For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.4.1 Kap. 900 og kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 266 170 000 på kap. 900 og kr 120 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at en av de viktige forutsetningene for å bygge fremtidig verdiskaping i Norge er å videreutvikle etablert industri. Samtidig må vi legge til rette for et virkemiddelapparat som ivaretar både eksisterende og ny industri. Flertallet viser til at norsk industri på mange områder er teknologisk verdensledende og også konkurransedyktig globalt. God omstillingsevne er et annet konkurransefortrinn Norge har. Flertallet vil peke på at norsk industri kan være en del av klimaløsningen, globalt sett.

Flertallet vil videre peke på at det viktigste regjeringen kan gjøre for å sikre norsk industri, er å bidra til et stabilt rentenivå ved ikke å få press i økonomien. En ansvarlig økonomisk politikk der man strammer inn på oljepengebruken er viktig for norsk næringsliv, og spesielt for industrien og konkurranseutsatte næringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er videre uenig med høyrepartiene som snakker om solnedgangsindustri og om at vi må legge til rette for omstilling bort fra industrien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på betydningen av at norske industribedrifter som baserer sin produksjon på vannkraft samlet sett har lave CO2-utslipp pr. produsert enhet i forhold til mange sammenlignbare industribedrifter hvor produksjonen baseres på fossile energikilder. Kraftforedlende industribedrifter er viktige bedrifter og viser seg gode innen omstilling, miljø og teknologiutvikling. Flertallet vil derfor be regjeringen legge til rette for at disse virksomhetene, som er verdensledende innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima og energieffektiv produksjon, kan videreutvikles med gode og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge.

Grønn IKT

Komiteen har merket seg at såkalte grønne IKT-sentre er et tema som får økt oppmerksomhet her i landet. Vi har flere gode forutsetninger for å kunne legge til rette for slike sentre her i landet, bl.a. naturgitte klimatiske fordeler, og komiteen viser til at slike etableringer også vil kunne øke norsk kompetanse på området og gjøre Norge i stand til å konkurrere internasjonalt når det gjelder etterspørsel etter datasentre og tilhørende tjenester. Komiteen har også merket seg at etableringer av grønne datasentre kan være god klimapolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det derfor som positivt at regjeringen har uttrykt interesse for at grønne datasentre skal lokaliseres i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at CERN har uttrykt ønske om å etablere datasenter i Norge. Dersom CERN etablerer datasenter i Norge vil det ha stor betydning for norsk IKT-næring, og bidra til å legge et fundament for en grønn IT-satsing i Norge. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen har utvist en passiv holdning overfor CERN, og de muligheter prosjektet ville medbringe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har ved flere anledninger etter at CERNs henvendelse/forespørsel til offentlige myndigheter i Norge ble kjent, stilt spørsmål ved regjeringens oppfølging av henvendelsen. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om det ikke hadde vært mer naturlig at henvendelsen fra CERN hadde blitt fulgt opp av Nærings- og handelsdepartementet heller enn av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hvor den ligger i dag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, ber regjeringen vurdere om retningslinjene til Investinor AS gir rom nok for å investere i bransjer som for eksempel biomedisin.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er svært opptatt av utviklingen av biomedisin i Norge som en viktig industriell sektor i fremtidens næringsliv, men mener det kreves en samlet strategi fra myndighetene for å få til økt innovasjon og kommersialisering på dette området, og at dette haster.

Disse medlemmer registrerer at flertallet påstår at «høyrepartiene» skal snakke om «solnedgangsindustri». Disse medlemmer mener regjeringen Stoltenberg snart burde ta ansvar for egen mangel på industripolitikk, og viser til at regjeringen Stoltenberg er imot konkrete forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre om å legge til rette for økt kraftproduksjon, forbedrede avskrivningsregler og at et forslag fra opposisjonen om å utvide industriens leiemuligheter for elektrisk kraft, ble avvist.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor at Stortinget ikke skal anbefale reguleringer i retningslinjene i enkeltbedrifter som staten eier. Disse medlemmer anbefaler i stedet sitt Representantforslag 48 S (2010–2011) som ligger i Stortinget til behandling og som ber regjeringen legge frem en samlet strategi for norsk biomedisin.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 177 070 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at regjeringens prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet. Disse medlemmer forutsetter at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige besparelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er rom for å gjøre det store byråkratiet i Norge mer effektivt, og viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011), der Høyre reduserer bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, (kan overføres)

Det foreslås bevilget kr 54 900 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet med forenkling gjør behovet for utredninger mindre.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner.

Post 23 Forenklingstiltak

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 23. Tidligere bevilgning under post 23 overføres til post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker at bedriftene skal bruke mest mulig av tiden sin på produksjon og tjenesteyting som skaper arbeidsplasser og verdier, og minst mulig unødig tid på etterlevelse av offentlig regelverk. Flertallet er derfor glad for at regjeringen har satt forenkling høyt opp på den politiske dagsorden, blant annet gjennom den store satsingen på Altinn. Flertallet er også enig i at det skal settes et kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet, og er kjent med at regjeringen nå vurderer dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forenkling er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt og spesielt for små og mellomstore bedrifter. Redusert skjemavelde og regelforenkling vil medføre reduserte administrative utgifter for næringsdrivende knyttet til rapportering etc. som igjen kan medføre økt fokus på innovasjon og videreutvikling av forretningsidé, produkter og tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 10 000 000 kroner.

Post 73 Ungt Entreprenørskap, (kan overføres)

Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på post 73.

Komiteen mener at Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever en større innsikt i muligheter og utfordringer med etablering og utvikling av næringsvirksomhet, og vil videreutvikle dette arbeidet.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av økt fokus på entreprenørskap i utdanningen, for å styrke kulturen for entreprenørskap, og for på sikt å bidra til nyskaping og vekst i næringslivet. Flertallet viser til at støtten til organisasjonen Ungt Entreprenørskap videreføres med 11 mill. kroner også i 2011, og støtter dette. Flertallet understreker den betydningen entreprenørskap i opplæringen har for å bidra til mer likestilling i samfunns- og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater og stimulerer mange til et fremtidig liv i norsk næringsliv. Disse medlemmer registrerer imidlertid at både forskrifter og signaler fra regjeringen nå reduserer bevilgninger og handlingsrom for Ungt Entreprenørskaps virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke posten med 9 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011), hvor Høyre øker bevilgningen til Ungt Entreprenørskap med 10 mill. kroner.

2.4.2 Kap. 901 og kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 207 500 000 på kap. 901 post 1 og kr 46 900 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at det i 2011 er 100 år siden Patentstyret ble etablert. Det er lokalisert i Oslo, og disponerte 241 årsverk pr. 1. mars 2010.

Komiteen viser til at Patentstyret har som hovedoppgave å behandle søknader om patent, varemerke og designbeskyttelse i Norge og skal også bidra til å heve kompetansen om industrielle rettigheter.

Komiteen har merket seg at Patentstyret skal sørge for at det behandles søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid samt at det skal arbeides for å tilpasse utgiftsnivået for forventet aktivitet.

Komiteen registrerer at Patentstyret skal ha fokus på små og mellomstore bedrifter.

Komiteen merker seg videre at det er restanser innenfor patentområdet.

Komiteen har også merket seg at Patentstyret har gjennomgått avgifter og gebyrer for å sikre at kostnader og avgifter går mer i balanse over tid.

Komiteen har merket seg at etatens kunder er fornøyde, men at det er muligheter for forbedringer på varemerkeområdet.

Komiteen ser det som positivt at Patentstyret arbeider med å knytte til seg samarbeidspartnere.

Komiteen registrerer at det foreslås fullmakt for Patentstyret til å overskride bevilgninger til drift mot tilsvarende merinntekter.

Komiteen viser til at målsettingen er at Patentstyrets inntekter og utgifter samlet sett og over tid skal være i balanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til målsettingen om at driften skal være selvfinansierende og registrerer at man fremdeles er langt unna å nå dette målet. Disse medlemmer mener at en overgangsfase til selvfinansiering må startes fra budsjettåret 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner.

2.4.3 Kap. 902 og kap. 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 102 200 000 på kap. 902 og kr 68 562 000 på kap. 3902.

Komiteen registrerer at Justervesenet har hovedkontor på Kjeller samt har 5 justerkamre. Justervesenet disponerte 84 årsverk pr. 1. mars 2010.

Komiteen viser til at Justervesenet har som mål for virksomheten å sikre tillit til norske målinger og måleresultater som er av betydning for både forbrukerforhold og næringslivet og dermed sikre like konkurransevilkår.

Komiteen viser til at Justervesenet forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk.

Komiteen har videre merket seg at Justervesenet vil overta edelmetallkontrollen fra 1. januar 2011.

Komiteen har også merket seg at innen 2012 skal alle taxier (ca. 8 600) ha installert taksametre som oppfyller nye krav.

Komiteen registrerer at virksomheten dekkes gjennom gebyrer. Det foreslås å kunne øke utgiftene mot tilsvarende merinntekter.

2.4.4 Kap. 903 og kap. 3903 Norsk akkreditering

Det foreslås bevilget kr 32 900 000 på kap. 903 og kr 26 700 000 på kap. 3903.

