Målene for regjeringens økonomiske politikk er full sysselsetting, lav arbeidsledighet, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Hovedoppgaven for den økonomiske politikken i 2009 og 2010 har vært å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Dette har vi lyktes godt med. Nedgangen i produksjon og oppgangen i arbeidsledighet har vært liten i internasjonal sammenheng.

Gitt den økonomiske situasjonen var det riktig å legge om finanspolitikken i kraftig ekspansiv retning i 2009. Finanskrisen og det påfølgende internasjonale økonomiske tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste nedgangskonjunkturen på flere tiår. Også pengepolitikken ble lagt kraftig om, og det ble gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter og kommuner.

Den aktive finanspolitikken har brakt bruken av oljeinntekter opp på et høyt nivå, selv om tall fra statsregnskapet for 2009 viser at avstanden til 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter i 2009 var klart lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2010. Også for 2010 er det kommet ny informasjon om inntekter og utgifter som gir grunnlag for å redusere det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet sammenliknet med anslaget i nasjonalbudsjettet 2010. Samtidig framstår vekstutsiktene for 2010 og 2011 nå som mer normale, og situasjonen i arbeidsmarkedet ser litt lysere ut enn lagt til grunn i fjor høst.

På noen høyt prioriterte områder har regjeringen valgt å øke utgiftene noe for å bidra til å sikre arbeidsplasser og høy sysselsetting, og til utbedring av riksveier og jernbanenettet. Mulighetene som ligger i reduserte utgiftsanslag og økte anslag for utbytter og strukturelle skatte- og avgiftsinntekter i forbindelse med revidert najonalbudsjett for 2010 er imidlertid i hovedsak benyttet til å styrke budsjettbalansen. Hensynet til pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte sektorer tilsier også en slik innretning av revisjonen av 2010-budsjettet. Også hensynet til generasjonskontrakten og langsiktig bærekraft i budsjettpolitikken tilsier at vi raskt vender tilbake til 4-prosentbanen for bruken av petroleumsinntekter.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble bruken av oljeinntekter i nasjonalbudsjettet 2010 anslått til 148,5 mrd. kroner i 2010, en økning på knapt 15 mrd. kroner fra 2009 og nesten 45 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Etter dette har det kommet ny informasjon i statsregnskapet for 2009 og om den løpende økonomiske utviklingen som har betydning for tallene både for 2009 og 2010.

For 2009 anslås nå det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet til 110 mrd. kroner, som er om lag 20 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2010. Nærmere 10 mrd. kroner av denne endringen skyldes økte anslag for strukturelle skatter mv., mens vel 10 mrd. kroner skyldes reduserte utgifter og økte inntekter utenom skatter.

For 2010 er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. satt opp med 10 mrd. kroner i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet 2010. Dette er i hovedsak en videreføring av økningen i 2009. Videre innebærer regjeringens forslag i denne proposisjonen at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 kan reduseres med ytterligere 6,6 mrd. kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter øker med 4 mrd. kroner, i hovedsak som følge av økte utbytteinntekter, mens utgiftene reduseres med 2,6 mrd. kroner. Tidligere i år er det fremmet forslag for Stortinget om bevilgningsendringer som bidrar til å redusere utgiftene med 0,4 mrd. kroner. På denne bakgrunn kan det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2010 nå anslås til om lag 131,5 mrd. kroner, som er 17 mrd. kroner lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet 2010. Avstanden til 4-prosentbanen anslås nå til knapt 26 mrd. kroner, mens den ble anslått til nesten 45 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet 2010.

Bruken av oljeinntekter øker med vel 18 mrd. 2010-kroner fra 2009 til 2010, tilsvarende en impuls på 0,8 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. I nasjonalbudsjettet 2010 ble budsjettimpulsen, målt ved endringene i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslått til 0,6 pst. Statsbudsjettet for 2010 framstår dermed nå som noe mer ekspansivt, noe som må ses i sammenheng med at underskuddet i 2009 er kraftig nedjustert. For de to årene 2009 og 2010 sett under ett er budsjettimpulsen nedjustert fra 3,6 pst. til 2,9 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2010 anslås nå til 139,6 mrd. kroner, mot 153,8 mrd. kroner i saldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet omfatter i tillegg til bevilgningsendringer som fremmes for Stortinget i første halvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge og anslag for renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning. For disse størrelsene vil det eventuelt fremmes forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010 til høsten.

Det oljekorrigerte underskuddet er redusert med knapt 14,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010, hvorav økte skatte- og avgiftsinntekter utgjør 8,1 mrd. kroner. Utenom skatter og avgifter er det siden saldert budsjett foreslått bevilgningsendringer som bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med til sammen 7,4 mrd. kroner. Forslag som fremmes i denne proposisjonen er da medregnet. Av dette utgjør reduserte utgifter 4,0 mrd. kroner og økte inntekter 3,4 mrd. kroner. I disse tallene er også forslag til bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet medregnet. Dette gjelder bevilgningen til stønad ved arbeidsledighet, som reduseres med 940 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, og reduserte renteinntekter med til sammen 0,6 mrd. kroner, i hovedsak på utlån fra Husbanken og Statens lånekasse for utdanning. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det også tatt hensyn til nye anslag siden saldert budsjett for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning og statsgjelden, som til sammen bidrar til å øke anslaget for det oljekorrigerte underskuddet i 2010 med knapt 1,4 mrd. kroner siden saldert budsjett.

Det fremmes ikke forslag om endret bevilgning for overføringen fra Statens pensjonsfond utland nå. Dette gjøres i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 2 1/2 pst. sammenliknet med regnskap for 2009. I nasjonalbudsjettet 2010 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2009 til 2010 anslått til 1 3/4 pst. Økningen i anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten skyldes i hovedsak lavere utgifter i regnskapet for 2009 enn lagt til grunn i fjor høst. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 5,6 pst., mot 4,7 pst. i nasjonalbudsjettet 2010.

Det vises til avsnitt 1.2 i proposisjonen for omtale av de største bevilgningsendringene som foreslås. I avsnitt 1.3 gis det en oversikt over budsjettets stilling for inneværende år, mens avsnitt 1.4 viser hvilke anmodningsvedtak i Stortinget som omtales.