Jeg viser til brev datert 25. februar og oversendt 4.
mars 2010 fra Stortingets næringskomite, hvor det bes om en vurdering
av Dokument 8:58 S (2009-2010) fra stortingsrepresentantene Svein
Flåtten, Anne Karin Olli, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve Kambe.
I dokumentet fremmes det følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å øke sikkerheten og lønnsomheten for kystflåten, samt
å redusere miljøkostnadene; herunder gjennom å innføre en samfiskeordning
for kystflåten og å foreslå mulige tiltak for å bedre likviditetssituasjonen."
Det er ingen hindringer i dagens regelverk mot
at to fartøyeiere samarbeider om å fiske kvotene, men begge fartøyene
som har fått tildelt kvote må benyttes. Sikkerhetsaspektet ved at
færre fisker alene, kan ivaretas på denne måten.
Økonomisk sett kan det likevel være fordeler ved
å bare benytte en båt. Fjorårets torskesesong ble dårlig for svært
mange. Økonomien for fiskerne har blitt svekket, og utsiktene for
2010 er tilsvarende svake. Jeg har derfor besluttet en midlertidig
ordning med samfiske for fartøy under 11 meter hjemmelslengde gjeldende
for 2010. Saken ble sendt på høring 12. februar med kort høringsfrist.
Ordningen ble iverksatt 22. februar.
I behandlingen av spørsmålet om samfiske har det
vært noen prinsipielle og praktiske spørsmål. Blant annet knytter
disse seg til kvoteleie, om ordningen lar seg kontrollere og hvem
som skal omfattes.
En samfiskeordning har likhetstrekk med den tidligere
driftsordningen som innebar at kvotene fra to fartøy ble fisket
med det ene uten at begge eiere deltok i fisket. Driftsordningen
ble avviklet fordi den var nær en ordning for omsettelige kvoter
og dermed harmonerte dårlig med de prinsippene for ordinær kvotetildeling
og strukturpolitikken som er lagt til grunn for øvrig. Den vedtatte
samfiskeordningen tillater ikke samfiske mellom fartøy med samme
eier og innebærer at begge fartøyeierne må stå om bord under fisket,
samt at begge må underskrive ved levering.
Det er fritt å delta i fiske innenfor åpen gruppe. En
økt deltakelse innenfor åpen gruppe vil kunne medføre redusert overregulering
og muligens stopp i fisket. Dette vil medføre endrede rammebetingelser
for de som allerede fisker i åpen gruppe. Jeg ønsker ikke en slik
endring i rammebetingelsene og har derfor kommet til at åpen gruppe
holdes utenfor ordningen.
Stortingsrepresentantene peker i sin begrunnelse også
på at likviditetssituasjonen er særlig bekymringsfull for kystfiskeflåten.
For den delen av flåten som har sin hovedinntekt fra torskefisket,
vil de minsteprisene som nå er fastsatt for torsk gi et ytterligere
inntektsfall i 2010. I tillegg er det fortsatt noe usikkerhet knyttet
til mottaksmulighetene gjennom året. Det er derfor avgjørende at
fiskeindustrien får sikret nødvendig finansieringsgrunnlag og lønnsom
drift.
Økte kvoter vil kunne motvirke noe av den forventede
inntektsreduksjonen. En eventuell bedring i markedet framover vil
også kunne gi grunnlag for økte priser til fisker. Samlet sett er det
likevel grunnlag for bekymring for likviditetssituasjonen for deler
av fiskeflåten i 2010.
De som kommer i en utfordrende likviditetssituasjon
vil på vanlig måte måtte gå i dialog med sin bank med sikte på å
få lettelser gjennom avdrags- og/eller renteutsettelser. Tilsvarende vil
gjelde for de som har lån i Innovasjon Norge.
I 2009 bidrog staten til å sikre en mest mulig
normal gjennomføring av fiskeriene blant annet gjennom:
tiltak rettet mot
fiskeindustrien:
Garantiavtaler
for driftskreditt mellom Innovasjon Norge og hhv. Norges Råfisklag
(320 mill. kroner) og Norges Sildesalgslag (50 mill. kroner), noe
som ga grunnlag for økte kredittrammer til fiskeindustrien. Disse
garantiavtalene gjelder også i 2010.
Likviditetslåneordning med en ramme på
250 mill. kroner og garantier for driftskreditt til fiskerinæringa
med en ramme på 97,5 mill. kroner. Det ble kun benyttet 26,5 mill.
kroner av låneordningen og 3,5 mill. kroner av garantirammen.
Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner.
ekstraordinære statlige midler til markedsføring av
torsk på til sammen 25,5 mill. kroner.
I tillegg var følgende tiltak mot fiskerne særlig relevante:
fiskarfradraget er
blitt økt fra 80 000 til 150 000 kroner.
det ble gjort en midlertidig endring i
satsene og betingelsene for garantilotten.
det ble igangsatt et arbeid med å vurdere
om ordningen med A-trygd for fiskere skal justeres.
Det gis også i 2010 tilskudd til føring av fisk.
I tillegg gjelder garantiavtalene til Norges Råfisklag og Norges
Sildesalgslag også i 2010. Innovasjon Norge har også mulighet til
å gi lån og tilskudd innenfor sine ordinære rammer.
I 2010 er det ikke lagt opp til at staten skal
bidra med midler, men det er besluttet å øke markedsavgiften til
Eksportutvalget slik at markedsavgiften blir økt til 0,75 pst. også
for annen hvitfisk, pelagisk fisk og reker. Økningen vil skje trinnvis
– først til 0,5 % fra 1. april i år, og så til 0,75 % fra 1. januar
2011. Når økningen er fullt innfaset er det anslått at det vil bidra
med rundt 60 mill. kroner i økte inntekter til markedsarbeid i regi
av Eksportutvalget (basert på 2008-tall).
For fiskerne er fiskarfradraget videreført på 150 000
kroner også i 2010, og garantilotten er videreført med opprinnelige
vilkår fra 2009, men hvor satsene er oppjustert i tråd med senere
års prisstigning. Det arbeides også videre med å vurdere eventuelle
behov for endringer i ordningen med A-trygd for fiskere.
Utover dette er det ikke lagt opp til noen nye
tiltak knyttet til likviditetsordninger mot fiskerinæringa i 2010.
Jeg har imidlertid tett dialog med næringa og Regjeringen vil vurdere
eventuelle nye behov for tiltak dersom situasjonen skulle tilsi
det.
Jeg finner med dette at forslaget fra stortingsrepresentantene
Svein Flåtten, Anne Karin Olli, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve Kambe
om samfiske for kystflåten er ivaretatt gjennom innføring av en
midlertidig samfiskeordning gjeldende fra 22. februar 2010.