Komiteen viser til at Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen, og at Norsk Akkreditering har som målsetting å dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre og godkjenninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til målsettingen om at driften bør være selvfinansierende. Disse medlemmer mener at en overgangsfase til selvfinansiering må startes fra budsjettåret 2011.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 1 000 000 kroner.

2.4.5 Kap. 904 og kap. 3904 Brønnøysund-registrene

Det foreslås bevilget kr 496 000 000 på kap. 904 og 480 300 000 på kap. 3904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige elektroniske registre. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige oppgaver. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som ligger innenfor måltallene for saksbehandlingstid, men mener det er svært viktig å holde fokus på en så rask saksbehandling som mulig. Komiteen viser til at oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets oppgavebelastning ifølge Prop. 1 S (2010–2011) har gitt en nedgang på 53,9 årsverk i 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil rose regjeringen for å gjennomføre det omfattende arbeidet med å videreutvikle Altinn, næringslivets dør til offentlige tjenester. Dette er nok et bevis på at regjeringen jobber målrettet med forenklinger for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener ethvert forenklingsresultat er en god nyhet, men finner grunn til å kritisere Stoltenberg-regjeringen for at det såkalte skjemaveldet har økt med 0,09 pst. siden 2006. Dette står i sterk kontrast til forenklingsmål, som har bred tilslutning. Disse medlemmer mener det er viktig at ambisjoner følges av konkret handling.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 308 300 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at administrative rasjonaliserings-, forenklings- og effektiviseringstiltak vil gi budsjettmessige effektivitetsgevinster.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere post 1 med 15 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2011.»

2.4.6 Kap. 905 og kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 220 750 000 på kap. 905 og kr 69 400 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til at det er foreslått ei løyving på 220,750 mill. kroner til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Dette er ein auke på 31,350 mill. kroner.

14,3 mill. kroner går til MAREANO-prosjektet som skal auke kunnskapen om norske kyst- og havområde. I 2011 vil hovudvekta bli lagt på å framstille sjøbotnkart og kart over forureining. Dette datagrunnlaget er eit viktig grunnlag for ei heilskapleg ressursforvaltning.

Komiteen konstaterer at NGU i 2011 vil bidra til geologiske forundersøkingar av fjellanlegg saman med Vegdirektoratet og Jarnbaneverket. Skredfarekartlegginga vil bli vidareført. NGU skal også bidra med kunnskap om spreiing av miljøgifter, inklusive forholdet mellom langtransport og lokale forureiningar i nordområda. Dette er viktig for å vurdere tiltak mot forureining.

Komiteen ser positivt på at NGU i 2011 vil starte opp geofysiske målingar frå fly i Nordland, Troms og Finnmark. Dette vil framskaffe data som er viktig for industrien for å kunne påvise og utvikle førekomstar av metalliske og andre mineralske råstoff.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at programmet er ein del av regjeringa si nordområdesatsing og vil bli gjennomførd i perioden 2011 til 2015.

2.4.7 Kap. 906 og kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 57 300 000 på kap. 906 og kr 700 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg at Direktoratet for mineralforvaltning sin virksomhetside er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Komiteen har videre merket seg etatens fire hovedmål for den utadrettede virksomheten og legger stor vekt på betydningen av god måloppnåelse på disse.

Komiteen har merket seg at det også i 2009 har vært en nedgang i antall mutingssøknader fra 1 227 i 2008 til 821 i 2009, som antas å ha en viss sammenheng med finanskrisen, men viser samtidig til at det er tildelt 12 utmål mot ingen året før. Ti av dem er i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning har fått fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av Nærings- og handelsdepartementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Dette gjelder seks angitte gruveområder og med tillegg av gruverom i ti områder der staten har overdratt grunnen til andre. Komiteen understreker at det er viktig at denne forvaltningen skjer på en fremtidsrettet måte og i nær dialog med lokale/regionale myndigheter.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning til de forurensningsbegrensende tiltakene på Løkken, på 30 mill. kroner, og til fullmakten til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret på inntil 190 mill. kroner. Komiteen er enig i dette.

Komiteen er kjent med de utfordringene bergnæringen står overfor når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft og ber om at regjeringa fortsatt har særlig fokus på denne utfordringen.

Komiteen viser til at bergverk- og mineralnæringen kan bli en ny vekstnæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber derfor regjeringen om å følge utviklingen i dette arbeidet særskilt nøye med sikte på å utforme en samlet politikk for å utvik-le disse naturressursene på en god måte for fellesskapet.

Komiteen viser til at ny minerallov og økt interesse for norske mineraler fra EU og andre internasjonale aktører gjør at Direktoratet for mineralforvaltning får stadig større oppgaver, noe som også er i samsvar med regjeringens ambisjoner for mineralnæringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, minner om at dette også får konsekvenser for arbeidsmengden i Direktoratet, og ber om at regjeringen vier kompetanse- og kapasitetssituasjonen i Direktoratet for mineralforvaltning oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det igjen er grunn til å uttrykke bekymring for at regjeringen vil igangsette så store prosjekter uten å få dette bredt forankret i regionale og sentrale politiske nivå ved hjelp av en nasjonal strategi. Bergverk og mineralaktivitet har på mange felt stor påvirkning på annen aktivitet og næringsvirksomhet. Det er med undring disse medlemmene registrerer at man til stadighet uttrykker regjeringens høye ambisjoner på området, men i liten grad lytter til eller tar hensyn til bekymringsmeldinger.

Disse medlemmer er tilfredse med økt kartlegging av mineralressursene, men vil uttrykke bekymring for at regjeringen ikke vil ha en nasjonal strategi for dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne forbindelse til Høyres forslag om en strategi for norsk bergindustri, jf. Dokument 8:100 S (2009–2010).

Post 30 Sikring og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 10 500 000 på post 30.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til situasjonen i Sulitjelma, og er kjent med at det har vært gjennomført tiltak og målinger, men at man likevel ikke har lykkes med å komme ned på ønsket nivå for kobberkonsentrasjonen. Flertallet kjenner videre til at Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) i brev av 15. november 2010 har sendt varsel om ytterligere undersøkelser i Sulitjelma i 2011. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye i tiden som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at etter at staten la ned sine kobbergruver i Sulitjelma i Fauske kommune, har det vært omfattende lekkasje av forurenset vann fra gruvene. Etter at gruvene ble fysisk stengt for flere år siden var det en reduksjon i den forurensede avrenningen. Denne avrenningen tok seg kraftig opp etter at gruvene ble fylt av forurenset vann for flere år siden, og er nå betydelig.

Disse medlemmer er kjent med at kommunen har gjort flere forsøk på å få eieren (staten) til å rense det forurensede vassdraget, uten at dette har ført frem.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en kostnadsoversikt, og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma.»

2.4.8 Kap. 907 og kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 310 700 000 på kap. 907 og kr 190 300 000 på kap. 3907.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedkontor har vært lokalisert i Haugesund siden høsten 2006, i en region med svært lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter personell med maritim kompetanse. Dette har forsterket presset på personell- og ressurssituasjonen i direktoratet siden flyttevedtaket. Komiteen har imidlertid merket seg at Sjøfartsdirektoratet nå anses som fullbesatt, men har utfordringer med et stort antall nyansatte med behov for opplæring. Komiteen vil understreke betydningen av at det settes av tilstrekkelige ressurser slik at kvaliteten i saksbehandlingen sikres.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen har besluttet å utrede en sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene fra 1. januar 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er positiv til at regjeringen vil få en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon gjennom en sammenslåing av Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar 2012. Flertallet har merket seg at regjeringen er i gang med å utrede dette og er opptatt av at prosessen håndteres på en tilfredsstillende måte i forhold til de konsekvenser dette eventuelt måtte ha overfor de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at regjeringen fremover aktivt vil sikre at Sjøfartsdirektoratet kan ivareta sine viktige oppgaver.

Disse medlemmer viser til at det legges til grunn at den nye sjøfartsadministrasjonen skal organiseres med hovedkontor i Haugesund, og at en enhet for registrering av skip fortsatt skal være lokalisert i Bergen. Disse medlemmer imøteser utredningen og vil ta stilling til saken når den kommer til Stortinget.

Komiteen viser til at 31 personer mistet livet i ulykker med fritidsbåter i 2009. For å styrke sikkerheten til sjøs, vil komiteen understreke betydningen av at direktoratet følger opp og videreutvikler ordningen med obligatorisk båtførerbevis. Båtførerregisteret skal inneholde en oversikt over båtførere som har fått inndratt et slikt bevis eller er ilagt kjøreforbud.

2.4.9 Kap. 908 og kap. 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 18 600 000 på kap. 908 og kr 16 000 000 på kap. 3908.

Komiteen viser til at skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR), og at NOR også består av Skipsbyggingsregisteret.

Komiteen vektlegger at registrene skal være konkurransedyktige og attraktive register for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Registrene yter service både overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlige myndigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til at regjeringen vil få til en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon gjennom en sammenslåing av Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar 2012.

