2.1 Regjeringens budsjettforslag fordelt på kapitler og poster under rammeområde 18

2.2 Inntektssystemet for kommunesektoren

2.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag 265 mrd. kroner i 2011, og er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør sammen med momskompensasjonen om lag 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

Nivået på frie inntekter avhenger av pris- og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming/uttrekk av tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskuddet for oppgaveendringer. Når nivået på samlede frie inntekter for kommunene i 2011 er anslått, kommer man fram til størrelsen på det samlede rammetilskuddet ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samlede frie inntekter.

Gjennom inntektssystemet fordeles rammetilskuddet til kommuner og til fylkeskommuner. Det overordnede formålet med utgiftsutjevningen og skatteutjevningen i inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

Fordelingen av rammetilskuddet gjennom inntektssystemet er presentert i vedlegg til Prop. 1 S (2010–2011) Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2010–2011) Grønt hefte (H-2249).

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for variasjoner i kostnader ved tjenesteytingen, som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette, og som fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata beregnes utgiftsbehovet for den enkelte kommune.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp.

Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter. Det inntektsutjevnende trekket/tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene.

Endringer i inntektssystemet for kommunene

Regjeringen fremmet i Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011 forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene.

I kommuneproposisjonen for 2010 foreslo regjeringen en ny kostnadsnøkkel for kommunene. Oppdaterte analyser og modeller, samt et forbedret datagrunnlag, gjør at det nye forslaget til kostnadsnøkkel for kommunene bedre fanger opp de faktiske forskjellene i etterspørsel og kostnader ved å tilby velferdstjenester enn dagens nøkkel. Dette gav grunnlag for å gjøre justeringer i de regionalpolitiske elementene i inntektssystemet. Det ble derfor foreslått å redusere småkommunetilskuddet og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet noe.

De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet. Det foreslås derfor å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Som en konsekvens av dette foreslås hovedstadstilskuddet avvik-let. Den delen av hovedstadstilskuddet som er begrunnet i Oslos ansvar for den delen av barnevernet som ble statliggjort i 2002 overføres fra post 65 til post 60 Innbyggertilskuddet og gis en særskilt fordeling i tabell C i Grønt hefte. Størrelsen på bevilgningen til barnevern i Oslo blir ikke påvirket av at den flyttes fra post 65 til post 60.

Det er store variasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene, noe som skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i skattegrunnlag blir, i motsetning til forskjeller i utgiftsbehov, kun delvis utjevnet gjennom skatteutjevningen. Forskjeller i inntektsnivå er den viktigste forklaringsfaktoren for ulikt tjenestetilbud. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, foreslo regjeringen i Kommuneproposisjonen 2011 å redusere skattens andel av samlede inntekter for kommunene fra 45 pst. til 40 pst. Reduksjonen i skatt vil bli overført til innbyggertilskuddet, og fordeles med et likt beløp pr. innbygger.

Innenfor skjønnsrammen er det satt av 400 mill. kroner til kommuner som taper mer enn kr 100 pr. innbygger på endringene i inntektssystemet som ble vedtatt ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011. Midlene fordeles direkte av Kommunal- og regionaldepartementet. Det legges opp til en revisjon av kostnadsnøklene om lag hvert fjerde år. Tapskompensasjonen gjennom skjønnstilskuddet vil ligge fast inntil neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Nærmere omtale av utformingen av tapskompensasjonen er presentert i Grønt hefte.

I inntektssystemet for kommunene vil skatteutjevningen trappes opp fra 59 pst. i 2010 til 60 pst. i 2011. Skatteutjevningen er omtalt under kap. 571, post 60 Innbyggertilskuddet.

Stortinget gav ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011 tilslutning til endringene i inntektssystemet.

Om de enkelte tilskuddene som blir fordelt gjennom inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2011 blir bevilget over syv ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

• post 62 Nord-Norge og Namdalstilskudd

• post 63 Småkommunetilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 66 Veksttilskudd

• post 67 Storbytilskudd.

Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2011 blir bevilget over tre ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd.

Det vises til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon, programkategori 13.70, for nærmere omtale av inntektssystemet for kommunesektoren.

22.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknadene under de enkelte kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommuneopplegget for 2011 baserer seg på inntektssystemet regjeringen Stoltenberg II innførte for kommunesektoren i 2009. Da inntektssystemet ble behandlet, tok disse medlemmer en rekke initia-tiv for å sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren med sikte på å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Regjeringen valgte imidlertid å vedta et komplisert system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.

Fordi systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ, er det svært komplisert å fremme alternative system på alle områder. Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i Høyres alternative inntektssystem og begrense seg til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.

Disse medlemmer viser til at det for Høyre er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støttet både av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og KS i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer vil derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.

Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre, i tråd med KS’ anbefalinger, burde ha vært satt høyere som følge av dette. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret, vil forslag om høyere skattøre ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet.

Disse medlemmer er sterke tilhengere av lokal selvbestemmelsesrett. En forutsetning for å innlemme en tjeneste i rammetilskuddet er at finansieringen, lover og forskrifter er på plass ved innlemmingstidspunktet, og at både stat, kommune og de berørte institusjoner har en felles forståelse av hva innlemming vil innebære.

Disse medlemmer viser til at når en sektor er i krise og kommunene mangler midler til å bedre situasjonen, bør det i en kortere periode kunne åpnes for øremerkede tilskudd til denne sektoren. Det må i størst mulig grad legges opp til en fleksibel bruk av midlene, slik at kommunene kan foreta selvstendige vurderinger av hvordan pengene best vil komme til nytte innenfor gjeldende sektor. Så lenge finansieringen og/eller lov- og forskrifter ikke er på plass vil disse medlemmer utsette innlemming i rammetilskuddet.

2.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

2.3.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

2.3.1.1 Sammendrag

Post 21 er knyttet til kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet. Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.

Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap, hovedsakelig innenfor det kommunaløkonomiske området. Drift av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) blir finansiert over post 21.

Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor departementets ansvarsområde, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter. Arbeidsfellesskapet Kommunepartner vil i 2011 motta kr 200 000 i tilskudd fra posten til å utarbeide en veileder for rutiner, rapportering, overvåking og kontroll innenfor kommunenes finansforvaltning.

For 2011 foreslår departementet en bevilgning på 8,5 mill. kroner på denne posten, noe som tilsvarer en videreføring av nivået fra 2010.

2.3.1.1 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.2 Post 60 Innbyggertilskudd

2.3.2.1 Sammendrag

Når det samlede rammetilskuddet for kommunene er bestemt, fastsettes innbyggertilskuddets størrelse ved at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 61–67) trekkes fra samlet rammetilskudd. Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.

En mindre del av innbyggertilskuddet til kommunene blir gitt en særskilt fordeling, presentert i tabell C-k i Grønt hefte, mens hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et likt beløp pr. innbygger til alle kommuner.

Etter at innbyggetilskuddet er fordelt pr. innbygger blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer:

• 1. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene

• 2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

• 3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR), for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolk-ningsnedgang, endringer i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata

• 4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som følge av skatteutjevning på grunnlag av løpende skatteinngang.

Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill og påvirker derfor ikke kommunenes samlede innbyggertilskudd, kun fordelingen av tilskuddet mellom kommunene.

Regjeringen foreslår at 94,8 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskuddet i 2011.

Innenfor innbyggertilskuddet (post 60) finnes det midler som ikke fordeles etter inntektssystemets øvrige kriterier, men er gitt en særskilt fordeling. Dette gjelder midler til oppgaver få kommuner har, midler til forsøk m.m. I 2011 blir blant annet midler til inndelingstilskuddet til kommuner som har sluttet seg sammen, midler til frukt og grønt i skolen og midler til kvalifiseringsprogrammet gitt en særskilt fordeling. Fullstendig oversikt over midler som gis særskilt fordeling i 2011 finnes i tabell C-k i Grønt hefte.

Det vises til proposisjonen for nærmere orientering om innbyggertilskuddsberegninger.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å styrke kommunerammen med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger driftstilskuddet for barnehager inn i kommunerammen. Disse medlemmer foreslår at driftstilskuddet for barnehager opprettholdes som øremerket tilskudd, og tas ut av rammetilskuddet kap. 571 post 60. Midlene overføres til en ny post 65 under kap. 571. Intensjonen er at dette skal være tilsvarende den ordning som har vært gjeldende i 2010. I tillegg legges det opp til full økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager fra 1. juli 2011, slik at barnehageforlikets intensjon om finansiering av private barnehager endelig kan bli oppfylt.

I tillegg foreslår disse medlemmer at tilskuddet til krisesentrene, som regjeringen har flyttet fra kap. 840 post 60 til kap. 571 post 60, tilbakeføres.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 20 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2010–2011). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 57 186 557 000 kroner på post 60, dette er en reduksjon på 37 655 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framkommer at dette medlem går imot regjeringens forslag om å innlemme barnehagetilskudd og krisesentertilskudd i rammeoverføringene til kommunene. Dette medlem ønsker også å opprettholde satsingen på samlivskurs som et øremerket tilskudd til kommunesektoren. Dette medlem bevilger midler til en verdig eldreomsorg i kommunene. Dette medlem bevilger videre midler til kommunene for å øke de veiledende satsene for sosialhjelpen med 5 pst. og for å forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelpen. Dette medlem bevilger også midler til 500 flere lærere i skolen, til etter- og videreutdanning for lærere og øker tiltak for frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem går imot regjeringens forslag om 1 uketime og 8 timer gratis SFO og 5 ekstra timer på småskoletrinnet.

Dette medlem vil foreslå at bevilgningen på kap. 571 post 60 settes til 66 755 057 000 kroner, som er 28 086 700 000 kroner lavere enn regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker dessuten at midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk helse igjen skal øremerkes dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sørge for at midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk helse, igjen øremerkes og tas ut av rammeoverføringene til kommunene.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framgår at dette medlem foreslår en omprioritering fra økt timetall (3 timer 2009–2010) og gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet eller det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen, men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje fra regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår derfor å bruke 425 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene på å utvide timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale av disse forslagene under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2010–2011).

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Dette medlem viser til at det er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2011, noe som vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner pr. spesialpedagog.

Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen 70 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner – ut over regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområdene 3 og 13.

Dette medlem går videre imot regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2011. Dette medlem mener at det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva-sats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 815 mill. kroner som et ledd i en opptrapping for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2011. Med Venstres forslag vil en enslig sosialhjelpsmottaker få ca. 1 000 kroner mer pr. måned, en enslig med ett barn vil få ca. 1 500 mer pr. måned, ektepar/samboere vil få ca. 1 600 mer pr. måned og par med to barn vil få om lag 2 400 mer pr. måned.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling må prioriteres foran lavere pris for alle.

Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2011 justeres i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser til at regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 70 kroner pr. måned i 2011. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til en netto innsparing for staten på ca. 261,5 mill. kroner, gitt at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med ca. 13 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til barnehageforskning og til inntektsgradert foreldrebetaling.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har flere uheldige sider, særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Dette medlem vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer når det gjelder kap. 571 post 60:

2.3.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

2.3.3.1 Sammendrag

Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få tilskudd, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak.

Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats pr. kommune og én sats pr. innbygger. Satsene for 2011 er prisjustert.

Regjeringen foreslår at 334,6 mill. kroner bevilges til post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge i 2011.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.4 Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

2.3.4.1 Sammendrag

Med innføringen av en ny oppdatert kostnadsnøkkel vil kommunene på en bedre måte enn tidligere få kompensert for utgifts- og etterspørselsforhold som påvirker kommunenes kostnader. Dette betyr at også utfordringene for kommunene i Nord-Norge og Namdalen fanges bedre opp i kostnadsnøkkelen, og at behovet for et særskilt tilskudd til disse kommunene er noe redusert. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011 til at det særskilte tilskuddet til kommuner i Nord-Norge og Namdalen reduseres med 10 pst. i forhold til 2010. Reduksjonen vil bli gjennomført ved at satsen pr. innbygger for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet reduseres med 10 pst.

Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommunene for 2011 er prisjustert og beregnes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret. Tabell 3.19 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for kommuner i 2011.

Regjeringen foreslår at 1 340 mill. kroner bevilges til post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd i 2011.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.5 Post 63 Småkommunetilskudd

2.3.5.1 Sammendrag

I den nye kostnadsnøkkelen som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av kommuneproposisjonen 2011 blir smådriftsulemper bedre ivaretatt i utgiftsutjevningen. Det gir grunnlag for å redusere nivået på småkommunetilskuddet. Satsen for småkommunetilskuddet reduseres med 1 mill. kroner i forhold til 2010. Satsen for småkommunetilskuddet er prisjustert.

Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3 200 innbyggere, og som samtidig har gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt i samme periode. Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) får tilskudd etter forhøyet sats. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet pr. 1. januar året før budsjettåret.

Regjeringen foreslår at 877,4 mill. kroner bevilges til post 63 Småkommunetilskudd i 2011.

2..3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.6 Post 64 Skjønnstilskudd

2.3.6.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. For en nærmere omtale av skjønnstilskuddet vises det til Kommuneproposisjonen 2011.

Det samlede skjønnstilskuddet til kommunene i 2011 foreslås satt til 2 097 mill. kroner. Basisrammen utgjør om lag 1 026 mill. kroner.

Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.

2..3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til den gryende erkjennelsen både i kommunene og blant partiene om at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset de store og viktige oppgavene kommunene har innen barnevern, omsorg og skole. Disse medlemmer viser til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet mellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet «Fremtidens kommunestruktur». Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som anser dagens struktur som et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsordenen. Tvert imot har regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å få til positive og frivillige prosesser. For å igjen få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing, vil disse medlemmer foreslå å avsette 250 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at tiden nå er overmoden for en ny kommunestruktur-reform. Disse medlemmer mener at det er uakseptabelt at kommunene skal tape penger på å slå seg sammen, slik spesielt de minste kommunene gjør i dag. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til beregninger om at kommunene Mosvik og Inderøy, ved å slå seg sammen, vil få et fremtidig inntektstap som har en nåverdi på 145 mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette er det motsatte av frivillighet, med et slikt finansieringssystem vil små kommuner bli tvunget til å forbli små. Disse medlemmer mener derfor at denne problemstillingen må drøftes i full bredde og vil derfor komme tilbake til denne saken med forslag om gode økonomiske incitamenter for å få til en mer hensiktsmessig kommunestruktur med større og mer robuste kommuner.

Tilsagnsfullmakt for å fremme kommunesammenslåing

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2011 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen, med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forsøket med e-valg i enkelte kommuner. Dette medlem mener at regjeringen har satt av mer midler enn det som strengt tatt er nødvendig for å gjennomføre et slikt forsøk. Dette medlem vil foreslå at bevilgningen på kap. 571 post 64 settes til 2 037 000 000 kroner, noe som er 60 000 000 kroner lavere enn regjeringens forslag.

Stemmerett for 16-åringer

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at utfordringen med at få førstegangsvelgere ikke benytter seg av stemmeretten ikke kan løses med å nedjustere stemmerettsalderen til 16 år. I tillegg er det utfordrende å gjøre en 16-åring valgbar, dermed bryter det med prinsippet om at man også skal kunne stemme på seg selv. Det er i tillegg riktig at myndighetsalderen opprettholdes på 18 år, derfor mener disse medlemmer at prøveordningen med stemmerett for 16-åringer bør avvikles. Dette er beregnet å gi en besparelse på 3 400 000 kroner.

2.3.7 Post 65 Tilskudd til barnehager

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 571 post 60. Disse medlemmer foreslår at driftstilskuddet for barnehager opprettholdes som øremerket tilskudd, og tas ut av rammetilskuddet kap. 571 post 60. Midlene overføres til en ny post 65 under kap. 571. Intensjonen er at dette skal være tilsvarende den ordning som har vært gjeldende i 2010. I tillegg legges det opp til full økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager fra 1. juli 2011, slik at barnehageforlikets intensjon om finansiering av private barnehager endelig kan bli oppfylt.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 21 mrd. kroner.

2.3.8 Post 66 Veksttilskudd

2.3.8.1 Sammendrag

Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er mer enn 75 pst. over gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet tildeles som en fast sats pr. nye innbygger ut over vekstgrensen. Satsen for 2011 er prisjustert, og er kr 42 395.

Regjeringen foreslår at 117 mill. kroner bevilges til post 66 Veksttilskudd i 2011.

2.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.9 Post 67 Storbytilskudd

2.3.9.1 Sammendrag

De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet. Regjeringen foreslo derfor i kommuneproposisjonen 2011 å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen 2011 sluttet Stortinget seg til forslaget.

Tilskuddet fordeles med et likt beløp pr. innbygger. Satsen pr. innbygger for tilskuddet i 2011 er kr 319. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på post 67 på 363,1 mill. kroner for 2011.

2.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.10 Post 68 Kommunal selskapsskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i forrige periode avviklet den kommunale selskapsskatten. Disse medlemmer mener at kommunal selskapsskatt er en viktig forutsetning for at det skal lønne seg for kommunene å legge til rette for næringsutvikling. Når denne skatten nå skal overføres til staten vil kommunene ikke lenger ha noe igjen økonomisk for å legge til rette for nye arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 16 S (2010–2011) fra kommunal- og forvaltningskomiteen til statsbudsjettet for 2011 om å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.

Disse medlemmer foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 200 mill. kroner.

2.3.11 Post 69 Styrking av eldreomsorgen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for utviklingen innen eldreomsorgen. Fremskrittspartiet mener det er stort behov både for en massiv utbygging av sykehjemsplasser og en lovfestet rett til plass ved medisinsk behov. Regjeringen har gjentatte ganger fremholdt løftet om full sykehjemsdekning. Regjeringens egne tall viser at det er en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser fra 2005–2009. Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte målsetting. Fremskrittspartiet mener dette understreker alvoret i situasjonen og viser behovet for et regimeskifte. Fremskrittspartiet har derfor eldreomsorgen som sitt hovedsatsingsområde i dette budsjettforslaget.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 2 mrd. kroner.

2.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

2.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd

2.4.1.1 Sammendrag

Når det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene er bestemt fastsettes innbyggertilskuddet til fylkeskommunene ved at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 61–65) trekkes ut fra samlet rammetilskudd.

Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.

En mindre del av innbyggertilskuddet blir gitt en særskilt fordeling presentert i tabell C i Grønt hefte, mens hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et likt beløp pr. innbygger til alle fylkeskommuner. Etter at innbyggetilskuddet er fordelt pr. innbygger blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter følgende faktorer:

• 1. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for fylkeskommunene

• 2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

• 3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR), for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolk-ningsnedgang, endring i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata

• 4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som følge av skatteutjevning på grunnlag av skatteinntekter.

Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill og påvirker derfor ikke fylkeskommunenes samlede innbyggertilskudd, kun fordelingen av tilskuddet mellom fylkeskommunene.

