Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Torkil Åmland, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, vil vise til at NATO er en bærebjelke i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vår sikkerhet trygges gjennom internasjonalt samarbeid og god kontakt med våre allierte. Komiteen vil understreke at NATO må være det sentrale transatlantiske forumet for konsultasjoner om sikkerhetspolitiske spørsmål. Komiteen vil vise til betydningen av at Norge i NATO arbeider for å sikre våre interesser og verdier.

Komiteen har merket seg at samarbeidet i NATO i 2009 ble preget av toppmøtet i Strasbourg/Kehl og valget av danske Anders Fogh Rasmussen til ny generalsekretær.

Komiteen vil påpeke at arbeidet med nytt strategisk konsept er svært viktig, der også NATOs atomstrategi tas opp til drøfting. Komiteen vil gi ros til det norske nærområdeinitiativet, et arbeid som har fått godt gjennomslag for nødvendigheten av å balansere NATOs evne til å kunne drive operasjoner langt borte samt på en troverdig måte sikre at kjerneoppgavene til NATO, det kollektive forsvaret, blir ivaretatt.

Komiteen vil understreke at alliansens forhold til Russland er en hovedprioritet for Norge. Derfor er det bilaterale samarbeidet med Russland styrket på flere måter. Komiteen vil understreke at mange av de utfordringer en møter i nord, bare kan løses gjennom russisk medvirkning og engasjement. Norges politikk overfor Russland må være bygget på både samarbeid og fasthet.

Komiteen ser videre svært positivt på tilnærmingen mellom Russland og USA under Obama-administrasjonen. Dette gjelder spesielt inngåelse av ny START-avtale.

Komiteen mener at NATO, ved siden av EU, har vært det stabiliserende element i de nye demokratiene i Øst- og Sentral-Europa. Komiteen ser positivt på at Kroatia og Albania ble tatt opp som medlemmer i på toppmøtet i Strasbourg/Kehl i april 2009.

Komiteen mener at fred, utvikling og stabilitet i hele Vest-Balkan best kan sikres ved at landene trekkes inn i det euroatlantiske samarbeidet. Komiteen vil vise til at blant annet Serbia og Bosnia-Hercegovinia har PfP-status (partnerskap for fred) i NATO.

Komiteen har merket seg at NATO må videreføre en nærmest kontinuerlig moderniseringsprosess for å tilpasse seg endrede rammevilkår. Komiteen registrer videre at den nye generalsekretærens tre prioriterte satsingsområder er innsatsen i Afghanistan, forholdet til Russland og reform i NATO-organisasjonen.

Komiteen viser til at NATO i sitt arbeid bidrar til å sette demokratiske regjeringer i stand til å bygge opp effektive institusjoner, forhindre overgrep mot sivilbefolkningen, bekjempe organisert kriminalitet og legge til rette for økonomisk og sosial utvikling. Komiteen vil videre vise til at i dette arbeidet samarbeider NATO med FN, EU, OSSE, AU og andre organisasjoner. Dette bl.a. for å sikre en balanse mellom politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler.

Komiteen mener NATO bør følge opp SR-resolusjon 1325 og S-resolusjon 1820. Komiteen viser til at det dreier seg om viktige temaer som:

• Vold mot kvinner i krig

• Kvinners deltakelse i fredsforhandlinger

• Behovet for at kvinner deltar i NATOs styrkebidrag

• Kvinners rolle i sikkerhetspolitiske fredsprosesser.

Komiteen registrerer at den største operative utfordringen for NATO fortsatt vil være ISAF-operasjoner i Afghanistan, en operasjon alliansen overtok fra FN i august 2003. ISAF er stabiliseringsstyrke som opererer med et mandat fra FNs sikkerhetsråd. Komiteen viser til at ISAF også er Norges viktigste operasjon. Samtidig har Norge gått i bresjen for å styrke utviklingspolitikken i Afghanistan. Komiteen viser til den viktige koordineringsoppgaven den nå avgåtte ambassadør Kai Eide har hatt når det gjelder bistand og sivil oppbygging.

Komiteen har merket seg at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært krevende, med presidentvalget som en særskilt utfordring. Komiteen merker seg også at det er og at det har vært nødvendig med omfattende nytenkning i NATO med hensyn til Afghanistan i 2009. Komiteen har registret at ISAF og USA har tilpasset at strategien, der en i tillegg til en forsterket og bedre tilpasset militær innsats blir lagt større vekt på behovet for sivil gjenreisning og utvikling. Komiteen vil understreke viktigheten av at både den afghanske hæren og politiet styrkes for å ivareta ansvaret for egen sikkerhet og stabilitet. Komiteen registrerer bl.a. at arbeidet med å omforme alliansens og de alliertes militære strukturer og kapasiteter i 2009 er blitt videreført langs en rekke ulike spor.

Komiteen har merket seg at det i løpet av 2009 har skjedd omfattende endringer i kommandostrukturen i ISAF. Komiteen har i tillegg merket seg den omfattende opptrappingen av ISAF. Ved årsskiftet 2009–2010 var styrken på over 100 000 og i løpet av 2010 skal styrketallet komme opp i overkant av 120 000. Komiteen registrerer at en stor del av den økningen henger sammen med at amerikanske tropper som tidligere var under nasjonal amerikansk kommando, nå har blitt lagt under NATO-kommando.

Komiteen har merket seg at NATO etter oppfordring fra FNs generalsekretær og ut fra de relevante sikkerhetsrådsresolusjonene deltok i innsatsen mot piratvirksomhet utenfor kysten i Somalia. Norge deltok i den brede internasjonale innsatsen i området med en fregatt til EU-operasjonen fra august 2009 i seks måneder, et bidrag som høstet stor anerkjennelse.

Komiteen registrerer at det heller ikke i 2009 på tross av fornyet oppmerksomhet fra generalsekretæren, lot seg gjøre å utvikle det institusjonelle og praktiske samarbeidet mellom NATO og EU i nevneverdig grad. Komiteen har merket seg at EUFOR Altheaoperasjoner i Bosnia nå er eneste operasjon som blir gjennomført etter Berlin Pluss-avtalen.

Komiteen har merket seg arbeidet med NATO-reform etter toppmøtet i Stratsbourg/Kehl som en del av å sikre en moderne og framtidsrettet organisasjon og skape en mer kostnadseffektiv struktur. Komiteen støtter regjeringens initiativ med hensyn til at allierte finansierer det ambisjonsnivået som er blitt vedtatt for NATO, samt at akutte finansieringsproblem må løses.