Komiteen har merket seg at regjeringen er i gang med å utrede dette og er opptatt av at prosessen håndteres på en tilfredsstillende måte i forhold til de konsekvenser dette eventuelt vil måtte ha overfor de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser positivt på regjeringens arbeid med å få en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon. Disse medlemmer ønsker å se utredningens konklusjon før man tar stilling til spørsmålet om hvordan organisasjonen endelig skal utformes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at det har kommet til noen flere skip, men at man også har mistet en del fra registeret. Pr. 1. august 2010 var det registrert 590 skip i NIS. Det er positivt at NOR har hatt en stor aktivitet og pr. 1. august var det registrert til sammen 15 247 fartøyer i dette registeret. Hovedvekten av nye fartøy i NOR er fritids- og fiskebåter. Flertallet er opptatt av å følge utviklingen med frivillig registrering av fritidsbåter, og ber regjeringen på bakgrunn av de erfaringer man gjør seg på dette, løpende vurdere behovet for å innføre et pålegg om registrering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker betydningen av den satsingen regjeringen gjør i forhold til Stø kurs, en satsing som har stor oppslutning i den maritime næringen, og er en god støtte i en krevende tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at rammevilkårene for norsk skipsfart ikke må avvike vesentlig fra tilsvarende rammevilkår for europeisk skipsfart. Disse medlemmer viser til at skip registrert i NIS møter begrensninger som ikke utenlandske skip har når det gjelder oppdrag i norske farvann.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener disse begrensningene bør avvikles over tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at NIS-registrerte skip har tariffavtaler som sikrer sjøfolkene ryddige lønns- og arbeidsvilkår og sosiale rettigheter. Samtidig gir en stor norskkontrollert flåte Norge mulighet til å påvirke skipsfartspolitikken internasjonalt. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig både for sjøfolk og rederier at vi ser en reduksjon i antall skip registrert i NIS.

Disse medlemmer viser til at oppdaterte tall fra Skipsregistrene viser at det pr. 29. november 2010 var 584 skip i NIS. Disse medlemmer viser til at en skatteavtale inngått med Polen kan bety at antallet vil bli redusert betydelig i løpet av det kommende året. Disse medlemmer er orientert om at rundt 100 skip nå står rede til å forlate NIS-registeret. Den nye skatteavtalen mellom Polen og Norge åpner for at polske myndigheter kan skattlegge polske sjøfolk på norske skip (NIS-skip). Siden det bare foreligger en slik skatteavtale med Norge er det kun polske sjøfolk på NIS-skip som vil bli skattlagt, mens polakker som tjenestegjør under andre flagg ikke skattlegges i Polen. Dette temaet ble ikke problematisert av Finansdepartementet da skatteavtalen ble forelagt Stortinget til behandling, noe som i seg selv er kritikkverdig. Disse medlemmer mener regjeringen har vist liten handlekraft etter at problemstillingen kom opp i lyset. Disse medlemmer registrerer at dette kan ha sin årsak i uenigheter innad i regjeringen, og viser i denne forbindelse til at Stortinget har mottatt ulike svar fra regjeringen på sitt spørsmål om denne saken. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen snarest legger uenigheter om denne saken til side.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fartsområdebegrensningene oppgis av rederiene som den viktigste årsaken til at de benytter seg av utenlandske flagg. Fartsområdebegrensningene innebærer en diskriminering av norskregistrerte skip i forhold til utenlandske skip. Disse medlemmer viser videre til at NIS er det eneste skipsregisteret i verden som forbyr egne nasjonale skip ferdsel i eget farvann. Disse medlemmer mener det særlig er forbudet mot å føre last mellom norske havner samt forbudet mot å gå med last eller passasjerer mellom havn i Norge og innretning på norsk kontinentalsokkel, som er problematiske.

Disse medlemmer mener at en opphevelse av fartsområdebegrensningene på begge disse områdene imidlertid kan skje i kombinasjon med at nettolønnsordningen utvides til også å gjelde NIS-registrerte fartøy.

Disse medlemmer vil i første omgang åpne for at skip i NIS får mulighet til å ta oppdrag til og fra installasjoner på norsk sokkel. Basert på erfaringene ved en slik åpning, der virkninger i arbeidsmarkedet blir vurdert nøye, kan man så vurdere en videre avvikling av fartsområdebegrensningene også for skip som fører last mellom norske havner. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskriftsendring sørge for at skip i NIS har mulighet til å ta oppdrag til og fra installasjoner på norsk sokkel.»

2.4.10 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 646 600 000 på kap. 909 post 73.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår at det bevilges 1 646 600 000 kroner som tilskudd til sysselsetting av sjøfolk i budsjettet for 2011. Dette vil innebære en videreføring av dagens nettolønnsordning som har et tak på 198 000 kroner pr. ansatt, dersom ordningens andre vilkår er oppfylt. Ett av disse vilkårene er blant annet at rederiene er forpliktet å innbetale kroner 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet under Stiftelsen Maritim Kompetanse. Tilskuddet som det legges opp til gjennom årets bevilgning legger til grunn at om lag 10 500 sjøfolk vil omfattes av ordningen. Det knytter seg usikkerhet til beløpsanslaget og det er derfor grunn til å merke seg at dette er en overslagsbevilgning. Komiteen vil derfor påpeke at dersom flere skulle oppfylle kriteriene for å komme inn under ordningen så vil en på et senere tidspunkt måtte komme tilbake til Stortinget med en justering av det eksakte beløp på egnet måte. Komiteen vil vise til at det er en uttalt målsetting at en ønsker at Norge fortsatt skal være en stor sjøfartsnasjon i internasjonal sammenheng, med en stor norskregistrert flåte i våre skipsregistre. Dette gjelder både innenfor NIS og NOR. Dersom det skal være mulig å opprettholde vår posisjon som en betydelig skipsfartsnasjon er vi helt avhengige av å kunne tilby gode, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for rederier og ikke minst for sjøfolkene som skal arbeide der. Nettolønnsordningen, som i realiteten er en refusjonsordning, er svært viktig i den sammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dagens tilskuddsordning for sjøfolk er et av de viktigste satsingsområdene i regjeringens aktive næringspolitikk. Tilskuddsordningen bidrar til å sikre kompetanse, arbeidsplasser og konkurransedyktige rammevilkår for norsk skipsfart. Flertallet ser positivt på at dette videreføres, for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig at nettolønnsordningen ikke svekkes i forhold til det som tilbys i de land det er naturlig å sammenlikne oss med. Dagens ordning med et tak pr. ansatt innenfor ordningen på 198 000 kroner har ikke vært regulert siden ordningen ble innført i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Dette gjør at den norske ordningen blir svekket mot dem som har innført en ren nettolønnsordning der hele skattebeløpet blir refundert. Disse medlemmer mener at det er viktig for skipsfartsnasjonen Norge at våre ordninger for sjøfolkene er konkurransedyktige på lang sikt slik at en ikke risikerer at flere rederier og båter flagges ut av landet grunnet at andre land har bedre og mer forutsigbare rammebetingelser enn det vi tilbyr. Disse medlemmer mener at tiden nå er inne til å utarbeide et forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk slik at vi kan få flere rederier til å flagge sine skip hjem til Norge og at vi igjen kan få se en økning av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Det er viktig at en setter i gang et slikt arbeid så raskt som mulig slik at Stortinget kan få seg forelagt et slikt forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer er videre bekymret over den signaleffekten en sender til norske redere og sjøfolk gjennom det faktum at refusjonsbeløpet ikke har vært regulert siden taket ble innført på 198 000 kroner til tross for at inntektene til sjøfolkene har hatt en positiv utvikling på linje med det en har hatt på land. Dette medfører selvfølgelig også økte utgifter knyttet til skattekostnader, og dermed blir også ordningens konkurransedyktighet redusert i forhold til de land som har en reell nettolønnsordning. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen, i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2011, bør legge frem forslag om at refusjonsbeløpet minimum blir justert for lønns- og prisveksten i den perioden som er gått siden ordningen ble innført.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, og legge dette forslaget frem for Stortinget i løpet av 2011.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem forslag om at refusjonsbeløpet i nettolønnsordningen for sjøfolk blir justert for lønns- og prisveksten som har funnet sted siden ordningen med et tak på 198 000 kroner ble innført.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde kompetansen hos norske sjøfolk og vil at nettolønnsordningen skal bestå. Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 646 mrd. kroner til ordningen i 2011 og regjeringen har tidligere foreslått en takregel for støttebeløpene. Disse medlemmer mener det totale tilskuddsbeløp kan reduseres ved innføring av en endret modell som ivaretar norske sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser til at de norske skipsregistrene også spiller en viktig rolle i forhold til antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti har fremmet forslag til endringer i områdebegrensningene for NIS-registret, endringer som burde vært nærmere vurdert i sammenheng med mer fleksible nettolønnsregler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative opplegg reduserte bevilgningen til nettolønnsordningen med 496 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett reduserte bevilgningen til nettolønnsordningen med 550 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

2.4.11 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på kap. 913 post 70.

Komiteen viser til regjeringens forslag til 28 mill. kroner til standardiseringsarbeidet for 2011. Standard Norge skal innenfor denne rammen bidra til å dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en effektiv måte, og skal arbeide videre med å fastsette europeiske harmoniserte standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid.

Komiteen er enig med at Standard Norge skal fortsette oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av betydning for norsk næringsliv og verdiskaping. Komiteen er tilfreds med at 0,8 mill. kroner skal gå til prosjektet med å være pådriver i utvikling av internasjonale standarder for klimaspor. Komiteen er kjent med at nedgangen i rammeoverføring skyldes at Standard Norge arrangerer ISOs generalforsamling i 2010. Det var avsatt 3 mill. kroner til dette arrangementet, som ga god anledning til å markedsføre norske interesser og nasjonale forhold som igjen medførte større oppmerksomhet om Norge i internasjonal sammenheng.

2.4.12 Kap. 920 Norsk forskningsråd

Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det blir satt av 10 mill. kroner til etableringen av et senter for fors-kingsdrevet innovasjon. Med dette styrker regjeringen norsk forskningsmiljø som arbeider tett med innovativt næringsliv. Flertallet er også fornøyd med at det i tillegg er foreslått å øke bevilgningen til marin bioprospektering med 5 mill. kroner til totalt 29 mill. kroner. Flertallet er kjent med satsingen ved revidert program for kommersialisering av forsk-ningsresultater, FORNY 2020. Programmet skal bidra til lønnsom kommersialisering av resultater fra forsk-ning, og retter seg mot kommersialiserbare forretningsideer fra alle fag- og næringsområder. Flertallet er enig i at det er viktig å få utløst flere gode FoU-prosjekter med høyt verdiskapingspotensial, og støtter økningen til BIA på 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norges forskningsråds hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt av høy kvalitet og relevans, og være et virkemiddel for Stortingets satsing hva angår de tverrgående og strategiske mål for forskningspolitikken.

Disse medlemmer mener det er riktig å styrke Norges forskningsråd som nasjonal konkurransearena og mener derfor et skikkelig løft for midlene til fri prosjektstøtte er nødvendig. En økning i fri prosjektstøtte vil muliggjøre realisering av flere prosjekter som av Norges forskningsråd er regnet som «klart støtteverdige» og er derfor et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornying i forskningen, uavhengig av fagområde og politiske føringer. Ordningen fanger opp forskerinitierte prosjekt med høyt potensial på en rask og god måte, samt at fagutvalgs-evaluering sikrer at de beste prosjektene vinner frem i konkurransen.

Disse medlemmer mener også det er viktig at yngre forskere som viser forskningskompetanse av høy standard, men samtidig ikke på egen kjøl kan konkurrere om Norges forskningsråds øvrige poster, får mulighet til å starte en internasjonal forskerkarriere.

Disse medlemmer vil også peke på at bench-marking av norsk forskning og innovasjon gir Norge brukbare tilbakemeldinger på forskningsinnsats. Imidlertid viser evaluering av hvordan vi omsetter forskningsbasert kunnskap til verdiskaping, at Norge har mye å gå på. Derfor mener disse medlemmer at også en sterkere satsing på forskningsdrevet innovasjon vil være fornuftig.

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er av både industrien og servicenæringene ansett som en viktig medfinansieringskilde til forsknings- og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning, et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv. Programmet er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som åpner for at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst 2 S (2010–2011), hvor disse medlemmer fremmet forslag om å bevilge 132 000 000 kroner ekstra under kap. 285, med følgende fordeling:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til forskning med 605 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Høyre øker bevilgningen til frie midler med 250 mill. kroner til Forskningsrådet foreslått under kap. 285 post 52, i tillegg til at bevilgningen til selve Forskningsfondet blir foreslått øket med 10 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at forskning og utvikling har vært stemoderlig behandlet over flere år av den rød-grønne regjeringen. Det er grunnen til Høyres sterke satsing på området i sitt alternative budsjett for 2011. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i budsjettet både for 2010 og 2011 reduserer unødvendig sin støtte til å utløse FoU-prosjekter gjennom BIA-ordningen. Høyre økte derfor bevilgningen til Brukerstyrt innovasjonsarena med 25 mill. kroner i sitt budsjettalternativ.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslo å øke Forskningsfondet med 10 mrd. kroner og at Høyre foreslo bevilget 5 mrd. kroner til et fond for vitenskapelig utstyr.

2.4.13 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 682 120 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at det satses betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse i romfartsprogrammer i ESA og gjennom det felleseuropeiske satelittnavigasjonssystemet Galileo. Komiteen viser til at satsing på romvirksomhet utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene og på det kommersielle markedet.

Komiteen har merket seg at regjeringen har framforhandlet en avtale med Europakommisjonen om deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo, og Stortinget har gitt sin tilslutning til Norges deltakelse i utbygging av systemet, jf. St.prp. nr. 54 (2008–2009). Komiteen viser til at Galileo er et felleseuropeisk navigasjonsprosjekt som vil ha stor betydning for utvikling innen europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. Komiteen ser det som viktig at norsk industri er godt posisjonert for å få leveranser til systemet og til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse i et voksende marked.

Komiteen viser til at Norge har en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen. Komiteen viser også til at Svalbard Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter.

Komiteen vil påpeke at den infrastruktur og kompetanse som er bygd opp bør være et element i nordområdestrategien, da dette er områder der Norge har forutsetninger for å være ledende også i internasjonal sammenheng.

Komiteen viser videre til Innst. S 8 (2009–2010):

«Komiteen vil understreke betydningen av å sikre ARS som en internasjonal konkurransedyktig forskningsinstitusjon for atmosfære-, klima- og nordlysforskning.»

Komiteen vil understreke betydningen av at revitaliseringen av Andøya Rakettskytefelt videreføres.

Komiteen viser til at regjeringen i dokumentet «Nye byggesteiner i nord» varsler at den vil prioritere etableringen av Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) samt bygge ut neste generasjons radar i nordområdene (EISCAT 3-D).

2.4.14 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på kap. 929 post 70 Tilskudd.

Komiteen viser til at Norsk Designråd er en privat stiftelse med 18 ansatte. Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Komiteen er sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentleg bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv, og at en rekke bransjer har nytt godt av regjeringens satsing her, jf. møbelindustrien.

Flertallet er kjent med at arbeidet i Norsk Designråd i 2009 har vært dominert av implementeringen av DIP (DesignPilot, DesignEffekt og DesignDiagnose) og at Norsk Designråds overgang til mer webbaserte informasjonskanaler kan vise til en økning på 50 pst.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens forslag til budsjett, og er også enig i øremerkingen på 10 mill. kroner til DIP.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette er tjenester som kan kjøpes i markedet og mener det ikke er behov for å bruke offentlige midler på slike tiltak.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 36 000 000 kroner.

2.4.15 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 436 000 000 på kap. 934.

Komiteen mener det er positivt for norsk næringsliv at det blir bevilget midler til næringslivsrettede aktiviteter ved utenriksstasjonene, gjennom støtte til konkrete samarbeidsprosjekt mellom stasjonene, forsknings- og utviklingsinstitusjonene, virkemiddelapparatet og næringslivet.

Komiteen viser til budsjettforslaget fra regjeringen. Komiteen støtter at man har særlig fokus på vekstkraftige markeder og sektorer i denne sammenheng.

Komiteen har besøkt den norske paviljongen med temaet «Norway-Powered by nature» EXPO 2010 i Kina, og ser fram til evalueringen av denne satsingen.

Komiteen er kjent med at Norge er påmeldt EXPO 2012 i Sør-Korea, og at erfaringene fra EXPO 2010 vil brukes ved planlegging og gjennomføring. Komiteen er kjent med at EXPO 2012 er et mye mindre prosjekt.

CIRR-lån

Komiteen er positiv til ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til utenlandske importører av norske kapitalvarer og norske redere i internasjonal konkurranse, ettersom dette medvirker til at norske eksportører av kapitalvarer kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med nasjonale eksportkredittordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at norske aktører som driver virksomhet i internasjonal konkurranse med andre aktører, skal kunne konkurrere på like vilkår. Disse medlemmer er av den formening at en dynamisk skatte- og avgiftspolitikk kombinert med ordninger som blant annet Skattefunn og såkornfond, vil ha større positiv effekt for norsk næringsliv på lang sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 i Innst. 3 S (2010–2011) når det gjelder satsing på Skattefunn samt Innst. 5 S (2010–2011) når det gjelder satsing på ulike fondsbaserte løsninger.

2.4.16 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post 71 Tilskudd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til regjeringens satsing på reiseliv og engasjementet i forbindelse med etableringen av et nytt nord-norsk reiselivsselskap, som skal profilere Nord-Norge og dermed styrke reiselivsnæringen som en nøkkelnæring i nord. Flertallet påpeker at som en del av regjeringens satsing i nord videreføres minst 15 mill. kroner til markedsføringen av Nord-Norge som reisemål.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til den videre satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv som skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens og regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Dette flertallet viser til at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en økt satsing på det norske reiselivet, herunder Svalbard og nordområdene.