Regjeringen foreslår at 25,9 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskuddet i 2011.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i en rekke år foreslått å redusere antall forvaltningsnivåer i Norge fra tre til to, noe som medfører en avvikling av fylkeskommunen. Fylkeskommunen fremstår som et dyrt og unødvendig forvaltningsnivå uten nevneverdig legitimitet i befolkningen, og derfor vil disse medlemmer at oppgavene som i dag ligger i fylkeskommunene fordeles mellom stat, kommune og privat sektor. Disse medlemmer foreslår derfor en reduksjon i overføringene til fylkeskommunene, og forventer at denne reduksjonen foretas i forhold til administrative kostnader i driften av fylkeskommunene.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 500 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkeskommunene har hatt en god inntektsutvikling. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere rammetilskuddet med 500 mill. kroner. Dette kan spares inn gjennom effektivisering av egen drift. Disse medlemmer styrker bevilgningen til fylkesveier over samferdselsdepartementets budsjett med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2010–2011) hvor det framgår at dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009) om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er positiv til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere lærlinger, men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling og i Innst. 4 L (2010–2011) er et langt mer treffsikkert virkemiddel enn en midlertidig økning av lærlingetilskuddet. Dette medlem viser også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt for bedriftene på 320 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.

Dette medlem ønsker på sikt å innføre en offentlig finansiert tannhelse, etter modell fra Sverige. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å utvide ordningen med gratis tannhelse til også å gjelde aldersgruppen 18–20 år.

Samlet foreslår derfor dette medlem at bevilgningene på post 60 reduseres med 476,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

2.4.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

2.4.2.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i distrikts- og regionalpolitikken ønsker regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet blir utbetalt som én sats pr. innbygger for hver fylkeskommune. Satsen er prisjustert for 2011. Tabell 3.24 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2011.

Regjeringen foreslår at 535,1 mill. kroner bevilges over post 62 til Nord-Norge-tilskudd.

2.4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.4.3 Post 64 Skjønnstilskudd

2.4.3.1 Sammendrag

Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene er for 2011 satt til 407 mill. kroner. Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjonen for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne er oppjustert fra 2010 til 2011 med 3,5 pst., og utgjør 65,8 mill. kroner i 2011.

2.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.4.4 Post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd

2.4.4.1 Sammendrag

Den delen av hovedstadstilskuddet som ikke var begrunnet i Oslos ansvar for barnevern foreslås avvik-let, og midlene overføres til kap. 571 post 67 Storbytilskuddet. Den delen av tilskudd til barnevern/hovedstadstilskuddet som går til finansiering av Oslos ansvar for det statlige barnevernet foreslås overført til post 60 Innbyggertilskuddet, og vil bli fordelt med en særskilt fordeling som vist i tabell C-fk i Grønt hefte. Størrelsen på bevilgningen til barnevern vil ikke påvirkes av flyttingen av midlene fra post 65 til post 60.

Det er derfor ikke foreslått bevilgning på kap. 572 post 65 i 2011.

2.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

2.4.5 Post 67 Øremerking av midler til fagskolene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å sikre finansieringen av fagskolene ved fortsatt å øremerke midler til drift av disse over Kommunaldepartementets budsjett. Disse medlemmer mener for øvrig at finansieringen av fagskolene bør styrkes og foreslår å bevilge 115 mill. kroner.

2.5 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester – post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

2.5.1 Sammendrag

Formålet med bevilgningen er å sikre at tjenestemottakere, som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.

Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette kan bl.a. gjelde personer med psykisk utvik-lingshemning, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser.

I 2010 får kommunene kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 865 000. Kommunenes egenandel er 20 pst. for netto lønnsutgifter over innslagspunktet. I 2011 vil kommunene få kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 895 000. Tilskuddsordningen gjelder for personer under 67 år.

Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskuddet for 2010 bedt om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende tjenester, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen.

Toppfinansieringstilskuddet for 2010 til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd ble fordelt fra Helsedirektoratet i juli 2010. Det ble utbetalt ca. 4 034 mill. kroner. I tillegg er det tilbakeholdt utbetalinger i påvente av dokumentasjon og avklaringer fra noen kommuner. Anslagene for utbetalinger for 2010 er på 4 150 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 152 mill. kroner sammenlignet med tilskuddet for 2009. Foreløpige tall for 2010 viser at det var 5 521 ressurskrevende tjenestemottakere som var omfattet av ordningen. Dette er en økning på 222 tjenestemottakere eller 4,2 pst. i forhold til 2009. For utgiftene utover innslagspunktet pr. tjenestemottaker er det anslått en realøkning på 0,8 pst.

Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er en overslagsbevilgning. Utbetalingene i 2010 kan anslås til om lag 200 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2010.

Det budsjetteres med 4 501 mill. kroner i 2011, som er en økning på 151 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Forslaget til bevilgning for 2011 tar hensyn til at faktisk utbetalt tilskudd i 2010 kan anslås til om lag 4 150 mill. kroner. Det er videre lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en reell vekst i utgifter pr. tjenestemottaker på 0,8 pst. fra 2010 til 2011. Dette er basert på den siste års vekst i antallet tjenestemottakere og realveksten i utgifter pr. mottaker. Kompensasjonsgraden er foreslått fortsatt å ligge på 80 pst. i 2011. Innslagspunktet er foreslått justert opp med anslått lønnsvekst i kommunesektoren for 2010 på 3,45 pst. Innslagspunktet blir derfor på kr 895 000 i 2011.

Det har vært en sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester de siste årene. Veksten har likevel flatet noe ut i 2010. Dette kan ha sammenheng med flere forhold, som for eksempel økt omfang av kontroll, bedre veiledning gjennom rundskriv til kommunene og bedre rapporteringsrutiner fra kommunenes side. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Helsedirektoratet vurdere muligheten for en ytterligere forbedring av kontrollen med ordningen.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst i forhold til personer med behov for ressurskrevende tjenester. Kommunene opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket svært langt. Disse medlemmer har merket seg at økningen i antall personer under 67 år som mottar slike tjenester og deres omsorgsbehov har økt kraftig. Disse medlemmer ønsker at personer med behov for ressurskrevende tjenester får disse tjenestene utført av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere. Derfor foreslår disse medlemmer en økning i bevilgningene for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kombinasjon med at man samtidig styrker kommunenes økonomi med øremerkede midler til å styrke eldreomsorgen, for å sikre både de over og de under 67 år et faglig forsvarlig tilbud.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2010 vedtok å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester ved at kompenseringssatsen ble redusert fra 85 pst. til 80 pst. og at innslagspunktet ble hevet vesentlig mer enn lønns- og prisstigning skulle tilsi. Disse medlemmer viser til at denne svekkelsen har gjort det vanskeligere for kommunene å gi et godt tilbud til denne gruppen.

Disse medlemmer ønsker å reversere den foreslåtte endringen og viser til sitt alternative statsbudsjett der det videre foreslås en økning av kompensasjonsgraden fra 80 til 85 pst. Disse medlemmer vil også styrke ordningen ytterligere gjennom å redusere innslagspunktet fra 895 000 kroner til 800 000 kroner pr. bruker. På sikt ønsker disse medlemmer å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner og vil gjøre dette trinnvis over en periode på flere år. Disse medlemmer har satt av en økt bevilgning på 700 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å dekke dette og vil følge opp med ytterligere midler i revidert nasjonalbudsjett dersom etterspørselen etter disse tjenestene tilsier det.

Disse medlemmer vil understreke det problematiske forhold at statens finansieringssystem for ressurskrevende tjenester, med en stor kommunal egenbetaling, bidrar til en «negativ» konkurranse mellom kommunene. Dersom en kommune vurderes å gi et godt tilbud til grupper av brukere av ressurskrevende tjenester, medfører det gjerne at flere som tilhører den samme gruppen ønsker å flytte til kommunen. Siden dette etter dagens system vil straffe slike kommuner økonomisk, noe selvfølgelig også kommunene selv ser, motiveres de ikke til å gi et så godt tilbud til denne gruppen som er ønskelig. Dette er en grunnleggende feil ved dagens finansieringsordning, og kan ikke løses før staten tar et direkte finansieringsansvar slik disse medlemmer ønsker.

2.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 18

Tabellen angir fraksjonenes avvik fra regjeringens proposisjonsforslag:

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2010–2011) tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling. Komiteen viser til at regjeringens forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.