2. Rederiskatteordningen
Ved lov 14. desember 2007 nr. 107 blei det vedteke endringar i reiarlagskatteordninga. Endringane hadde mellom anna til følgje endeleg fritak for skatt på nye inntekter frå skipsfartsverksemd, og fekk verknad frå og med inntektsåret 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) og Innst. O. nr. 1 (2007–2008) kapittel 3.
Før endringane var reiarlagskatteordninga basert på ein uttaksmodell, det vil seie at skipsfartsinntekter ikkje blei skattlagt etter kvart som dei blei opptente, men når ikkje skattlagt inntekt blei delt ut (som utbytte mv.) eller selskapet gjekk ut av reiarlagskatteordninga.
Ved omlegginga av reiarlagskatteordninga blei det vedteke overgangsreglar for å handsame dei latente skatteskyldnadene til selskap som blei likna innanfor den særskilte reiarlagskatteordninga fram til 2007, og som valde framleis å bli likna etter ordninga for 2007. Overgangsreglane gjekk ut på eit oppgjer av dei latente skatteskyldnadene per 1. januar 2007, der to tredelar av utrekna, ikkje skattlagd gevinst skulle førast på ein oppgjerskonto som skulle takast til inntekt over 10 år, mens ein tredel av gevinsten ikkje skulle skattleggjast i den grad eit tenkt skattebeløp knytt til denne gevinsten blei brukt til kvalifiserande miljøtiltak.
I ein plenumsdom av 12. februar 2010 tok Høgsterett (under dissens 6–5) avgjerd om at overgangsreglane for oppgjer av dei latente skatteskyldnadene i reiarlagskatteordninga var i strid med forbodet i Grunnlova § 97 mot å gi lover tilbakeverkande kraft. Grunnlovsstriden gjaldt den obligatoriske betalinga av latente skatteskyldnader over ein 10-årsperiode. Dommen er teke inn i Retstidende 2010 side 143 følgjande.Konkret gjeld høgsterettsdommen likninga av tre reiarlag for inntektsåret 2007. Dommen får likevel verknad som prejudikat for fleire inntektsår og for ei rekkje andre reiarlag på likt grunnlag. Likningane for selskap i reiarlagskatteordninga for inntektsåra 2007 til 2009 vil bli tilpassa resultatet i dommen, med tilbakebetaling av uriktig likna og betalt skatt for 2007 og 2008. Korleis tilbakebetalinga vert handsama i statsbudsjettet, omtalast i Meld. St. 2 (2009–2010) Revidert nasjonalbudsjett 2010.
Dommen gjer ikkje dei ikkje skattlagde skipsfartsinntektene i reiarlagskatteordninga frå før 2007 endeleg skattefrie, men inntektene må følgje ein uttaksmodell, slik som før endringane i ordninga i 2007. Den basisordninga som dette leier til for dei gamle, ikkje skattlagde inntektene, blei delvis oppheva frå 2007, og blir derfor i stor grad innført att i lovgivinga etter departementet sitt forslag.
Overgangsreglane til endringane i reiarlagskatteordninga i 2007 blei vedteke som ei samla løysing, der dei enkelte elementa heng saman. Når det skjerpande elementet i overgangsordninga, det vil seie den pålagte betalinga av to tredelar av skatteskyldnadene over 10 år, er i strid med Grunnlova § 97, er det naudsynt å endre andre element for å rette opp noko av balansen i løysinga.
Departementet held fast ved at skattefritaket for skipsfartsinntekter som blei innført frå og med inntektsåret 2007 skal vidareførast, både for reiarlag med latente skatteskyldnader frå før 2007, og for reiarlag utan slike skyldnader. Endringsforslaga i denne proposisjonen gjeld berre overgangsreglane til endringane i reiarlagskatteordninga frå 2007, og ikkje reglane for skattleggjing av inntekter som blir tent opp framover. Forslaget om endring i rekkjefølgjereglane (sjå nedanfor) vil likevel få nokre verknader for uttak av slike nye, skattefrie inntekter. Endringane vil samla sett oppretthalde eit føremonleg skatteregime for å drive reiarlagsverksemd frå Noreg framover i tid.
Departementet foreslår ei frivillig oppgjersordning som går ut på at reiarlaga i staden for basisordninga kan velje ei endeleg skattleggjing av dei latente skatteskyldnadene som er opparbeidd innanfor reiarlagskatteordninga fram til 2007. Ordninga gir ein nominell skatt på om lag 6,7 pst. av ikkje skattlagt kapital.
Reiarlag som ikkje vel oppgjersordninga, vil halde fram med å ha dei latente skatteskyldnadene ståande i basisordninga. Skatten vil komme ved utdeling av aksjeutbytte o.a. eller dersom selskapet trer ut av reiarlagskatteordninga. Departementet foreslår ein ny rekkjefølgjeregel, slik at utdeling av utbytte o.a. blir skattlagt hos reiarlaget så lenge laget har att latente skatteskyldnader. Dette betyr berre at dei nye, skattefrie skipsfartsinntektene ikkje kan takast ut av reiarlagselskapa før dei gamle, latente skatteskyldnadene er gjort opp i basisordninga. Når Grunnlova ikkje tillet at desse skatteskyldnadene kan gjerast opp ved ei obligatorisk inntektsføring over 10 år, samstundes som skattefritaket for nye inntekter vil redusere behovet for å ta av dei gamle inntektene til utdeling av utbytte, blir det rimeleg å ha ein rekkjefølgjeregel som stimulerer til at det er dei eldre inntektene som blir brukt til utdelingar først. Dessutan er det ein naturleg regel at eldre inntekter blir brukt før seinare inntekter.
I tillegg foreslår departementet innføring av krav til minste del realkapital i reiarlag som har att latente skatteskyldnader frå før 2007. Vidare foreslår ein endringar med omsyn til forbodet mot å yte lån til og stille sikkerheit til føremon for nærståande for selskap som har att latente skatteskyldnader frå før 2007. Departementet foreslår likevel eit unntak frå låneforbodet for selskap med latente skatteskylnader frå før 2007, slik at desse selskapa får høve til å ta i mot konsernbidrag.
Departementet foreslår å avvikle miljøfondsordninga, som er ein del av overgangsreglane frå 2007. Endringa skal tre i kraft med verknad frå og med inntektsåret 2009, men slik at det gis frådrag i miljøfondet for kostnader til miljøtiltak som det er oppstått ei ubetinga plikt for skattytar til å dekke eller innfri, eller inngått avtale om som fører med seg ei slik ubetinga plikt, før 26. mars 2010. Gevinst knytt til den attverande saldoen på miljøfondet på tidspunktet då endringa trer i kraft, skal sjåast på som ikkje skattlagt kapital, og dermed førast over til oppgjerskontoen i basisordninga for å handsame latente skatteskyldnader frå før 2007.
Hovudtrekka i proposisjonen blei varsla i ei pressemelding frå departementet 26. mars 2010.
Endringane i reiarlagskatteordninga må notifiserast til og godkjennast av EFTAs kontrollorgan, EFTA Surveillance Authority (ESA).
Overgangsreglane av 2007 førte for mange reiarlag med seg ei skatteskjerping ved at tidspunktet for betaling av dei latente skatteskyldnadene blei framskynda. På den andre sida inneheld overgangsreglane også ei rekkje element som medførte skattelette. Desse elementa gjekk for det første ut på at det blei gitt gunstige rekkjefølgjereglar, slik at nye, skattefrie skipsfartsinntekter kunne delast ut skattefritt utan omsyn til dei latente skatteskyldnadene frå før 2007. For det andre blei det ved utrekninga av latente skatteskyldnader per 1. januar 2007 (gevinstoppgjeret) nytta rekneskapsmessige verdiar framfor dei truleg jamt over høgare, reelle marknadsverdiane. For det tredje blei det gitt høve til endeleg fritak for ein tredel av dei latente skatteskyldnadene gjennom miljøfondsordninga.
Som følgje av at Høgsterett ved plenumsdommen av 12. februar 2010 satte til side det skjerpande elementet i overgangsordninga, det vil seie den obligatoriske betalinga av latente skatteskyldnader over 10 år, er det rimeleg å gjere visse endringar i dei lempande elementa i overgangsreglane. Føresetnaden er at slike endringar må ligge innanfor den tolkinga av Grunnlova § 97 som er lagt til grunn av Høgsterett, jf. avsnitt 4.4 i proposisjonen.
Handsaminga av dei latente skatteskyldnadene frå før 2007 må også vere i samsvar med ESA sine statsstøtteretningslinjer for skipsfart. Ei meir lempeleg handsaming av dei latente skatteskyldnadene frå før 2007, enn handsaminga i reiarlagskatteordninga før endringane i 2007, vil føre til uvisse med omsyn til om grensa for lovleg statsstøtte er overskridd. Det følgjer av ESA sine statsstøtteretningslinjer for skipsfart avsnitt 11 (2) at:
«… a reduction of corporate taxation of shipping activities such as is described in Section 3.1 (18) is the maximum level of aid which may be permitted. To avoid distortion of competition, other systems of aid may not provide any greater benefit than this.»
(Section 3.1 (18) dreier seg om omfanget på tonnasjeskatten.) Vidare følgjer det av ESA sitt vedtak av 3. desember 2008 om å godkjenne omlegginga av reiarlagskatteordninga i 2007 mellom anna:
«The transitional measures which have been notified with the new Tonnage Tax scheme impose stricter financial burden on the undertakings than the scheme that was approved by the Authority. (…) The transitional measures impose upon the undertakings subject to the prior Tonnage Tax that they pay standard corporate tax on at least two thirds of the deferred tax over ten years. Having approved the prior Tonnage Tax scheme as an acceptable derogation from the general prohibition of state aid prescribed by Article 61 (1) of the EEA Agreement, the Authority considers that it can also approve the transitional measures which impose higher constraints upon the eligible undertakings.»
Departementet legg til grunn at det gjeldande skattefritaket for nye skipsfartsinntekter bør vidareførast. Slik vidareføring er viktig for å bidra til gode rammevilkår for næringa, slik at reiarlaga blir verande i det norske, maritime miljøet.
Delar av basisordninga for gamle, skattelatente inntekter blei oppheva i samband med overgangsreglane frå 2007. For å få ei tydeleg basisordning attende på plass i skattelovgivinga, foreslår departementet eit nytt lovvedtak om dette.
Konsekvensane av høgsterettsdomen er at skattleggjing i denne basisordninga i hovudsak må knyttast til utdeling og utsteg. Dette gjer grunn til nokre endringar, samanlikna med basisordninga som gjaldt fram til og med 2006. Departementet går nærare inn på dette nedanfor. Fordi desse endringane gjeld dei gamle inntektene, vil dei ikkje svekke reiarlaga sin konkurranseevne ved å halde fram i den norske skatteordninga. Dei som har vore i Noreg under reiarlagskatteordninga i åra 1996–2006, har generelt akseptert den skatteutsetjande ordninga som gjaldt for desse åra, og står derfor i ei anna stilling enn selskap som har flytta til eller er nyetablerte i Noreg frå og med 2007, under den nye skattefritaksregimet.
Endringsforslaga har ikkje verknad for selskap som gjekk ut av reiarlagskatteordninga i 2007 eller seinare. Selskap som valde å tre ut av reiarlagskatteordninga per 1. januar 2007, framfor å bli med vidare i den reviderte ordninga, følgjer reglane om utsteg som gjaldt før endringane i 2007 (og som ikkje blei oppheva for reiarlagselskap som gjekk ut per 1. januar 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) avsnitt 3.6). Når det gjeld selskap som har trede ut seinare, gjeld føresegna i sjette ledd i overgangsreglane om at attverande, ikkje skattlagt gevinst skal skattleggjast fullt ut i året for utsteget.
Ein viser til forslag om endringar i overgangsreglar til endringar i skattelova §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedteke ved lov 14. desember 2007 nr. 107.
Høgsterett sin dom i plenumssaka om reiarlagskatteordninga og Grunnlova, jf. avsnitt 4.1 i proposisjonen, blei avsagt 12. februar 2010. Dommen er teke inn i Retstidende 2010, jf. side 143. Under dissens (6–5) tok Høgsterett avgjerd om at overgangsreglane om betaling av latente skatteskyldnader frå før omlegginga av reiarlagskatteordninga i 2007 er i strid med forbodet i Grunnlova § 97 mot å gi lover med tilbakeverkande kraft.
Fleirtalet i Høgsterett la til grunn ei strengare norm for tillatt tilbakeverknad enn den norma som Lovavdelinga i Justisdepartementet, regjeringa og Stortinget hadde bygd på i samband med lovsaka, og som mindretalet i Høgsterett såg som den rette. Den strengare norma for ei lov med slik verknad som overgangsreglane frå 2007 krev at det ligg føre sterke samfunnsmessige omsyn for at tilbakeverknaden skal vere i samsvar med Grunnlova, mens den norma som Stortinget hadde lagt til grunn, krev at tilbakeverknaden ikkje må verke klart urimeleg eller urettferdig.
Høgsterett sin dom fører til at den løysinga for å handsame dei latente skatteskyldnadene som stortingsfleirtalet vedtok ikkje kan gjennomførast. I lys av dette må Stortinget gjere ei ny vurdering av spørsmålet om handsaminga av dei latente skatteskyldnadene. Dette kan no skje på grunnlag av denne proposisjonen. Ved denne vurderinga må ein ta omsyn til grensene i Grunnlova for Stortinget sin råderett, slik dei er utlagt av Høgsterett i plenumsdommen.
Reiarlaga har inga rettkommen von om å bli stilt betre enn etter ordninga for å handsame latente skatteskyldnader som gjaldt før endringane i 2007. Stortinget står derfor fritt til å gi påbod om at dei latente skatteskyldnadene skal handsamast etter ordninga som gjaldt før endringane i 2007, det vil seie etter ein uttaksmodell. I plenumsdommen uttalar førstvoterande, som talsmann for fleirtalet, mellom anna (premiss 156 og 164):
«(156) Til bruk i avveginga vil eg summere opp situasjonen for reiarlaga. På tidspunktet for overgang frå 1996-ordninga til 2007-ordninga var skattepliktene for reiarlaga for inntektsåra frå og med 1996 til og med 2006 avgjorde, uavhengig av om sjølve likningane for 2006 var avslutta eller ikkje. Dei årlege inntektene var skattefrie for reiarlaga, men slik at det kvilte ein latent skatt på dei etter nærare reglar. Tidspunktet for utdeling eller uttreden og med det inntektsskatt var opp til det enkelte reiarlaget, innanfor dei rammene økonomien og andre konkrete omstende tilsa. Ved overgangslova er to tredelar av dei skattefrie inntektene gjorde til gjenstand for skatt, medan det framleis er ei latent skatt for den siste tredelen. Overgangslova knyter ikkje skatten til hendingar eller handlingar etter skjeringstidspunktet for ordningane.
(…)
(164) Etter mitt syn hadde reiarlaga ei rettkomen forventing om at skattespørsmålet var avgjort for tida fram til det kom nye reglar, og at nye reglar på vanleg måte skulle gjelde framover, likevel slik at dei kunne omfatte også det året dei vart gitt. At reieri, ikkje minst gjennom Norges Rederiforbund, argumenterte for endring av regelverket, endrar ikkje dette. Så lenge det ikkje var gitt andre reglar, hadde reiarlaga grunn til å basere seg på dei som låg i 1996-ordninga. Skjeringspunktet for forventing om nye reglar låg i alle fall ikkje i tid før den kunngjeringa finansministeren gav om ei ny ordning og som vart gitt 7. september 2006.»
Forslaget i denne proposisjonen går ut på ei reetablering av ein uttaksmodell, likevel slik at nye inntekter opptent frå og med 2007 skal vere skattefrie, og ikkje latent skattepliktige. I dette tiltaket ligg det ingen reell tilbakeverknad, sjølv om det inneber at enkelte oppheva element i skatteregimet frå før 2007 no blir teke inn att i lovgivinga.
Dei foreslåtte, innstrammande justeringane i basisordninga, mellom anna ei ny rekkjefølgjeregel, heng nøye saman med den endelege skattefritaket frå 2007 for nye skipsfartsinntekter i reiarlagsskatteordninga. Justeringane ligg godt innanfor formålet med ordninga. Også tidlegare, før 2007, har Stortinget stramma inn enkeltelement i reiarlagskatteordninga utan at Grunnlova har vore noko hinder. Departementet legg til grunn at Stortinget har eit vidt høve til slike formålsgrunna justeringar i skatteordninga, i lys av utviklinga og det nye regimet for inntekter etter 2006.
Den foreslåtte oppgjersordninga er eit rimelig alternativ til basismodellen for reiarlag som ønskjer å ta eit oppgjer av dei latente skatteskyldnadene. Dette valhøvet for reiarlaga gjer at basisordninga, inklusive dei innstrammande elementa i ho, ikkje blir obligatorisk. Ut frå dette legg departementet til grunn at Stortinget har desto større høve etter Grunnlova til å gjere slike innstrammande grep i basisordninga.
Det er svært vanskeleg å vurdere provenyverknadene av endringane som er omtalt over. Provenyverknadene kjem i hovudsak an på kor mange som vel frivillig oppgjer av dei latente skatteskyldnadene. Dersom alle reiarlaga vel dette, vil samla proveny over dei tre åra vere noko meir enn 4 mrd. kroner. Dette er lite truleg. Sjølv om basisordninga er stramma inn noko gjennom ein rekkjefølgjeregel, skjerping av krava til realkapital og avvikling av høvet til skattefritak gjennom miljøfondsordninga, må det truleg leggjast til grunn at mange reiarlag som ikkje har planar om større utbytteutdelingar på kort sikt, eller planar om å flytte reiarlaget til utlandet, vil velje å drive vidare med dei latente skatteskyldnadene i basisordninga. Eit svært usikkert overslag er at om lag halvparten av skatteskyldnadene blir betalt inn i tråd med oppgjersordninga, slik at i overkant av 2 mrd. kroner blir betalt inn over tre år. Da vil bokført proveny i 2011 kunne vere om lag 700 mill. kroner.
Det kan òg tenkjast at rekkjefølgjeregelen vil føre til auka proveny fordi dei reiarlaga som vel å bli i basisordninga og deler ut utbytte o.a., vil bli råka av denne regelen. Det er likevel ikkje truleg at dette vil gi eit serleg stort proveny på kort sikt. For det første vil dei reiarlaga som har planer om store utbytter, truleg velje oppgjersordninga, som gjer ein mye lågare skatt på den ikkje skattlagde kapitalen. For det andre vil laga med overskot etter 2006 og stort utbyttebehov truleg dele ut (eller ha delt ut) mykje for åra 2007 og 2008, ettersom dette kan gjerast skattefritt.
Endringane i basisordninga for å handsame latente skatteskyldnader frå før 2007 vil føre med seg ein del ekstra arbeid for skattekontoret. Jo fleire reiarlag som vel oppgjersordninga, jo mindre omfang vil det bli på langvarig handsaming av den ikkje tidsavgrensa basisordninga for reiarlaga og likningsstellet.
Endringane skal tre i kraft med verknad frå og med inntektsåret 2010. Den nye rekkjefølgjeregelen i femte ledd i overgangsreglane får verknad slik at utbytte og konsernbidrag som er avsett i årsoppgjeret for 2009, og vedteke på generalforsamlinga etter 25. mars 2010, skal skattleggjast i inntektsåret 2010 så langt utdelinga ikkje har ført med seg korreksjonsinntekt for inntektsåret 2009.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til endringer i overgangsreglene til endringene i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107. Dette omfatter både gjeninnføring av en justert basisordning etter mønster fra 1996-ordningen og en frivillig oppgjørsordning med et treårs totaloppgjør for de latente skatteforpliktelsene som følger av rederiskatteordningen av 1996. Skattefritaket for nye skipsfartsinntekter videreføres. Samlet sett ser flertallet dette som en god og framtidsrettet løsningspakke etter at avgjørende sider ved oppgjørsordningen fra 2007 ble underkjent ved dom i Høyesterett i februar i år. Flertallet viser her til at Høyesteretts dom fant det skjerpende elementet i overgangsordningen som Stortinget vedtok i 2007, det vil si den pålagte betalingen av to tredeler av de latente skatteforpliktelsene over 10 år, i strid med Grunnloven § 97. Derfor er det nå nødvendig å endre andre elementer for å få en annen løsning enn den som Stortinget opprinnelig vedtok.
Flertallet har merket seg at Norges Rederiforbund i et brev til finanskomiteen av 19. mai 2010 har gått inn for en justering av oppgjørsordningen i de foreslåtte nye overgangsreglene. Forslaget i proposisjonen innebærer at gevinsten beregnet per 1. januar 2007 skal reduseres med hele miljøfondstredjedelen pr. 1. januar 2007. Dette beløpet skattelegges med 10 pst. og fordeles over de tre inntektsårene fra 2010 til 2012. Dette fører til at de totale, ikke skattelagte inntektene i rederiene per 1. januar 2007, basert på regnskapsmessige verdier, blir skattelagt med om lag 6,7 pst. Rederiforbundet foreslår at det gjøres et tilleggsfradrag som tilsvarer kostnader til miljøtiltak som er gjennomført eller som det er inngått avtale om før 26. mars 2010.
Flertallet har vurdert Rederiforbundets forslag, og kommet til at en ikke vil gå inn for denne løsningen. Flertallet viser til at miljøfondsordningen var en del av overgangsreglene ved omleggingen av rederiskatteordningen som ble vedtatt i 2007. Oppgjørsordningen som nå er foreslått av regjeringen er et nytt opplegg for overgang fra en rederiskatteordning med latent skatteplikt, der skatteplikt bare ble utløst ved utdeling eller uttreden av ordningen, til en ordning med endelig skattefritak for skipsfartsinntekter. Oppgjørsordningen er et frivillig tilbud til rederiene om et gunstig oppgjør av de tidligere opparbeidede skatteforpliktelser. Den nye, foreslåtte oppgjørsordningen innebærer at hele miljøfondstredjedelen av de latente skatteforpliktelsene fra før 2007 blir ettergitt, uten krav om allerede gjennomførte eller avtalte miljøtiltak. Rederiene som velger den nye oppgjørsordningen kommer uansett vesentlig bedre ut enn etter overgangsordningen fra 2007. Det gjelder både for de som har og de som ikke har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak.
Flertallet påpeker at kravene til miljøtiltak i miljøfondsordningen, slik den ble utformet i 2007 og med senere justeringer, er romslige i kriteriene for hva som skal kunne regnes som miljøtiltak, og at det ikke er noen tidsfrist for å gjennomføre tiltakene. Det er derfor svært sannsynlig at gjennomførte eller avtalte miljøtiltak er bedriftsøkonomisk lønnsomme og for det alt vesentlige uansett ville vært gjennomført. Slik flertallet ser det, er det ikke noen grunn til at selskaper som har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak, i tillegg til ettergivelsen av miljøfondstredjedelen skal få en ytterligere rabatt for miljøtiltak i oppgjørsordningen, slik Rederiforbundet har foreslått. En løsning som foreslått av Rederiforbundet ville etter flertallets syn måtte følges av at skattesatsen i oppgjørsordningen måtte settes høyere enn 10 pst. for å opprettholde provenyanslaget på i overkant av 2 mrd. kroner over tre år, jf. Prop. 126 LS (2009–2010) avsnitt 4.5. Den totale skattebyrden for næringen ville dermed vært den samme, men fordelingen av byrden mellom rederiene ville endret seg på et grunnlag som ikke fremstår som rimelig.
