Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

7. Oppgavefordeling og regelverk – endringer på fagdepartementenes områder

I proposisjonen omtales endringer i oppgavefordeling og regelverk som har konsekvenser for kommunenes og fylkeskommunenes planlegging av aktivitet i 2011.

Sakene som er omtalt er følgende:

  • Samhandlingsreformen

  • Omsorgsplan 2015

  • Ny refusjonsordning for helsehjelp i andre EØS-land

  • Opptrappingsplan for rusfeltet

  • Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

  • Folkehelselov

  • Helse- og sosialfagskoler

  • Endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

  • Aktuelle meldinger til Stortinget

  • Melding til Stortinget om oppfølgingen av Midtlyngutvalget

  • Melding til Stortinget om ungdomstrinnet

  • Ny forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd

  • Oppnevning av et offentlig utvalg – styring av barnehagesektoren

  • Utgifter til skoleskyss

  • En styrket felles innsats i arbeidet mot frafall

  • Fagskoler

  • Oppfølging av forvaltningsreformen – regionale forskningsfond

  • Kvalifiseringsprogrammet

  • Arbeids- og velferdsforvaltningen – status og ekspertgruppe som skal se på forholdet mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter

  • Felleserklæring mellom KS og Arbeidsdepartementet knyttet til det videre samarbeidet om arbeids- og velferdsforvaltningen

  • Bosetting og integrering av flyktninger

  • Samarbeidsavtale med KS om bosetting

  • Krisesentertilbudet

  • Kommunalt barnevern

  • Bolyst

  • Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK)

  • Bygningspolitikk

  • Ressurskrevende tjenester

  • Oppfølging av ny plan- og bygningslov og naturmangfoldloven

  • Plan og miljøkompetansen i kommunene

  • Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging

  • Ny modell for lokal forvaltning av verneområdene

  • Revisjon av vannforskriften

  • Ny naturmangfoldlov

  • Statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging

  • Oppfølging av forvaltningsreformen

  • Arbeidet med nasjonale føringer for fylkesveg og fylkeskommunenes trafikksikkerhetsarbeid

  • Portoutgiftsrefusjon fra kommunene til skatteetaten

  • Nødnett – nytt digitalt radiosamband for nødetatene

  • Prop. 91 L (2009–2010) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret

  • Spillemidler til idrettsformål/idrettsanlegg

  • Spillemidler til kulturbygg

  • Styrerepresentasjon i kulturinstitusjoner

  • Endring i lov om folkebibliotek

  • Konsesjonsordningen for videoomsetning

  • Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikk

  • Oppfølging av forvaltningsreformen

  • Samepolitikk og politikk overfor nasjonale minoriteter

  • IKT-standarder i forvaltningen

  • Universell utforming

  • Standard format for elektronisk faktura

  • Offentlig elektronisk postjournal (OEP)

  • Oppfølging av forvaltningsreformen – endringer i lov om Innovasjon Norge

  • Status for implementering av delt eierskap i Innovasjon Norge

  • Havne- og farvannsloven

  • Oppfølging av forvaltningsreformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at stortingsflertallet overførte over 17 000 km med dårlig vedlikeholdte veier fra staten til fylkene 1. januar 2010 i forbindelse med den såkalte regionsreformen. Disse medlemmer har merket seg at det i en rekke fylker nå er stor frustrasjon over stort etterslep på veinettet som er overført fra staten pr. 1. januar 2010. Disse medlemmer har merket seg klare signaler fra en rekke fylker om at man ikke ser hvordan etterslepet på denne delen av fylkesveinettet skal kunne forbedres i løpet av NTP-perioden 2010–2019. Disse medlemmer viser til at totalt etterslep på riksveier og fylkesveier i rapporten «State of the Nation» fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) fra 10. mars 2010, er beregnet til 300 mrd. kroner, mens kostnad for fremtidssikring der veiene tilfredsstiller krav og behov i 2020 er estimert til ytterligere 700 mrd. kroner. Etter forvaltningsreformen som ble iverksatt i 2010 utgjør riksveinettet 10 206 km og fylkesveinettet 44 206 km.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot enhver form for unødvendig byråkrati og sløsing med skattebetalernes penger, og påpeker at fylkeskommunene er et unødvendig og fordyrende forvaltningsnivå. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor gikk imot hele regionsreformen i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) til St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid, noe som har blitt fulgt opp i etterfølgende saker innenfor de berørte komiteene på Stortinget. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), der det ble foreslått å investere 90 mrd. kroner i de nye fylkesveiene utover rammene i regjeringens NTP i planperioden 2010–2019. Dette ble fulgt opp i forbindelse med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, jf. forslag om å øke rammen for rentekompenasjonsordningen i kap. 1320 post 61 med 6 mrd. kroner utover regjeringens ramme med en budsjettmessig konsekvens på 84 mill. kroner utover regjeringens bevilgningsforslag. Disse medlemmer viser til sitt representantforslag Dokument 8:149 S (2009–2010) om innhenting av vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) ville bruke 31 mrd. kroner mer enn regjeringens 76 mrd. kroner på investeringer i nye riksveger. Disse medlemmer ville også sette av en egen pott på 3 mrd. kroner til utbygging av superbusser eller bybaner i planperioden. Disse medlemmer stemte imot overføringen av riksveier til fylkeskommunene, og mener at dette er en ansvarsfraskrivelse fra statens side.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at det fortsatt må være statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene er i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet på en god måte. Dette medlem mener det er viktig at fylkene gis mulighet til å investere i et sikkert og effektivt vegnett. Dette medlem mener det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen må bidra til å møte de store utfordringene fylkene nå står overfor, all den tid fylkene må ta igjen et stort vedlikeholdsetterslep. Regjeringen har lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinettet overføres til fylkeskommunen. Dette medlem er skuffet over at regjeringen fremdeles ikke innfrir på et så viktig område, og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet. Dette medlem mener fylkene må settes bedre i stand til å ta igjen etterslepet på vei, slik at vi raskere oppnår en standard på veiene som på en bedre måte ivaretar enkeltmenneskers og næringslivets behov for effektive og sikre veier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader under punkt 10.2 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til eldreavtalen mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene høsten 2007, der det blant annet var enighet om å innføre en verdighetsgaranti for eldreomsorgen. Forslag til verdighetsgaranti ble sendt på høring i juni 2009. Forslaget vil styrke de eldres rettstilstand og innebære et forsterket tjenestetilbud. I spørretimen 12. mai 2010 lovet helse- og omsorgsministeren at verdighetsgarantien vil komme i 2010. Dette medlem vil understreke at det legges til grunn at de økonomiske konsekvensene av disse endringene i lovverket vil bli kompensert gjennom vekst i kommunenes frie inntekter.

Dette medlem mener det er behov for å stimulere kommunene ytterligere til å bygge sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er gitt mulighet til tilsagn om 6 000 heldøgnsplasser siden tilskuddet ble opprettet i 2008 til og med 2010. Ved utgangen av 2009 var det gitt tilsagn til 3 131 boenheter. Et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger er avgjørende for å sikre et verdig omsorgstilbud til de sykeste eldre. Det gjennomsnittlige statlige stimuleringstilskuddet bør derfor økes fra 25 til 35 pst.

Dette medlem etterlyser utarbeidelse av offentlig statistikk på kommunenivå som gir grunnlag for å fastlegge behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester/sykehjemsplasser ut fra en faglig vurdering av den enkeltes behov, slik det fremgår av avtalen mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene fra 2007.

I henhold til denne avtalen skal det også etableres tilrettelagte dagaktivitetstilbud til demente i alle kommuner senest innen 2015. Over 70 000 personer er rammet av demens. Antallet vil fordobles i løpet av 30 år. Over halvparten av personer med demens bor hjemme. Ett av hovedsatsingsområdene i Demensplan 2015 er dagaktivitetstilbud for demente. Kun sju demente mottar et slikt tilbud i dag. Dagtilbud for demente kan forsinke utviklingen av sykdommen, øker den dementes trygghet og fungering, og kan i tillegg fungere som avlastning for pårørende. Det vil også kunne utsette behovet for institusjonsplass. Dette medlem mener arbeidet med å etablere flere slike tilbud må intensiveres, og viser til at Kristelig Folkeparti ved en rekke anledninger har foreslått stimuleringstilskudd for etablering av dagtilbud for demente, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i statsbudsjettet 2010 fikk gjennomslag for å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester med tilbakevirkende kraft. Disse medlemmer konstaterer at denne svekkelsen gjør det vanskeligere for kommunene å gi et tilfredsstillende tilbud til denne gruppen. Disse medlemmer mener derfor at dette var en svært dårlig endring som dessverre vil ramme mottakerne av ressurskrevende tjenester på en uheldig måte.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2011 igjen foreslå en økning av prosentsatsen fra 80 pst. til 85 pst. og redusere innslagspunktet til 800 000 kroner for ressurskrevende tjenester.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen økte innslagspunktet fra 835 000 kroner til 865 000 kroner, og reduserte kompensasjonsgraden fra 85 pst. til 80 pst. for ressurskrevende tjenester i 2010. Dette rammet en svært sårbar gruppe. Dette medlem viser til at regjeringen ikke varslet innstramming i ordningen i kommuneproposisjonen for 2010, og at KS heller ikke var blitt varslet om dette i sine konsultasjonsmøter med departementet. Endringen betydde en ekstraregning til kommunene på ca. 300 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett beholdt ordningen med en kompensasjonsgrad på 85 pst. og innslagspunkt på 835 000 kroner. Dette medlem mener at dette er nødvendig for å ivareta hensyn til forutsigbarhet for kommunene, og for å ivareta behovene til de innbyggerne som har behov for ressurskrevende tjenester.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med KS for å finne frem til en bedre fordeling mellom stat og kommune når det gjelder kostnadene knyttet til ressurskrevende tjenester.»

Forrige kapittelNeste kapittel