På verdensbasis er konkurransen om turistene blitt tøffere og det stilles større krav til både kvalitet og pris. Derfor vil disse medlemmer satse ekstra i forhold til regjeringen på reiseliv og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil med riktig bruk av midlene bidra til at ikke bare reiselivet vil vokse, men også nærliggende næringer. Når det gjelder Svalbard spesifikt, er det viktig at man får en vekst som både er bærekraftig og miljøtilpasset.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke tilskudd til reiseliv på Svalbard med 2 000 000 kroner, utover regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres egen nordområdemelding der man i større grad enn regjeringen mener det er tre konkrete satsinger som er viktige for nordområdene: Infrastruktur, kompetanse og forskning. En skikkelig satsing på disse felt vil også være til hjelp for reiselivssatsingen.

2.4.17 Kap. 950 og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

90-poster behandles i finanskomiteen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at hovedmålene i statens eierskapsforvaltning ligger fast. Flertallet er enig i at vi skal sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap i virksomheter som har stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv. Statlig eierskap sikrer råderetten over felles naturressurser og bidrar til at avkastning og utbytte fra disse kommer fellesskapet til gode.

Flertallet er enig i at statlig eierskap sikrer nasjonalt eierskap til nøkkelvirksomheter og bidrar til at kompetansemiljøene knyttet til hovedkontorfunksjoner og forskning og utvikling består og utvik-les i Norge.

Flertallet er enig i at innenfor de rammer og formål som gjelder for eierskapet i det enkelte selskap, skal staten opptre som en aktiv og langsiktig eier.

Flertallet viser til at dokumentet «regjeringens eierpolitikk» sammenfatter målene og rammene for statens eierskap slik de er fastlagt av regjering og storting. Dette gir grunnlaget for utøvelse av et aktivt og verdiøkende eierskap basert på åpenhet, tydelighet, ryddighet og forutsigbarhet i forvaltningen av eierskapet.

Flertallet viser til at staten i eierpolitikken har uttrykt klare forventninger til selskapenes utøvelse av sitt samfunnsansvar, og er kjent med at disse forventningene også er kommunisert direkte til selskapene.

Komiteen vil påpeke at staten som stor eier må kommunisere forventninger til selskapene, slik at disse kan innarbeides i selskapenes strategier.

Komiteen understreker betydningen av at selskaper med statlige eierandeler skal forvaltes i samsvar med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Et overordnet mål for statens forretningmessige eierskap er at selskapene skal ha en god industriell utvikling og at statens investerte kapital gis god avkastning over tid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at selskaper med statlig eierskap forventes å håndtere miljømessige hensyn godt. Høye etiske standarder i alle forhold vil være nødvendig for å opprettholde selskapets verdier og legitimitet.

Flertallet vil spesielt fremheve betydningen av at lønnsutviklingen og lederlønningene i statlige virksomheter har en svært sterk signaleffekt i forhold til lønnsdannelsen i samfunnet for øvrig. Flertallet vil derfor understreke at statlige selskaper, enten de er helheid av staten eller deleid, bør utvise moderasjon. Flertallet er derfor glad for at regjeringen har bebudet en gjennomgang av dette forholdet.

Flertallet er kjent med at det er igangsatt et arbeid med en ny eierskapsmelding og at bl.a de ovennevnte temaene vil bli behandlet der. Flertallet vil peke på at eierskapsmeldingen også må inneholde klare mål med hva vi vil med eierskapet og hvorfor vi skal eie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke betydningen av å sikre et fragmentert eierskap i norsk næringsliv generelt og spesielt i strategisk viktige selskaper i Norge. Det er av stor viktighet at det gjennomføres en profesjonalisering av det statlige eierskapet, slik at det kan sikres et formelt skille mellom den politiske myndighetsrollen og den forretningsmessige eierskapsrollen.

Disse medlemmer er av den formening at statlig myndighetsutøvelse normalt må skje gjennom utforming av lovverk, konsesjoner, bevilgninger, avtaler og vedtak i enkeltsaker.

Disse medlemmer vil understreke at det må være størst mulig åpenhet rundt bruken av offentlige virkemidler, og at staten må være åpen om eierstyringen siden staten er både regulator og myndighet. Det er nødvendig at det utarbeides en strategi for å styrke det private eierskapet på en slik måte at det over tid bidrar til å rette opp den ubalansen vi har mellom en av verdens mest kapitalsterke stater og et svakt privat eierskap i Norge.

Disse medlemmer mener at statlig eierskap i næringslivet må ha et nærmere definert formål og vurderes kontinuerlig. Ved vurderingen bør en legge vekt på om den kapitalen staten binder opp i eierposter, kan benyttes på en mer aktiv måte for å legge grunnlag for videre verdiskaping og økonomisk vekst i Norge.

Disse medlemmers viktigste kritikk mot dagens statlige eierskap er at dette er et direkte statlig eierskap med betydelig mulighet for politisk påvirkning og at dette svekker selskapenes omdømme i aksjemarkedet. Det offentlige beslutningssystemet hindrer rasjonell og forretningsmessig opptreden, hvilket gjør departement og regjering dårlig egnet til å utøve et profesjonelt eierskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringens formuleringer i eierskapsmeldingen av 2007 ikke samsvarer helt med en del enkeltutspill fra regjeringens medlemmer og deler av regjeringens parlamentariske grunnlag. Dobbeltkommunikasjon i eierskapspolitikken er uheldig fordi det skaper tvil om håndteringen av eierskapet i bedrifter hvor staten er eneeier eller deleier, har mange ansatte og betydelig virksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder særlig en del utspill i media med krav om inngrep fra regjeringen overfor ledelse eller styre i tilknytning til strategiske beslutninger hvor ansvarsfordelingen er åpenbar og beslutningsmyndighet ligger hos ledelse og styre.

Disse medlemmer mener at et profesjonelt statlig eierskap ikke kan sette selskaper med statlig eierandel i en konkurransemessig vanskelig situasjon gjennom helt andre og skiftende rammebetingelser enn sine viktigste konkurrenter.

Stadig skiftende politiske signaler vil få direkte konsekvenser for den daglige driften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at nedsalg/salg av statens eierinteresser skjer over tid og at hensynet til selskapene ivaretas, og at nedsalg/salg gjøres på en slik måte at markedet ikke påvirkes negativt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 163 (2006–2007) om et aktivt og langsiktig eierskap.

Disse medlemmer vil i forbindelse med eierskapsmeldingen som regjeringen har varslet fremlagt våren 2011, fremme Fremskrittspartiets forslag til strategier om en fremtidig statlig eierskapspolitikk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2010, Prop. 24 S (2010–2011), legger opp til tilførsel av egenkapital til Statkraft SF på nærmere 14 mrd. kroner for at selskapet skal kunne gjennomføre sine strategier i forbindelse med investeringsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer støtter denne egenkapitaltilførselen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det statlige eierskapet i Norge er for stort og bør reduseres, og har forventninger om at den lenge etterlyste eierskapsmeldingen vil inneholde forslag som går i en slik retning. Samtidig er det viktig at en ny melding slår fast regler som sikrer at staten opptrer som en profesjonell og ryddig eier, noe som ikke alltid har vært tilfellet under den rød-grønne regjering. Enkeltepisoder hvor politiske ønsker settes fremfor selskapets mål svekker inntrykket av staten som en ryddig, forutsigbar og profesjonell eier. Ikke minst gjelder det forholdet til øvrige aksjonærer i selskap der staten er stor eier.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på kap. 950 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av å sikre et nasjonalt eierskap til strategisk viktige bedrifter. Det er imidlertid i dag ingen samlet politikk for hvor mye staten skal engasjere seg i slike selskaper, slik at eierandeler varierer fra 34 pst. i DnB NOR ASA til 67 pst. i Statoil ASA. Samtidig ser Disse medlemmer flere svakheter ved regjeringens eierskapspolitikk, og mener det er positivt med en gjennomgang av statens eierskap i form av en stortingsmelding.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Statoil har varslet i en pressemelding at selskapet selger en 40 pst. andel av selskapets oljesandprosjekt i Alberta i Canda for 13,7 mrd. kroner. Statoil vil beholde en andel på 60 pst., og selskapet skal fungere som ledende partner og være operatør for prosjektet. Dette medlem viser videre til at Statoils konsernsjef Helge Lund uttalte i pressemelding at salget gjennomføres for å «optimalisere risiko- og strategiprofilen for vår globale portefølje».

Dette medlem viser til at oljesandutvinning er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette medlem etterlyser en sterkere vektlegging av samfunnsansvar i Statoil, og signaler om at selskapet er på vei ut av oljesand. Dette medlem tolker den nevnte transaksjonen som et strategisk partnerskap for å styrke Statoils satsing på oljesand, snarere enn en beslutning motivert av klima- og miljøhensyn.

Dette medlem mener det er galt at Norges største energiselskap, som har den norske stat som majoritetsaksjonær, satser tungt på å utvinne olje fra oljesand. Kristelig Folkeparti har derfor to ganger fremmet forslag i Stortinget om at staten som majoritetsaksjonær bør bruke sin innflytelse i Statoils styrende organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada.

2.4.18 Kap. 953 Kings Bay

Det foreslås bevilget kr 15 000 000 på kap. 953.

