Det politiske samarbeidet i OSSE har i 2009 vært preget av at organisasjonen igjen har vært forum for en bred europeisk sikkerhetsdialog. Denne dialogen ble lansert på et uformelt utenriksministermøte på Korfu i juni 2009 for å imøtekomme russisk ønske om å drøfte europeiske sikkerhetsspørsmål. Etter vedtak på ministermøtet i Aten i desember samme år, går dialogen i 2010 inn i en ny og mer operativ fase som kan munne ut i et toppmøte mot slutten av året. Det vil i så fall bli det første siden Istanbul-møtet under norsk formannskap i 1999.

I tiden frem mot OSSEs ministermøte i Aten i desember 2009 hadde man på russisk side brakt opp ønsket om en ny europeisk sikkerhetsarkitektur i ulike sammenhenger, men uten at dette var blitt konkretisert i særlig grad. Få dager før møtet i Aten sendte imidlertid president Medvedjev ut et konkret tekstforslag til en ny bindende sikkerhetsavtale til de andre stats- og regjeringssjefene. Forslaget omfatter en del allment anerkjente prinsipper, men inneholder også en rekke vanskelige elementer. OSSEs utenriksministre ble under ministermøtet i Helsingfors i desember 2008 enige om at OSSE er rett forum for videre dialog, at fokus må være på substans, ikke arkitektur, og at det ikke må skilles mellom menneskelig og militær sikkerhet. Fra norsk side ble det presisert at dialog og samarbeid med Russland er viktig. Samtidig er det ikke aktuelt å svekke de etablerte institusjonene. Det er viktig å drøfte sikkerhetspolitiske spørsmål med Russland, både i OSSE og i NATO-Russlandrådet. For regjeringen har disse premissene hele tiden ligget til grunn for diskusjonen.

Kasakhstans OSSE-formannskap i 2010 vil gi økt oppmerksomhet til situasjonen i Sentral-Asia og de asiatiske partnerlandene, herunder Afghanistan. Det vil bli avholdt en større konferanse om toleranse i Astana 29.–30. juni. Videre vil det bli en konferanse i København for å markere 20-årsjubileet for København-erklæringen (om menneskelig sikkerhet) som vil fokusere på demokrati og fundamentale menneskerettigheter.

Respekt for grunnleggende menneskerettigheter, demokratisk styresett og rettsstatens prinsipper, samt økonomisk og sosial utvikling, er nødvendige forutsetninger for varig sikkerhet og stabilitet. Med sin brede tilnærming og deltakerkrets, med 56 deltakerland «fra Vancouver til Vladivostok», er OSSE fortsatt et viktig redskap for politisk dialog og samarbeid for å forebygge og håndtere konflikter i hele OSSE-området. Krigen mellom Russland og Georgia i 2008 var et tilbakeslag for politisk dialog og samarbeid i Europa. Samarbeidet mellom Russland og vestlige land er fortsatt vanskelig, men dialogen går noe bedre og atmosfæren er mindre preget av konfrontasjon.

OSSEs oppgaver som sikkerhetspolitisk aktør er langt fra uttømt. Organisasjonen har fremdeles ugjorte oppgaver på Vest-Balkan, og både Kaukasus, Sentral-Asia og land som Hviterussland, Moldova og Ukraina har utfordringer som kun kan møtes gjennom en bred innsats som omfatter både militær-politiske, økonomiske og menneskelige aspekter, herunder demokrati, godt styresett og respekt for menneskerettighetene.

OSSEs innsats for å fremme demokrati, godt styresett og menneskerettigheter i deltakerlandene iverksettes av de tre institusjonene, Kontoret for demokratiske institusjoner (ODIHR), Høykommissæren for nasjonale minoriteter og Representanten for mediefrihet. I tillegg kommer 18 feltkontor på Vest-Balkan, i Kaukasus, Øst-Europa og Sentral-Asia. Samlet legger disse beslag på den alt overveiende delen av organisasjonens ressurser.

OSSEs omfattende feltnærvær er organisasjonens fremste styrke. Ikke minst gjelder dette med hensyn til beskyttelse av menneskerettigheter og minoriteters rettigheter. Regjeringen beklager at OSSEs sendelag i Georgia i 2009 ble nødt til å innstille virksomheten da Russland ikke kunne godta en videreføring av sendelaget uten at det skjedde innenfor rammer som innebar en direkte eller indirekte anerkjennelse av utbryterregionene Abkhasia og Sør-Ossetia. Norge støtter Georgias suverenitet og territorielle integritet og oppfordrer partene til å overholde våpenhvileavtalen av 12. august 2008 og tilleggsavtalen av 8. september samme år.

