Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at Norge har et stort teoretisk potensial for utnyttelse av vindkraft både på land og til havs. Flertallet peker på at klimautfordringen gjør at det er nødvendig med en overgang fra dagens fossile energikilder til økt bruk av fornybare energikilder, slik som vindkraft.

Flertallet viser til at EU har satt et ambisiøst mål om at innen 2020 skal 20 prosent av EUs samlede energiforbruk komme fra fornybare energikilder. I mange EU-land har det derfor de siste årene vært en betydelig utbygging av vindkraft. Gjennom EØS-avtalen vil EUs fornybardirektiv også bli gjort gjeldende for Norge. Dette vil stille krav om økt utbygging av fornybar energi i Norge. Et felles el-sertifikatmarked for fornybar energi med Sverige vil kunne gi viktige økonomiske stimulanser til økt utbygging av fornybar energi i Norge.

Samtidig erkjenner flertallet at bygging av vindkraftverk på land eller rett utenfor kysten til dels har skapt konflikt i lokalsamfunn. Det henger blant annet sammen med det visuelle inntrykket, støy og hensynet til fuglebestanden. Det er derfor etter flertallets oppfatning viktig å finne gode løsninger som ivaretar hensynene til berørte lokalsamfunn.

Flertallet viser videre til at konsesjonsbehandlingen av vindkraftprosjekter og nett i dag samordnes regionvis, og at det er flere fylker som har utarbeidet regionale planer for vindkraft. Flertallet anser dette for å være en god løsning og vil med den bakgrunn ikke gi tilslutning til forslaget om å lage en nasjonal plan for vindkraftsatsingen i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at økt utbygging av fornybar energi, herunder vindkraft, er et satsingsområde for regjeringen, og at det i perioden 2006 til 2008 ble bygget ut dobbelt så mye ny fornybar kraftproduksjon som for de andre nordiske land til sammen. Dette flertallet konstaterer at Enovas vindkraftprogram siden 2001 har gitt støtte til 17 vindkraftprosjekter med en forventet årlig produksjon på ca 1900GWh, og at NVE har gitt konsesjon for bygging av vindkraftanlegg med samlet produksjonskapasitet på 7059 GWh.

Dette flertallet viser for øvrig til Innst. S. nr. 174 (2007–2008) og partienes merknader der.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, viser til argumentene for en nasjonal vindkraftplan slik de fremkommer i Dokument 8:99 S (2009–2010). Disse medlemmer mener en helhetlig tilnærming overfor vindkraftbransjen er fornuftig for å bidra til at potensielle prosjekter legges til områder hvor samfunnets gevinst er størst og konfliktnivået minst. Disse medlemmer mener dagens situasjon er til liten gunst for vindkraftbransjen, lokalsamfunn og politikere, fordi man får mange konflikter samtidig som få prosjekter til slutt realiseres.

Disse medlemmer merker seg at komiteens flertall mener fylkesvise vindkraftplaner ivaretar forslagsstillernes ønsker. Det er disse medlemmer uenig i. Fylkesvise delplaner er laget i kun få fylker. I tillegg viser erfaringene fra Rogaland at vindkraftplanen ikke anses som særlig styrende for NVE. Dermed har ikke de fylkesvise delplaner den funksjon disse medlemmer ønsker skal ligge til grunn for en nasjonal tilnærming.

På denne bakgrunn tar disse medlemmer opp forslaget i Dokument 8:99 S (2009–2010).