3.1 Sammendrag

Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar som er i stand til å møte utfordringer i raskt skiftende omgivelser, og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortinget behandlet 19. juni 2008 den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier». Stortingets behandling av langtidsplanen viste at det fortsatt er bred politisk enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, noe som er viktig i en tid hvor rammebetingelsene endrer seg raskt. De grunnleggende elementene i langtidsplanen er økt operativ evne og balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Dette er avgjørende for å oppnå regjeringens forsvarspolitiske hovedmål. Regjeringen understreket derfor i sin politiske plattform og tiltredelseserklæring fra 2009 viktigheten av at langtidsplanen følges, og arbeidet vil fortsatt ha høyeste prioritet.

Norge står i dag overfor betydelige utfordringer både i våre nærområder og internasjonalt. Disse utfordringene krever at Forsvaret må være i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver både hjemme og ute. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde, og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle gitt forsvarspolitiske målsettinger.

Langtidsplanen beskriver den videre utviklingen av Forsvaret som er nødvendig for å oppfylle disse forsvarspolitiske målene. Forsvaret skal være et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel. Den operative strukturen skal utvikles og styrkes med vekt på å kunne bidra til å håndtere utfordringer i nordområdene. Det skal videre være en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet slik at Forsvaret er best mulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme, samtidig som Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet. Forsvaret vil også videreføre et nært samarbeid med sivile myndigheter.

Forsvarets oppgaver er innrettet for å kunne håndtere utfordringer i våre nærområder – norsk territorium og tilstøtende områder, og da spesielt i nord – til sjøs, på land og i luften. Evnen til overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og episode- og krisehåndtering er grunnleggende for utformingen av forsvarsstrukturen. Nordområdene er det viktigste satsingsområdet, og Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse i nord er derfor høyt prio-ritert. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt forsvar hjemme og ute, og deltakelse i fredsstøttende operasjoner, av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen. Regjeringen legger fortsatt opp til et aktivt militært internasjonalt engasjement i utlandet, folkerettslig forankret gjennom FN. Summen av de dimensjonerende oppgavene forutsetter et forsvar med tilstrekkelig kvalitet, hvor bl.a. et godt øvings- og treningsnivå, evne til å samvirke med allier-te, god reaksjonsevne, utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk mobilitet og deployerbarhet er avgjørende.

Verneplikten er et fundament for Forsvaret, og skal videreutvikles iht. Forsvarets behov. Regjeringen vil opprettholde et forsvar som er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare forsvarsviljen og dermed forsvarsevnen.

Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet de kommende år, spesielt innenfor ledelse og styring. Regjeringen vil i 2011 legge stor vekt på å videreføre arbeidet med tiltak som kan bidra til å ivareta og videreutvikle personellet, også slik at andelen kvinner i Forsvaret kan øke. Forsvaret skal utvikles som en fortsatt attraktiv arbeidsplass. Gjennom personellpolitikken skal grunnlaget legges for å rekruttere, beholde og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Videre skal personell og deres familier gis nødvendig oppfølging før, under og etter tjeneste i utlandet. Handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse for perio-den 2009–2012 vil aktivt følges opp i hele organisasjonen.

Opptrappingen av bevilgningen til å følge opp langtidsplanen for Forsvaret fortsetter i 2011. De økonomiske rammene som er beskrevet i langtidsplanen for perioden 2009–2012, innebærer en bevilgningsmessig satsing på forsvarssektoren. I langtidsplanen legges det for disse årene opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008-nivået på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. 2008-kroner høyere.

Saldert budsjett 2009 ga en økning i bevilgningen til forsvarssektoren på 620 mill. 2009-kroner sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av disse var 400 mill. 2009-kroner direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen. Bevilgningen til operasjoner i utlandet ble betydelig styrket sammenlignet med saldert budsjett 2008, bl.a. for å kunne opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til operasjonen i Afghanistan. I tillegg ble forsvarsbudsjettet for 2009 ytterligere styrket ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for budsjettåret 2009 for å muliggjøre Norges deltakelse i FN-operasjonen i Tsjad og i EUs maritime operasjon utenfor Somalia.

Saldert budsjett 2010 ga en ytterligere økning i bevilgningsrammen til forsvarssektoren med 395 mill. 2010-kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009. Av disse var 100 mill. 2010-kroner direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen, og det er således tilført til sammen om lag 500 mill. kroner av 800 mill. 2008-kroner de første to årene av langtidsperioden. Sammenlignet med saldert budsjett for 2009 ble i tillegg bevilgningen til operasjoner i utlandet styrket bl.a. for fortsatt å opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til operasjonen i Afghanistan og fullføre bidraget til FN-operasjonen i Tsjad. For å kunne videreføre det norske oppdraget i International Security Assistance Force (ISAF) i en mer krevende sikkerhetssituasjon, ble forsvarsbudsjettet ytterligere styrket ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for budsjettåret 2010.

En grunnleggende forutsetning for den videre omstillingen av forsvarssektoren er fortsatt å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. Sammen med bevilgningsmessig økning vil dette bidra til å opprettholde et nødvendig drifts- og investeringsnivå, og å gjenskape nødvendig balanse mellom struktur, aktivitet og ressurser. Ressursene skal gå til økt trening og øving, samt strukturell fornyelse innenfor den operative strukturen. I tillegg er det nødvendig å investere i infrastruktur for å sikre den videre omstillingen av Forsvaret. De interne ressursfrigjøringstiltakene er omfattende og dekker bl.a.:

• Avvikling av baser og annen infrastruktur iht. forutsetningene i langtidsplanen. Om lag 275 mill. 2008-kroner forventes frigjort ved utgangen av 2012. Isolert til base- og støttevirksomheten vil dette tiltaket innebære at om lag 300 årsverk frigjøres og i overkant av 185 000 kvm bygningsareal avhendes.

• Effektivisering av interne prosesser i forsvarssektoren er gitt et mål om varig å frigjøre 150 mill. 2008-kroner hvert år i perioden 2009–2012, totalt 600 mill. 2008-kroner i 2012. Den enkelte etatsleder er gitt ansvar for og myndighet til å initiere og gjennomføre effektiviseringen.

I tillegg baserer langtidsplanen seg på et årlig materiellinvesteringsnivå som ligger 1,6 mrd. 2008-kroner lavere enn det som var lagt til grunn i forrige planperiode. Det reduserte materiellinvesteringsnivået følger dels av de endringer som Stortinget har vedtatt for den operative strukturen og ambisjonsnivået knyttet til konkrete deler av strukturen, og dels en bevisst prioritering der det planlegges med å ha et nøkternt, men tilstrekkelig teknologisk nivå på flere områder.

Bemanningen i Forsvaret er planlagt å øke noe for å sikre en bedre personellmessig dekning innenfor utvalgte områder samt bidra til tilstrekkelig utholdenhet ifm. deltakelse i operasjoner i utlandet. Langtidsplanens måltall er på noe i overkant av 16 900 årsverk ved utgangen av 2012. Det er planlagt en ytterligere oppbygging etter 2012 med ca. 500 årsverk til om lag 17 400 årsverk når full effekt av base- og interneffektiviseringstiltakene er oppnådd.

Langtidsplanen legger opp til en fortsatt betydelig og omfattende utskifting og modernisering av Forsvarets materiell. Samlet legger planen opp til at ca. 31 mrd. 2008-kroner investeres i materiell i langtidsperioden, noe som utgjør om lag 24 pst. av forutsatt forsvarsramme. Materiellinvesteringsnivået har så langt i perioden vært lavere enn planforutsetningen og samlet investeringsbeløp anslås nå til 30 mrd. 2008-kroner for perioden 2009–2012.

Organisatoriske endringer som skal gjennomføres i planperioden, samt et fortsatt betydelig behov for fornyelse av eiendom, bygg og anlegg (EBA) i forsvarssektoren, medfører at årlig avsetning til EBA-investeringer planlegges økt fra ca. 1,5 mrd. 2008-kroner til 1,65 mrd. 2008-kroner med en total ramme på 6,4 mrd. kroner i planperioden. Etter tre år av perioden anslås samlede EBA-investeringer, inkl. investeringer til ekstraordinært vedlikehold ved festningsverkene, til 6,3 mrd. 2008-kroner for hele langtidsperioden.

I 2010 har regjeringen fortsatt lagt vekt på å styrke tilstedeværelsen i nord. Gjennomføring av øvelse Cold Response 2010 har bidratt til både nasjonal og alliert tilstedeværelse, og operativ aktivitet i nordområdene. Målrettet satsing på modernisering av Kystvaktens fartøyer har gitt økt kvalitet i løsningen av Kystvaktens primære oppgaver.

Afghanistan er for tiden det sentrale satsingsområdet for Norges deltakelse i utenlandsoperasjoner. Regjeringen ønsker å prioritere deltakelse i FN-ledete fredsoperasjoner. Norge har derfor bidratt med et feltsykehus og et brønnborelag i FNs operasjon MINURCAT i Tsjad ut første halvdel av 2010. I tillegg ble Fridtjof Nansen-klasse bidraget til EUs maritime operasjon Atalanta utenfor Somalia avsluttet i februar 2010.

Den gjenstående organisatoriske oppbyggingen av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ble fullført i 2010. Dermed er hele den operative ledelsen samlet på Reitan. Øvrig ledelsesstruktur i Forsvaret er også etablert iht. tidligere vedtak.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er betydelig endret i 2010. Store deler av FLOs utførende virksomhet er overført til andre driftsenheter i Forsvaret. Det gjelder drift av informasjons- og kommunikasjonstjenester, bruker- og avdelingsvedlikehold samt regionale støttefunksjoner. Oppsetningsansvaret for logistikkbasene er overført til de tre forsvarsgrenene i tråd med at også ressursene er overført. Hæren har i tillegg overtatt oppsetningsansvaret for de fellesressursene som understøtter logistikkbasene. Videreutviklingen av logistikkbasene vil fortsette i 2011.

Videreutviklingen av samarbeidet med NAMSA (NATO Maintenance and Supply Agency), for å gi støtte til logistikkunderstøttelse ved operasjoner, fortsetter.

Ytterligere utvikling innenfor kompetanse- og personellstrukturen gjennomføres. Det har vært viktig å følge opp pliktig sesjon for kvinner som ledd i arbeidet med å få opp kvinneandelen i Forsvaret. Iverksettingen av handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse har vært gjennomgående i organisasjonen i 2010. I tråd med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 298 (2008–2009) til St.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner, er det arbeidet med handlingsplanen, samt konkrete tiltak for oppfølging av personellet.

