2011.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen benytter muligheten som den økte avkastningen fra Energifondet gir til å redusere den direkte overføringen over statsbudsjettet.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til energieffektivisering av bygg ved å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med til sammen 275 mill. kroner i 2011.

Dette medlem viser til at støtten til utbygging av ny fornybar energi bør økes i påvente av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 15 mrd. kroner i 2011 utover regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 550 mill. kroner i 2012, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi og energieffektivisering gjennom Energifondet.

Elektrisitetssparing i husholdninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er et stort potensial for energisparing i husholdninger, offentlig sektor, og næringslivet og industrien. Disse medlemmer viser til at Enova nå har brukt opp bevilgningen til energisparing i husholdningene for 2010, og at søker må vente til neste år – det til tross for at Enova-systemet har ubenyttede midler. Dette er uheldig, sett i lys av den økte bevisstheten rundt ENØK som vinter og høyere strømpriser medfører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument 8:165 (2010–2011) om teknologinøytralitet i støtteordninger for energisparing, hvor man drøfter behovet for markedsbaserte ordninger eller skattestimulans fremfor dagens subsidiebaserte ordning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at for å redusere utslippet av klimagasser i Norge for å nå målsettingene i Stortingets klimaforlik fra januar 2008, er det viktig med en energiomlegging som innebærer en utfasing av bruk av fossil energi til oppvarming av bygg.

Flertallet viser til at det i klimaforliket var enighet om at det var behov for en handlingsplan for overgang fra fossile energikilder til fornybare energikilder til oppvarming. Videre var det enighet om at det skulle etableres en støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme i regi av Enova. Det var enighet om å vurdere å innføre forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg, og å innføre forbud med hjemmel i plan- og bygningsloven mot installering av oljekjel i nye bygninger.

Komiteen vil imidlertid samtidig peke på at innenfor energieffektivisering i privatboliger er potensialet uforløst. Komiteen viser til at 40 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne. Komiteen peker på at den billigste og mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes.

Komiteen viser til at det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer. Potensialet er ikke minst betydelig innen byggsektoren. En studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Komiteen mener derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere dette potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg. Siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.

Komiteen viser til at EU i sin energi- og klimapakke har vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder, og at energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as usual». Komiteen peker på at energieffektivisering i bygninger vil gjøre det lettere å nå disse forpliktelsene, samt de forpliktelser vi vil bli pålagt i kommende revidert utgave av EUs bygningsenergidirektiv.

Komiteen mener at det er viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles i salgspris eller leiepris.

Komiteen viser til at Stortinget vedtok å innføre en energimerkeordning for bygg gjennom endringer i energiloven våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 24 (2008–2009). Denne energimerkeordningen kan også brukes til å stille krav til energibruk i nye bygninger. Spesielt bør offentlige byggeiere etter komiteens mening gå foran. Disse må være klare forbilder for landets øvrige brukere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Derfor er det avgjørende at privatpersoner har klare incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Enova har i dag en sjablongbasert støtteordning for selektive energitiltak mot husholdninger. Utover dette er minstegrensen for å utløse støtte fra Enova 500 000 kWh spart energi per år. I praksis betyr dette at Enovas midler ikke er tilgjengelige for privatboliger og mindre boligselskaper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at den enkelte boligeier bør gis gode incentiver til å effektivisere energibruken i egen bolig. Den enkelte boligeier bør derfor stimuleres til energieffektiviseringstiltak gjennom for eksempel skattefradrag for dokumenterte utgifter til energisparingstiltak i egen bolig. Det er en enkel, effektiv og ubyråkratisk modell, som vil utløse betydelig energieffektivisering i Norge – i segmenter i bygningsmassen som i dag har få eller ingen offentlige støtteordninger. Disse medlemmer har merket seg at skattefradrag for energieffektivisering i egen bolig er vedtatt innført i Sverige og USA.

Disse medlemmer mener at så vel energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale, slik at man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Disse medlemmer mener derfor at energikrav og støtteordninger må basere seg på krav til levert energi i bygningen. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i forslag til nye TEK-forskrifter ønsker å fase ut elektrisitetsbruk, til tross for NVEs faglige innsigelser om at strøm til oppvarming av bygninger både er rent og effektivt. Disse medlemmer mener at dette er uheldig.

Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer anvender etablert strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur. Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen er raskt og effektivt å regulere til rett temperatur, og medfører derfor et lavt behov for levert energi til bygget.

Disse medlemmer mener det er viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang, og støttebehovet overgår de midlene regjeringen stiller til disposisjon.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner i 2011.

Naturgass

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til NOU 2005:4 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus, når det gjelder statlig medvirkning i finansiering av infrastruktur for bruk av naturgass innenlands, der det blant annet står:

«Det er viktig med statlig deltakelse i finansie-ring av infrastruktur for naturgass for å legge til rette for økt gassbruk i norsk industri. (...) Dersom nye analyser viser at slike prosjekter kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, mener utvalgets flertall, medlemmene Glad, Akselsen, Antonsen, Asmyhr, Bjerke, Flåthen, Karlsen, Kroslid, Myhr og Sanner, at staten direkte eller gjennom sitt eierskap i statlige foretak bør bidra økonomisk til å få realisert prosjekter med langsiktige perspektiver. Det må imidlertid være en betingelse at næringslivet deltar i konseptutvikling og finansiering. Gassrør kan også avlaste eller øke leveringssikkerheten i kraftforsyningssystemet uten ny utbygging av hovednettet for elektrisitet.»

Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen fra utvalgets flertall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i årets budsjett ikke bevilger midler til naturgass. Disse medlemmer mener dette er en feil prioritering av regjeringen, og mener at potensialet for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass fremstår som stort. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Regjeringens naturgassavgift har vært til stor skade for utvidet bruk av naturgass, ved at mange prosjekter har blitt skrinlagt.

Disse medlemmer viser til at det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet, på Vestlandet og i Trøndelag. Disse medlemmer vil peke på at Industrikraft Møre i løpet av 30 måneder vil kunne ha gasskraft i drift tilrettelagt for CCS. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters side.

Disse medlemmer vil også ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass, og mener bevilgningene må økes. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative budsjett at post 74 Naturgass økes med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til tidligere Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke følger opp Arbeiderpartiets forslag i opposisjon om å opprette og bevilge egenkapital til et statlig infrastrukturselskap. Disse medlemmer er også skuffet over at prosjektet Skanled er terminert, og mener dette kunne hatt et stort potensial for frakt og salg av gass.

Kap. 1830 Forskning

Det foreslås bevilget 763,65 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 2,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Det foreslås bevilget 722 mill. kroner til Norges forskningsråd over OEDs budsjett i 2011, en reduksjon på 19 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010 hvorav 11,2 mill. kroner er knyttet til ramme-overføring til Nærings- og handelsdepartementet. Bevilgningen til PETROMAKS og DEMO 2000 reduseres med 6,3 mill. kroner, og CLIMIT reduseres med 4,0 mill. kroner. RENERERGI økes med 4,0 mill. kroner. KOSK II reduseres med 1,5 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten på 33 mill. kroner foreslås videreført for 2011, jf. forslag Vedtak V.

Komiteen mener utvikling av ny energiteknologi er svært viktig for å sikre en mer robust, fleksibel og miljøvennlig energiforsyning for fremtiden. Det er viktig å utvikle/videreutvikle energikilder og ‑bærere som kan konkurrere i pris og energivolum med olje, gass og kull. En bredere tilgang til konkurransedyktige energiprodukter vil gi en mer stabil økonomi og redusere konflikter rundt energitilførsel. Tilgang til sikker og rimelig energi er en vesentlig forutsetning for å redusere fattigdom og sikre materiell velstand.

Komiteen vil understreke at myndighetene bør ha en sterk satsing innen relatert forskning og teknologiutprøving, dersom Norge skal være et attraktivt land for høyteknologibedrifter i framtiden. Komiteen støtter derfor den styrkede forskningsinnsatsen rundt fornybar energi de siste årene, men vil understreke at det må utarbeides stimulansordninger som bidrar til at prosjekter både tenkes ut og realiseres i Norge.

