5.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2011 foreslås bevilget kr 360 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel 11 Komiteens tilråding pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene pkt. b. Lånetransaksjoner.

5.2 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Utenriksdepartementet

For 2011 foreslås bevilget 757,25 mill. kroner under post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.3 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping

Post 95 Fondskapital – Fondet for forsking og nyskaping

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kunnskapsdepartementet

Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli 1999 og har frå 1. januar 2010 ein fondskapital på 77 mrd. kroner. Fondet skal medverke til å oppfylle dei overordna prioriteringane i forskingspolitikken. Fondet har i dei siste åra vore eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Framfor alt har midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten i norsk forsking.

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner frå 1. januar 2011, slik at samla kapital blir 80 mrd. kroner.

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at målet til et samlet politisk Norge er at 3 pst. av BNP skal benyttes innen forskning, 1 pst. finansiert av staten og 2 pst. av næringslivet. I 2010 vil staten bruke mer enn 0,9 pst. mens næringslivet vil bruke 0,75 pst. Dette illustrerer at vi har en vei å gå før målet er nådd. Det må fortsatt et sterkt offentlig engasjement til. Disse medlemmer vil derfor styrke Fondet for forskning og nyskaping med 20 mrd. kroner, hvorav 10 mrd. kroner går til petroleumsforskning.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en tung satsing på både grunnforskning og næringsrettet forskning. Her må man forsterke de kompetansetunge miljøene, og satse på kvalitet og nyskaping.

Norge befinner seg midt i en internasjonal brytningstid i overgangen til en post-industriell kunnskapsøkonomi. Disse medlemmer mener at et slagkraftig Forskningsråd med klare nasjonale oppdrag og strategier og midler til nasjonale grunnforsk-ningsprogrammer er nødvendig for å løse morgendagens utfordringer, og disse medlemmer foreslår derfor å øke midlene til rådighet i Fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjett for 2011 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er nødvendig med en større vekst i fondskapitalen enn det regjeringen foreslår, først og fremst fordi ny rente på tidligere innskudd vil gi lavere avkastning fra Forskningsfondet i årene fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv har anslått at for å opprettholde dagens avkastning må kapitalen styrkes med om lag 10 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke Forsk-ningsfondet med 25 mrd. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at Forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009:

«Forskningsfondets rolle i den samlede finansie-ringen fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen av avkastningen tiltatt».

Dette medlem vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Dette medlem mener videre at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres som offensiv nok. Dette medlem foreslår i stedet, i tråd med Venstres programfestede løfte, å styrke fondsbeholdningen med 70 mrd. kroner utover regjeringens forslag fra 1. januar 2011. Fondet vil etter dette utgjøre 150 mrd. kroner. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Post 96 Fondskapital – Fond for vitenskapelig utstyr (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Fondet for forskning og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009:

«Forskningsfondets rolle i den samlede finansie-ringen fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen av avkastningen tiltatt.»

Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen. Disse medlemmer mener videre at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres som offensiv nok.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker behovet for å fortsette opptrapping av midler til investering i vitenskapelig utstyr, som er viktig for at norske forskere skal kunne hevde seg i en stadig hardere internasjonal konkurranse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.4 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkes-kommuner

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet

I forslag til vedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner under kap. 571 post 90 og 50 mill. kroner under kap. 572 post 90 i 2011 som forskudd på rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kap. 11 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.

5.5 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Arbeidsdepartementet

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 10 000 mill. kroner i 2011. Dette er 4 000 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Økningen skyldes i hovedsak at rentevilkårene i SPK i forhold til det generelle markedet oppfattes som gunstige og vedtaket om å øke lånerammen fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner i forbindelse med lønnsoppgjøret for arbeidstakere i det statlige tariffområdet i 2010. Anslaget inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter pr. 31. desember 2011, med 88 mill. kroner.

Forventet utgående balanse pr. 31. desember 2011 er anslått til 38 364 mill. kroner. Utestående lån pr. 31. desember 2011 er forventet å utgjøre 38 276 lån. Det er lagt til grunn en oppdatering av forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp fra 1,14 mill. kroner i saldert budsjett 2010 til 1,28 mill. kroner i budsjettperioden. Videre er det lagt til grunn en prognose på 150 utbetalte lån pr. uke i hele budsjettperioden mot 100 utbetalte lån pr. uke i saldert budsjett 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Helse- og omsorgsdepartementet

Posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. I 2009 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 47,6 mill. kroner.

For 2011 foreslås det budsjettert med 9,5 mill. kroner knyttet til renter på byggelån tatt opp før 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7 Kap. 1321 Infrastrukturfond

Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 der store deler av samferdselssatsingen finansieres gjennom avkastning av infrastrukturfond til rentekompensasjon. Det er derfor tallene for investeringer er langt høyere enn tallene for budsjettmessige bevilgninger. I tillegg foreslår disse medlemmer å øke rammen for direkte utgiftsmessige bevilgninger med 6,5 mrd. kroner for 2011, og 3,5 mrd. kroner over et utenlandsbudsjett.

Disse medlemmer ønsker å endre budsjettføringen slik at bygging av infrastruktur behandles som investering og ikke som årlig utgift. Dette kan gjøres ved å la vei-, bane- og kystetatene prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved hjelp av statlige lån, der rentene kompenseres av deler av inntektene fra et statlig infrastrukturfond på 300 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår å starte en gradvis oppbygging av et slikt fond slik at fondet gir avkastning fra budsjettåret 2011. Med adgang til lånefinansiering av større, sammenhengende prosjekter kan slike fremskyndes kraftig og realiseres vesentlig raskere – uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Tabellene nedenfor illustrerer fondets utvikling og kostnadene knyttet til fremskrevet rentekompensasjon for vei, jernbane, storbysatsing, kystformål og bredbånd:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjett for 2011 bevilges under:

5.8 Kap. 950 Statkraft

Post 91 Kapitalinnskudd

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilføre Statkraft 1 mrd. kroner i økt egenkapital.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.9 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 95 Infrastrukturfond, kapitalinnskudd (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging, drift og vedlikehold av anlegg innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer ser med bekymring på situasjonen hvor dagens regjering har nektet å ta i bruk nye og mer effektive modeller for organiseringen av samferdselssektoren.

Etterslepet på norske veier og jernbane har økt betydelig fra år til år. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet. Dette fondet skal være på 50 mrd. kroner, og den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 95 Kapitalinnskudd Norsk kultur-minnefond

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner at viktige kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.

I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredete bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer har merket seg at Riksantikvaren i Aftenposten 7. oktober 2010 var kritisk til om regjeringens forslag til bevilgninger i budsjettproposisjonen er tilstrekkelig for å oppnå dette målet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2011 ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold på fredede hus. Videre er budsjettpostene hos Riksantikvaren som er relevante for fredede bygg, ikke foreslått økt. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Høyre foreslår å innføre regnskapsligning for eiere av fredede bygg slik at det blir mulig med skattemessige avskrivninger for vedlikehold av fredede bygg. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal være anledning for kommunene til å kreve eiendomsskatt for fredede bygninger, og viser til forslag om dette i Innst. 2 S (2010–2011).

Disse medlemmer vil understreke behovet for at regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalavsetningen til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2011.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Dette medlem vil vise til at regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen. Dette medlem vil blant annet vise til at regjeringen har åpnet opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver – uten å øke fondets størrelse samtidig. Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2011 hvor det foreslås å øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med 200 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.11 Kap. 1441 Klima- og forurensnings-direktoratet

Post 90 Fond for miljøvennlig teknologi, kapitalinnskudd (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den antageligvis største utfordringen verden står overfor er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittelig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.

Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.

Disse medlemmer mener derfor at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener at miljøteknologi bør bli et fjerde prioritert område for bruk av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, ved siden av områdene som er nevnt i handlingsregelen; kunnskap/forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet for 2011. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.12 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av obligasjonene er ikke tallfestet, da det er vanskelig å anslå omfanget av disse transaksjonene. I tillegg kan det redusere statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp. Det er forfall av et stort obligasjonslån i 2011, og avdragene anslås til 46 150 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse medlemmer mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Disse medlemmer foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn i ordningen med grønne sertifikater.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det er nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi enn det regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen til Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2011 utover regjeringens forslag. Dette medlem foreslår også å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 275 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.14 Kap. 1830 Petroleumsforskning

Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at 10 mrd. kroner øremerkes relevante og fornuftige forskningsprosjekter innen petroleumssektoren. Avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. En slik økning i Fondet for forskning og nyskaping vil i stor grad være utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.

