Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Dokument 3:4 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene med å førebyggje flaum- og skredfare, og har merket seg de kommentarer Riksrevisjonen der kommer med.

Komiteen viser til at store deler av Norge gjennom tidene har vært, og også i fremtiden vil være, utsatt for flom og skred. Dette har ført til store ødeleggelser og tap av menneskeliv. I fremtiden kan klimaendringer medvirke til økt risiko for tap av menneskeliv og materielle verdier. Komiteen har merket seg at undersøkelsen viser at det bor mer enn 72 000 mennesker og at det ligger vel 24 000 boliger i aktsomhetsområdet for stein- og snøskred. I områder som er kartlagt som utsatt for 200-årsflom, bor det over 22 000 mennesker.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen slår fast at forebygging av flom og skred må settes inn på et så tidlig tidspunkt som mulig, og at arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å få til dette. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at kommunene etter plan- og bygningsloven har ansvar for å forebygge og sikre innbyggerne mot flom- og skredfare. Kommunene har behov for statlig rettledning og bistand i dette arbeidet. Nasjonale myndigheter har utarbeidet flom- og skredkart for mange kommuner. Komiteen har likevel merket seg at Riksrevisjonen mener at det kan stilles spørsmål ved om dette fungerer tilfredsstillende. Komiteen viser til at Riksrevisjonen peker på at flere kommuner og fylkesmenn ikke har kjennskap til kartleggingen. Dette gjelder særlig for aktsomhetskartene for stein- og snøskred, der over halvparten av kommunene og fylkesmennene ikke kjente til kartene. Komiteen har videre merket seg at undersøkelsen ikke kan slå fast at kommunene endrer omfanget av sin byggeaktivitet i områder som ut fra statlig kartlegging er utsatt for skred- eller kvikkleireskredfare.

Komiteen understreker i den forbindelse det selvstendige ansvaret NVE har for å følge opp kommunale planleggingsprosesser med tanke på å hindre nettopp bygging i de mest flom- og skredutsatte områdene.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener at det er behov for mer statlig oppfølging og hjelp til nødvendig kompetanseheving, spesielt for små kommuner. Riksrevisjonen reiser også spørsmål ved om formidlingsarbeidet er godt nok.

Komiteen viser til at undersøkelsen viser at mange kommuner ikke har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere flom og skred og dra nytte av kartleggingen. Kommunene har i dag varierende kjennskap til hvilke kart som foreligger. Undersøkelsen viser dessuten at kommunene ikke har den nødvendige kompetansen som trengs for å utnytte den informasjonen som ligger i de ulike flom- og skredkartene. I tillegg kan den manglende forståelsen hos kommunene av hvilket ansvar de har, føre til utbygging i områder der det er fare for flom eller skred. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener at det er nødvendig at ansvaret for å forebygge flom og skred blir klargjort overfor kommunene.

Komiteen understreker at undersøkelsen viser at det er behov for mer kartlegging av områder med høy risiko for flom og skred fremover, og understreker betydningen av dette arbeidet. Komiteen viser til at Riksrevisjonen er positiv til at departementene vil øke kartleggingen, men understreker samtidig at det er en forutsetning at kommunene og fylkesmennene kan nyttiggjøre seg kartene. Komiteen er enig i dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at kommunestrukturen i Norge med 430 kommuner, hvorav mange er svært små, reiser særlige utfordringer. Mange mindre kommuner vil ha problemer med å skaffe seg nødvendig kompetanse for å håndtere store og krevende, men samtidig viktige oppgaver som skredforebygging og flomsikring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at dette viser behovet for å se på kommunestrukturen med tanke på å få mer robuste kommuner som har tilstrekkelig kompetanse på dette viktige området. Disse medlemmer mener at det er alvorlig dersom manglende kompetanse i kommunene, blant annet fordi mange av dem er for små, fører til økt fare for at liv og store materielle verdier går tapt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener dette viser at det er nødvendig med interkommunalt samarbeid på dette området. Flere mindre kommuner må kunne samarbeide om både fagpersoner og tiltaksplaner.

Komiteen er kjent med at det nasjonale flom- og skredarbeidet er blitt endret ved at det er vedtatt at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal være nasjonal skredetat, og har merket seg Olje- og energidepartementets kommentarer i den forbindelse. NVE har i flere tiår ivaretatt de statlige forvaltningsoppgavene for å forebygge risiko for flom og vassdragsrelaterte skred. Fra og med 1. januar 2009 overtok NVE det statlige ansvaret for å forebygge risiko også for andre typer skred, og skal arbeide etter den samme modellen som de tidligere har gjort med hensyn til vassdragsrelaterte skred. Komiteen er enig med olje- og energiministeren i at det er en viktig styrking av det nasjonale flom- og skredarbeidet at ansvaret er samlet i én etat. Komiteen er imidlertid også enig med Riksrevisjonen i at man samtidig må legge vekt på at kommunene har ansvar for å sikre sine innbyggere mot flom og skred.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i sin rapport konkluderer med at manglende kjennskap til kart, sviktende kompetanse i bruken av dem og uklar ansvarsforståelse i kommunene er alvorlig, og krever en målrettet og aktiv statlig innsats parallelt med oppbyggingen av den nye etatsoppgaven i NVE. Komiteen slutter seg til dette.