Komiteen er kjent med at det overordnete målet for Kings Bay AS er å sikre Ny-Ålesunds posisjon som en av verdens fremste arktiske forskningslandsbyer. Dette forutsetter at Kings Bay AS fortsetter å holde et høyt kvalitativt nivå på infrastrukturtjenestene, og at selskapet har økonomiske rammevilkår til å fortsette arbeidet med å forsterke Ny-Ålesunds attraktivitet som forskningsmiljø. Komiteen støtter at det blir bevilget 15 mill. kroner til Kings Bay AS på statsbudsjettet for 2011 til drift og investeringer i Kings Bay AS, og nødvendige utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS.

2.4.19 Kap. 960 Raufoss ASA

Det foreslås ingen bevilgninger på kap. 960.

Komiteen er kjent med at det etter 2010 vil være behov for fortsatt overvåking av Hunnselva, og at det kan være behov for oppfølging og fortsatt drift av enkelte tiltak. Det kan komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning etter den industrielle virksomheten i Raufoss-området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag til budsjett for 2011.

2.4.20 Kap. 1550 og kap. 4550 Konkurranse-tilsynet

Det foreslås bevilget kr 89 261 000 på kap. 1550 og kr 224 000 på kap. 4550.

Komiteen vil understreke at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon og omsetning av varer og tjenester. Komiteen mener at Konkurransetilsynet er viktig for at det etableres en sunnest mulig konkurranse. Tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand til å utføre sine oppgaver.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 83 707 000 på post 1.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholdene i norsk økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Konkurransetilsynet de senere årene har blitt styrket og gått inn i flere områder med kontroller. Et effektivt og handlekraftig tilsyn gjør det mer sannsynlig at bedriftene etterlever konkurranselovgivingen. Flertallet er også godt fornøyd med at regjeringen både i 2008 og 2009 har tilført Konkurransetilsynet ekstrabevilgninger, og mener det er løpende bør vurderes om det behov for lignende tiltak også for 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er gal utvikling når regjeringen har senket terskelen for å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker, jf. Ot.prp. nr. 35 (2007–2008). Disse medlemmer har merket seg at det i VG 18. november d.å. fremgikk at Konkurransetilsynet er overkjørt syv ganger, og at tilsynet har gått imot en rekke matfusjoner, men blitt overprøvd. Konkurransedirektøren uttalte i denne forbindelse til VG at «Når vi over år ser tilbake på disse tapte slag, er det liten tvil om at det har bidratt til en større maktkonsentrasjon hvor forbrukeren er den tapende part».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger ofte er en god måte å organisere offentlig finansierte velferdsordninger på, med forbedret kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.

Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk styring i enkeltsaker, for effektivt å kunne sørge for en fungerende konkurranse.

Disse medlemmer ser med bekymring på den sittende regjerings tilsidesettelse av Konkurransetilsynets vurderinger og mener det er forbrukerne som blir taperen når politiske særinteresser settes over hensynet til en fungerende konkurranse i markedene.

Disse medlemmer mener at konkurranse og markedsbaserte løsninger er den mest fornuftige måten å organisere produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på. Konkurranse bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å skape kvalitetsmessig gode tjenester. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å unnta viktige velferdsoppgaver fra konkurranse. Etter disse medlemmers oppfatning vil dette være uheldig for produksjonen av velferdstjenester der det kan vises mange svært gode eksempler på positive resultater av bruk av konkurranse. Disse medlemmer mener at dette arbeidet fra regjeringens side også gir uheldige signaler til tjenestemottakere som nå kan miste sin rett til å velge og til bedriftsetablerer og arbeidstakere som nå kan risikere at eksistensgrunnlaget for virksomheten forsvinner som følge av politiske veivalg. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke Konkurransetilsynets virksomhet og spesielt er det viktig at det settes inn ekstra innsats når det gjelder oppfølging av anskaffelseregelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener alle viktige markedsområder skal omfattes av Konkurransetilsynets myndighet og mener at dagens unntak som følge av en gammeldags jordbrukspolitikk må avvikles.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 5 000 000 kroner som øremerkes utadrettet virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår å styrke Konkurransetilsynet med 3 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Det foreslås bevilget kr 5 554 000 post 23.

Komiteen viser til at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i 2009 ila 7 gebyrer for ulovlige direkte anskaffelser. Klagenemnda har dermed totalt ilagt 11 gebyr etter at organet fikk kompetanse til dette fra 1. januar 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, der utvalgets flertall blant annet foreslår at nemndas gebyrmyndighet legges til domstolene. KOFA vil i så fall gå tilbake til å bli et rent rådgivende organ, noe som vil påvirke nemndas fremtidige ressursbehov. Nemndas fremtidige ressursbehov er derfor per i dag noe uavklart.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er sterkt beklagelig at målet om saksbehandlingstid ikke ble fullt oppnådd i 2009. Saksbehandlingstid for vanlige klagesaker (195 saker) var i 2009 på 137 dager, dvs. 4,4 måneder, mens saksbehandlingstid i potensielle gebyrsaker (31 saker) var på 159 dager, dvs. 5,1 måneder, i gjennomsnitt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) gjør et viktig arbeid for en effektiv håndheving av konkurranseregler, og praksis viser at det er et betydelig behov for å styrke dette arbeidet.

Selv om KOFA i mer eller mindre grad er blitt selvfinansierende etter at de kunne idømme gebyr i forbindelse med avgjørelser, har KOFA et etterslep på saksbehandling av saker.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 3 000 000 kroner for å få raskere saksbehandling og redusere saksbehandlingstiden i KOFA.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i flere år har foreslått å øke bevilgningen til Konkurransetilsynet og KOFA. Disse medlemmer mener det økende antallet saker og den manglende måloppnåelsen av saksbehandlingstid, viser at dette har vært riktig. Disse medlemmer mener Stoltenberg-regjeringen fremdeles undervurderer behovene, og viser til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2010–2011) der bevilgingen ble foreslått økt med 6 000 000 kroner, hvorav 3 000 000 kroner til KOFA.

2.4.21 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325)

90-poster behandles i finanskomiteen.

Det foreslås bevilget kr 1 474 200 000 på kap. 2421 postene 50–79 og kr 59 000 000 på kap. 5325 postene 50–70.

Komiteen vil peke på at hovedmålsettingen for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse de ulike distriktene og regionene sine næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at gjennom regjeringens tiltakspakker under finanskrisen fikk Innovasjon Norge økte bevilgninger og rammer. Inno-vasjon Norge gjorde en god jobb med å følge opp og å forvalte regjeringens tiltak. Flertallet er enig i at vi nå er på vei tilbake til en normal budsjettsituasjon og er kjent med at de aller fleste av de ekstraordinære tiltakene er reversert gjennom budsjettet for 2010 og i forslaget for 2011.

Flertallet er innforstått med at det blir lagt opp til kutt i administrasjonsbudsjettet i Innovasjon Norge, men at den totale satsingen på bedriftene opprettholdes på omlag samme nivå som før finanskrisen.

Flertallet viser til at regjeringen i Prop. 24 S (2010–2011) har foreslått å øke bevilgningene til Innovasjon Norge med 20 mill. kroner i 2010, og at disse kostnadene skal knyttes til nedbemanningen i selskapet. Flertallet er enig med regjeringen i at det er viktig at Innovasjon Norge får midler til å kunne gjennomføre en forsvarlig nedbemanningsprosess, og støtter denne bevilgningen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Innovasjon Norges bevilgninger samtidig blir styrket på en rekke områder. Blant annet økes den øremerkede satsing på miljøteknologi med 117 mill. kroner, til i alt 257 mill. kroner. Satsingen skal stimulere til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Dette flertallet vil påpeke at dette vil bidra til mange kompetansearbeidsplasser fremover og vil ikke minst være viktig for en videreutvikling av norsk industri.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er innforstått med at rammene for Innovasjon Norges låneordninger foreslås videreført fra saldert budsjett 2010 og at forsk-nings- og utviklingskontrakter blir styrket med 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2010.

Flertallet er enig i at i budsjettet for 2011 økes forskningsbevilgningene til Norges forskningsråd og Innovasjon Norge med til sammen 50 mill. kroner.

Flertallet er kjent med at det fra 2011 innføres en ny modell for finansiering av Innovasjon Norge. Heretter skal kostnader til administrasjon og gjennomføring belastes den enkelte oppdragsgiver. Dette vil synliggjøre ordningenes reelle kostnader og gi en ryddigere oversikt for selskapets eiere og oppdragsgivere.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at evalueringen av Innovasjon Norge er ute på høring, og at høringsinnspillene vil bli lagt til grunn i den videre oppfølgingen av rapporten.

Dette flertallet er opptatt av oppfølgingen av forvaltningsreformen som ble iverksatt fra 2010, og vil anmode om at regjeringen fortløpende vurderer virkningene av regionaliseringen og at endringene ikke medfører utsettinger og senere behandling av kundene til Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til evalueringen av Innovasjon Norge og SIVA etter den betydelige kritikk som ble reist av Riksrevisjonen og hvor særlig den manglende satsingen på innovasjon og risikoprosjekter ble påpekt. Disse medlemmer viser til at det virker uklart hvorvidt regjeringen har tenkt å fremlegge evalueringen til behandling for Stortinget eller bare gjennomføre det som en intern evaluering og vil sterkt understreke at det er nødvendig at Stortinget får disse evalueringer til behandling.