Sendelagene i Sentral-Asia er OSSEs ryggrad i regionen, og regjeringen vil arbeide for at mandatene forblir så robuste som mulig. Kasakhstan er Norges fremste partner i regionen, noe som ble synliggjort gjennom ambassadeåpningen i 2009. Som nærmeste naboland til Afghanistan og med norsk sendelagsleder vil det også være særlig grunn til å følge utviklingen i Tadsjikistan. Samtidig har utviklingen i Kirgisistan i april 2010 vist behovet for oppmerksomhet også om dette landet. Regjeringen vil videreføre innsatsen for grensesikkerhet i Tadsjikistan, fortsatt støtte politireform og eventuelle andre reformprogrammer i Kirgisistan og bidra til det forsiktige reformarbeidet gjennom OSSE i Turkmenistan.

Utviklingen i Kosovo og det internasjonale samfunnets rolle står fortsatt sentralt for OSSE. OSSEs arbeid, ikke minst for å sikre minoritetenes rettigheter, blir videreført og utfyller den innsatsen EUs politi- og justisoperasjon (EULEX) gjør. Regjeringen vil fortsatt arbeide for et mindre og mer fokusert OSSE-nærvær i Kosovo.

Regjeringen ønsker at OSSEs betydelige engasjement i Serbia videreføres. Sendelagets hovedoppgave der er å støtte reformarbeidet, herunder politi- og sikkerhetssektorreform, fremme minoritets- og menneskerettigheter, bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet, samt bistå med kapasitetsbygging i domstolene slik at de kan gjennomføre krigsforbrytersaker i henhold til internasjonale standarder. Det er også fortsatt behov for et robust engasjement i Bosnia-Hercegovina der den politiske situasjonen fortsatt er vanskelig og uoversiktlig.

OSSE har fortsatt ugjort arbeid i Øst-Europa (Moldova, Ukraina og særlig Hviterussland) og i Sør-Kaukasus, der organisasjonen rådgir og bistår landene med reformarbeidet for å sikre langsiktig sikkerhet og stabilitet og demokratiske reformer. Situasjonen varierer svært mellom de enkelte land. I Moldova har maktskiftet i 2009 beredt grunnen for en ny giv i reforminnsatsen, hvor også OSSE kan gi viktige bidrag. I Ukraina legger OSSE-kontorets mandat sterke begrensninger for hvilken rolle kontoret kan spille, men også der er det behov for en fortsatt OSSE-rolle. Hviterusslands erklærte ønske om å styrke samarbeidet med vestlige partnere må forutsettes å innebære større åpenhet for et samarbeid også med OSSE, selv om sendelaget i Minsk fortsatt arbeider under vanskelige vilkår. I Sør-Kaukasus er det Armenia og Aserbajdsjan som representerer de største utfordringene med hensyn til manglende etterlevelse av landenes forpliktelser som OSSE-medlemmer. Også i Georgia er det et klart behov for fortsatt bistand fra OSSE til reformarbeidet. Mangelen på lokalt OSSE-nærvær gjør imidlertid slik bistand mer krevende.

OSSE er involvert som forhandler og observatør i de uløste konfliktene om Transnistria i Moldova og Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan. Nøkkelen til en løsning i Transnistria ligger hos Russland. Det antas å være en forutsetning for at Russland skal bidra til en løsning at Moldova forplikter seg til å avstå fra å knytte seg tettere til NATO. Dette har flere moldovske regjeringer allerede gitt klare signaler om. Når det gjelder Nagorno-Karabakh, er det positivt at de to presidentene i Armenia og Aserbajdsjan har møttes jevnlig det siste året. Regjeringen støtter formannskapets bestrebelser på å skape fremgang i de uløste konfliktene. Samtidig vil Norge gjennom bilateral bistand støtte prosjekter som bidrar til fredsbygging og tillitsskapende tiltak mellom partene. Samarbeidet med norske frivillige organisasjoner, FN-organer, Europarådet og Høykommissæren for nasjonale minoriteter (HCNM) og sendelagene vil i så måte være viktig.

Det er en prioritert oppgave for regjeringen å arbeide for at OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskelige rettigheter (ODIHR) får ressurser til å støtte demokratisering og menneskerettigheter i deltakerlandene, og at kontorets uavhengighet blir sikret. OSSEs arbeid for å fremme frie og demokratiske valg står her sentralt. Regjeringen vil fortsatt arbeide for at OSSE styrker dialogen med det sivile samfunn og for at menneskerettighetsforsvarere i OSSEs deltakerland gis økt beskyttelse.

OSSE har gjennom årene gjort godt og nyttig arbeid med forvaltningen av viktige nedrustnings- og tillitsskapende avtaler, særlig Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa av 1992 (CFE-avtalen), Wien-dokumentet av 1999 om tillitsbyggende tiltak og Avtalen om åpne luftrom av 2002. Disse avtalene har bidratt mye til avspenning og åpenhet i Europa. Russland «suspenderte» fra desember 2007 etterlevelse av sine operative forpliktelser etter CFE-avtalen. Det har heller ikke i 2009 vært bevegelse i forhandlingene. Ved inngangen til 2010 ble det satt i gang en diskusjon blant NATO-landene om hvordan man skal gå videre for å sikre at man har et fungerende avtaleverk også i fremtiden. Et kjernepunkt i så måte er hvordan man rettslig og politisk skal håndtere forholdet mellom Russland, Georgia og Moldova. Regjeringen vil gi dette arbeidet høy prioritet og vil samarbeide nært med øvrige allierte.

Etter regjeringens syn er det viktig at OSSE konsentrerer arbeidet om kjerneoppgavene. Derfor bør OSSE fortsatt rette oppmerksomheten mot de utfordringer som etniske og regionale konflikter, organisert kriminalitet, handel med mennesker, våpen og narkotika og internasjonal terrorisme utgjør. Det er positivt at organisasjonen drøfter sammenhengen mellom klimaendringer, miljø og sikkerhet. Energisikkerhetsspørsmålet er også blitt løftet frem som et viktig felt i OSSE-regionen og er et område det kasakhstanske formannskapet ønsker å prioritere i 2010.

Multilateralt diplomati er avgjørende for å fremme norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen er derfor opptatt av å styrke samarbeidet mellom OSSE, FN, EU, Europarådet og NATO og av å se Norges bilaterale engasjement i sammenheng med innsatsen i disse organisasjonene.

Norge har et bredt engasjement innen sikkerhetssektorreform både innenfor OSSE, NATO, FN og bilateralt. OSSE bidrar til politi- og justissektorreform i flere land og gjør en viktig innsats på dette området. Regjeringen vil videreføre støtten til dette arbeidet blant annet gjennom ytterligere støtte til grensesamarbeid i sentralasiatiske land. Norge finansierer også tre jurister fra styrkebrønnen tilknyttet sendelaget i Baku for å fremme justissektorreform.

For regjeringen er det viktig at OSSEs hovedprioriteringer og politiske vedtak følges opp med tilstrekkelige ressurser til gjennomføring. Budsjettet må reflektere organisasjonens faktiske behov og sette den i stand til å utføre sitt arbeid på en effektiv måte. Feltarbeidet bør etter norsk syn prioriteres. Det samme gjelder arbeidet med menneskerettigheter, bygging av rettsstaten og valgspørsmål, innsats på politisektoren inklusive grensekontroll, håndvåpen og destruksjon av ammunisjon, kampen mot menneskehandel og arbeidet for likestilling. Budsjettforhandlingene har i mange år vært vanskelige, og det har mer vært regelen enn unntaket at budsjettet først blir vedtatt langt ut i budsjettåret. For 2010 lyktes det imidlertid å nå enighet før det nye budsjettåret tok til. Budsjettvedtaket innebærer en reduksjon på 5 prosent i forhold til 2009-budsjettet. Reduksjonen kan i all hovedsak tilskrives nedleggelsen av sendelaget i Georgia.

I punkt 2 til 6 i Meld. St. 15 (2009–2010) gis en mer detaljert gjennomgang av samarbeid om freds- og demokratibygging, menneskerettigheter, om økonomi og miljø og om det politiske og militære samarbeid. Kopi av flere ministerråds beslutninger og – erklæringer er også vedlagt meldingen.