Hæren har videreutviklet brigadekommandoen, foretatt materiellutskiftninger og utvidet modellen for operasjonsspesifikk trening for personell før deltakelse i utenlandsoperasjoner. Sjøforsvaret vil i begynnelsen av 2011 ha mottatt samtlige Fridtjof Nansen-klasse fartøyer og har i 2010 startet mottak av Skjold-klasse fartøyer. Alle seks fartøyer skal være mottatt i løpet av 2011. Luftforsvaret har i 2010 tatt imot de to siste av i alt fire C-130J transportfly samtidig med fortsatt oppgradering av Bell 412 helikopter og P-3 maritime overvåkingsfly. Luftforsvaret har i 2010 også planlagt å starte innfasing av de nye maritime helikoptrene NH-90. I tillegg har planleggingen av ny kampflykapasitet hatt høy prioritet, herunder utredningen av fremtidig basestruktur for Luftforsvaret. Heimevernet har, sammenlignet med 2009, styrket trening og øving av deler av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene.

Arbeidet med Felles integrert forvaltningssystem, Økonomiprosjektet (FIF 2.0) har fortsatt i 2010. FIF 2.0 er nå i full drift og rapporteres som driftsstabilt.

Regjeringen legger opp til et ansvarlig statsbudsjett som sikrer trygghet og bærekraft i offentlige velferdsordninger. I regjeringsplattformen fra 2009 bekrefter regjeringen at langtidsplanens målsettinger ligger fast, og at planen er styrende for den videre utviklingen av forsvarssektoren. Et viktig element i langtidsplanen er å etablere vedvarende balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang ved utgangen av 2012. Ved utgangen av 2010 – altså halvveis i langtidsperioden – er arbeidet med å nå målsettingene i langtidsplanen godt i rute. Samlet sett styrkes Forsvarets operative evne gradvis, bl.a. ved innfasing av en rekke nye kapasiteter og ved personelloppbygging på prioriterte områder. Utviklingen er i hovedsak som lagt til grunn i langtidsplanen. Gjenstående hovedutfordringer i siste halvdel av langtidsperioden er særlig disse høye driftskostnadene og de løpende krav til norske ISAF-bidrag pga. økte sikkerhetsutfordringer. Budsjettforslaget for 2011 er bygget på at deler av disse utfordringene vil bli møtt på en hensiktsmessig måte og at tilhørende gevinster av dette arbeidet vil bli hentet ut. Med dette som utgangspunkt vil Forsvaret i 2011 komme nærmere de forutsatte utviklingsbaner for drift og investering som ligger til grunn for langtidsplanen, og forsvarssektoren vil ved utgangen av 2011 samlet sett ha beveget seg ytterligere i riktig retning av å kunne realisere hovedmålene i langtidsplanen.

Regjeringens budsjettforslag for 2011 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 39 248,6 mill. kroner og en inntektsramme på 4 664,9 mill. kroner. Bevilgningen til å følge opp langtidsplanen og norske bidrag i Afghanistan foreslås styrket. Fordi Norges bidrag til FN-operasjonen i Tsjad og EUs maritime operasjon utenfor Somalia ble avsluttet i 2010 og at større investeringer i NATO-infrastruktur er avsluttet vil likevel bevilgningen til Forsvaret totalt sett bli reelt redusert med netto 101 mill. kroner (0,26 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2010.

I denne proposisjonens pkt. 1.4 gis det en detaljert redegjørelse for regjeringens hovedprioriteringer i 2011 på de ulike områder og for de enkelte enheter. Det vises bl.a. til at den totale investeringsrammen er på 9 989,6 mill. kroner og fordeler seg med 8 131,9 mill. kroner til materiellinvesteringer og 1 857,8 mill. kroner til investeringer i EBA (eiendom, bygg og anlegg).

Proposisjonens pkt. 2 omhandler sikkerhetspolitiske rammer og norske hovedprioriteringer, og i pkt. 3 er det gitt en rapport for virksomheten og måloppnåelsen i 2009.

3.1.1 Omtale av særlige tema

I proposisjonens del III er det under pkt. 5 listet informasjonssaker, i pkt. 6 orienteres det om den sektorovergripende miljøpolitikk og i pkt. 7 om forsvarets oppfølging av § 1a i likestillingsloven.

De informasjonssakene det orienteres om er følgende:

• Den videre utvikling av forsvarssektoren – Ny langtidsplan

• Utflytting av organisasjonselementer i Forsvaret

• Nasjonalt kompetansesenter for helikoptre

• Lokalisering av helikopterdetasjement NH-90 i Sør-Norge

• Nordisk samarbeid

• African Capacity Building

• Industrielt samarbeid

• Avinor AS og Forsvaret

• Forskning på HR-området

• Økt mangfold i Forsvaret

3.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 8

Komiteen mener at forsvar av borgerne, samfunnet og staten er et varig og grunnleggende ansvar. Forsvaret skal ivareta et bredt spekter av oppgaver, nasjonalt og internasjonalt, sammen med allierte og om nødvendig alene.

Komiteen viser til at Norges alliansetilknytning gjennom NATO er avgjørende. Norge skal være en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal vise evne og vilje til å ivareta egen sikkerhet, bidra til våre alliertes sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder. Alliansens sikkerhet er udelelig.

Norge skal ta aktivt medansvar gjennom internasjonale militære operasjoner innen rammen av FN, NATO og EU. Komiteen mener at norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart folkerettslig grunnlag. Norske militære styrker bidrar i dag i flernasjonale militære operasjoner av ulik omfang og type, og samarbeider med allierte i operasjoner i regi av FN, NATO og EU. Komiteen gir sin fulle tilslutning til dette.

ISAF-operasjonen i Afghanistan mottar de største norske styrkebidragene, både i 2010 og 2011. Komiteen anser 2011 som et avgjørende år for innsatsen i landet, ikke minst sett i lys av signalene fra flere allierte om mulige reduksjoner i styrkebidrag. Komiteen ser likevel med bekymring på flere av de utviklingstrekk man ser i landet, og vil understreke viktigheten av å opprettholde en betydelig norsk innsats – både sivilt og militært. Norske bidrag er viktige for å bedre sikkerhetssituasjonen for afghanerne og for å bidra til oppbyggingen av en stabil stat. Komiteen ser det som svært viktig at Norge gir tydelige og enhetlige signaler til afghanerne, våre allierte og våre soldater om at vårt engasjement er forpliktende og langsiktig.

Komiteen viser til at 2011 vil være det tredje året i inneværende langtidsplansperiode for Forsvaret, og at Forsvarets ressurstilfang, aktivitet og investeringer i dette året sterkt vil påvirke målet om balanse mellom ressurser, oppgaver og struktur ved periodens utgang i 2012.

Komiteen anser arbeidet for Forsvarets skadede veteraner som svært viktig, og ser at det fortsatt er gjenstående utfordringer før dette arbeidet kan anses som tilfredsstillende. Komiteen vil samtidig anerkjenne de tiltak regjeringen med støtte fra et enstemmig storting har gjennomført de senere år. Arbeidet for skadede veteraner omfatter en rekke faktorer, som politisk anerkjennelse, tilfredsstillende økonomisk kompensasjon og erstatningsordninger og medisinsk oppfølging. Komiteen merker seg at regjeringen våren 2011 skal legge frem en handlingsplan for veteranarbeidet, og forutsetter at denne vil inneholde konkrete tiltak til oppfølging av tidligere vedtatt politikk, og adressere gjenværende utfordringer i veteranarbeidet, både i Forsvaret og i sivil sektor – som helsevesenet, NAV og SPK.

3.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 8

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens prioriteringer under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2010–2011). Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at Forsvaret de senere år har fått – og i de kommende år vil innfase – en rekke nye kapasiteter. Dette vil kreve at det er tilstrekkelige midler til å drifte de nye kapasitetene. Riksrevisjonen har i sine tre siste rapporter (Dokument nr. 3:6 (2007–2008), Dokument nr. 1 (2009–2010) og Dokument nr. 1 (2010–2011)) pekt på at drifts- og aktivitetsnivået i Forsvaret er for lavt. Flertallet forutsetter at Forsvaret har midler til å øve, trene og drive operasjoner på det nivå Stortinget har fastlagt.

Flertallet ser Norges tilknytning til NATO som svært avgjørende også for Norges forsvars utvikling. Flertallet ser at det er utfordringer i forbindelse med NATOs nye strategiske konsept. Flertallet er opptatt av at Norge må ha et forsvar som ivaretar nasjonale behov så vel som NATOs krav og organisasjon.

Flertallet vil uttrykke bekymring over situasjonen og utviklingen på sentrale områder i Forsvaret. Flertallet viser til at regjeringen styrer forsvarspolitikken i tråd med den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, som ble vedtatt i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), Innst. S. nr. 318 (2007–2008).

Langtidsplanen inneholder flere positive elementer, men flertallet viser til at flertallet i forsvarskomiteen i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen i Stortinget uttrykte dyp bekymring både for hvorvidt planens økonomiske planforutsetninger er bærekraftige, og om man vil kunne skape en situasjon hvor det i 2012 er balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser, selv om planen skulle oppfylles i tråd med forutsetningene. Flertallet viser til flertallets merknader om de økonomiske planforutsetningene fra Innst. S. nr. 318 (2007–2008).

Flertallet ser at det til tross for den omfattende omstillingen ennå ikke er oppnådd tilfredsstillende balanse, noe som blant annet har konsekvenser for deltagelse i internasjonale operasjoner, trenings- og øvelsesaktivitet, og nivået på driften for øvrig. Forsvaret kan fortsatt ikke yte optimalt, situasjonen for mange ansatte er usikker og slitasjen på personell og materiell er stor. Flertallet er meget bekymret for at dagens driftssituasjon vil ha negative virkninger på Forsvarets rekruttering og evne til å beholde personell – både på kort og lang sikt. Flertallet viser til at Riksrevisjonen ved en rekke anledninger har påpekt disse og andre forhold, blant annet i Dokument nr. 1 (2010–2011) og Dokument nr. 3:6 (2008–2009).

I dagens situasjon er flertallet særlig bekymret for drifts- og aktivitetssituasjonen. Problemene ved inngangen til langtidsperioden i 2009 var, som også forsvarskomiteens flertall påpekte i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), svært alvorlige og kan undergrave Forsvarets virksomhet på lang sikt. Flertallet anser at utviklingen i aktivitet og driftsbudsjettene i forsvarsgrenene og HV i 2009, 2010 og 2011 har vist at flertallets bekymring på dette punkt var korrekt.

Flertallet merker seg for øvrig også at regjeringen ikke oppfyller selv de gitte forutsetningene i langtidsplanen, da man underbudsjetterer i forhold til kostnadene ved strukturelementer som har løpt fra langtidsperiodens inngang. Spørsmålet om reell sektorspesifikk pris- og lønnskompensasjon er også ubesvart. Dette forsterker dagens alvorlige situasjon ytterligere.

Flertallet vil igjen understreke viktigheten av at Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjoner må gis et tilstrekkelig grundig og vesentlig mer spesifikt grunnlag enn i dag for å kunne vurdere de enkelte kostnadselementer og ta stilling til tverrprioriteringer som gjøres i det enkelte år. Dagens budsjettproposisjoner gir ikke Stortinget tilgang på den nødvendige informasjon. Det må videre gjøres mulig for Stortinget å følge opp og kontrollere avvik gjennom de årlige budsjetter. Dette er avgjørende prosesser som ikke utelukkende kan finne sted internt gjennom iverksettingsbrev.