Disse medlemmer mener regjeringspartienes ensidige ros av sin egen innovasjonspolitikk i dette lys fremstår som unyansert og lite informert. Disse medlemmer mener også at regjeringspartienes forsøk på å fremstille det som om krisepakken under regjeringskrisen var regjeringens verk, er historieløst. Disse medlemmer viser til at Høyre, sammen med de øvrige opposisjonspartiene, i lang tid etterlyste slike tiltak. Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 7. oktober 2009 gjentok de til stadighet at «det var godt tilpasset den økonomiske situasjonen». Høyre mente allerede under ordskiftet til finansministerens finanstale i Stortinget at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 ikke var tilstrekkelig tilpasset situasjonen i norsk økonomi, og under budsjettbehandlingen mente vi det var behov for et kriseforlik. Etter flere uker med budsjettbehandling i Stortinget varslet så regjeringen den 26. november 2008 at de på nyåret ville legge frem en krisepakke. Regjeringspartiene bestemte med dette at Stortinget skulle behandle et budsjett der det var bred enighet om at forutsetningene ikke var riktige.

Høyre foreslo i sitt alternative budsjett for 2011 en økning i rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge, samt økt satsing på Innovasjon Møbel, reiseliv og miljøteknologi i maritim sektor, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon Norge (IN), i størst mulig grad gjøres tilgjengelige for alle som søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene til IN, og mener at disse føringene medfører at IN blir pålagt altfor mange urealistiske roller. Disse medlemmer mener at de politiske føringene på INs virkeområde virker ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.

Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem flere kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for tilgang til hele virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape nye fremtidige og varige arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn og geografi, vil kunne samle en større del av virkemidlene i én pott, dette vil gi IN større muligheter til å bidra med støtte til større nasjonale prosjekt. Disse medlemmer mener det er viktig, og at det vil styrke INs totale virkemiddelapparat.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.»

Imidlertid er disse medlemmer av den formening at en bør ha mer fokus på andre virkemidler innen forskning og utvikling (FoU) for å gjøre det attraktiv å satse som selvstendig næringsdrivende gjennom etablering eller utvikling av allerede eksisterende virksomhet. Disse medlemmer er av den formening at i fremtiden vil det bli større etterspørsel etter Skattefunn-ordninger eller såkornfond. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Innst. 2 S (2010–2011).

Såkorn-fond

Komiteen viser til at såkornfondene skal medvirke til å styrke kunnskap, eierskap og sikre god tilgang på såkornkapital og kunnskap i Norge. Såkornkapitalen satt av til nye investeringer er, etter opplysninger komiteen har mottatt, i ferd med å bli brukt opp. Komiteen vil derfor be regjeringen følge utviklingen svært nøye og vurdere behovet for eventuelle tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til at det i Soria Moria II er varslet at regjeringen vil gjøre en samlet vurdering av ordningene med statlig kapitaltilførsel til små og mellomstore bedrifter i en tidlig fase. Siktemålet må bli at bedrifter med gode og lønnsomme ideer skal ha mulighet til å søke om finansiering.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 480 000 000 på post 50.

Innovasjon Møbel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer med stor skuffelse at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2011 følger opp sine egne lovnader og garantier knyttet til at «Innovasjon Møbel»-programmet skulle videreføres og ikke minst at dette skulle kunne få en ramme på i størrelsesorden 10–20 mill. kroner i årlige midler slik tidligere næringsminister Sylvia Brustad gav inntrykk av under et besøk hos møbelbedrifter på Sunnmøre under sist stortingsvalgkamp. Dersom regjeringen hadde fulgt opp sine lovnader om bevilgninger til dette programmet ville disse midlene igjen ha utløst betydelige midler innenfor bransjen selv, slik at en ville kunnet få på plass et svært nødvendig og virk-ningsfullt program som kan være med å drive møbelindustrien enda et stykke videre inn i fremtiden. Dersom regjeringen hadde fulgt opp sine lovnader og samtidig bedret Skattefunn-ordningen så ville en kunne klart å få på plass de nødvendige omstillinger i bransjen som må til uten at for mange risikerer å måtte redusere eller legge ned sin virksomhet. Disse medlemmer mener at den bevilgningen på 1 mill. kroner som gis gjennom Innovasjon Norge- systemet ikke vil kunne være tilstrekkelig for å få på plass et godt nok og ikke minst fremtidsrettet nok innovasjonsprogram som er tilpasset det faktiske behovet for omstilling og nytenkning som er tilstede for å kunne drive bransjen enda et stykke videre. Møbelbransjen er en svært viktig bransje for Norge all den tid at den sysselsetter svært mange personer, både i distriktet, men også i mer sentrale strøk, og bidrar også med betydelige inntekter til staten i form av skatter og avgifter. Videre er det også grunn til å påpeke at denne bransjen også er en svært viktig bransje for å kunne fremheve norsk design innen industrien, noe som igjen gir Norge en betydelig positivt markedsføring i utlandet.

Disse medlemmer viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjør en stor del av designindustrien i Norge, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringer med å posisjonere seg i det internasjonale markedet. Disse medlemmer viser videre til at programmet Innovasjon Møbel har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er alvorlig at næringsminister Trond Giske ikke følger opp regjeringens løfter, til tross for at han i Sunnmørsposten 23. mars 2010 ble sitert på følgende: «næringsministeren mener at det nå er så mye penger i Innovasjon Norge-systemet at det ikke bør være problemer å fullfinansiere dette arbeidet». Videre: «Innovasjon Norge har i år så stort budsjett at dette burde ikke by på problemer». Disse medlemmer mener at dette er alvorlige løftebrudd som rammer hele den norske møbelbransjen og deres underleverandører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsministeren gjennom sitt tildelingsbrev til Innovasjon Norge legger til grunn at Innovasjon Norge tildeler 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon Norge for 2011 sørge for at det avsettes 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre bevilget 10 mill. kroner til Innovasjon Møbel i sitt alternative budsjett for 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 20 mill. kroner til Inno-vasjon Møbel utover regjeringens forslag.

Runde Miljøsenter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Runde Miljøsenter i dag er en internasjonal miljøforskningsstasjon, et formidlingssenter og en lokalitet for kurs, seminar og konferanser, som i dag har 10 faste arbeidsplasser. Miljøsenteret er en regional pådriver for fremtidsrettede energiløsninger og skal drive med forskningsoppdrag og innovasjon på miljø og klima, der målet er å medvirke til utvikling av og formidling om fornybar energi fra havet. Disse medlemmer har videre registrert at Runde Miljøsenter også arbeider med planer for testsenter for bølgekraft på Runde. Disse medlemmer mener det gjøres mye bra arbeid på Runde Miljøsenter, og forutsetter at offentlige myndigheter møter Miljøsenteret på en positiv og imøtekommende måte fremover.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Stortingets næringskomité nylig har behandlet et forslag fra partiet Høyre om mer innovasjon i Norge. Disse medlemmer viser til at opposisjonen stod sammen om en rekke offensive forslag for en styrket innovasjonspolitikk. Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke benyttet anledningen til å styrke innovasjonspolitikken, men i stedet valgte passivt å fremheve det bestående.

Generelt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor enn i større grad velger å satse på forskning- og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger samt såkornfond.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 75 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett øker lånerammen til landsdekkende innovasjonslån med 100 mill. kroner, og foreslo bevilget 33 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslo bevilget 25 mill. ekstra til satsing på miljøteknologi og Innovasjon Møbel. Høyre økte i sitt alternative statsbudsjett for 2011 bevilgingene til Innovasjon – prosjekter og fond med 58 mill. kroner ut over regjeringens opplegg, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at økt satsing på forskning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suk-sess-kriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) å styrke Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) for å stimulere bedriftenes forskning og innovasjonsevne, og å øke bevilgningene til samferdsel med til sammen nesten 700 mill. kroner utover regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti foreslo videre å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA med 25 mill. kroner, samt å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til såkornfond for kapital til nyinvesteringer.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Det foreslås bevilget kr 292 600 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig effektiviseringsgevinst.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at det store norske byråkratiet er kostnadseffektivt. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å redusere bevilgningen til Innovasjon Norges administrasjon med 21 mill. kroner.

Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 372 800 000 på post 71.

Reiseliv

Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at regjeringen viderefører den sterke reiselivssatsingen også i budsjettet for 2011, at bevilgningen til reiselivet over posten er økt med 150 pst. siden 2005, og at reiselivsnæringen er ett av fem uttalte satsingsområder for regjeringen.

Flertallet viser til at det er laget nye indikatorer for å måle effekten av blant annet de enkelte markedsføringskampanjene i regi av Innovasjon Norge, og at effekten av pengebruken måles bedre.

Flertallet støtter regjeringens foreslåtte ramme på 250 mill. kroner til reiselivssatsing via Inno-vasjon Norge under kap. 2421.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de fleste næringer på en eller annen måte har fått støtte- og tilskuddsordninger for å motvirke negative ringvirkninger etter finanskrisen i 2008/2009. Disse medlemmer anser det som nødvendig å opprette en tilskuddsordning for å motvirke negative ringvirkninger innen reiselivsbransjen. Svikt i overnatting og kjøp av tjenester gjør at de som ikke holder til i storbyene eller i nærheten av flyplasser, sliter stort. Aldri har så mange hoteller vært til salgs samt at svært mange bedrifter sliter med å gå med overskudd.

Disse medlemmer ønsker at Norge skal ha et bærekraftig reiseliv. Et bærekraftig reiseliv som ikke bare fokuserer på fordelene til de reisende men også på reiselivets innvirkninger på menneskene på de stedene som besøkes, og på verdier i natur, kultur og lokalsamfunn.

Disse medlemmer vil fortsette å satse på markedsføring av Norge som et feriemål. Det er godt anvendte penger som vil gi mye tilbake. Alle næringer har for øvrig behov for stabile og forutsigbare rammevilkår. Det vil disse medlemmer gi reiselivet, nettopp for å trygge arbeidssted og arbeidsplasser i en sterk konkurranse med andre land og destinasjoner.

Disse medlemmer ønsker samtidig at vi skal se på hvordan vi bruker midler til markedsføring av Norge for å få mest mulig ut av midlene. Det kan synes som om våre naboland får mer ut av sine midler.

Norge som reiselivsdestinasjon er helt unik når det gjelder muligheter. Norge har en spredt bosetting. Det betyr at vi har levende lokalsamfunn i hele landet, med nok plass til både oss selv og reisende. Men våre unike natur- og kulturressurser må ivaretas for at kommende generasjoner skal gis samme opplevelsesmulighet. Bærekraft i reiselivet knyttes derfor til ansvarlighet, kvalitet og langsiktighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at derfor må, som Fremskrittspartiet ønsker, hensyn til reiseliv ivaretas gjennom lokale, regionale og nasjonale planer.

Et godt reiseliv er god distriktspolitikk. Derfor vil disse medlemmer bl.a. forenkle lover og regler for å styrke næringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å opprette en egen post på 50 000 000 kroner øremerket til markedsføring av Norge, utover regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 10 mill. kroner mer til reiselivsnæringen enn regjeringens opplegg, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 0,3 mill. kroner i støtte til produksjon av Norsk kulturarvs kulturhistoriske reisehåndbok.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor enn i større grad velger å satse på forskning og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger samt såkornfond.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 30 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener regjeringens satsing på forskning og utvikling er for svak, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter med 25 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

Det foreslås bevilget kr 20 000 000 på post 73.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at industrien etablerer seg i kraftkonsortium for å kunne bedre sin posisjon i forbindelse med forhandlinger om langsiktige kraftavtaler. Flertallet er derfor tilfreds med at det er avsatt 20 mill. kroner som kan gå til bagatellmessig støtte etter nærmere angitte kriterier.

2.4.22 Kap. 5460 og kap. 5614 Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Bevilgningen behandles av finanskomiteen.

Komiteen er positiv til at man opprettholder en styrket innsats overfor GIEK, som er et helt sentralt virkemiddelapparat for den eksportrettede næringen.

Komiteen viser til innspillene ved budsjetthøringen, hvor det ble påpekt at innsatsen rundt økte rammer, økt fleksibilitet, samt utvidede muligheter til garantidekning under byggelånsordningen er svært godt mottatt i næringene. Det gir muligheter for de som har behov for å bygge om fartøy og innretninger til havs, samt muligheten til at også andre enn konkrete leveranser fra Norge kan kvalifiseres til å få lån og garantier.

Komiteen legger til grunn at GIEK medvirker aktivt til at prosjekter innen fornybar energi har et godt og tilpasset garantitilbud, og bidrar til at norsk næringsliv utvikles.

Komiteen vektlegger at GIEKs ordninger skal sikre forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet og at GIEK er en viktig bidragsyter for verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Komiteen viser til at det nå er svært viktig at man får ferdigstilt en garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri under GIEK på 20 mrd. kroner. Komiteen legger til grunn at statens bidrag gjennom garantiordningen for langsiktige kraftavtaler faktisk bidrar til at det opprettes langsiktige industrielle kraftavtaler og at kraftselskapene anser garantiordningen som en god risikoavlastning.

Komiteen merker seg at GIEK har en akseptabel behandlingstid. Det forventes at man besitter god kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringene som er viktige for norsk kapitalvareeksport. Erstatningsbehovene i 2009 ble totalt på 217,2 mill. kroner, og knyttes i hovedsak til konkursen i Karmsund Maritime Services og til reforsikringer for GIEK Kredittforsikring.

For å utføre jobben har man vurdert et behov for flere ansatte, spesielt på grunn av nye poliser som er langt høyere enn tidligere. De økte ressursene har blitt dekket inn av premieinntekter for ordningene.

Komiteen mener at man gjennom de gjennomførte endringene har lagt godt til rette for næringenes behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred politisk enighet om å bidra til at norsk industri sikres sikker tilgang til elektrisk kraft til akseptable priser innenfor dagens kraftmarked. Disse medlemmer viser til at de rød-grønne partiene før stortingsvalget i 2005 lovte industrien et eget industrikraftmarked med priser under markedspris, og mente at det var mulig å få til dette innenfor EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 9. august 2005 lovte følgende:

«Ei ny sosialistisk regjering vil tilby industrien el-kraft til under marknadspris. Ei to-pris ordning på kraft med ein spesialpris til industrien og ein mark-nadspris til vanlege hushald er mogeleg å etablera i Norge med godkjenning frå dei europeiske kontrollorgana i EØS og ESA.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at dette løftet ikke er blitt innfridd av regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 lovte en garantiordning for elektrisk kraft til industrien. Disse medlemmer kan imidlertid konstatere at til tross for at denne løsningen er solgt til media som en nyhet en rekke ganger, har regjeringen fremdeles ikke levert de rammebetingelsene som er forespeilet.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til at selv om lovendringen som gjør at en kraftkontrakt kan stilles som sikkerhet nå vil bli godkjent av Stortinget, så mangler fortsatt den formelle ESA-godkjenningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Finnfjord smelteverk forhandler sammen med Norske Skog og Fesil med Statkraft om nye langsiktige kraftkontrakter, og dette er alle selskaper som står uten noen langsiktig avtale fra 1. januar 2011. Disse medlemmer mener det haster å få klarhet i hva rammebetingelsene for denne industrien vil være fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne forbindelse til spørsmål av 19. november 2010 fra Høyres stortingsrepresentant Siri A. Meling, 1. nestleder i energi- og miljøkomiteen, om hva som er status med hensyn til ESA-notifisering av disse ordningene. Disse medlemmer viser til at det av svaret fra olje- og energiminister Terje Riis-Johansen ikke kan utledes at regjeringen har rammebetingelsene på plass, eller si noe om når disse kan være på plass. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at regjeringen nå sikrer forutsigbare rammebetingelser for den kraftintensive industrien.

2.4.23 Kap. 2426 og kap. 5326 SIVA (SF)

Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen og finanskomiteen.

Post 70

Komiteen er kjent med at SIVA gjennom sitt nettverksarbeid skal fremme økt samarbeid og samhandling mellom næringsvirksomhet og FoU- og utdanningsmiljøer, finansinstitusjoner/investorer og offentlige myndigheter. Målgruppen for SIVAs aktiviteter på dette området er inkubatorer, klynger innenfor NCE-programmet og eksisterende og framtidige innovasjonsselskaper knyttet til bl.a. forsk-ningsparker, kunnskapsparker og næringshager. Komiteen vil vise til at det i forbindelse med finanskrisen ble opprettet fem nye industri-inkubatorer innenfor den maritime næringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag til budsjett.

Komiteen er kjent med at SIVA i 2011 skal videreføre sitt arbeid med å utvikle innovasjons- og industrimiljøer i Norge og legge til rette for økt kommersialisering av forskningsresultater, flere nyetableringer og investeringer.

Komiteen er kjent med at SIVA viderefører sitt arbeid for å stimulere til økt næringssamarbeid mellom Norge og Nordvest-Russland, med et spesielt fokus på områdene energi, marin og maritim sektor og miljøteknologi. Komiteen er også kjent med at selskapet skal videreføre sitt arbeid med reisemålsutvikling.

Komiteen er kjent med evalueringen av SIVA og at denne har vært på høring, og at høringsinnspillene vil bli lagt til grunn i den videre oppfølging av rapporten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forventer at evalueringen av SIVA fremlegges for Stortinget til behandling og finner det naturlig ettersom det er Stortingets eget organ Riksrevisjonen som egentlig har initiert evalueringen gjennom sin sterke kritikk av virksomheten og dens prioriteringer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig Folkeparti foreslo å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Komiteen er kjent med overslagsbevilgningen og med at regjeringen vil foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011, dersom det skulle bli nødvendig.

Post 95 Egenkapital

Komiteen er kjent med at SIVA ble tilført 200 mill. kroner i økt egenkapital i 2010, og at disse midlene var forbeholdt eiendomsaktiviteten og bidro til framdrift i planlagte utbyggingsprosjekter gjennom datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. Nye eiendomsinvesteringer baseres normalt på frigjøring av egenkapital ved salg av eiendommer, avdrag på lån og oppsparing av overskudd. Komiteen er enig i at det ikke foreslås bevilgning til ytterligere styrking av SIVAs egenkapital i 2011.

2.4.24 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.