Komiteen er positiv til videre satsing på forsk-ningssentre for miljøvennlig energi (FME) og å styrke fagmiljøet innenfor samfunnsvitenskapelig energiforskning. Dette arbeidet må vektlegges og involvere både universitetene, forskningsinstitutter og næringslivet. Komiteen mener arbeidet rundt FME kan være viktig bidrag for å videreutvikle ledende miljøer, og at man i den forbindelse må stimulere både de gamle, etablerte og de yngre, spirende forskningsmiljøene rundt i landet til å delta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norge må ha som mål å være en fremstående energinasjon, med en bred tilnærming både innen teknologiutvikling og energiproduksjon. Norge har et enormt potensial for utvikling av kraft- og varmeproduksjon fra fornybare energikilder som vind, bølger, bio, tidevann, sol med mer.

Disse medlemmer viser til at miljøvennlig bruk av gass er også viktige satsingsområder, noe som kan øke verdiene av Norges gassreserver. Dette forplikter til økt satsing på forskning og utvikling av ny teknologi.

Petroleumsforskning

Komiteen viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Komiteen vil derfor understreke behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.

Forskning og utvikling gir ikke bare grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. Det er også en sentral konkurransefaktor for norsk leverandørindustri, som stadig øker sin eksport. Komiteen vil understreke at denne rollen må opprettholdes dersom norsk olje- og gassindustri fortsatt skal hevde seg i internasjonal konkurranse. Dette er spesielt viktig for å sikre grunnlaget for leverandørindustrien når petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Komiteen mener nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Komiteen vil peke på at Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig eksportvare.

Komiteen vil understreke at myndighetene må ha en sentral rolle innen petroleumsrelatert forsk-ning. Myndighetene er ressurseier, og har et overordnet ansvar for å sikre optimal ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig teknologi- og kompetanseutvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. I tillegg tilfaller størstedelen av petroleumsinntektene staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Olje- og energidepartementets midler til petroleumsforskning i hovedsak kanaliseres gjennom Norges forskningsråd, herunder programmene PETROMAKS og PETROSAM. Flertallet er opptatt av at forsk-ningsinnsatsen på dette området skal være langsiktig og robust. Flertallet har videre merket seg at Olje- og energidepartementets bidrag til instituttsektoren innenfor fagfeltene petroleum og energi er rammeoverført til Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener utviklingen innen statlige bidrag til petroleumsrettet forskning ikke har gått i riktig retning, og at nivået bør økes. Åm-utvalgets rapport nylig illustrerer tydelig hvilket betydelig inntektspotensial økt petroleumsutvinning representerer. Disse medlemmer viser til at KonKraft og partene i arbeidslivet nylig anbefalte at statens bidrag til petroleumsrelatert forskning bør ligge rundt 600 mill. kroner. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning.

Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2011 på ny reduserer støtten til petroleumsforskning. Med det inntektspotensialet en økt utvinningsgrad fra eksisterende felt representerer, er det etter disse medlemmers oppfatning kritikkverdig at regjeringen ikke i større grad retter fokus mot viktige forutsetninger for å få til økt utvinningsgrad, som blant annet petroleumsforskning representerer. Programmene Petromaks og Demo 2000 er viktige for å oppnå bedre utnyttelse av petroleumsressursene og sørge for en god teknologiutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å styrke petroleumsforskningen over post 50 med 70 mill. kroner.

Videre mener disse medlemmer at det er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2 utover regjeringens forslag. Satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2 er viktig for å redusere klimagassutslippene, og Norge har som en stor produsent av de fossile energikildene olje og gass et viktig internasjonalt ansvar for å utvikle denne teknologien.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å øke bevilgningen til forskningsprogrammet Climit med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener videre at det er behov for å styrke forskningen på nye fornybare energikilder. Skal vi løse klimautfordringen er det nødvendig med en overgang fra fossile til fornybare energikilder. Mange av disse teknologiene er imidlertid fortsatt umodne.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011 der det er foreslått å øke bevilgningen til forskningsprogrammet RENERGI med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kap. 1832 Internasjonalisering

Det foreslås bevilget 23,7 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 8,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen mener at det er viktig at den kompetanse som er utviklet i norsk olje- og gassnæring kan komme norske interesser til gode ved internasjonaliseringen av næringen. Dette skjer gjennom et samarbeid mellom myndighetene og næringen selv, og samtidig sterk satsing på samarbeid mellom norske bedrifter, som enten er under etablering eller er etablert i andre land med petroleumsaktivitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at kapitlet ble styrket i budsjettet for 2010 i forbindelse med etableringen av INTPOW.

INTSOK

Komiteen viser til at det ved etableringen av INTSOK ble et mer systematisk fokus på å legge grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri også gjennom internasjonal virksomhet. Komiteen merker seg at det er et viktig delmål å fremme norske næringsinteresser i Russland, og støtter denne prioriteringen.

Komiteen vil understreke den betydning internasjonalisering av leverandørindustrien har for verdiskaping og sysselsetting. Allerede i 2010 rangerer den petroleumsrettede leverandørindustrien som landets nest største eksportnæring, og komiteen har registrert at industriens overordnede mål for 2011 er å øke den internasjonale omsetningen fra norsk leverandør- og serviceindustri til 120 mrd. kroner i 2012. Denne utviklingen vil etter hvert også få større betydning ettersom norsk sokkel øker i modningsgrad.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at stiftelsen INTSOK gjør en viktig jobb med å tilrettelegge for økt internasjonalisering, og er skuffet over at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår å redusere bevilgningen til INTSOK for 2011.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å styrke bevilgning til INTSOK over post 70 med 6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

INTPOW

Komiteen er svært tilfreds med at INTPOW i 2009 ble etablert som et prøveprosjekt etter modell av INTSOK, og er opptatt av at økt internasjonalt samarbeid innen den norske energibransjen kan legge grunnlaget for å sikre arbeidsplasser og øke tilgangen på klimavennlig og fornybar energi. Komiteen er opptatt av å utnytte det store eksportpotensialet hos norske bedrifter som leverer ren energi og miljøteknologi.

PETRAD

Komiteen understreker viktigheten av at stiftelsen PETRAD inngår som en del av norsk bistandsarbeid, når det gjelder kompetansebygging på petroleumsforvaltning og administrasjon rettet mot nasjonale selskaper og myndigheter i Afrika, Asia, Latin-Amerika og tidligere deler av Sovjetunionen.

Komiteen er opptatt av at PETRAD skal fortsette å være en sentral aktør i bistandsprogrammet «Olje for utvikling», et program for petroleumsforvaltning og godt styresett. I tillegg ser komiteen positivt på PETRADs arbeid med å dele norske erfaringer med sentrale land i Asia.

Komiteen vil påpeke den betydning PETRADs arbeid har for kompetanseoppbygging innenfor petroleumsforvaltning i land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Dette arbeidet er viktig ut fra et bistandsperspektiv, men gir også nyttige nettverk for norsk forvaltning og næringsliv med tanke på økt internasjonalisering. Komiteen vil berømme den innsatsen som legges ned i disse programmene, hvor deltagerne fra næringslivet i stor grad dekker egne kostnader og arbeider nærmest etter en dugnadsmodell.

Komiteens medlemmer fra Høyre synes på denne bakgrunn at det er underlig at regjeringen i proposisjonen foreslår å redusere bevilgningen til PETRAD i 2011.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å styrke bevilgning til PETRAD over post 70 med 2 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å kunne styrke aktiviteten og det høye faglige nivået.

Kap. 1833 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 2 592,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 23,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Det foreslås bevilget 1 530 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter for 2011, som er en økning på 172 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Midlene her skal bl.a. dekke planlegging og forberedelser av fullskala CO2-fangst på Mongstad, planlegging og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO2 og utgifter knyttet til oppfølgingen av statens eierinteresser i teknologisenteret på Mongstad. Utgifter til ekstern bistand budsjetteres til 10 mill. kroner for 2011.