Flertallet viser til at ordningen med integrert strategisk ledelse (ISL) i Forsvarsdepartementet nå har virket i mer enn fem år. Flertallet viser til at erfaringene med ISL ikke utelukkende oppfattes som positive og at samlokaliseringen mellom militær og sivil ledelse ser ut til å medføre utfordringer knyttet til fagmilitær uavhengighet, uklar ansvarsfordeling og politisk inngripen på for lavt nivå i planleggings- og beslutningsprosesser. Flertallet mener at ISL bør underlegges en fullstendig ekstern evaluering, og vil samtidig anse det som naturlig at Riksrevisjonen gjennomfører en forvaltningsrevisjon av hvorvidt dagens ISL fungerer i henhold til Stortingets vedtak.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn slikt forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en fullstendig ekstern evaluering av dagens integrerte strategiske ledelse i forsvarssektoren.»

Flertallet anser at situasjonen for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet. Heimevernet er en viktig del av det norske folkeforsvaret. Organiseringen og utviklingen av Heimevernet har stor folkelig oppmerksomhet. I det siste har det vært betydelig uro omkring den videre organisering av Heimevernet, treningsfrekvens, operative funksjoner mv. Flertallet finner i lys av den senere tids debatt det nødvendig å markere at overordnede spørsmål om Heimevernets organisering av utvikling bør være solid forankret gjennom en forutgående behandling i Stortinget og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en melding om Heimevernets utvikling.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass, i tillegg til de rike fiskeforekomstene i norsk farvann. Dette i tillegg til nye skipsruter i nord som følge av endringene i ismassene i det arktiske området, bidrar til et større behov for tilstedeværelse og overvåkingskapasiteter i og rundt våre havområder. Norge må vise ansvar for å ivareta en forsvarlig forvaltning av ressursene. Disse medlemmer mener dette må gjøres gjennom gode multilaterale avtaler og samarbeid med nasjoner som har naturlig knytning til havområdene. Det er ønskelig at Norge kan håndtere eventuelle kriser knyttet til ressursspørsmål i våre farvann med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende fase.

Disse medlemmer tar innover seg at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte våre forpliktelser på gjeldende områder tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å legge operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein.

Disse medlemmer ønsker en større grad av fokus på nordområdene og økt tilstedeværelse i regio-nen all den tid det er for tidlig å se på Russland som en stabil, forutsigbar og demokratisk nasjon.

Disse medlemmer mener Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering som har gått for langt for raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret som organisasjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne driftes på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Disse medlemmer mener Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Disse medlemmer oppfatter at Forsvarets operative kapasitet generelt har vært nedadgående de senere år til tross for at målet for omleggingene av organisasjonen har vært nettopp styrket operativ kapasitet.

Disse medlemmer erkjenner at Hærens størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Disse medlemmer mener Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig. Sjøforsvarets organisasjon må opp på et nivå som sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon. Disse medlemmer mener at Sjøforsvarets aktivitet i norske havområder må økes, for å sikre ivaretakelse av en sikker forvaltning i og rundt vårt ansvarsområde. Disse medlemmer oppfatter at HV i flere år har vært nedprioritert av regjeringen. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå. Disse medlemmer er opptatt av at HV må få tilført midler som sikrer øving og trening av sine mannskaper. Disse medlemmer frykter at dersom øvingsnivået for HV ikke økes, vil HV ikke være i stand til å fylle sine oppgaver verken i krise eller krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver. Disse medlemmer finner nedleggelsen av HV-016 underlig. Disse medlemmer mener denne beslutningen burde komme i sammenheng med en større gjennomgang av Heimevernets oppgaver og organisasjon, fremlagt for Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer er opptatt av at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i nordområdene. Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene. Disse medlemmer mener Kystvaktens tilstedeværelse er viktig i forhold til fiskere og andres sikkerhet på havet.

Disse medlemmer mener erfaringene med integrert ledelse i Forsvarsdepartementet ikke er hensiktsmessige. Disse medlemmer oppfatter at samlokaliseringen mellom militær og sivil ledelse ikke har bidratt til bedre faglig samarbeid. Disse medlemmer oppfatter situasjonen derimot til å være slik at den militære ledelsen bindes politisk i forhold til å kunne komme med objektive faglige vurderinger av Forsvarets situasjon, utfordringer og behov. Disse medlemmer mener at erfaringene av utflyttingen av generalinspektørene vil bli interessante i forhold til å vurdere en omorganisering av Forsvarets ledelsesstruktur og organisasjon.

Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, og at dette best kan sikres gjennom vernepliktsforsvar. Disse medlemmer mener det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at det i denne sammenheng er viktig at det sikres en oppbygging av mannskaper, slik at det kan opprettes en ny bataljon tilsvarende Telemark bataljon.

Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas. Disse medlemmer mener våre veteraner etter utenlandsoppdrag må få en bedre oppfølging og honnør for sin innsats, derfor ønsker disse medlemmer at det innføres en «veterandag» som nasjonal markeringsdag for den innsats veteranene har bidratt med.

Disse medlemmer ønsker et godt ettervern for våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser ingen forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse medlemmer ønsker de samme rettigheter og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse medlemmer mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise vilje til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste. Disse medlemmer går derfor inn for at oppfølgingsplikten skal være fem år etter endt tjeneste. Videre ønsker disse medlemmer ingen skiller mellom fysiske og psykiske skader når det gjelder oppfølging og rettigheter. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 67 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 113 (2008–2009), Besl. O. nr. 102 (2008–2009) Lov om endring i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner) hvor Fremskrittspartiet var eneste parti som ønsket rettigheter og oppfølging utover vedtatt ordning.

Disse medlemmer viser òg til Dokument 8:28 LS (2010–2011), hvor disse medlemmer fremmet følgende forslag:

«A

Vedtak til lov

om endringer i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven)

I

I lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven) gjøres følgende endringer:

§ 12 a første og andre ledd skal lyde:

Personell som tjenestegjør og har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, har, ved behov, rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i fem år etter endt tjeneste. Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging og til å sørge for at overgangen til det sivile helsevesenet skjer på en for personellet betryggende måte.

Forsvaret har plikt til å tilby annen oppfølging i fem år etter endt tjeneste i den grad det er rimelig ut fra personellets helsetilstand og økonomiske stilling, tjenesteforholdets varighet og forholdene ellers.

II

Loven trer i kraft straks.

B

Stortinget ber regjeringen innføre en unntaksbestemmelse knyttet til foreldelsesfristen i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har avtjent utenlandsoperasjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978, og at rettighetene for de som har tjenestegjort fra 1978, likestilles med de rettigheter som gjelder fra 2010.

C

Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med en maksimal erstatning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med restervervsevnen.

D

Stortinget ber regjeringen tilpasse erstatningsordningene for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner, den såkalte særskilte kompensasjonsordningen, slik at den også dekker dem med fysiske skader.»

Disse medlemmer ser de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene. Disse medlemmer ser det fremlagte budsjettforslaget fra regjeringen som å videreføre virkeligheten om at Forsvarets virksomhet underfinansieres og således vil måtte stå ovenfor nye innsparinger og nedleggelser i fremtiden.

Disse medlemmer ser på Norges deltakelse i den internasjonale operasjonen i Afghanistan som et viktig bidrag for å opprette sikkerhet og en demokratisk utvikling i landet. Disse medlemmer mener Norge bør konsentrere sin innsats i utenlandsoperasjoner om færrest mulige operasjoner, for å sikre kontinuitet i operasjonene. Disse medlemmer ønsker et fokus på Afghanistan frem til situasjonen i landet er slik at nasjonale myndigheter kan overta sikkerhetsansvaret.

Disse medlemmer ser de mange piratangrepene utenfor Somalia og havområdene rundt som en stor trussel mot skipsfarten internasjonalt. Disse medlemmer mener Norge som en tradisjonsrik skipsnasjon må være med på å sikre skipsfarten mot denne type terror. Disse medlemmer ønsker at Norge skal delta i operasjon Atalanta eller tilsvarende operasjon med minimum én fregatt for å bidra til tryggere skipsfart.

Disse medlemmer har merket seg at det fra tid til annen oppstår utfordringer vedrørende ansvarshavende for kostnader knyttet til fjerning av eksplosiver som er dumpet eller på annen måte har blitt etterlatt etter 2. verdenskrig. Disse medlemmer mener det må være det offentlige som må bære ansvaret for å fjerne denne type materiell fra områder der det ikke har vært oversikt over eventuelle funn eller påviste forekomster.

Disse medlemmers prioriteringer for rammeområde 8 er gitt i følgende tabell:

Utgifter rammeområde 8

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 39 848 55 2000 kroner, som er en total økning i forhold til regjeringens forslag på 600 000 000 kroner, og en økning til Forsvarets militære organisasjon (FMO) på 615 000 000 kroner.

Disse medlemmer vil understreke at det er mange sider av Forsvaret som er bra. Vi har soldater som gjør en svært god jobb ute og hjemme, vi har en moderne marine, og vi har betydelige moderne kapasiteter som er under innfasing i alle forsvarsgrenene.

Disse medlemmer er likevel sterkt bekymret for situasjonen i Forsvaret, og anser det som nødvendig å styrke forsvarsbudsjettet betydelig.

Regjeringen får også 2011-budsjettforslaget i tilsynelatende balanse ved å videreføre lav aktivitet og lite driftsmidler til alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Dette er en utvikling vi har sett over flere år, og som har alvorlige konsekvenser for Forsvarets operative evne og muligheten for på sikt å få et forsvar med balanse mellom ressurser og oppgaver. Også i 2011 vil det bli øvet, seilt og fløyet for lite i Forsvaret. Særlig dramatisk er det at Heimevernet heller ikke i 2011 vil få midler til å øve størstedelen av sine styrker. Dette er i strid med Stortingets tidligere forutsetninger og vedtak om kvalitetsreformen i HV, og setter hele omstillingen i fare. Det er også overraskende at regjeringen legger opp til en nedleggelse av HV-016, den skarpeste og mest operative av HVs avdelinger, uten at Stortinget først er orientert om det.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse med den langtidsplanen for Forsvaret som de rødgrønne partiene vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008 (St.prp. nr. 48 (2007–2008)). Planen inneholder noen positive elementer og det er en betydelig grad av enighet rundt de sikkerhetspolitiske hovedlinjene, men behandlingen av langtidsplanen synliggjorde samtidig stor uenighet mellom regjeringen og opposisjonen både i forhold til det reelle kostnadsbildet for Forsvaret, bevilgningsnivået og prioriteringer innenfor strukturen.

Disse medlemmer mener at en rekke av de vedtak regjeringen drev igjennom i langtidsplanen vil ha uheldige konsekvenser for Forsvaret. Særlig kritisk er Høyre til den manglende realismen i de økonomiske planforutsetningene som regjeringen har lagt til grunn for langtidsperioden og i de enkelte års budsjetter. Flere av Riksrevisjonens rapporter om situasjonen i Forsvaret har de siste årene gitt Høyre rett i dette, men regjeringen synes fortsatt ikke å ta virkeligheten inn over seg.

Disse medlemmer har merket seg at departementet i sitt budsjett har forutsatt en prisøkning på militær produktinnsats på 2,0 pst. sammenliknet med 2010. Denne justeringen er identisk med prisøkningen for sivil produktinnsats. Disse medlemmer viser til Forsvarsstudie 07 (FS 07), og påpeker at en forutsetning om lik prisutvikling i sivil og militær sektor ikke er realistisk. I FS 07 ble det beregnet at årlig tap av kjøpekraft i forsvarssektoren over de siste 15 år var om lag 2 prosentpoeng ut over konsumprisindeksen. Disse medlemmer er overrasket over regjeringen i denne saken, og minner om at regjeringen selv har uttalt at det er en forutsetning for oppfyllelsen av inneværende langtidsplan at budsjettet blir justert for den reelle lønns- og prisøkningen i sektoren.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i St.prp. nr. 48 (2007–2008) legger opp til at den fremtidige utvikling av forsvarssektoren bør skje gjennom et mer kontinuerlig strategisk og langsiktig utviklingsarbeid innenfor rammen av det integrerte departement. Disse medlemmer forutsetter at komiteen blir holdt underrettet om prosessen i dette arbeid.

Disse medlemmer er kritiske til den svekkelsen av personellets opparbeidede rettigheter som regjeringen legger opp til i budsjettet for 2011. Avviklingen av særordninger for reiser for Forsvarets ansatte vil virke som en urimelig reduksjon av de ansattes totale godtgjørelse, og vil i verste fall kunne svekke viljen og evnen til ytterligere omstillinger i det som allerede er en organisasjon under sterkt press.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2011 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 39 245 mill. kroner, hvilket ifølge regjeringen innebærer en reell tilføring av 75 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2010. Budsjettforslaget for 2011 fremstilles som en ytterligere «styrking» av forsvarssektoren, men i realiteten medfører det i beste fall en videreføring av det for lave nivået fra 2009 og 2010. Selv om ikke noen av forsvarsgrenene opplever kutt i bevilgningene, vil innfasing av nye kapasiteter føre til en enda mer presset driftssituasjon, samtidig som de får overført flere oppgaver gjennom en omlegging av Forsvarets logistikkorganisasjon.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i proposisjonen foreslår å hente ut gevinster av interneffektivisering innen postene for driftsutgifter i forsvarsgrenene, samt Heimevernet, FLO og Kystvakten, og at disse gevinstene er særlig knyttet til kurs- og reisevirksomhet. Disse medlemmer forutsetter at denne omleggingen og reduksjonene i kurs- og reisevirksomheten ikke får noen negative konsekvenser for kompetansenivå eller operativ virksomhet i de berørte virksomheter. Disse medlemmer stiller seg for øvrig svært skeptiske til at interneffektiviseringsgevinster som medfører aktivitets- og driftsreduksjoner fremstilles som en styrking av budsjettet, slik regjeringen gjennomgående har valgt å gjøre i proposisjonen.

Disse medlemmer merker seg videre at budsjettforslaget gir anvisning på ytterlige krav til effektiviseringstiltak ut over de 600 mill. kronene som følger av langtidsplanen.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ønsker å fullføre flyttingene av HV stab og KV stab innen utgangen av 2012. Disse medlemmer har videre merket seg at departementet ikke er i stand til å redegjøre for kostnadsrammen til disse flyttingene. Disse medlemmer merker seg med bekymring at utgiftene til flytting vil legge ytterligere press på en allerede presset driftssituasjon i både Kystvakten og Heimevernet.

Disse medlemmer vil i 2011 konsentrere seg om å styrke driftsbudsjettene i alle forsvarsgrener. Øvelses- og aktivitetsnivået er på et kritisk minimum, noe som medfører at kompetanse og operativ evne står i fare for å svekkes år for år. Hæren fortsetter å være i en særlig presset situasjon, mellom store materiellinvesteringer i de andre forsvarsgrenene og det betydelige engasjementet i Afghanistan. Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i en situasjon hvor nytt og moderne materiell blir tilført, om enn svært forsinket, men å bemanne, trene, øve og operere som nødvendig, lar seg ikke gjennomføre.

Disse medlemmer ser behovet for å opprettholde oppmerksomheten rundt oppfølgingen av Forsvarets veteraner fra internasjonale operasjoner. Høyre vil gi norske styrker som deltar i utenlands-operasjoner den anerkjennelse og støtte de fortjener. Politiske beslutninger om å sende norske menn og kvinner ut i tjeneste i utlandet forplikter. Disse medlemmer mener at dette er et helhetlig samfunnsansvar, ikke bare en sak for Forsvaret. Staten må sørge for å ivareta våre soldater før, under og etter operasjoner i utlandet. Veteraner fra internasjonale operasjoner fortjener og skal få den beste oppfølging med hensyn til helse, familie, arbeid og økonomisk sikkerhet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen flere ganger har endret innholdet i proposisjonen, blant annet for driften av fartøy i Nornen-klassen i Kystvakten og for Gardestridsgruppen i Hæren. Disse medlemmer har merket seg at de stadige justeringene er sammenfallende i tid med medieoppslag om budsjettforslaget. Disse medlemmer er bekymret for at dette reflekterer at budsjettet ikke er godt nok gjennomarbeidet.

Disse medlemmer anerkjenner den betydelige innsats regjeringen, sammen med et samlet storting, har lagt ned for å forbedre ivaretakelsen av Forsvarets veteraner de siste årene. Særlig gjelder dette innføringen av et lovfestet objektivt erstatningsansvar for skader og belastninger fra utenlandsoperasjoner, men viser til merknadene fra Høyres medlem i forsvarskomiteen ved behandlingen av St.meld. nr. 34 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 67 (2008–2009). Disse medlemmer mener fortsatt at regjeringens valg av skjæringspunkt mellom innføringen av et lovfestet objektivt erstatningsansvar fra 2010, og den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som er pådratt før lovens ikrafttredelse, er både kunstig og uheldig. Disse medlemmer anser at dette forslaget økonomisk sett gir en mindre gunstig ordning for soldater som tjenestegjorde og ble skadet før 2010. Disse medlemmer kan ikke se at det er grunnlag for at skadde veteraner forskjellsbehandles på denne måten.

Disse medlemmeranser at i tillegg til de økonomiske erstatnings- og støtteordningene for skadde veteraner er den største utfordringen i veteranarbeidet manglende kompetanse innenfor og koordinering mellom relevante deler av den sivile forvaltningen. Forsvarets egen veteranadministrasjon er forbedret de siste år, men Nav og helsevesenet som har hovedansvar for oppfølging utover ett år etter endt tjeneste, henger etter. Disse medlemmer forutsetter at den handlingsplan regjeringen har varslet på feltet i 2011 inneholder konkrete tiltak og at Stortinget holdes informert om dette på egnet vis.

Disse medlemmer tviler sterkt på at balanse i 2012 er innen rekkevidde. Faren er stor for at det med dagens budsjettutvikling fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer og at det med regjeringens politikk vil fremtvinge seg behov for ytterligere reduksjon av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens undersøkelser viser samtidig at det mangler gode rapporteringsrutiner som kan avdekke den underliggende ubalansen.

Disse medlemmer mener derfor at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres med regjeringens forslag til budsjettet for 2011.

Disse medlemmers prioriteringer for rammeområde 8 er gitt i følgende tabell:

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner):

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i finanskomiteens behandling av Innst. 2 S (2010–2011) gikk inn for å styrke Kystvaktens kapasitet i nordområdene, men støttet ikke regjeringens forslag om å ta ett av Kystvaktens skip, Nornen, ut av patruljeringsvirksomheten i Sør-Norge i 2011. For å sikre fortsatt drift av kystvaktskipet Nornen foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett å styrke bevilgningen til drift av Kystvakten med 12 mill. kroner, finansiert ved økning av forsvarsbudsjettets totalramme.

Dette medlem viser til at det er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene og til at regjeringen på ny bekrefter at den styrer forsvarspolitikken i overensstemmelse med langtidsplanen for Forsvaret. Ifølge regjeringen vil forsvarsbudsjettet for 2011 innebære en reell økning på 75 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2010.

Dette medlem mener at Norges forsvar har betydelige kapasiteter, men at man er inne i en langsiktig og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse av kapasitetene. Dette medlem vil understreke at denne moderniseringen vil ta tid og at Forsvarets situasjon i dag fortsatt preges av en spenning mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Dette medlem ser at dette for tiden går ut over trenings- og øvelsesaktivitetene samtidig som belastningene på mannskaper i internasjonale operasjoner er betydelige.

Dette medlem mener norske soldater gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte, deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense risikoen for seinskader.

3.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 8 (Forsvar)

I del 2 til Prop. 1 S (2010–2011) fra Forsvarsdepartementet har regjeringen gitt detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt forslag til utgifter og inntekter for de enkelte kapitlene.

I forslaget for 2011 er det lagt inn pris- og lønnskompensasjon samt virkningen i 2011 av soldatoppgjøret i 2010. På utgiftssiden er inkludert budsjetterte inntekter iht. etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert, om inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Komiteens merknader til de enkelte kapitler innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.

Kap. 1700–4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementets driftsbudsjett for 2011, justert for lønns- og priskompensasjon, er redusert med 5,6 mill. kroner.

Komiteen viser til at tildelingen dekker Forsvarsdepartementets ordinære interne driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie og vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker tildelingen alle utgifter til Norges delegasjon til NATO, Forsvarsdepartementets forsvarsråder i Washington, London og Brussel (EU-delegasjonen).

Komiteen merker seg at det også er innarbeidet en rammeoverføring på 4 mill. kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å ivareta departementets bidrag til flytting av Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT), samt at det er avsatt 19,5 mill. kroner i 2011 til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utfører for Forsvarsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det som nødvendig at Forsvaret effektiviserer sin administrasjon, slik at den operative delen av Forsvaret kan styrkes. Disse medlemmer mener regjeringen i større grad må gjennomføre og hente ut effekten av de effektiviseringstiltak de selv har pålagt Forsvaret gjennom omorganiseringer og innføring av nye administrasjonsverktøy.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1710–4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine kostnader gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Komiteen er enig i at det skal være fokus på interneffektivisering av de tjenester som leveres, og at man prioriterer arbeidet med å forbedre tilstanden i sektorens bygningsmasse, i tillegg til avhendig av utrangert EBA. Når det gjelder avhending av EBA, forutsetter komiteen at dette innebærer utrangert EBA, og ikke sanering av funksjonell bygningsmasse forsvarssektoren eventuelt senere vil kunne ha bruk for.

