13.21.1 Merknader fra Høyre om næringspolitikken

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg II nå har styrt landet siden 2005, da de kom til duk og dekket bord. Etter så mange år ved makten, begynner nå resultatene av regjeringens næringspolitikk å vise seg. NHOs Konkurranseevnebarometer 2008 viser at Norge har tapt terreng i forhold til sine viktigste handelspartnere siden 2005. Norge gjør det blant annet dårligere på de områdene som Stortinget, gjennom handlingsregelen, har bestemt seg for å satse på: infrastruktur, forskning og utdanning, samt vekstskapende skattelettelser. I målingen oppnår Norge ingen plasseringer blant de tre beste på noen politikkområder. NHOs direktør for næringspolitikk Petter H. Brubakk uttalte i forbindelse med presentasjonen av Konkurransebarometeret at: «Vi har ikke brukt de gode tidene, de fete årene, på å forberede oss på de dårlige.» Disse medlemmer viser videre til rapporten «Entreprenørskap i Norge 2008», som viser at 8,7 pst. av den voksne befolkningen er involvert i entreprenøraktivitet, mot 9,1 pst. i 2006 og 9,3 pst. i 2005. I rapporten «Entreprenørskap i Norge 2008» fremkommer at «Det er et inntrykk blant ekspertene at entreprenørskap ikke løftes godt nok opp på den politiske agendaen i Norge, og at det er behov for en sterkere politisk prioritering av entreprenørskap som virkemiddel for å nå målene om økonomisk vekst fremover.» European Innovation Scoreboard 2009 ble offentliggjort av Europa-kommisjonen 17. mars 2010, og deler landene inn i grupper basert på resultater. Norge rangeres i en «tapende» gruppe med blant annet Tsjekkia, Ungarn, Polen, Hellas og Slovakia, som såkalte Moderate innovators, med en innovasjonsprestasjon under EU27-gjennomsnittet. Statistisk sentralbyrås rapport 2009/46 som målte Innovasjon i norsk næringsliv 2004–2006, viser at Norge har den klart laveste innovasjonsaktiviteten i Norden.

Disse medlemmer mener det er viktig ikke å svartmale situasjonen for norsk næringsliv, og oljeformuen bidro blant annet til at vi kunne iverksette tiltak mot den finanskrisen. Samtidig vil disse medlemmer understreke at målet på om norsk næringspolitikk er vellykket eller ikke, må være hvilke resultater som oppnås sett i lys av forutsetningene. Dessverre viser undersøkelser på stadig flere områder at regjeringen Stoltenberg II til tross for sine fantastiske muligheter, svekker norsk næringsliv istedenfor å styrke det. Disse medlemmer ser ikke bort fra at de mest krevende årene ligger foran regjeringen Stoltenberg II. Finanskrisen er nok på mange måter over, men konsekvensene for realøkonomien består. Da sentralbanksjef Svein Gjedrem 18. mai 2010 deltok på en høring i Stortingets finanskomité gikk han langt i å spå industridød i Norge. Ifølge Gjedrem vil industrien og industristeder komme under press, og hele industrigrener kan gå tapt. Disse medlemmer mener sentralbanksjefens uttalelser på en god måte får frem sårbarheten til enkelte deler av norsk næringsliv, og hvor viktig det er med en fremtidsrettet næringspolitikk.

Disse medlemmer vil understreke at usikkerheten til om krisetidene er over er store, fordi mange land sliter med store gjeldsproblemer. Spørsmålet er om finanskrisen av 2008 vil bli avløst av en ny finanskrise, drevet av at mange land har levd på lånte penger. I Sør- Europa er turbulensen nå stor, noe krisen i Hellas dessverre er et godt eksempel på. Statsminister George Papandreou kunne søndag 2. mai formidle at Hellas var blitt enige med EU og Det internasjonale valutafondet (IMF) om sparetiltak som vil gi landet milliardhjelp. Hellas må låne 110 mrd. euro i året de neste tre årene, og motytelsen er tiltak som berører lønnsmottakere og pensjonister i den offentlige sektoren. Dette er upopulære tiltak som har medført store demonstrasjoner. Disse medlemmer registrerer at også den norske regjeringen ser implikasjonene dette kan ha for Norge, og viser til uttalelser fra statsråd Rigmor Aaserud og statsråd Sigbjørn Johnsen til E24 8. mai, om at Hellas-krisen vil bremse for lønnsveksten til en halv million offentlig ansatte i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at Norge har særegne utfordringer knyttet til konkurransekraften. 17. mai i år bød på den sterkeste kronen mot euro siden 2007. Siden har situasjonen snudd, men kronekursen byr likevel på utfordringer for eksportnæringene, og det er enighet blant økonomene om at kronen sannsynligvis vil holde seg sterk sett noe lenger fremover. Kombinert med lavere etterspørsel og priser i markedene for viktige norske eksportprodukter har en styrking av kronen bidratt til en krevende situasjon for mange konkurranseutsatte næringer. I verfts- og verkstedsindustrien, som står for over 40 pst. av industrisysselsettingen, bidrar redusert ordretilgang til lavere aktivitet. Selv om lønnsvekstanslaget i 2010 er satt ned fra 3 1/2 pst. i nasjonalbudsjettet 2010 til 3 1/4 pst. nå, ligger kostnadsveksten i Norge klart høyere enn hos våre handelspartnere. Kostnadsnivået i Norge er høyt, og norske bedrifter er sårbare for en ytterligere styrking av kronen. I DN 27. mai 2010 fremkommer det at OECD mener Norge bør stramme inn, og at Norges Bank anbefales å heve renten for å stagge inflasjonen. OECD advarer mot at økt oljepengebruk kan føre til for høy etterspørselsvekst, og den mener budsjettpolitikken må strammes raskt inn for å gi pengepolitikken rom for å reagere dersom nye tall viser at oppgangen i eiendomsprisene er symptom på noe sterkere underliggende prispress.

Disse medlemmer mener norske arbeidstakere fortjener en regjering som tør å prioritere arbeidsplasser før de er på randen av å gå tapt, noe som har blitt en slags mønster med denne regjeringen. Først måneder etter at opposisjonen, og næringslivet, så behovet for en krisepakke mot finanskrisen, kom regjeringen med sine tiltak. Den såkalte verftspakken, som får stort rom i årets reviderte budsjett, viser med all tydelighet en regjering som er «på hælene» i forhold til næringens behov. Disse medlemmer mener regjeringen gjorde en grov feilvurdering da den reduserte krisetiltakene til verftsnæringen fra 2009 i budsjettet for 2010. Finanskrisen var over, men ikke krisen i realøkonomien. Dette var åpenbart i fjor sommer og høst da budsjettet ble lagt frem. Utvidelsen av GIEK-rammene burde kommet tidligere, og økningen i rammene for Innovasjon Norge er for små. Disse medlemmer viser til at Høyre og Venstre hadde større bevilgninger til dette allerede i fjor høst i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener videre at det må inn større fleksibilitet i forhold til hvem som får glede av den såkalte verftspakken og at innovasjon og gründerskap ikke må bli taperne i konkurransen om stimuleringstiltakene.