De gjenstående petroleumsforekomstene krever stadig mer bruk av avansert teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig. Funnene er generelt mindre, lengre til havs og de ligger dypere under havbunnen. En fornuftig utnyttelse av ressursene på norsk sokkel forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.15 Kap. 1833 CO2-håndtering

Post 95 Kapitalinnskudd CLIMIT (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2 er viktig for å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer mener at Norge har som en stor produsent av de fossile energikildene olje og gass et viktig internasjonalt ansvar for å ut-vikle denne teknologien. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2010–2011) der det er foreslått økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i CLIMIT med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.16 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsløyving

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer Lånekassens samla nye utlån i 2011, og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte ved utgangen av året.

Tidlegare vart berekna renter som vart betalte i året, også førte på denne posten, med ein tilsvarande motpost på inntektssida under kap. 5310 post 90. Dette vart endra frå 2010 ved at begge løyvingane blir nedjusterte, slik at det berre er dei rentene som ikkje blir betalte ved utgangen av budsjettåret, som er synlege på denne posten som auke i låneløyvinga. Endringa inneber ikkje endringar for korleis renteinntektene blir førte på kap. 5617 post 80. Varsla gebyr blir ikkje lenger førte på post 90.

Nye utlån til kundar samt omgjeringar er berekna til å utgjere om lag 16,4 mrd. kroner, medan utlån til ubetalte renter er berekna til å utgjere om lag 1,5 mrd. kroner, slik at den totale løyvinga på posten blir om lag 17,9 mrd. kroner i 2011.

Forslaget om å opprette om lag 2 200 nye studieplassar gir ein auke i behovet på posten på om lag 87,6 mill. kroner. Sjå nærmare omtale under programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår å justere satsene for utdanningsstøtte med ca 1,5 pst. for studieåret 2011–2012. Dette står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige rødgrønne partier i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Dette medlem ønsker å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter, og viser til svar fra departementet om at dette ikke vil ha noen budsjettmessig effekt i 2011.

Dette medlem mener videre at studiestøtten for 2011–2012 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2011, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011), hvor det bl.a. foreslås å øke rammene på post 2410.90 med 140,3 mill. kroner som følge av en slik indeksregulering. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2011 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett for 2011 hvor det foreslås 2 000 ekstra studieplasser for å dekke økte etterspørsel etter studieplasser samt å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og første års utdannelse i ikke-vestlige land, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011)

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.17 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfattet til og med 2009 utbetalinger av nye lån og lån til rentestøtte. Regnskapstallet for 2009 var 12 586 mill. kroner mot 12 177 mill. kroner i 2008. I 2009 ble hele tilsagnsrammen på 16 mrd. kroner disponert.

Fra og med 2010 består posten i tillegg til utbetalinger av lån også av lån til opptjente, men ikke betalte renter fra kundene. Rentestøtten inngår ikke lenger i posten. Bevilgningen i 2010 er på 14 242,3 mill. kroner. I første halvår 2010 ble det utbetalt 8 452,9 mill. kroner. Det er budsjettert med 14 117,6 mill. kroner på posten i 2011.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner til 20 mrd. kroner i 2011 for å sikre flere personer med behov for støtte mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et behov for å sette av 2 257 mill. kroner til utbetaling av lån under kap. 2412 post 90.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.18 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2011. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 43,7 mrd. kroner for 2011. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.19 Kap. 2425 Klimatek

Post 91 Investeringskapital

Komiteens medlem fra Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2011, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2010–2011). Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.20 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt til 700 mill. kroner. Lånerammen var pr. 15. september 2010 utnyttet med 660 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90, jf. nedenfor. Pr. i dag er det anslått at SIVA vil refinansiere lån på til sammen 155 mill. kroner i løpet av 2011. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.21 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale under rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt i avsnitt 3 over.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.

5.22 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2011 foreslås bevilget kr 318 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.23 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Arbeidsdepartementet

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån. For budsjettåret 2011 er det lagt til grunn årlige innbetalinger på 4 500 mill. kroner. Dette er 1 000 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Anslaget inkluderer 64 mill. kroner i tilbakebetaling av beregnet opptjente ikke betalte renter pr. 1. januar 2011, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp, pluss årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett 2010. Forutsetningen om 420 innfrielser pr. måned i hele budsjettperioden innebærer en økning på 70 innfrielser pr. måned sammenlignet med saldert budsjett 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.24 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån tatt opp før 2008 budsjetteres med 677 mill. kroner for 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.25 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2011. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.26 Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Post 90 Tilbakebetaling lån fra Nofima

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Fiskeri- og kystdepartementet

Nofima fikk i september 2007, som del av etableringen av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill. kroner. I tråd med vedtak i revidert budsjett 2010 skal tilbakebetalingstida på lånet til Nofima forlenges med inntil ti år, men slik at minimum 1/10 av lånestolen og påløpte renter tilbakebetales årlig. De årlige avdragene beløper seg til 4,284 mill. kroner. I tråd med dette foreslås det å bevilge 4,284 mill. kroner på posten i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Samferdselsdepartementet

Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i sin tid finansiert gjennom et lån fra staten. Som følge av finanskrisen ble Avinor gitt avdragsfritak for 2009 og 2010. Flytrafikken har nå tatt seg opp igjen, og finansmarkedene har normalisert seg. Samferdselsdepartementet vurderer derfor at det ikke er behov for særskilte tiltak overfor Avinor i 2011.

I forbindelse med avdragsfritakene ble det lagt til grunn at løpetiden på lånet skulle holdes uendret, slik at avdragene for 2009 og 2010 ble lagt til avdragene på de årene som står igjen. Det nye årlige avdragsbeløpet vil utgjøre 444,4 mill. kroner mot tidligere 388,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.28 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Samferdselsdepartementet

Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen ble finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt til lånet. Norges andel av lånet utgjorde 695,4 mill. kroner pr. 31. desember 2009.

Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for hele lånet. Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles mellom Norge og Sverige. Regjeringen legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2011 vil være om lag 75 mill. kroner, hvorav 41 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.29 Kap. 4533 Sametinget

Post 90 Avvikling av Samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av «Samefolkets fond» og er av den oppfatning at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.30 Kap. 4540 Nasjonale minoriteter

Post 90 Avvikling av Romanifolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.31 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder lån til boligformål. Regjeringen foreslår å bevilge 0,65 mill. kroner for 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Redusert lån og rentegjeld Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte renter er frå 2010 splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande og tidlegare budsjettperiodar. Avskriving av ikkje-renteberande lån samt avskriving av renteberande lån over kap. 2410 pos-tane 73 og 74, som tidlegare vart førte på post 91, blir frå 2010 førte på post 90. Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna til å utgjere om lag 5,5 mrd. kroner i 2011. Tilbakebetaling av rentegjeld frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere om lag 1 mrd. kroner i 2011.Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om lag 720 mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74). Innbetalte gebyr og rentefritak blir frå 2010 ikkje lenger førte på denne posten.

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås en bevilgning på 9 225,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner til 20 mrd. kroner for å sikre flere personer med behov for støtte mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et behov for å sette av 14,2 mill. kroner til avdrag ut over regjeringens forslag under kap. 5312 post 90.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.34 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 43,25 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.35 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA har låneforfall i statskassen på til sammen 155 mill. kroner i 2011. Det budsjetteres pr. i dag ikke med ytterligere avdrag på SIVAs statskasselån i 2011 og det foreslås følgelig en bevilgning på 155 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.36 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S. nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere 30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag på lånet ble betalt i 2008. For 2011 er avdragene beregnet til 0,2 mill. kroner.

Avdrag på lån til Latvia vil bli ført under post 95. Det er ikke budsjettert med ordinære avdrag på dette i lånet i 2011, jf. kap. 5605 post 86. Eventuell førtidig hel eller delvis innfrielse av dette lånet vil imidlertid bli ført her.

Avdragene under denne posten er anslått til 0,2 mill. kroner i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag som staten mottar på egenbeholdning av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål. For 2011 er avdragene under denne posten anslått til 6 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.37 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Avdrag på lån til byggelånsgarantien

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under byggelånsgarantiordningen. På den bakgrunn fremmes det forslag om en bevilgning på kr 100 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.38 Kap. 5680 Statnett SF

Post 90 Kapitalinnskudd

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at Statnett som systemoperatør står foran enorme investeringer knyttet til nybygginger, oppgraderinger og utenlandskabler i årene som kommer. Foretaket har blant annet planer om å oppgradere nettet i Finnmark for å legge til rette for industri og ikke minst som en forutsetning for å kunne utløse en betydelig satsing på fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilføre Statnett SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

5.39 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 59,5 mrd. kroner i 2011. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine foregående merknader og bevilgningsforslag på 90-poster.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster, og fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran, og fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: