Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 3. mars 2010

Representantforslag nr. 8:50 S (2009-2010)

Representantene Harald T. Nesvik, Per Sandberg, Christian Tybring-Gjedde, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal fremmer i representantforslag nr. 8:50 S (2009-2010) forslag om at regjeringen utarbeider en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Innledning

Det ble varslet i stortingsmeldingen om innovasjon (St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et ny-skapende og bærekraftig Norge) at det skal utarbeides en strategi for små og mellomstore bedrifter. Arbeidet med strategien er i gang. Til støtte i arbeidet er det opprettet et strategisk råd for små og mellomstore bedrifter, som skal gi innspill og råd til dette arbeidet. Rådet ledes av meg og består av representanter fra næringslivet, fem næringsorganisasjoner og LO.

Om representantforslaget

Skatter og avgifter

Forslagsstillerne peker på at særavgiftene rammer både næringslivet og privatpersoner, og at det i denne sammenhengen er grunn til å vurdere avgiftene på energi og drivstoff.

Nivået på disse avgiftene bør være tilpasset de kostnadene som påføres samfunnet ved bruk. Det samlede nivået på energi- og drivstoffavgifter avviker ikke vesentlig fra land som det er naturlig å sammenligne Norge med, jf. NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene.

Forslagsstillerne mener at arveavgiften bør fjernes.

Arveavgiften er bl.a. begrunnet med fordelingshensyn og bidrar til jevnere levekår i samfunnet. Regjeringen gjennomførte netto lettelser i arveavgiften i 2009 på anslagsvis 1,4 mrd. kroner. Arveavgiften ble gjort mer rettferdig ved i større grad å likebehandle ulike typer formuesobjekter, redusere satsene kraftig og heve innslagspunktene.

Forslagsstillerne mener at formuesskatten må avvikles for at skattesystemet skal kunne motivere til innovasjon og nyskaping. Formuesskatten rammer privat eierskap og kan betraktes som en særnorsk skatteart.

Formuesskatten er en skatt på sparing for norske skattytere generelt, uavhengig av hvor sparingen kanaliseres. Formue som skyldes avkastning av investeringer i utlandet, skal formuesbeskattes på lik linje med investeringer i Norge. Formuesskatten vil derfor i utgangspunktet ikke ha betydning for lønnsomheten av å investere i Norge sammenlignet med å investere i andre land. Den eneste måten å (på lovlig vis) unngå formuesskatt på, er å bosette seg i land som ikke har formuesskatt. Det faktum at en del andre land har avviklet formuesskatten, er derfor etter regjeringens syn ikke noe godt argument for å avvikle formuesskatten i Norge. Det er de totale rammevilkårene som er viktig for omfanget av investeringer i Norge.

Rapporteringskrav

Forslagsstillerne mener at det bør gjøres en innsats for å redusere rapporteringsbelastningen for næringslivet, og viser i denne sammenheng til Representantforslag 8:15 S (2009-2010) om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet.

De 772 skjemavariantene som per 31. desember 2009 er registrert i Oppgaveregisteret, anslås å utgjøre en total arbeidsbelastning på 4537 årsverk. Etter at den rødgrønne regjeringen tok over i 2005 og fram til i dag har belastningen ved skjemainnrapportering blitt redusert med over 1100 årsverk.

Når det gjelder den totale ressursbruken for næringslivet, det vil si hele prosessen knyttet til å etterleve regelverk (inneholder også den tiden som blir brukt til å dokumentere eller gjøre tilgjengelig informasjon til det offentlige eller tredje part), er den beregnet til om lag 54 mrd. kroner årlig i 2006. Nye målinger fra 2009 viser at ressursbruken er redusert med netto 288 mill. kroner målt i 2006-kroner i perioden.

Forenkling handler om å gjøre reguleringer og offentlige oppgaver mest mulig effektive uten at det går for mye på bekostning av formålet. En oppfølging av handlingsplanen ”Tid til nyskaping og produksjon” ble lagt fram 5. februar 2010. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra oppdateringen av næringslivets ressursbruk og presenterer status for forenklingstiltakene fra handlingsplanen. Regjeringens arbeider videre for å redusere bedriftenes administrative ressursbruk. Vi viser i denne sammenheng blant annet til Soria Moria-erklæringen der vi sier at vi skal gjennomgå aksje- og regnskapslovgivningen med sikte på forenklinger, særlig for de minste bedriftene.

Kapitaltilgang

Forslagsstillerne mener at mer av statens kapital bør settes i arbeid i et offentlig-privat samarbeid for å styrke det norske risikokapitalmarkedet.

Allerede i dag er det en betydelig tilførsel av statlige kapital til næringslivet gjennom ulike ordninger, og en rekke av ordningene er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Regjeringen er generelt opptatt av hvordan eksisterende virkemidler kan innrettes bedre, og følger kapitalmarkedssituasjonen nøye med henblikk på et eventuelt behov for nye virkemidler.

Eierskapsorganisering

Forslagsstillerne mener at kravet om minste aksjekapital på 100 000 kroner for aksjeselskap i Norge nå må revurderes. Det må også gjøres noe med den lovbestemte revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper, der denne plikten bør fjernes for selskaper med...

I Soria-Moria II-erklæringen står det at aksje- og regnskapslovgivningen skal vurderes med sikte på forenklinger. Tidligere nærings- og handelsminister Sylvia Brustad annonserte i strategisk råd 16. juni 2009 at departementet vil se nærmere på hvordan forenklinger i lovverk/rammebetingelser for små bedrifter kan gjennomføres. Det er ikke avklart ennå hvilken form og organisering dette arbeidet vil få.

Som kjent har NOU 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak vært på høring, og saken er nå til behandling og oppfølging i Finansdepartementet.

Infrastruktur

Forslagsstillerne viser til forslag fremmet i Innst. S. nr. 163 (2006-2007) om Et aktivt og langsiktig eierskap: "Stortinget ber Regjeringen opprette er infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kroner."

Statens utgifter til vegbygging og vedlikehold prioriteres langsiktig gjennom Nasjonal transportplan og bevilges i de årlige statsbudsjetter. Uavhengig av organisering og finansiering må utgifter til infrastruktur prioriteres i forhold til andre utgifter – dette gjøres best gjennom en samlet vurdering i de årlige budsjettene. Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig å opprette egne øremerkede fond utenfor statsbudsjettet. For øvrig vises til Gul bok for 2007, kapittel 9.3 Budsjettering av investeringer.

Konkurranse

Representantene mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk overstyring og at konkurranseregelverket skal utvides til flere sektorer.

Konkurransetilsynet er ikke underlagt politisk overstyring i enkeltsaker etter konkurranseloven. Dette følger uttrykkelig av § 8 i konkurranseloven. For i størst mulig grad å sikre Konkurransetilsynets uavhengighet, kan departementet heller ikke omgjøre tilsynets vedtak, med mindre dette påklages.

Dersom det er aktuelt å omgjøre et vedtak fattet av Konkurransetilsynet fordi andre hensyn veier tyngre enn hensynet til effektiv konkurranse, må det eventuelt vedtas av Kongen i statsråd, jf. konkurranseloven §§ 13 og 21. Således er det i dag et klart skille mellom faglige og politiske hensyn ved avgjørelser etter konkurranseloven, ved at kompetansen er delt mellom departementet og Kongen i statsråd i disse sakene.

Konkurranse er ikke alltid et riktig virkemiddel for å nå viktige samfunnsmål. Markedet alene tar blant annet ikke tilstrekkelig hensyn til fordeling av velferd. Regjeringen vil derfor på velferdsområder som helse, omsorg, utdanning, og sikkerhet (bl.a. i jernbanesektoren) bygge på fellesskapsløsninger og styrke ansvaret til det offentlige.

Konklusjon

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om resultatene av det arbeidet vi er i gang med og som er beskrevet ovenfor.