Komiteen merker seg at Forsvarsbygg drift med virkning fra 2011 foreslås å være bruttobudsjettert.

Komiteen merker seg at det ikke er foreslått noen nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i 2010, og at en stor del av bevilgningene til EBA for kommende år vil bli benyttet til å videreføre allerede igangsatte prosjekter. I tillegg vil midlene bli brukt til å oppgradere og fornye eksisterende EBA og infrastruktur slik at disse oppfyller nye og endrede krav i lover og forskrifter.

Komiteen merker seg at regjeringen som ledd i nordområdesatsingen vil styrke Hærens virksomhet i Indre Troms og at det derfor fortsatt gjennomføres investeringer i eiendom, bygg og anlegg for å understøtte aktiviteten i nordområdene.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen merker seg at regjeringens foreslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er på samme nivå som for året 2010. Komiteen registrerer at korrigert for priskompensasjon, er nivået på basisfinansieringen av FFI videreført på samme reelle nivå i 2011 som saldert budsjett 2010. Komiteen ser positivt på at det har vært en økning av oppdrag fra sivile kunder i inn- og utland. Komiteen ser store muligheter i instituttets arbeid med å støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi. Komiteen støtter at FFI fortsatt skal være Forsvarets sentrale forskningsinstitusjon.

Kap. 1719–4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Komiteen tar til etterretning at den norske militære innsatsen i Afghanistan i 2011 vil bli dreid ytterligere i retning av opplæring, trening og veiledning av afghanske sikkerhetsstyrker. Komiteen registrerer at materielldonasjoner til andre land vil kunne bli aktuelt i 2011. Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet også i 2011 vil bidra i arbeidet med å bedre FNs evne til å planlegge og lede militære operasjoner. Komiteen merker seg også at Forsvarsdepartementet bidrar til en rekke forsvarsrelaterte organisasjoner og at det for 2011 planlegges med at driftsstøtten videreføres på 2010-nivå. Fra 2012 vil imidlertid de fleste organisasjonene måtte forvente et betydelig kutt i den årlige driftsstøtten som et ledd i å komme frem til en mer aktivitetsstyrt fordeling mellom drifts- og prosjektstøtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil likevel understreke at frivillige organisasjoner har behov for en viss forutsigbarhet i sin økonomiske planlegging, og forutsetter at dette legges til grunn i balansen mellom driftsstøtte og prosjektstøtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke de vernepliktiges status og økonomiske kompensasjon, slik at tjenestetillegget kommer opp på 1 G samt ½ G i dimisjonsgodtgjørelse. Dette er i samsvar med hva tillitsmannsorganisasjonen for vernepliktige ønsker. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene som tjenestegjør skal ha et minst mulig økonomisk tap ved å gjennomføre verneplikt. Det er derfor viktig å stimulere til at flest mulig ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten uten at de ser store økonomiske negative konsekvenser av en slik gjennomføring.

Disse medlemmer ønsker at Forsvaret styrker sin støtte til frivillige organisasjoner som bl.a. satser på veteranarbeid, opplysningsarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Deriblant organisasjonene; Det frivillige skyttervesen, Folk og Forsvar, Den norske Atlanterhavskomité, Norske Reserveoffiserers Forbund, Kvinners Frivillige Beredskap, Norges Lotteforbund, FN-Veteranenes Landsforbund, Norges Forsvarsforening, Oslo Militære Samfund, Forsvarets Pensjonistforbund, Bergen Militære Samfunn, Kristiansand Forsvarsstiftelse Gimlemoen.

Disse medlemmer ønsker også økte midler til prosjektstøtte. Den aktivitet som de frivillige organisasjonene yter skal være et supplement til Forsvarets måloppnåelse.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Kap. 1720–4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen merker seg at voksenopplæringen foreslås videreført på samme aktivitetsnivå som i 2010.

Komiteen ser positivt på at det i 2011 prioriteres tilsetting av overleger, og at FSAN i økt grad vil bidra i FoU-aktiviteter rettet mot personell før, under og etter utenlandsoperasjoner. Komiteen er fornøyd med at Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk i 2011 vil videreføre psykiatrikapasiteten for å følge opp personell fra operasjoner i utlandet etter hjemkomsten. Komiteen ser store fordeler i at samarbeidet med andre lands sanitetstjenester videreføres.

Komiteen merker seg at styrkeproduksjon av kommando-, kontroll- og informasjonssystemenheten (Communication and Information System Task Group (CIS TG)) prioriteres i 2011. Komiteen er positiv til at Sjefen for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef INI) med tilhørende stabsfunksjoner flyttes til Jørstadmoen ved Lillehammer og samlokaliseres med Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS).

Komiteen merker seg at INI-organisasjonen har krevende og viktige oppgaver. Stortinget har bidratt til å sikre en bred og integrert fagkompetanse ved å opprette et samlet kompetansesenter for kommando- og kontrollinformasjonssystemer, og har siden vedtatt å videreføre denne politikken ved i størst mulig grad å samle IKT-ressursene i Forsvaret på Jørstadmoen.

Komiteen er opptatt av at også de pågående omstillingsprosessene legger til rette for å integrere forskjellige fagmiljøer og fagdisipliner, samt sikre kontinuitet i kompetansen. Dette vil være en nødvendig forutsetning for å oppnå ønskede synergieffekter av samlingstiltakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre de tjenestegjørende best mulig oppfølging både før under og etter oppdrag i utlandet. Derfor er disse medlemmer svært fokusert på å sikre en kompetanseoppbygging og utvikling av denne innenfor Forsvarets sanitet.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Kap. 1723–4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har det kontrollerende og koordinerende ansvar for sikkerhetstiltak i tilknytning til forebyggende sikkerhetstjeneste, noe som omfatter alle tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet.

Komiteen merker seg at NSM i 2009 fikk i oppdrag å utarbeide et koordinert forslag til strategi for et nasjonalt Cyber Defence i forlengelsen av regjeringens retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten og møte internasjonale forpliktelser på området.

Komiteen viser til at NorCERT er en del av NSM, og bidrar gjennom løpende operativ virksomhet med effektive tiltak mot internettrusler og -angrep mot virksomheter med viktige samfunnsfunksjoner. Samtidig etablerer NorCERT nettverk og kompetanse som beredskap på mulige fremtidige alvor-lige IKT-anslag mot Norge.

Komiteen merker seg videre at NorCERT er forutsatt brukerfinansiert, men at det er prinsipielle betenkeligheter knyttet til å ta brukerbetaling fra private virksomheter underlagt sikkerhetsloven, siden NSM har tilsynsansvar for disse.

Komiteen merker seg også at regjeringen opprinnelig tok sikte på å se på finansieringsordningen og andre forhold knyttet til NSMs oppgaver, sammenholdt med NSMs tilsynsoppgaver, i 2010. Komiteen er enig i at det er naturlig å se disse spørsmålene i sammenheng med behandlingen av forslaget til ny strategi for cybersikkerhet, og vil i den anledning også vise til sin merknad i Innst. 7 S (2009–2010) om det pågående arbeid om å se nærmere på etatsstyringen og oppgaveporteføljen til NSM. Komiteen ser frem til å bli orientert om resultatene av dette arbeidet på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å heve den generelle kompetanse og forståelse for dagens og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse medlemmer ønsker en sterkere bemanning av NorCERT, slik at kapasiteten hele døgnet blir tilfredsstillende.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Kap. 1725–4725Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretning og sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets personelltjenester, Vernepliktsverket, NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Regional støttefunksjon i Oslo.

Komiteen merker seg at kapitlet har en nominell økning på 197,9 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, og at denne økningen skyldes i hovedsak gjennomførte organisasjonsendringer knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon, samt overflytting av Forsvarets veteransenter Bæreia fra kap. 1795. Det er også innarbeidet reduserte utgifter knyttet til avgangsstimulerende tiltak for personell som har sluttet i Forsvaret i kapitlet.

Komiteen merker seg videre at den faktiske reduksjonen på kapitlet er 15,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, som følge av budsjettekniske endringer, effekt av interneffektivisering og innsparing på reise- og kursvirksomheten.

Komiteen vil vise til at Forsvarsstaben på vegne av Forsvarssjefen har gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet, og merker seg at i 2011 skal Forsvarsstaben forestå gjennomføringen av den vedtatte fornyelsen av Forsvarets organisasjon og den overordnete styringen og utviklingen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. Videre merker komiteen seg at arbeidet med å forbedre Forsvarets styrings- og kontrollmekanismer skal prioriteres.

Når det gjelder avdelinger under Forsvarsstaben merker komiteen seg at Vernepliktsverket i 2011 vil prioritere arbeidet med implementering og kvalitetssikring av ny, todelt sesjonsordning og pliktig sesjon for kvinner. I tillegg merker komiteen seg at Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er underlagt sjef Forsvarsstaben, og at Forsvarssjefen har fått i oppdrag å implementere fastsatt instruks fra Forsvarsdepartementet for FSA.

Komiteen merker seg at regjeringen ønsker å flytte Sjef INI med tilhørende stabsfunksjoner til Jørstadmoen. Komiteen viser til vedtak i Innst. S. nr. 234 (2003–2004) om samling av flere fagmiljøer i Forsvaret til et geografisk samlet IKT-senter for Forsvaret på Jørstadmoen, og til Innst S. nr. 318 (2007–2008), som viderefører dette vedtaket med beslutningen om i størst mulig grad å samle IKT-ressursene i Forsvaret på Jørstadmoen. Komiteen mener derfor det er viktig at regjeringen har presisert i sin tiltredelseserklæring at den vil gjennomføre denne samlingen, og ser det som positivt at beslutningen nå følges opp ved flytting av Sjef INI med stab.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at en samlet INI-ledelse vil være en forutsetning for den vedtatte samlingen av IKT-virksomheten, og flytting av Sjef INI med stab til Jørstadmoen fremstår som et riktig grep. Flertallet vil påpeke viktigheten av at etableringen av en geografisk samlet INI-ledelse blir reell, ved at samtlige stabsfunksjoner tilhørende Sjef INI flyttes til Jørstadmoen. Flertallet er fortsatt opptatt av at IKT-virksomheten i Forsvaret i størst mulig grad samles på Jørstadmoen, at dette gjennomføres uten forsinkelser, og at det søkes gjennomført innenfor langtidsplanperioden. Flertallet forventer derfor flere tiltak i kommende budsjetter og plandokumenter. Flertallet vil videre vektlegge at samlingen av IKT-sektoren gjennomføres som en integrert del av den pågående omorganiseringen av støttefunksjoner i Forsvaret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremheve at regjeringen i Soria Moria II-erklæringen understreket at man i størst mulig grad vil søke å samle IKT-ressursene i Forsvaret i tråd med langtidsplanen og Innst. S. nr. 318 (2007–2008), og at regjeringen vil vurdere om ytterligere IKT-relatert driftsvirksomhet kan lokaliseres til Jørstadmoen. I så måte er disse medlemmer tilfreds med beslutningen om å flytte Sjef INI med stab til Jørstadmoen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i en årrekke tatt til ordet for en styrking av veteranoppfølgingen etter utenlandsoppdrag. Spesielt har disse medlemmer sett stor nytte i kompetanseoppbygging og samlingspunkter for veteranene. Bæreia er et godt tiltak i denne forbindelse og bør kunne utvikles videre. Disse medlemmer mener det fortsatt er forbedringspotensialer innenfor dette feltet.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Kap. 1731–4731Hæren

Komiteen er kjent med og slutter seg til at Hæren også i 2011 vil være løpende engasjert i oppdrag nasjonalt og i tillegg stille bidrag til operasjoner i utlandet, hovedsakelig i Afghanistan, utover det som var forutsatt i inneværende langtidsplan. Komiteen er enig i at kjernen i Hærens kapasitet er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i hele konfliktspennet i en fellesoperativ ramme.

Komiteen er innforstått med og enig i at det er nødvendig å videreføre den pågående styrkingen av Hæren gjennom langtidsperioden med utgangspunkt i vernepliktens grunnleggende rolle i forsvarskonseptet.

Komiteen slutter seg til at det vil være spesielt fokus på å rekruttere og utdanne befal, vernepliktige og vervede i et omfang som støtter opp om den nødvendige oppbyggingen. Komiteen er glad for at rekrutteringene i 2010 til grunnleggende utdanninger for soldater og befal vurderes som svært god.

Komiteen vil igjen understreke den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser og gis anledning til å øve for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens uttalte intensjon om å styrke Hæren fra dagens nivå, men er bekymret over tilstanden og utviklingen. Flertallet ser positivt på at Hærens ramme styrkes med 170,4 mill. kroner, men tror ikke dette er nok til at Hæren vil oppleve en bedret økonomi for 2011.

Flertallet ser likevel ikke at denne bevilgningsøkning er tilstrekkelig for å rette opp den ubalansen mellom oppgaver og ressurser som Generalinspektøren for Hæren nylig har pekt på og som Riksrevisjonen gjentatte ganger har kritisert. Heller ikke i 2011 vil det være mulig å opprettholde et ønskelig aktivitets- og øvelsesnivå, eller i tilstrekkelig grad legge til rette for den nødvendige økningen i Hærens bemanning innenfor små og sårbare fagmiljø som i dag opplever massiv slitasje.

Flertallet mener det fortsatt er uheldig at manøveravdelingene har en redusert oppsetning i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte.

Flertallet har med stor bekymring mottatt signaler om at Hærens avdelinger heller ikke i 2011 vil ha ressurser til de nødvendige felles øvelser på brigadenivå. Flertallet forutsetter at Hæren tilføres tilstrekkelige ressurser til at den nødvendige øvelsesaktivitet finner sted.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at hovedaktivitene i Hæren i 2011 vil være å følge opp langtidsplanens mål for kompetanseutvikling, styrkeproduksjon og operative kapasiteter. Gjennom intern ressursfrigjøring og tilføring av friske midler sikres Hærens driftsbudsjett en faktisk økning på 205,6 mill. Dette muliggjør en styrking av bemanningen i brigaden i Nord-Norge, mer midler til ammunisjon, til innkjøp av materiell og økt øvelse. Disse medlemmer vil understreke at budsjettet for 2011 for Hæren så vel som Forsvaret totalt, er godt men stramt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter regjeringens uttalte intensjon om å styrke Hæren fra dagens nivå, men er bekymret over tilstanden og utviklingen. Disse medlemmer tror ikke økningen i Hærens bevilgning er tilstrekkelig for at Hæren skal komme i balanse i 2012. Regjeringen legger opp til en styrking av kapittelet på 205,6 mill. kroner, som inkluderer 35,2 mill. kroner i interneffektivisering og innsparinger på reise- og kursvirksomheten. Disse medlemmer ser ikke at denne bevilgningsøkning er tilstrekkelig for å oppnå balanse mellom struktur og bevilgning.

Disse medlemmer vil understreke den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser og gis anledning til å øve for dette. Disse medlemmer har med stor bekymring mottatt signaler om at Hærens avdelinger heller ikke i 2011 vil ha ressurser til de nødvendige felles øvelser på brigadenivå. Disse medlemmer ser også med bekymring at de fleste av Hærens avdelinger også i 2011 vil ligge under det antallet øvingsdøgn Hæren selv mener er et minimum.

Disse medlemmer anser situasjonen i Hæren som svært alvorlig. Disse medlemmer finner ikke at regjeringens budsjettforslag legger opp til den nødvendige og i langtidsplanen forutsatte årsverksvekst, noe som kombinert med et lavt øvelses- og aktivitetsnivå, mangler i materiell og utstyr og forsinkede anskaffelser, skaper en tilnærmet kritisk situasjon på mange områder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av å styrke Hærens organisasjon og aktivitetsnivå ytterligere. Disse medlemmer ser dette som nødvendig for å styrke den operative kapasiteten i Hæren. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter har undergravet Hærens mulighet til å løse de pålagte oppgaver. Det er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. HMK Garden vil ifølge regjeringens budsjettforslag bli marginalisert til en parade og vaktstyrke uten reell kapasitet til å kunne bidra med kampstyrker ved en eventuell hendelse. Disse medlemmer ønsker å opprettholde HMK Garden på dagens nivå. Disse medlemmer finner det underlig at regjeringen ikke informerer Stortinget om denne type endring av kapasiteter før slike tiltak blir iverksatt. Hærens øvingsnivå er i dag for lavt til at det tilfredsstiller de krav som er stilt i forhold til operativ evne. Hæren må derfor øves i større grad enn i dag. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hærens organisasjon må styrkes, slik at organisasjonen blir robust nok til å kunne sikre kontinuitet i våre utenlandsoppdrag.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at regjeringens opprinnelige forslag innebar en nedleggelse av Gardestridsgruppen. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen trakk dette forslaget. Disse medlemmer viser til at denne endringen ikke ble fulgt opp av en økning i budsjettrammen tilsvarende den planlagte innsparingen, og at departementet ikke kan redegjøre for hvordan dette skal dekkes inn innenfor inneværende rammer.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine innledende merknader og til Høyres alternative budsjett for 2010.

Kap. 1732–4732 Sjøforsvaret

Komiteen registrerer at driftsutgiftene økes nominelt med 123,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Komiteen oppfatter at den foreslåtte budsjettøkningen, ifølge regjeringen, vil muliggjøre en styrking av Sjøforsvarets samlede aktivitet i Nord-Norge ift. 2010-nivå, med prioritet til innfasingen av nye fregatter og Skjold-klassefartøyer.

Komiteen merker seg at det i andre halvår 2011 vil stå ett mineryddingsfartøy på beredskap som del av NATO Response Force (NRF).

Komiteen ser det naturlige i at Sjøforsvarets utvikling frem mot 2012 vil preges av fortsatt innfasing av Fridtjof Nansen-klassen, Skjold-klassen og NH-90 maritime helikoptre. Komiteen er i denne sammenheng opptatt av at Sjøforsvaret sikres tilstrekkelig bemanning, slik at operativiteten på fartøyene sikres. Komiteen tar til etterretning at oppdatering av minerydderfartøyer og Ula-klasse undervannsbåter fortsetter i 2011.

Komiteen merker seg at Marinejegerkommandoen organiseres med ledelse og innsatsstyrker lokalisert til Haakonsvern. Videre registrerer komiteen at avdelingen for styrkeproduksjon med tilhørende stabs- og støtteelement videreføres i Ramsund.

Komiteen tar til etterretning at regjeringen ønsker å legge et NH-90 detasjementet med nødvendig infrastruktur på Haakonsvern og at dette er beregnet til å koste ca. 280 mill. kroner. Komiteen oppfatter at regjeringens begrunnelse for avgjørelsen er at etableringen på Haakonsvern vil ha de klart laveste driftskostnadene grunnet nærheten til fartøyene, og gi de laveste totalkostnadene i et 20-årsperspektiv. Komiteen er i denne sammenheng oppatt av at Forsvaret får tilført NH-90 helikoptrene snarest og at Forsvaret kompenseres av leverandøren for den forsinkelse leveransen har hatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil i en bredere sikkerhetspolitisk kontekst bemerke at Olavsvern har hatt rollen som NATOs nordligste sjømilitære base i Europa, og har hatt og ville kunne ha betydelig reell og potensiell verdi i forbindelse med en nordområdesatsing basert på tilstedeværelse og operativ militær kapasitet. Flertallet mener fortsatt at en nedleggelse av NATOs nordligste sjømilitære base i Europa gir en meget uheldig signaleffekt og svekker alliert tilstedeværelse i en region som Norge har identifisert som sitt viktigste strategiske satsingsområde og hvis viktighet vi søker å fremheve for våre allierte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser nødvendigheten av å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon utover dagens nivå. Sjøforsvaret er i den situasjon at det til stadighet er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell.

Videre er Forsvaret i ferd med å innføre nye fregatter og dette medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Forberedelsene til innfasing av nye MTBer vil også belaste Sjøforsvarets budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon utover dagens nivå. Disse medlemmer ser dette som nødvendig for å styrke den operative kapasiteten i Sjøforsvaret. Sjøforsvaret er i den situasjon at det til stadighet er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Disse medlemmer ønsker at Norge fortsatt skal bidra med minimum én fregatt i Adenbukta. Disse medlemmer finner det naturlig at en skipsnasjon som Norge bidrar i operasjonen mot pirater, da denne aktiviteten rammer internasjonal skipsfart og setter liv i fare. Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Videre er Forsvaret i ferd med å innføre nye fregatter og dette medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Forberedelsene til innfasing av nye MTBer vil også belaste Sjøforsvarets budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1733–4733 Luftforsvaret

Komiteen merker seg at Luftforsvaret styrkes ift. saldert budsjett 2010.

Komiteen er positiv til at Luftforsvaret viderefører også i 2011 oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner.

Komiteen ser viktigheten av at Luftforsvaret sikrer luftoperativ beredskap i nord og har nordområdene som hovedfokus. Komiteen er tilfreds med prioritering av oppbemanning til de nye C-130J transportflyene frem mot full operativ kapasitet, samt mottak av nye maritime helikoptre (NH-90).

