Vedlegg
Jeg viser til representantforslag Dokument 8:117 S (2009-2010) fra representantene Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal og Hans Olav Syversen om at Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket og de næringsrettede virkemidlene for å bedre rammebetingelsene for bedrifter som driver miljøvennlig virksomhet ved gjenbruk og reparasjon.
Representantene viser til at ifølge klima- og forurensningsdirektoratet har avfallsmengdene økt mer enn den økonomiske veksten de siste årene, samtidig som utslippene av klimagasser fortsetter å øke. For å bidra til å snu denne utviklingen, ønsker forslagstillerne å gjøre det mer lønnsomt å drive med gjenbruk og reparasjon.
Jeg forstår representantene Andersen Eide, Hjemdal og Syversen slik at de hovedsakelig ønsker en gjennomgang for å undersøke om merverdiavgiftsregelverket kan bidra til bedre rammebetingelser for bedrifter som driver med gjenbruk og reparasjon.
Før jeg gir mitt syn på hensiktsmessigheten av en slik gjennomgang vil jeg innledningsvis peke på at forslag med budsjettvirkninger, herunder endringer i skatte- og avgiftssystemet, hører hjemme i den ordinære budsjettbehandlingen.
Når det gjelder merverdiavgiften er dette en generell forbruksavgift som har som formål å skaffe inntekter til staten. Merverdiavgiften skal som hovedregel beregnes med 25 pst. ved omsetning av alle varer og tjenester. Med dette som utgangspunkt er merverdiavgiftssystemet nøytralt og meget effektivt. For å lette byrdene for næringslivet og avgiftsmyndighetene bør merverdiavgiftssystemet tilstrebes å gjøres mest mulig generelt. Særordninger i form av unntak og fritak kompliserer regelverket. Av denne grunn bør flest mulig varer og tjenester omfattes.
Det finnes i utgangspunktet ingen særskilte regler for varer og tjenester knyttet til reparasjon og gjenbruk. Det skal derfor beregnes merverdiavgift med standard sats på 25 pst.
Når det gjelder brukte varer kan nevnes at merverdiavgiftsloven har enkelte særskilte regler som skal sørge for at nøytraliteten i systemet ivaretas. Kjøp av brukte varer fra privatpersoner for videresalg skaper utfordringer ettersom det ikke vil være noen inngående merverdiavgift for den næringsdrivende å trekke fra. For å hindre at avgiftspliktige videreforhandlere ikke må beregne merverdiavgift på den merverdiavgift privatpersonen allerede har betalt for varen (kumulasjon), skal det derfor ikke beregnes merverdiavgift på salgsverdien av brukte varer, men kun fortjenesten (avansemetoden).
Prinsippet om at merverdiavgiftsreglene bør utformes mest mulig nøytralt gjelder også for området gjenbruk og reparasjon av varer. Det vil etter mitt syn derfor være lite hensiktsmessig med gjennomgang av merverdiavgiftsreglene for å undersøke om dette kan bidra til bedre rammebetingelser for bedrifter som driver innenfor denne bransjen. Som nevnt er merverdiavgiften er en avgift på forbruk. Avgiften bidrar dermed til å begrense forbruket generelt.
Jeg vil ellers vise til at vi har mer målrettede virkemidler enn merverdiavgiften for å redusere avfallsmengdene og øke gjenvinningen. På avfallsområdet finnes det i dag flere virkemidler som bl.a. produsentansvarsordninger for elektriske og elektroniske produkter i tillegg til reguleringer som bl.a. forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. I tillegg har vi særavgifter på sluttbehandling av avfall. Avgift på sluttbehandling av avfall vil gi motiv til å redusere avfallsmengdene og stimulere til gjenvinning og gjenbruk. Det vise til at det etter Stortingets avgiftsvedtak § 4 bokstav b er fritak for avgift på avfall som innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
Regjeringen har for øvrig som ett av sine miljøpolitiske mål at veksten i avfallsmengdene skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, se Prop. 1 S (2009–2010) s. 106 flg. fra Miljøverndepartementet. Forslagsstillerne viser til at det ikke er fokus på gjenbruk og reparasjon i Klimakur 2020. Klimakur er nå ute på offentlig høring. Regjeringen vil i det videre arbeidet med den nasjonale klimapolitikken også vurdere tiltak og virkemidler som ikke er nevnt i Klimakur, der dette er relevant.