Det foreslås bevilget 880 mill. kroner for 2011 til bygging og forberedelse av teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad på post 72 Lån, TCM DA. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget ved endret bevilgningsbehov for det enkelte budsjettår, da det er knyttet usikkerhet til periodiseringen mellom budsjettår for det oppdaterte estimatet for TCM DAs totale lånebehov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det under kap. 1833 foreslås bevilget totalt 2 592,800 mill. kroner for 2011.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg den omfattende redegjørelsen som regjeringen har gitt i budsjettdokumentet om det arbeid som pågår når det gjelder forskning og utvikling vedrørende CO2-håndtering.

Dette flertallet viser til at regjeringen med det første kommer tilbake til Stortinget med en gjennomgang av de nærmere enkeltheter om prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Det internasjonale energibyråets (IEA) rapport, World Energy Outlook 2010, der det fremgår at verdens energibehov kan øke med om lag 50 pst. innen 2035.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at deler av veksten vil møtes gjennom satsing på ny fornybar energiproduksjon, men de fossile energikildene olje, gass og kull vil fortsatt være viktige energikilder i de kommende tiårene. Det er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2.

Disse medlemmer mener at forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring, og bygging av testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier for CO2-håndtering som kan benyttes nasjonalt og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte våre nasjonale utslippskrav. Disse medlemmer mener at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge til grunn en målsetting om å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp.

Disse medlemmer mener at Norge, i lys av landets rolle som olje- og gassprodusent, har et medansvar for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp fra fossil energiproduksjon.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes – og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid, i regi av både den forrige og den nåværende regjering, med mål om å fremme miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter fra noen av våre fremste fagmiljøer – Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Gassnova – som har vurdert teknologi og kostnader ved fullskala CO2-håndtering.

Disse medlemmer viser også til rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse rapportene konkluderer med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader for fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer ved prisen for CO2-utslipp i det europeiske kvotemarkedet. Det er helt nødvendig å redusere kostnadene knyttet til fangst og deponering av CO2 fra fossil kraftproduksjon. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Norges første fullskala renseanlegg bør realiseres der det har størst læringsverdi og lavest kostnader.

Disse medlemmer støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig understreke at regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger. Det ble ikke minst illustrert under Stortingets behandling av Mongstad-saken i forbindelse med revidert budsjett 2010. Sannsynligvis har regjeringens dårlige håndtering av saken medført at vi i dag har et dårligere prosjekt enn en mer ærlig og realistisk tilnærming fra starten ville gitt.

Disse medlemmer vil understreke at regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og CO2-rensing, som gjør at aktører utover Mongstad og Kårstø vet hvilke betingelser og kostnadsrammer de kan få fra myndighetene. Regjeringen har dessverre valgt en snever tilnærming til saken. Disse medlemmer viser til at en rekke aktører ønsker å bygge gasskraftverk eller mener de kan bygge CO2-renseanlegg. Regjeringens tilnærming medfører at disse aktørene blir sittende i et vakuum. Gasskraftutbyggere har CO2-rensekrav som er umulig å innfri, mens aktører som har mulig CO2-renseteknologi, ikke har noen inntektsside som gjør at de vil ta risiko på å bygge sine renseanlegg. Disse medlemmer mener debatten rundt Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen og Sargas tro på egen teknologi, illustrerer dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag om en helhetlig CO2-rensestrategi, og håper dagens situasjon gjør regjeringspartiene mer åpne for en reell behandling av saken.

Disse medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest mulig miljø for pengene. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.

Disse medlemmer vil påpeke at det fortsatt hersker tvil om langtidsperspektivet for lagring av CO2, og mener dette er et område det bør fokuseres mer på.

Disse medlemmer viser til sin langvarige skepsis til prosjektet med utbygging av fullskala renseanlegg på Kårstø, og har ved flere anledninger påpekt at regjeringens prestisjefylte satsing på CO2-rensing av Kårstø ville vært grov sløsing med skattebetalernes midler. Disse medlemmer har ment at prosjektet i sin nåværende form burde skrinlegges, og er nå glad for at regjeringen kommer etter Fremskrittspartiet i dette synet.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011 der det er foreslått økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i Fond for Climit med 1 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er bekymret for utviklingen innen regjeringens prosjekter for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø og Mongstad. Tidligere lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er skrinlagt. I statsbudsjettet for 2011 gis det ingen signaler om Kårstø i det hele tatt vil bli renset, og hele renseprosjektet er lagt på is inntil videre.

Fullskala CO2-håndtering på Mongstad – Mongstad Steg 2

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 125 S (2009–2010) der Stortinget ble informert om at regjeringens tidsplan for fullskala CO2-håndtering på Mongstad innen 2014 ikke ville holde, og at det tidligst kan treffes en investeringsbeslutning om fullskala CO2-håndtering i 2014. Det innebærer at anlegget vil stå ferdig i 2018 eller senere. Utsettelsen var begrunnet i de store økonomiske og tekniske utfordringene som er knyttet til prosjektet.

Disse medlemmer har merket seg at det i budsjettproposisjonen for 2011 er en grundig omtale av fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Det fremkommer opplysninger om nye utfordringer, blant annet mulig helsefare ved bruk av aminer for CO2-fangst. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i proposisjonen skriver at:

«På bakgrunn av prosjektets betydelige innslag av teknologiutvikling og oppdatert usikkerhet knyttet til absorpsjonskjemikaliene som benyttes til CO2-fangst, vurderer regjeringen om det bør legges til grunn alternative løsninger for den videre prosjektgjennomføringen. En eventuell åpning for alternative teknologier vil medføre arbeid hvor det samlede erfaringsgrunnlaget er mer begrenset. Dette kan medføre lengre gjennomføringstid og økte planleggingskostnader. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av dette før jul.»

Disse medlemmer imøteser en slik gjennomgang, men konstaterer at regjeringen allerede har utsatt gjennomgangen til 2011.

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen anslår de samlede investeringskostnadene for fullskala fangst og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket på Mongstad til om lag 20–25 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at investeringer i en slik størrelsesorden er langt høyere enn det man opererer med i anlegg for CO2-fangst i andre land. Disse medlemmer har også merket seg at flere teknologileverandører har presentert løsninger for CO2-fangst med langt lavere investeringer enn det som her presenteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at man ikke bare bør vurdere om den teknologien man hittil har lagt til grunn på Mongstad, aminrensing, bør erstattes av andre løsninger, men at man også må vurdere selve lokaliseringen av prosjektet.

Disse medlemmer har merket seg at selv lederen av Lavutslippsutvalget, professor Jørgen Randers, har støttet tanken om å flytte prosjektet for fullskala fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk fra Mongstad til et nytt prosjekt. Et aktuelt alternativ vil kunne være Industrikraft Møres planer om et gasskraftverk i Elnesvågen, men også andre alternativer bør vurderes. Man vil da unngå de betydelige ekstrakostnader og teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringene det er å bygge fullskala anlegg for fangst av CO2 i et «varmt» gasskraftverk i drift, samtidig som det fortsatt vil være banebrytende teknologisk.

Disse medlemmer har videre merket seg at Sintefs konserndirektør Torstein Haarberg i Adresseavisen 13. november 2010 sier at regjeringen bør droppe planene om et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad, og at prosjektet kan gjøres bedre og billigere i Midt-Norge. Disse medlemmer viser til at det ved Sintef forskes på renseteknologiene som skal benyttes videre ved gasskraftverket på Mongstad.

Disse medlemmer har merket seg at Sintef-sjefen sier at man knapt finner et dyrere sted å bygge fullskala renseanlegg enn akkurat på Mongstad. Årsaken er blant annet at anlegget skal bygges ved et oljeraffineri, noe som gjør at man må ta ekstra hensyn til eksplosjonsfaren. I tillegg må renseanlegget integreres i et gasskraftverk i drift.

Disse medlemmer viser til at det aldri er blitt bygget et gasskraftverk med rensing, og det første fullskala renseanlegget vil nødvendigvis bli dyrt. Det behøver likevel ikke bli like dyrt som Mongstad, hvis det bygges et annet sted. Disse medlemmer stiller spørsmålstegn ved klokheten i å bygge det første fullskala fangstanlegget for CO2 fra gasskraft på et sted hvor det samtidig er en rekke andre faktorer som gjør det svært teknologisk komplisert og dyrt. Å bygge det første fullskala fangstanlegget i verden for CO2 fra et gasskraftverk, innebærer i seg selv en betydelig teknologiutvikling uten de ekstra kompliserende faktorene på Mongstad.

Disse medlemmer mener at byggingen av et fullskala anlegg for fangst av CO2 fra gasskraftverk bør starte fra bunnen av, fortrinnsvis et annet sted enn på Mongstad. Det bør i den sammenheng utlyses en åpen anbudsprosess, der alle selskaper som leverer ulike renseteknologier får mulighet til å delta. På Mongstad bør man etter disse medlemmers mening i stedet satse videre på testsenteret (TCM). Disse medlemmer mener det er viktig å se på TCM i et lengre tidsperspektiv. Teknologien for fangst av CO2 må kontinuerlig utvikles, og det er viktig at det er mulig å modifisere og utvikle testsenteret til kontinuerlig testing og utvikling av fangstteknologier. Å flytte anlegget for fullskala fangst av CO2 fra Mongstad, vil kunne gi større muligheter for en langsiktig utnyttelse av TCM.

Disse medlemmer vil understreke at enhver lokalisering forutsetter en tilfredsstillende løsning for transport og lagring av CO2.

Disse medlemmer støtter regjeringens bevilgningsforslag til planlegging og foreberedelse av fullskala CO2-fangst på post 21 i proposisjonen, men mener at disse midlene også bør kunne overføres til et alternativt prosjekt for fullskala CO2-fangst andre steder enn på Mongstad. Det utelukker ikke at man på et senere tidspunkt, til lavere kostnader, kan rense gasskraftverket på Mongstad.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er urolig for de signaler som gis i budsjettet om fare for ytterligere utsettelser av fullskala CO2-fangst og lagring på Mongstad. Dette medlem vil påpeke at manglende rensing på Kårstø og Mongstad undergraver målsettingene i Klimaforliket, og vil gjøre arbeidet med å innfri allerede ambisiøse målsettinger for nasjonal reduksjon av klimagassutslipp enda vanskeligere.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til å gjenoppta anbudsprosessen for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø.

Kap. 1870 Petoro AS

Det budsjetteres med 264 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2011, som er en økning på 1,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Komiteen viser til at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), og at selskapet skal være en aktiv partner som gjennom helhetlige vurderinger skal maksimere verdien på statens eierandeler på norsk kontinentalsokkel.

Komiteen vil understreke betydningen av det arbeidet som utføres av Petoro AS, og viser blant annet til selskapets fokus på å øke utvinningsgraden i eksisterende felt, samt deres rolle innenfor infrastrukturutvikling.

Komiteen har merket seg at Petoro i sitt arbeid skal identifisere områder eller enkeltprosjekter der selskapet ser at det er verdiskapingsmuligheter som ikke adresseres av andre aktører, og hvor Petoro kan ha stor gjennomslagskraft. For å få gjennomslag for sine forslag er Petoro, som andre rettighetshavere, avhengig av at et flertall i interessentselskapene stiller seg bak selskapets forslag.

Komiteen mener at det er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen, der flere uavhengige miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger, og peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Det stilles betydelige krav til Petoro og selskapets evne til å gjøre mer selvstendige tekniske og kommersielle analyser. Komiteen mener mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en god utvikling i petroleumsnæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at med bakgrunn i fusjonen mellom Statoil og Hydro ble Olje- og energidepartementet og Petoro styrket med 20 mill. kroner hver i budsjettet for 2008.

I dagens situasjon mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at det er viktig å styrke Petoro ut over dagens nivå, slik at de kan holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende felt.

Disse medlemmer mener at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene.

Disse medlemmer mener at det bør vurderes om Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar for.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 vurdere om Petoro bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel fremfor gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet.»

Disse medlemmer mener Stortinget må ta en grundig debatt om Petoros rolle og organisering. Disse medlemmer peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet i 2007 har skapt betydelige utfordringer i forhold til mangfold og konkurranse på norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer peker på at Statoil har fått en svært dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel.

Disse medlemmer viser til at Statoil:

• er operatør for 75 pst. av dagens produksjon på sokkelen,

• disponerer over 1/3 av de gjenværende påviste ressursene på sokkelen,

• står sammen med SDØE for en andel på om lag 2/3 av de gjenværende påviste ressursene,

• er operatør for om lag 70 pst. av de gjenværende påviste ressursene.

Utfordringene er etter disse medlemmers mening særlig knyttet til virkningene av økt markedsmakt og færre alternativer for leverandørene, redusert kreativitet når kappestriden mellom to store selskaper er blitt borte, bortfall av et stort og kreativt selvstendig letemiljø som kan føre til lavere leteaktivitet og færre funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere tilgang til leteareal for mindre selskaper, og at de offentlige kontrollorganene, samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor færre valgmuligheter.

Disse medlemmer peker på at det etter fusjonen mellom Statoil og Hydro er viktig at det finnes aktører i utvinningstillatelsene som har incentiver og styrke til å representere det nødvendige mangfoldet og være en motvekt til Statoil som dominerende operatør.

Disse medlemmer peker på at Petoro AS, som ivaretar statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten på vegne av staten, kan bidra til å være en slik motvekt. Sammenslåingen av Statoil og Hydro må derfor også få konsekvenser for Petoro.

Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av proposisjonen om fusjonen mellom Statoil og Hydro, St.prp. nr. 60 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 243 (2006–2007), uttalte stortingsflertallet, bestående av regjeringspartiene, følgende:

«Flertallet mener at i saker som er sentrale for SDØE, og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser med Petoro eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener en konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro.»

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen fra regjeringspartiene fra behandlingen av fusjonen mellom Statoil og Hydro, og i de påfølgende budsjett har holdt bevilgningene til Petoro reelt sett omtrent uendret, uten den styrking av Petoro som regjeringspartiene lovte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår å styrke Petoro med 50 mill. kroner.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2011 å bli om lag 25 000 mill. kroner, som er en økning på 2 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Det er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging av nye felt, og ved utgangen av 2009 var investeringsforpliktelsene på 2,0 mrd. kroner.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2011 forventes å bli om lag 25 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Komiteen har merket seg at de største økningene er relatert til ny kompresjonsløsning på Midgard/Mikkel og utbyggingen av Visund Nord og Pan/Pandora.

Komiteen har merket seg at det er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved utgangen av 2009 var på 2,0 mrd. kroner.

Komiteen har merket seg at Statens petroleumsforsikringsfond pr. 30. juni 2010 hadde en markedsverdi på om lag 21 mrd. kroner. Komiteen viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 varsler avvikling av Statens petroleumsforsikringsfond, og at midlene overføres til Statens pensjonsfond utland. Komiteen har merket seg at regjeringen med utgangspunkt i den betydelige størrelsen Statens pensjonsfond utland har i dag, ikke finner det nødvendig med et eget petroleumsforsikringsfond som buffer mot ekstraordinære skader i petroleumsvirksomheten.

Komiteen viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 legger opp til at Finansdepartementet fremmer en proposisjon om å oppheve lov om Statens petroleumsforsikringsfond og om å overføre kapitalen til Statens pensjonsfond utland. Komiteen har merket seg at endringen ikke vil påvirke statens økonomiske ansvar ved en eventuell skade, og at selvassurandørprinsippet for SDØE vil fortsette som før. Komiteen har merket seg at det på denne bakgrunn ikke foreslås noen bevilgning under kap. 2440 post 50 i budsjettforslaget for 2011.