Flertallet viser også til avsnitt 4.3.1 i proposisjonen. ESA vil vurdere oppgjørsordningen etter statsstøtteretningslinjene for skipsfart. Dersom oppgjørsordningen blir for gunstig kan det skapes usikkerhet om grensen for lovlig statsstøtte er overskredet.
Flertallet viser til at et tilleggsfradrag for selskaper som har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak før 26. mars 2010, også reiser spørsmål om tilleggsfradrag for selskaper som ville ha avtalt og gjennomført slike tiltak senere. Når det gis fritak for hele miljøfondstredjedelen av de latente skatteforpliktelsene beregnet pr. 1. januar 2007 bør alle selskapene etter flertallets syn stilles likt, uten noe tilleggsfradrag for selskaper som har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak. Flertallet bemerker at på dette punktet skiller den foreslåtte oppgjørsordningen seg fra den foreslåtte nye basisordningen i overgangsreglene, blant annet fordi en reversering av oppnådd skattefritak i basisordningen trolig ville innebære ulovlig tilbakevirkning etter Grunnloven § 97. Oppgjørsordningen reiser ikke tilbakevirkningsspørsmål, blant annet fordi ordningen er frivillig.
Basisordningens forhold til Grunnloven § 97, har departementet vurdert som uproblematisk i proposisjonen avsnitt 4.4. Flertallet slutter seg til denne vurderingen. For det første må basisordningen kunne lovfestes på ny etter den lovtekniske opphevelsen av den i 2007, når forutsetningene for denne opphevelsen har sviktet etter endelig dom i Høyesterett. For det andre må innholdet i basisordningen kunne tilpasses dagens situasjon, også med de innstramminger som med rimelighet kan følge av denne situasjonen. Videreføringen av skattefritaket fra 2007 for nye skipsfartsinntekter gir etter flertallets syn en meget rimelig begrunnelse for både ny rekkefølgeregel og ny regel om krav til realkapital i basisordningen, og slike nye regler er dessuten i godt samsvar med basisordningens grunnleggende formål. Fjerningen av skattefritaket for miljøfondstredjedelen i basis er rimelig fordi dette fritaket bare var en integrert del av den nå bortfalte skatteoppgjørsordningen fra 2007, og derfor bør falle bort med denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at norsk maritim næring sysselsetter 100 000 mennesker i Norge og skaper verdier for over 100 mrd. kroner. Den maritime næringsklyngen i Norge er komplett, og kjennetegnes ved et utstrakt samarbeid og en gjensidig avhengighet mellom rederier, verft, utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører. Rederiene er drivkraften i den maritime klyngen. Norske rederier står bak 80 pst. av aktiviteten på norske verft. Internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for rederiene er derfor helt avgjørende for å sikre drift og eierskap i og fra Norge.
Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med det nye rederiskattesystemet fra 2007 ble foreslått overgangsregler fra det gamle rederiskattesystemet som ble kjent grunnlovsstridige av Høyesterett 12. februar 2010. Høyesteretts avgjørelse satte til side regjeringspartienes vedtak om nye overgangsregler. Regjeringen foreslår derfor i Prop. 126 LS (2009–2010) en oppgjørsordning der rederiselskapene kan velge en endelig beskatning. Alternativet er en såkalt basisordning, etter modell fra den ordningen som ble innført i 1996, med uttaksbeskatning for tidligere opptjente inntekter. Likevel med den forskjell at basisordningen er strammet vesentlig inn gjennom innføring av en rekkefølgeregel, innføring av et krav om minste realkapital og avvikling av muligheten for skattefritak gjennom miljøfondsordningen.
Disse medlemmer merker seg at innretningen på oppgjørsordningen på en urimelig måte rammer de rederier som har foretatt og vedtatt miljøinvesteringer i perioden. Regjeringens forslag rammer de rederiene som valgte å satse i Norge dobbelt. Dette skjer først gjennom å tvinge frem et engangsoppgjør av 1996-ordningen. Dernest gjennom at oppgjørsordningen likestiller rederier som ikke har foretatt miljøtiltak med rederier som har foretatt slike tiltak. Resultatet er at rederier som har foretatt miljøinvesteringer får en høyere totalbelastning.
Disse medlemmer mener denne urimeligheten i engangsoppgjøret må tas bort. Dette kan gjøres ved å utforme en oppgjørsordning som gir fradrag for miljøtiltak i den skisserte oppgjørsordningen. For å kompensere for den urimelighet som oppstår overfor rederier som har foretatt miljøinvesteringer foreslås det et modifisert fradrag.
Disse medlemmer mener det er naturlig å godskrive samtlige miljøtiltak som er besluttet og gjennomført, både på eksisterende skip og skip under bygging. Dette selv om tiltakene ennå ikke er verifisert av godkjent klasseselskap. Disse medlemmer mener hensikten med forslaget om å fradragsføre miljøtiltak bør være å sikre fradrag for irreversible miljøforpliktelser per 26. mars 2010 som rederiene har pådratt seg. Selskapene har for besluttede tiltak, og tiltak under gjennomføring, selv om disse ikke er levert, påtatt seg en økonomisk forpliktelse. Komiteens flertall synes å argumentere som om disse rederiene skal være takknemlige for at regjeringen har ledet dem inn i disse investeringene. Det er imidlertid ikke til å komme utenom at rederiene så lenge oppgjørsordningen fra 2007 gjaldt, ikke kunne disponere midlene fritt. De rederiene som var lojale og reagerte raskt har også hjulpet regjeringen med å nå miljømålsettinger og det er urimelig at de skal straffes for det. Det gjelder uavhengig av om investeringene er lønnsomme eller ikke. Frem til og med frist for innlevering av selvangivelsen for 2010 bør selskapene derfor gis adgang til å få på plass nødvendig verifisering og godkjenning av disse tiltakene med sikte på fradrag i engangsoppgjøret. Disse medlemmer viser til at fradragsføring av miljøtiltak i inntektsføringen fra oppgjørskontoen i 2010–2012 vil sikre likebehandling mellom selskaper som ikke har, og de som har foretatt miljøinvesteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til regjeringens forslag til endringer i overgangsreglene med unntak av ellevte ledd. Disse medlemer fremmer på dette grunnlag følgende forslag:
«I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
Ellevte ledd skal lyde:
(11) Selskap som har vært lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven §§ 8-10 til 8-20 for alle inntektsårene fra og med 2006 til og med 2009 og som for inntektsåret 2010 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen, kan for inntektsåret 2010 velge et oppgjør av gevinst beregnet etter første ledd. Oppgjøret gjennomføres ved at to tredjedeler av gevinsten beregnet etter første ledd divideres med 2,8. Beløpet beregnet etter foregående punktum, med fradrag for 28 pst. av gevinst som er fritatt for skatteplikt etter tredje ledd, tas til inntekt med like deler for inntektsårene 2010, 2011 og 2012. For selskaper som velger oppgjør etter første til tredje punktum skal det ikke foretas inntektsføring etter femte ledd. Gjenstående ubeskattet gevinst etter tredje punktum skal anses som en midlertidig forskjell etter skatteloven § 10-5 annet ledd. Ved uttreden av rederiskatteordningen skal eventuell gjenstående ubeskattet gevinst etter tredje punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag. Videre fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endringer i skatteloven som innebærer fradragsføring slik at rederier som har foretatt miljøinvesteringer ikke får en høyere totalbelastning enn rederier som ikke har foretatt slike investeringer.»