13.14.1 Alminnelig garantiordning

13.14.1.1 Sammendrag

Alminnelig garantiordning er GIEKs hovedordning og blir benyttet til å avdekke ulike typer kommersiell og politisk risiko ved eksport og politisk risiko ved investeringer. Garantiene blir gitt i overensstemmelse med den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits». Rammen for ordningen gjelder for summen av utestående ansvar og gitte tilsagn.

Alminnelig garantiordning bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Det er fortsatt en sterk økning i etterspørselen etter garantier under ordningen. Summen av søknader, tilsagn og ansvar var i midten av april på vel 102 mrd. kroner. Enkeltprosjektene som det søkes om garantier for har blitt større i omfang, og det inngås også store rammeavtaler om garantier. For å bidra til forutsigbarhet og trygghet i næringslivet og for at garantier skal være tilgjengelige også på lang sikt, foreslås det at rammen for Alminnelig garantiordning økes med 10 mrd. kroner. Økningen innebærer ikke at risikoprofilen til selskapet endres og kravet om at GIEK skal gå i balanse på lang sikt opprettholdes.

På denne bakgrunn foreslås det å utvide rammen for Alminnelig garantiordning under GIEK med 10 mrd. kroner, fra 110 til 120 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

13.14.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at den forhåndsvarslede «verftspakken» på 10 mrd. kroner er innarbeidet i revidert nasjonalbudsjett og administreres gjennom Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK).

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å bidra til forutsigbarhet og trygghet i næringslivet. Disse medlemmer er av den formening at en dynamisk skatte- og avgiftspolitikk ville gi like gode om ikke bedre rammevilkår for næringslivet enn det statlige garanti- og tilskuddsordninger legger opp til.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av at det er tilstrekkelig ledig ramme for u-landsordningen i GIEK, slik at bedrifter tør å satse med et langsiktig perspektiv i de fattigste landene.

13.14.2 Vedtektsendringer

13.14.2.1 Sammendrag

Regjeringen har besluttet å åpne for at GIEK kan gi garantier til prosjekter hvor det foreligger betydelig norsk interesse. Det kan i dag bare gis garantier fra GIEK og lån på fastrentevilkår under 108-ordningen fra Eksportfinans til prosjekter som har en betydelig norsk eksportandel.

Formålet med endringen er å gi norsk næringsliv et konkurransedyktig tilbud av eksportgarantier. Forslaget er i tråd med den internasjonale utviklingen i offentlig støttede eksportkreditter.

Endringen gjelder også for lån på fastrentevilkår gitt under 108-ordningen, jf. omtale under kap. 934 Internasjonaliseringstiltak, post 73 Støtte ved kapitalvareeksport. Begrepet betydelig norsk interesse vil bli nærmere definert, og det vil bli utarbeidet retningslinjer for hvordan dette skal praktiseres både for lån og garantier.

Videre har regjeringen besluttet at virkeområdet for byggelånsgarantiordningen under GIEK utvides til også å inkludere bygging av mindre skip og skip uten framdriftsmaskineri og bygging av andre typer innretninger til havs, f.eks. knyttet til fornybar energi/vindkraftanlegg.

Innretningen av dagens byggelånsgarantiordning er begrenset til produksjon og ombygging av skip ved norske skipsverft. Garantiene gjelder for finansiering begrenset til byggeperioden (korttidsfinansiering) og gis på like vilkår med private banker. GIEK kan garantere for inntil 50 pst. av byggelånet.

Formålet med endringen er å bidra til omstilling til nye prosjekter både knyttet til f.eks. havvindmøller og havenergi, samt fornying av nærskipsfartsflåten. Utvidelsen vil kunne gi flere oppdrag til norske verft og ha en positiv effekt for norske utstyrsleverandører. Begrepet innretninger til havs vil bli nærmere definert, og det vil bli utarbeidet retningslinjer for dette. Byggelånsgarantiordningen inneholder ikke statsstøtte. Det er derfor ingen hindringer for utvidelsen av ordningen i internasjonalt regelverk.

13.14.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

13.14.3 Post 72 Tilskudd til administrasjon av garantiordning for langsiktige kraftavtaler

Komiteens medlem fra Venstre viser til at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk streik onsdag 3. juni i fjor. Bakgrunnen for streiken var at regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å «utrede og innføre et nytt industrikraftmarked». I 2006 gjentok og forsterket regjeringen løftet. Det er etter dette medlems syn rimelig langt fra et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre et symbolsk støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning Frankrike har hatt i mange år og som regjeringen kunne ha innført for lenge siden og en garantiordning administrert av GIEK. Dette medlem viser videre til at det ikke blir noe av det varslede innkjøpskonsortiumet for kraft i 2010 og at hele bevilgningen på 40 mill. kroner nå er foreslått strøket i forbindelse med behandling av denne innstilling.

Dette medlem er ikke nødvendigvis imot at GIEK skal forvalte en slik garantiordning, men mener for det første at en slik administrasjon bør kunne finansieres innenfor de bevilgninger GIEK allerede får over statsbudsjettet. Dernest er det svært lite som tyder på at det kommer til å være behov for å administrere noe som helst i løpet av 2010 da ordningen først skal gjennom en langdryg godkjennelsesprosedyre hos ESA.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring: