Tabell 3.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Statens forretningsdrift |
2460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 0 |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond
| -71 800 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 71 800 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 20 | 0 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 211 700 000 |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 207 000 000 |
| 72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| 4 700 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5614 | | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 100 000 |
| 80 | Renter | 100 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 20 | 211 800 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 20 | -211 800 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 25. november 2010, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til -211 800 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
(i 1 000 kr) |
Post/ underpost | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett 2010 | Forslag 2011 |
24 | Driftsresultat: | | | |
24.1 | Driftsinntekter, refusjon av driftsinntekter fra risikoavsetningsfond
| -57 283 | -69 300 | -71 800 |
24.2 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 57 283 | 69 300 | 71 800 |
| Sum post 24 | 0 | 0 | 0 |
Økt arbeidsmengde har gjort at GIEK har hatt behov
for å øke antallet årsverk betraktelig. Omfanget av garantiansvar
og nye poliser er langt høyere enn tidligere. GIEK ser fortsatt
behov for å styrke bemanningen innen søknadsbehandling, porteføljevurdering,
risikoanalyse, juridisk saksbehandling og administrasjon, spesielt
personal og lønn. Det foreslås en ramme for administrasjonsbudsjettet
på 71,8 mill. kroner i 2011.
GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter
fra ordningene. Videre planlegges anskaffelse av ny saksbehandlings-
og dokumenthåndteringsløsning. Kostnadsomfanget for de nye systemene
er ikke klart.
Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får
nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i
Norge. Garantiene er spesielt viktige for små og mellomstore eksportører,
ved eksport til risikoutsatte land, og i perioder med ustabilitet
i finansmarkedene.
Pr. 3. september 2010 var 75,3 mrd. kroner bundet
under rammen, og søknader for 28,5 mrd. kroner lå til behandling.
For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås
garantirammen vedtatt i forbindelse med revidert budsjett 2010 videreført.
Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar
i 2011 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås
på dette grunnlag satt til 120 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak
VIII, 2.
Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier
som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt
under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement.
Pr. 3. september 2010 var 0,75 mrd. kroner bundet under rammen,
og søknader for 1,2 mrd. kroner lå til behandling.
Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en
ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner
i 2011, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det
til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag
til vedtak VIII, 3.
Rammen for ordningen er i dag 6,5 mrd. kroner. Pr.
3. september 2010 var garantier for 1,2 mrd. kroner bundet under
rammen og søknader for 0,8 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn
av fortsatt usikkerhet i markedene og vurdering av forventet aktivitetsnivå
av det utvidede virkeområdet foreslås ordningen videreført med en
totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen
6,5 mrd. kroner i 2011, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.
Ordningen gjelder kraftintensiv industris kjøp
av kraft på langsiktige vilkår og er forebeholdt virksomheter innenfor
trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller.
Garantier kan gis til enkelvirksomheters kraftkjøp eller til kraftkjøp
foretatt av en sammenslutning av virksomheter (konsortier) innenfor
kraftintensiv industri. Garantier skal ikke ytes til industribedrifter
og konsortier som er i økonomiske problemer.
Formålet med ordningen er å gjøre det lettere
for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse
av langsiktige kraftavtaler. Dette kan skape økt likviditet i markedet
for lange kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å sikre at
den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i
Norge.
En kraftavtale må ha en varighet på minst sju
år for å kunne bli omfattet av ordningen og garantier kan gis for
kraftavtaler på inntil 25 års varighet. Garantier kan stilles både
overfor kraftselger og banker og andre långivere som finansierer
kraftkjøpet. Kraftavtaler det garanteres for, må være inngått med
en kraftselger i EØS-området. Dette inkluderer både omsettere av kraft
og kraftprodusenter.
Ordningen skal være på ordinære forretningsmessige
vilkår og innenfor EØS-avtalens rammer. Dette innebærer at GIEK
i forvaltningen av ordningen vil ha en risikobasert tilnæring ved inngåelse
av garantier og ved fastsettelse av garantipremier som påser at
ordningen er selvfinansierende på lang sikt og innenfor EØS-avtalen. Risikoen
vil ved hver enkelt garantistillelse vurderes på grunnlag av alle
relevante faktorer, inkludert forhold som garantitakers kredittverdighet,
garantitakers sikkerhetsstillelse, den konkrete kraftavtalen og
relevante markedsforhold. Klassifikasjon av risiko danner grunnlaget
for garantipremiens størrelse.
Garantier i ordningen kan gjelde ved konkurs, insolvens
og manglende betalingsvilje. Garantiene skal være koblet til en
konkret transaksjon, for et angitt beløp eller beløpsandel og for
en begrenset tidsperiode. I tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler
skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående
finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ved mislighold kan
GIEKs tapsdekning maksimalt utgjøre 80 pst. av det tapet som oppstår.
Langsiktige kraftavtaler skal kunne stilles
som sikkerhet for garantier og lån ved inngåelse av langsiktige
kraftavtaler. Formålet er å redusere garantistillers, eventuelt
långivers, risiko. For å få dette til er det behov for en lovendring. Nærings-
og handelsdepartementet har derfor sendt på høring et lovforslag
om endring av dekningsloven som sikrer at en avtale om inntreden
i langsiktige kraftavtaler står seg i en konkurssituasjon.
Ordningen er sendt til EFTAs overvåkningsorgan
ESA til notifisering. Notifisering vil gi økt rettslig trygghet
for partene om at ordningen er i tråd med statsstøtteregelverket
i EØS-avtalen.
Det foreslås at totalrammen for nye tilsagn
og garantiansvar i 2011 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler
til kraftintensiv industri settes til 20 mrd. kroner, jf. Forslag
til vedtak VIII, 5.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag I og II under kap. 11 Komiteens
tilråding.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett 2010 | Forslag 2011 |
71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 574 800 | 385 500 | 207 000 |
72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| 16 800 | 5 300 | 4 700 |
| Sum kap. 5460 | 591 600 | 390 800 | 211 700 |
Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og
statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet
utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig
ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres
fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene
for 2011 er i henhold til dette.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag under postene 71 og 72.
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 2009 | Saldert budsjett
2010 | Forslag 2011 |
80 | Renter | 1 255 | 2 800 | 100 |
| Sum kap. 5614 | 1 255 | 2 800 | 100 |
Det er stor usikkerhet knyttet til behovet
for lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger
under byggelånsgarantiordningen. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning
på kr 100 000.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 er ført opp
under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar
med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf.
avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum
som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden
§ 21 femte ledd.