Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til årsmeldingen for 2009 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Dokument 4 (2009–2010).

Komiteen registrerer at antall klager til Sivilombudsmannen er steget med mer enn 30 prosent de siste fem årene. Fra 2005 til 2009 er antall innkomne saker steget fra rundt 2 000 saker til nærmere 2 700 saker. Samtidig har også antall avviste saker økt. Litt over halvparten av sakene blir realitetsbehandlet, og de aller færreste saker blir tatt opp av eget tiltak. I 2009 dreide dette seg om 25 saker. I 2008 var tilsvarende tall 23. Komiteen viser til at antall saker med kritisk utfall er stabilt og lavt, på om lag én prosent. I om lag halvparten av de realitetsbehandlede sakene er det vist til at klagen ikke kunne føre fram. Av de realitetsbehandlede saker er 14 prosent av sakene avsluttet med kritikk eller henstilling.

Komiteen vil vise til at dette tyder på at forvaltningen generelt gjør en god jobb og behandler henvendelser fra innbyggerne i tråd med gjeldende retningslinjer. Likevel er det viktig at folk som føler seg urettferdig behandlet får sin klage vurdert av et uavhengig organ, både i forhold til folks demokrati- og rettsoppfatning, og i forhold til spredning av kunnskap om hvilke regler, rutiner og lover mv. som faktisk gjelder.

Komiteen vil peke på den store betydningen klageadgangen til Sivilombudsmannen har for den enkelte borger. Komiteen mener derfor det er viktig at så mange som mulig har kjennskap til ordningen og at informasjonen om den intensiveres.

Komiteen har merket seg at om man korrigerer for folketall er det i Oslo og Finnmark det klages mest, mens det i klages minst i Rogaland, Møre og Romsdal og Telemark.

Komiteen har merket seg at svært mange – om lag en sjettedel – av sakene i 2009 gjaldt Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Andre forvaltningsområder som peker seg ut med et relativt høyt antall saker er fylkesmenn, kommunal forvaltning, skatteetaten, kriminalomsorgen og politi- og påtalemyndighet. Dette inntrykket er på linje med forrige års rapport.

Komiteen viser til at ombudsmannen i noen enkeltsaker, på grunnlag av hans oppfatning av saken, anbefaler klagere å gå til rettssak. Komiteen vil påpeke at selv om ombudsmannen i slike saker har klare oppfatninger av hvordan utfallet av en slik sak burde bli, vil det alltid eksistere en økonomisk risiko for saksøker, blant annet i form av at saksøker må betale saksomkostninger for motparten. Komiteen mener at i de enkelttilfeller hvor ombudsmannen skriftlig anbefaler klagere å gå til sak, og saksøker likevel blir idømt å dekke motpartens saksomkostninger, skal det offentlige ettergi dette. Komiteen ber regjeringen sette i verk en slik praksis.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen i all hovedsak behandler enkeltsaker, mens det i mindre grad blir gjennomført systematiske undersøkelser innenfor et avgrenset område eller tema. Komiteen ber ombudsmannen vurdere om det er muligheter for å sette i verk noen flere systematiske undersøkelser enn i dag innenfor dagens bemanning.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannens årsmelding tar opp at Norge har undertegnet, men fortsatt ikke ratifisert FNs tilleggsprotokoll (OPCAT) til torturkonvensjonen fra 1984, til tross for at en slik ratifisering har vært varslet flere ganger. OPCAT dreier seg om å etablere et system med regelmessige besøk til alle steder der personer er frihetsberøvet, som fengsler, psykiatriske institusjoner mv. Komiteen viser til at det allerede i dag gjennomføres flere årlige besøk av ombudsmannen til steder der personer er frihetsberøvet. Komiteen viser til årsmeldingen hvor det heter at «Dersom ombudsmannen tillegges [denne] funksjonen, vil imidlertid institusjonen måtte styrkes vesentlig for å kunne oppfylle de krav OPCAT stiller». Komiteen ber derfor regjeringen legge til rette for at Sivilombudsmannen skal kunne oppfylle de krav OPCAT stiller, slik at OPCAT snarest mulig kan ratifiseres.

Komiteen har vurdert de saker som er særlig omtalt i ombudsmannens årsmelding for 2009, men finner ikke grunn til å knytte særlige kommentarer til noen enkeltsaker.

Komiteen vil vise til ombudsmannens spesielle stilling overfor Stortinget, og vil legge vekt på at det skjer en løpende kontakt mellom ombudsmannen og Stortinget, og at det fortsatt rapporteres særlig om det skulle være spesielle forhold som Stortinget bør se nærmere på.

Komiteen verdsetter ombudsmannens årlige melding i den utfyllende form som den foreligger, og anser meldingen som et viktig redskap for å følge Sivilombudsmannens virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at tittelen «sivilombudsmann» er lite kjønnsnøytral, og vil vurdere å ta opp forslag om en mer nøytral tittel i egnet sammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at begrepet «ombudsmann» er et internasjonalt begrep som oppfattes kjønnsnøytralt. Flertallet anser det derfor ikke som en prioritert oppgave å utarbeide forslag til en ny tittel på sivilombudsmannen.