Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Torkil Åmland, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, viser til at Norges utenrikspolitiske interesser er tjent med et forpliktende samarbeid innenfor FN. FN er fortsatt den viktigste arenaen verdenssamfunnet har for å finne felles løsninger på de felles utfordringer man står overfor.

Komiteen mener at FN, til tross for et omfattende og langsiktig fokus på reformarbeid, synes å ha utfordringer i å etablere et effektivt byråkrati. Komiteen mener at det er viktig og riktig å reformere FN, og viser til at Norge har hatt et langvarig engasjement i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at FN, til tross for et omfattende og langsiktig fokus på reformarbeid, fremdeles synes å være preget av fragmentering og et tungrodd og ineffektivt byråkrati som fungerer som bremseklosser for tiltrengte omstillinger i organisasjonen. Det er flertallets mening at dette skyldes medlemslandenes politiske prioriteringer, men også manglende vilje og evne til omstilling i organisasjonen internt.

Komiteen vil understreke viktigheten av at arbeidet med revideringen av mandater i FN intensiveres, og at gamle og utdaterte mandater kanselleres.

Komiteen har merket seg at det vil bli etablert en ny likestillingsenhet i FN, og er således tilfreds med at dette skjer samtidig som fire andre organisasjoner vil bli avviklet.

Komiteen merker seg at sentrale vestlige aktører henger etter i tenkningen rundt humanitære spørsmål og i stor grad ser på seg selv som eiere av og premissleverandører for internasjonalt humanitært arbeid. Disse aktørene identifiseres ikke i meldingen.

Komiteen merker seg at de arabiske landene i sin helhet sluttet opp om konklusjonene i den såkalte Goldstone-rapporten om påstander om brudd på menneskerettighetene og humanitærretten under krigen i Gaza, til tross for at rapporten inneholdt svakheter. Komiteen er kjent med at Norge fremmet et kompromissforslag som den palestinske delegasjonen var positiv til, men som ble nedstemt i den arabiske gruppen, og at Norge avsto fra å stemme over den endelige rapporten som til slutt ble vedtatt.

Komiteen viser til at arbeidet med nedrustning og sikkerhet i 1. komité viste en positiv utvikling i forhold til tidligere år, men at behovet for reformer knyttet til sesjonens organisering og hvilke resolusjoner som behandles, er presserende. Komiteen finner også grunn til å bemerke at Norge og andre vestlige land ikke har fått gjennomslag for å begrense antallet resolusjoner, og vil understreke viktigheten av at dette arbeidet intensiveres, blant annet gjennom aktiv alliansebygging med andre land.

Komiteen viser til at FN-konferansen om finanskrisen og utvikling ble avholdt i juni 2009, og at konferansen synliggjorde at det eksisterer store interessemotsetninger mellom utviklingslandene og innad i G–77. Komiteen er av den oppfatning at dette representerer både utfordringer og nye muligheter for fremme av norske interesser gjennom FN-systemet.

Komiteen er kjent med at FNs menneskerettighetskommisjon, som fungerte som FNs primære organ for fremme av og beskyttelse av menneskerettighetene i perioden fra 1946 til 2006, ble kritisert for å være politisert og for å la autoritære stater unndra seg kritikk og ensidig kritisere Israel. Komiteen viser til at tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, i 2005 uttalte at Menneskerettighetskommisjonen bidro til å undergrave FNs kredibilitet og hadde kastet en skygge over hele FN-systemet. Komiteen viser videre til at FNs menneskerettighetskommisjon ble erstattet av FNs menneskerettighetsråd i 2006, og at Norge ble valgt inn som medlem av Rådet 12. mai 2009 for perioden 2009 til 2012.

Komiteen viser til at 14 nye medlemmer ble valgt inn som medlem av Menneskerettighetsrådet 13. mai 2010, og vil i denne sammenheng uttrykke skuffelse over at Libya ble valgt inn som fast medlem uten konkurranse fra andre land. Det er komiteens mening at blant annet fraværet av medlemskapskriterier til det nye rådet bidrar til at autoritære regimer fremdeles kan underminere FNs arbeid for fremme av menneskerettigheter. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering av Norges innsats i Menneskerettighetsrådet så langt, som også inkluderer en vurdering av om det nye rådet utgjør en forbedring av FNs menneskerettighetsarbeid i forhold til den tidligere kommisjonen.

Komiteen har merket seg at det regulære budsjettet for FN for perioden 2010–2011 som ble vedtatt 23. desember 2009, er på om lag 5,16 mrd. USD, og at budsjettet ble vedtatt ved konsensus. Komiteen har videre merket seg at Sverige, på vegne av EU, ytret bekymring over budsjettveksten i FN under behandlingen i Generalforsamlingen hvor det ble hevdet at budsjettforslaget ikke representerte de reelle utgiftene i løpet av sesjonen, og at disse sannsynligvis ville være nærmere 5,3 mrd til 5,4 mrd. USD.

Det er etter komiteens syn svært viktig at FNs tilsyns- og kontrollorgan, OIOS (Office of Internal Oversight Services) sikres tilstrekkelig finansiering og mandat til å kunne utøve kontroll og tilsyn over FNs omfattende virksomhet. Komiteen understreker derfor at Norge må arbeide aktivt for å få på plass nye formuleringer for mandatet som sikrer OIOS’ integritet og tilfredsstillende retningslinjer for offentliggjøring av organets rapporter.