Komiteen viser til at dette vil gi kapasitet til å produsere styrker til Forsvarets styrkestruktur og operative engasjement, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen merker seg at den fremtidige lokaliseringen av generalinspektøren for Luftforsvaret, vil bli vurdert og sett i sammenheng med Luftforsvarets fremtidige basestruktur. Komiteen merker seg videre at denne vil bli vurdert ifm. gjennomføring av kampflyprosjektet. Komiteen mener at dette må ses i sammenheng med at Luftforsvaret i årene som kommer vil måtte ha betydelig fokus på løsning av oppdrag i nordområdene, der evnen til blant annet å håndtere eventuelle krenkelser på en troverdig måte opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig å styrke Luftforsvarets økonomi for å kunne møte de oppgaver Luftforsvaret står ovenfor. Luftforsvaret som ressurs er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse og overvåking av våre land og havområder så vel som luftrom. Luftforsvaret bidrar i dag med helikopterstøtte i Afghanistan og har derved en stor belastning på mannskaper og materiell. Luftforsvarets aktivitetsnivå har de senere år også økt som følge av økt russisk luftaktivitet nær vårt luftrom. Ved en slik opptrapping av aktiviteten fra Russland, vil det være viktig å styrke norske piloters ferdigheter gjennom flere øvinger og mer flytid. Luftforsvarets øvingsaktivitet er i dag for lav og må derfor økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser dette som nødvendig for å styrke den operative kapasiteten i Luftforsvaret. Luftforsvaret som ressurs er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse og overvåking av våre land og havområder så vel som luftrom. Luftforsvarets aktivitetsnivå har de senere år økt som følge av økt russisk luftaktivitet nær vårt luftrom. Luftforsvarets øvingsaktivitet er i dag for lav og må derfor økes. Videre er disse medlemmer opptatt av å styrke den maritime overvåkningen i nordområdene. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å ta høyde for økede kostnader i forbindelse med innfasing av nye transportfly.

Kap. 1734–4734 Heimevernet

Komiteen vil understreke Heimevernets betydning for Norges målsetting om å ha et forsvar med tilstedeværelse i hele landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at budsjettforslaget innebærer en nominell økning på 46,6 mill. kroner til Heimevernet, sammenlignet med saldert budsjett 2010. Bevilgningen innebærer en prioritering av øvingsaktiviteten. Flertallet ser at det i forslaget legges til rette for en økning i trening av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene fra 20 pst. i år 2010 til 38 pst. i år 2011. For å opprettholde kompetanse og høy kvalitet på alle HV-styrkene er det viktig at ambisjonen i langtidsplanen om tilstrekkelig trening av områdestrukturen ligger fast.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at selv om den nominelle økningen av budsjettet er på 46,6 mill. kroner, er den reelle budsjettøkningen på kun 1,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2010. Dette flertallet understreker at en på sikt må søke å få årlig øving av Heimevernet, da dette er viktig for å opprettholde kompetanse og høy kvalitet på alle HV-styrkene.

Dette flertallet merker seg med bekymring at regjeringen foreslår å legge ned Heimvernets spesialavdeling 016. Denne avdelingen regnes som Heimevernets skarpeste, og er lokalisert i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Dette flertallet anser det som alvorlig dersom Forsvarets beredskap i landets største byer svekkes.

Dette flertallet har også merket seg uklarhet rundt innsatsstyrkenes kapasiteter og mandat, og ber derfor regjeringen om en gjennomgang av styrkens oppgaver.

Dette flertallet har merket seg at regjeringen ønsker å flytte ledelsen av innsatsstyrke Varg til Vatneleiren. Dette flertallet viser til at da HV-distriktene 07 og 08 ble slått sammen, ble det ettertrykkelig lovt at sammenslåingen ikke skulle ha noen effekt på evne eller slagkraft. På grunn av flyttingen av ledelsen og opptil 50 pst. av treningen uten å kompensere for reiseutgifter for annet enn kollektivtransport, har en stor andel av soldatene gitt uttrykk for at de ikke ønsker å fortsette sitt engasjement i Heimevernet. Det innebærer at et vedtak om flytting i praksis innebærer en nedleggelse av innsatsstyrke Varg. Dette flertallet vil sterkt henstille til regjeringen om å snu i dette spørsmålet, og stå på at HV skal være like sterkt på Sørlandet som før nedleggelsen av HV07.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at HVs innsatsstyrke Varg består med en lokal ledelse.»

Dette flertallet merker seg også med bekymring at regjeringen også i sitt budsjettforslag for 2011 fortsetter sin underbudsjettering av Heimevernets øvelsesaktivitet og legger opp til at kun 38 pst av HVs forsterknings- og oppfølgingsstyrker (FO-styrker) skal øve i 2010.

Dette flertallet viser til at en enstemmig forsvarskomité ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret for 2009–2012 (Innst. S. nr. 318 (2007–2008)) forutsatte at den vellykkede kvalitetsreformen i Heimevernet skulle videreføres, og understreket den avgjørende viktigheten av at HVs avdelinger holder et tilfredsstillende trenings- og øvelsesnivå. Dette flertallet viser videre til at regjeringen i budsjettet for 2009 kuttet HVs driftsmidler med 128 mill. kroner, en innsparing som ble tatt ut ved at HV i år ikke øver noen av FO-styrkene, som utgjør 40 000 av HVs 45 000 mannskaper. I inneværende år ble bare et lite mindretall, 20 pst., av FO-styrkene trent. Dette flertallet finner at regjeringens budsjettforslag for 2011 ytterligere svekker Heimevernet på en måte som vil gjøre HV ute av stand til å løse sine pålagte oppgaver, og har i den forbindelse også merket seg Heimevernets årsrapport for 2008 hvor Generalinspektøren skrev at:

«HV vil ikke kunne tåle flere år med svært begrensede ressurser. Da vil kvalitetsreformen stoppe opp. Det som holder HV trent, oppdatert og motivert er årlige treninger og øvinger.»

Dette flertallet har merket seg at regjeringen ønsker å fullføre flyttingene av HV stab til Terningmoen innen 2012. Dette flertallet har videre merket seg at departementet ikke er i stand til å redegjøre for kostnadsrammen til denne flyttingen. Dette flertallet merker seg med bekymring at utgiftene til flytting vil legge ytterligere press på en allerede presset driftssituasjon i Heimevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter regjeringens forslag om å flytte GIHV til Terningmoen. Disse medlemmer viser til at stabene i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret allerede er flyttet nærmere de operative miljøene og mener det er riktig at man nå også flytter GIHV nærmere de operative miljøene i Forsvaret. Nærheten til Østerdal garnison og Hærens kompetansesenter, med et betydelig militærfaglig miljø, vil legge til rette for en styrking av HV-stabens faglige virke. Dette er i tråd med regjeringens strategi for å styrke lokale og regionale kompetansemiljøer i Forsvaret gjennom å lokalisere sentrale staber og funksjoner ved operative baser ute i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskritttspartiet støtter ikke regjeringens forslag om å flytte GIHV med stab til Terningmoen.

Disse medlemmer ser det som nødvendig å styrke HV som organisasjon. Regjeringen fortsetter å nedprioritere HVs aktivitetsnivå og undergraver på den måten HVs rolle som teritorialforsvar. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke HV i størrelse og øke graden av øving av avdelingene. Dagens øvingsnivå for HV medfører at HV ikke kan løse sine oppdrag for verken krise eller krig. Det sivile samarbeidet er også skadelidende av at HV som organisasjon ikke får øvet, HV som ressurs på dette området blir dermed svekket.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sine innledende merknader og Høyres alternative budsjett.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Komiteen merker seg at kapitlet har en nominell økning på ca. 52,7 mill. kroner, men at den faktiske styrkingen er på 26,7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, som følge av budsjettekniske endringer, reell bevilgningsøkning og effekt av interneffektivisering.

Komiteen viser til at oppgavene til Etterretningstjenesten (E-tjenesten) omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger.

Komiteen vil fremheve viktigheten av E-tjenestens arbeid og oppgaver, og er tilfreds med at tjenesten har blitt styrket de senere årene.

Komiteen viser til at det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden være en utfordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste. Dette gjør det også nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å modernisere tjenesten, samt foreta en videre forskyvning av ressurser fra lavere til høyere prioriterte oppgaver.

Komiteen merker seg at evalueringen av felles analyseenhet mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste er utsatt til årsskiftet 2010/2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til dagens trusselsituasjon, med store og komplekse sikkerhetsutfordringer og ser store utfordringer for etterretningstjenesten. I dagens situasjon mener disse medlemmer at det er nødvendig å styrke denne type tjenester og operasjoner.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Kap. 1740–4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen merker seg at kapitlet reduseres nominelt med 704,1 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, og at denne reduksjonen i all hovedsak er et resultat av tekniske endringer mot andre kapitler ifm. avviklingen av overordnet horisontal samhandel og omorganiseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Komiteen registrerer også at reduksjonen innenfor kapitlet inkluderer avvikling av og reduksjoner i ordninger hvor personell i Forsvaret kan reise gratis, men at ingen rettighetsreiser berøres.

Komiteen merker seg videre at den faktiske reduksjonen på kapitlet er 53,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, som følge av budsjettekniske endringer, effekt av interneffektivisering og innsparing på reise- og kursvirksomheten.

Komiteen viser til at Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) sine hovedoppgaver er å ivareta eierskapsforvaltningen av Forsvarets materiell, prosessforvaltning og logistikkberedskap. Videre skal FLO fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter og gjennomføre driftsanskaffelser samt levere vedlikeholds-, forsynings- og rådgivningstjenester.

Komiteen vil vise til at det i 2010 er gjort store endringer i FLOs organisering og at FLO nå er organisert i sju divisjoner. Forsvarets tunge verksteder er forblitt innen FLO, og komiteen vil i den anledning også vise til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) og Innst. 7 S (2009–2010), hvor det understrekes at innleiet personell primært skal benyttes ved aktivitetstopper eller i andre spesielle situasjoner. På denne bakgrunn mener komiteen at årsverksrammer er et verktøy, men at de ikke må stå i veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk mer gunstige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at FLO ikke er i stand til å levere det materiell og tjenester de operative avdelinger etterspør. Disse medlemmer ser store utfordringer for norsk forsvarsevne som følge av FLOs manglende midler til å ansette personell for å foreta innkjøp og andre oppgaver i forbindelse med logistikk til Forsvarets avdelinger.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader og Høyres alternative budsjett.

Kap. 1760–4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteen merker seg at korrigert for budsjettekniske endringer, er post 1 driftsutgifter reelt redusert med 22 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Komiteen merker seg at post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, er reelt økt med 302 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Komiteen tar til etterretning at dette vil bringe materiellinvesteringsnivået nærmere det nivået som er lagt til grunn i langtidsplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at selv om materiellinvesteringsnivået øker i forhold til 2010, så ligger det fortsatt under det som var forutsatt i inneværende langtidsplan. Disse medlemmer viser til at man i løpet av de siste tre årene har overført rundt 1,5 mrd. kroner fra investeringsbudsjett til drift for å komme i tilsynelatende balanse. Disse medlemmer er sterkt bekymret over konsekvensene dette vil få for den operative evne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av å sikre våre styrker i Afghanistan og andre steder best mulig materiell på alle nivåer. Disse medlemmer har oppfattet at det er behov for nye og bedre pansrede kjøretøy så vel som annet materiell. Disse medlemmer er opptatt av at de involverte også tas med i anskaffelsesprosessen, slik at avdelingene sikres best mulig og hensiktsmessig materiell.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Kap. 1790–4790 Kystvakten

Komiteen viser til Kystvaktens omfattende ansvarsområder, med hovedvekt innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse – hvor aktiviteten i våre nordlige havområder skal prioriteres.

Komiteen viser til at Kystvaktens fartøysstruktur er under modernisering. Som følge av flåtefornyelse forventer komiteen at Kystvaktens totale kapasitet forbedres. Kystvaktens budsjetter har gradvis økt i samsvar med de oppgaver institusjonen er satt til å ivareta, en utvikling som har funnet sted under flere regjeringer. Etter komiteens oppfatning har Kystvakten spilt og skal spille en betydelig rolle i arbeidet med ressurskontroll tilknyttet fiskeriene, hvor særlig enhver form for uregelmessigheter og kriminalitet skal ha svært høy prioritet.

Komiteen viser også til Kystvaktens økte og viktige rolle innen redningsberedskap, sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Kystvakten har de siste årene fått tilført nye og moderne fartøyer. Komiteen viser til at fornyelsen av Kystvaktfartøyene gir mulighet for økt kapasitet, og imøteser at NH-90 nå endelig skal leveres og bidra til denne økningen av kapasitet og operativ evne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at regjeringen i sitt budsjettforslag i 2011 la opp til å legge et kystvaktfartøy i indre kystvakt midlertidig til kai i 2011. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen etter nærmere vurdering av forutsatt innsparing i Kystvakten, nå skal spres på flere fartøyer. Disse medlemmer er svært tilfreds med at samtlige fartøyer i den indre kystvakten i Sør-Norge dermed vil patruljere i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser store utfordringer i regjeringens forslag om å legge ett kystvaktskip til kai i Sør-Norge. Disse medlemmer er opptatt av at oljevernberedskapen og redningsberedskapen også i våre kystområder i sør skal være god. Disse medlemmer mener Kystvakten har viktige oppgaver innenfor disse områdene samt ressursforvaltning i et havområde med stor og kompleks aktivitet. Disse medlemmer ønsker å styrke Kystvaktens tilstedeværelse i nord også, og derfor mener disse medlemmer at Kystvaktens rammeområde for drift må økes og viser i denne sammenheng til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen har endret sitt opprinnelige forslag, og vil likevel seile alle tre fartøy i Nornen-klassen i Indre Kystvakt i 2011. Disse medlemmer har videre merket seg at dette ikke vil føre til økt seilingsaktivitet for fartøyene samlet sett, men vil fordele samme antall seilingsdøgn på tre fartøyer heller enn to. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved om denne avgjørelsen er begrunnet i operative forhold.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ønsker å fullføre flyttingene av KV stab til Sortland innen 2012. Disse medlemmer har videre merket seg at departementet ikke er i stand til å redegjøre for kostnadsrammen til denne flyttingen. Disse medlemmer merker seg med bekymring at utgiftene til flytting vil legge ytterligere press på en allerede presset driftssituasjon i Kystvakten.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine innledende merknader i sine alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter regjeringens forslag om å flytte KV stab til Sortland. Disse medlemmer mener at en helhetlig kystvaktledelse på Sortland vil legge til rette for operative, administrative og økonomiske synergieffekter. Videre vil flytting av KV stab til Sortland gi en effektiv ledelsesstruktur der kystvaktfaglige beslutninger kan foretas i et sterkt faglig miljø, og bidra til regjeringens satsing i nordområdene.

Kap. 1791–4791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen merker seg at Forsvarets andel av budsjettet for redningshelikoptertjenesten er videreført på reelt samme nivå ift. saldert budsjett 2010. Komiteen merker seg videre at Justisdepartementet dekker i overkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift, i tillegg til utgiftene knyttet til utdanning av personellet. I tillegg har Forsvaret driftsansvaret for eiendom, bygg og anlegg.

Komiteen viser til de ulike departementenes ansvar vedrørende redningshelikoptertjenesten, og at det er etablert tilstedevakt på redningshelikopterbasene Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge, samt ved detasjementet i Florø. Komiteen er tilfreds med at etableringen av tilstedevakt har økt redningsberedskapen vesentlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en operativ og god redningstjeneste. Disse medlemmer ønsker derfor å oppgradere søkeutstyret og kommunikasjonsutstyret på dagens redningshelikoptre. Utstyr for søk i mørket og utstyr med termiske egenskaper er i denne sammenheng avgjørende for å få en effektiv søk- og redningstjeneste. Disse medlemmer ser frem til en snarlig nyanskaffelse av redningshelikoptre, da dagens helikoptre er godt modne for utskiftning. Disse medlemmer ønsker å styrke rammeområde for drift og viser i denne sammenheng til sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer er opptatt av at redningshelikoptertjenesten og at den holder sine kvalitative mål. Norge med sin lange kystlinje og store havområder er helt avhengig av å ha en robust redningstjeneste der redningshelikopter ofte er hovedverktøyet. Disse medlemmer ser store utfordringer i at anskaffelsesprosessen for nye helikoptre tar lang tid. Spesielt da det fra regjeringsmedlemmer har vært uttalt at man i verste fall må benytte Sea King-helikoptre helt fram til 2020. Disse medlemmer vil understreke at da Stortinget, i 2002, behandlet saken om nye redningshelikoptre var det en målsetting at de burde skaffes raskt og gjerne innen en tidsramme på 8 til 10 år. Dette vil ikke dagens regjering evne å gjennomføre med de mulige konsekvenser det kan ha for krevende redningsoperasjoner. Disse medlemmer vil videre påpeke at dagens helikoptre er så gamle at tiden på bakken, på grunn av vedlikehold, kan gå ut over vår totale redningskapasitet. Disse medlemmer har forstått at på gitte tidspunkt kan halve flåten stå på bakken og slik sett ikke være operative med de følger det kan få. Disse medlemmer vil for øvrig vise til fremlagt alternativt budsjett.

Kap. 1792–4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen merker seg at driftsbudsjettet reduseres nominelt med 89,6 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at ut over den reelle budsjettmessige reduksjonen av kapitlet, kommer effekten av interneffektivisering, avvikling av bidraget utenfor Somalia (Atalanta) og hjemtrekking av feltsykehuset i Tsjad (MINURCAT).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er positive til at kapitlet på bakgrunn av dette faktisk er økt med 77,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at Norge skal ha en langsiktig innsats i sine utenlandsoppdrag der dette er nødvendig. Regjeringen legger nå opp til en nedgang i den norske innsatsen i Afghanistan. Disse medlemmer ønsker derimot å styrke den norske innsatsen for å sende et klart budskap om at Norge med sin innsats mener alvor med å gjenoppbygge demokratiet og rettsstaten i landet. Disse medlemmer ønsker også å sende et signal til de tjenestegjørende om at de har støtte for sin innsats, og at den er til stor nytte for det afghanske folk, så vel som til støtte for bekjempelsen av terror i resten av verden. Disse medlemmer mener Norge må bidra videre i operasjon Atlanta med minimum én fregatt, for å sikre en fortsatt innsats mot piratvirksomheten.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader og Høyres alternative budsjett.

Kap. 1795–4795 Kulturelle og allmennyttige forhold

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Komiteen merker seg at kapitlet reduseres nominelt med 34,1 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Endringen skyldes hovedsakelig overføring av nasjonale festningsverk og Forsvarets veteransenter på Bæreia til andre budsjettkapitler. Komiteen merker seg videre at den faktiske reduksjonen av kapitlet vil være ca. 2,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, som følge av budsjettekniske endringer og effekt av interneffektivisering i tråd med langtidsplanen. Komiteen merker seg også at Forsvarets musikk styrkes med 1 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010 når det tas hensyn til at Norsk Military Tattoo gjennomføres annet hvert år, og ikke i 2011.

Komiteen vil vise til at Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) skal koordinere og styrke kulturvirksomheten under forsvarssjefen og er et av forsvarssjefens virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre det moderne Forsvaret og den militære profesjonsidentiteten. Komiteen er tilfreds med at FAKT skal tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter gjennom kommandantskapene, museene og musikken.

Komiteen er enig i at de nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie og har en viktig militær symbolverdi. Festningskommandantene skal, gjennom samarbeid med Forsvarsbygg som har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene, bidra til å holde festningene i militærhistorisk hevd.

Videre mener komiteen at Forsvarets musikk er en viktig tradisjonsbærer og kulturbygger som gjennom sine opptredener, både i innland og utland, bidrar til å skape, vedlikeholde og utvikle kulturen i Forsvaret. Komiteen merker seg at man i 2011 vil videreføre satsingen på militærmusikken, med en prioritering av de seremonielle kapasitetene internt i sektoren.

Komiteen vil også vise til at Forsvarets museumsvirksomhet har en sentral rolle i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet, og registrerer at Forsvarets museer samlet sett er blant de fem mest besøkte museer i Norge. Komiteen merker seg at museene i 2011 vil fokusere på en samtidsmessig forsvarsformidling gjennom ytterligere digitalisering og fortsatt samarbeid med sivile museer, for å gjøre museets samlinger mer tilgjengelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av Forsvaret skal fremstå som en kultur- og tradisjonsbærer innenfor ens felt. Disse medlemmer ønsker å styrke Forsvarets musikk og museer for å videreføre de tradisjoner og verdier Forsvaret representerer på dette området.

Disse medlemmer er opptatt av at Forsvarets minnesmerker skal ivaretas på en ærbødig måte og vil derfor styrke tilskuddet til kommunene til dette formål. Disse medlemmer meder dette er viktig for å vise ære på den innsats som har blitt gjort for å forsvare landet under krigen. Dette er også viktig for å vise kommende og oppvoksende generasjoner at også Norge har vært utsatt for krig, og at dette medførte store lidelser og tap samt heltemodig innsats av de som forsvarte landet.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag.

Disse medlemmer ser positive effekter av det arbeidet som nedlegges av frivillige for å hedre den innsats som har vært gjort og gjøres av Forsvaret i forbindelse med utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ønsker en positiv utvikling av publikumstilbudet blant annet på museet på Gardermoen for å vise utenlandsoppdragenes innhold og utvikling. Disse medlemmer mener dette vil bidra til en større forståelse for oppdragenes art og begrunnelse samt en innsikt i den selvoppofrelsen som ligger bak et slikt engasjement fra soldatenes side. Disse medlemmer ønsker at regjeringen vurderer en økonomisk løsning for en utvikling av museet på Gardermoen frem mot revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer ser store utfordringer vedrørende vedlikehold og restaurering av festningsverker. Disse medlemmer mener dette arbeidet må prioriteres i større grad og at Forsvarsbygg må tilføres midler til dette formål.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen merker seg at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere årene.