Kystflåten står oppe i betydelige utfordringer. Forslagsstillerne
ser på en samfiskeordning som en mulighet til å legge forholdene
til rette for økt sikkerhet gjennom økt bemanning, mer effektiv drift
blant annet gjennom sparte drivstoffkostnader og ved å redusere
miljøbelastningene.
Forslagsstillerne mener det må være et bærende prinsipp
for enhver regelverksutforming at man lar døren stå åpen for å gjøre
nye vurderinger og fatte nye konklusjoner etter hvert som tiden
går og ting endrer seg. Når mange kystfiskere langs kysten etterlyser
en samfiskeordning, er dette noe offentlige myndigheter plikter
å ta på alvor. I Fiskeribladet Fiskaren 16. desember 2009 fremgikk
det at departementet har bedt Fiskarlaget om forslag til en midlertidig
samfiskeordning for kystflåten under 11 meter. Dermed ble det skapt
et inntrykk av at regjeringen var på glid i dette spørsmålet. Etter
det forslagsstillerne kjenner til, vil departementet nå likevel
ikke arbeide videre med dette. Forslagsstillerne er svært overrasket
over at departementet så raskt avviser ønsket fra mange fiskere,
og mener det bør gås mer i dybden på dette spørsmålet. Det bør også bli
gjenstand for en bredere debatt. Da driftsordningen ble avskaffet,
var det samtidig etterlyst avklaringer rundt en samfiskeordning
for den minste flåten.
Forslagsstillerne mener nå at tiden er inne
for å rette et større fokus på rammevilkårene til våre kystfiskere.
Spesielt er likviditetssituasjonen bekymringsfull. I 2009 ble en
rekke såkalte krisepakker vedtatt av Stortinget, og for fiskerinæringen
ble tiltakene rettet mot å holde aktiviteten i gang til salget og
lønnsomheten tar seg opp igjen. Imidlertid er tilbakemeldingene
at disse tiltakene delvis ikke «treffer» sin målgruppe, og ikke
i tilstrekkelig grad bidrar til lønnsomheten i næringen. Dette er
alvorlig, i en situasjon der råstoffprisene er på et nivå man ikke
har sett på tiår.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å øke sikkerheten og lønnsomheten for kystflåten, samt å redusere
miljøkostnadene; herunder gjennom å innføre en samfiskeordning for
kystflåten og å foreslå mulige tiltak for å bedre likviditetssituasjonen.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslag
fra Svein Flåtten, Anne Karin Olli, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve
Kambe om at regjeringen skal fremme forslag om å øke sikkerheten
og lønnsomheten for kystflåten, samt å redusere miljøkostnadene,
herunder gjennom å innføre en samfiskeordning for kystflåten. Regjeringen
bes også om å foreslå mulige tiltak for å bedre likviditetssituasjonen. Komiteen viser
videre til at saken har vært forelagt Fiskeri- og kystdepartementet,
som har sendt svarbrev til Stortinget datert 12. mars 2010. Brevet
er lagt ved innstillingen.
I nevnte brev redegjør fiskeri- og kystministeren for
en rekke tiltak som er gjennomført overfor både fiskeindustrien
og fiskerne for å sikre en mest mulig normal gjennomføring av fiskeriene, noe komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Høyre, er godt fornøyd med.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har også
merket seg at regjeringen har en nær og god dialog med næringen,
og varsler at eventuelle nye behov og tiltak rettet mot næringen
vil bli vurdert dersom situasjonen tilsier det.
Flertallet har videre registrert
at det fra 22. februar 2010 ble innført en midlertidig samfiskeordning
for kystfiskerflåten og anser derfor forslaget som ivaretatt.
Flertallet foreslår at forslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen bare delvis oppfyller intensjonen i det forslaget
som er fremmet all den tid man legger betydelige begrensninger i
hvem og på hvilken måte den enkelte fisker kan delta i ordningen.
Dette gjør at mange faller utenfor ordningen. Disse medlemmer viser
til at dette gjelder blant annet de som har en ekstra båt som en
del av driftsgrunnlaget og som dermed hadde håpet på at en gjennom
det nye forslaget til samfiskeordning skulle kunne få drifte på
en mest mulig rasjonell måte. Disse medlemmer mener
at med de begrensninger som det legges opp til om hvem som skal
kunne delta i samfiskeordningen, så ivaretar man ikke forslagets
intensjon om å få til en ordning som også bedrer lønnsomheten for
de små båtene. I den forbindelse vil disse medlemmer vise
til oppslag i Fiskeribladet/Fiskaren av 17. februar 2010, der det
fremkommer at styret i Nordland Fylkes Fiskarlag ber om at både
rederier med flere båter og åpen gruppe bør være med i en samfiskeordning. Disse
medlemmer er glade for at en nå endelig får på plass en
samfiskeordning som på en langt bedre måte enn i dag ivaretar sikkerheten
for dem som driver fiske med de minste båtene, men disse
medlemmer mener at det regelverket som legges til grunn
for ordningen, ikke på en god nok måte ivaretar ønsket om å gjøre
denne delen av flåten mer effektiv og lønnsom. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at regjeringen bør utvide ordningen til også å
gjelde rederier med flere båter og åpen gruppe. Disse medlemmer mener
at det også er på tide å få på plass en struktureringsordning for
denne delen av fiskeriflåten. På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide samfiskeordningen
til også å gjelde rederier med flere båter og åpen gruppe for å
kunne bidra til et mer effektivt og lønnsomt fiske for den minste delen
av fiskeflåten.»
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at regjeringen kommer næringa noe i møte med sitt forslag om en
midlertidig ordning for samfiske. Når det gjelder til sikkerhetsaspektet, hjelper
dette noe, når det kommer til den økonomiske siden, er valgte løsning
til mindre hjelp. Disse medlemmer registrerer også
at man i svarbrevet benytter seg av anledningen til å ta en gjennomgang
av de ordninger man i 2009 gjorde tilgjengelig for fiskeindustrien.
Dette kan sikkert være både nyttig og lærerikt for mange, dog ikke videre
konstruktivt all den tid vårt forslag rettet seg mot flåteleddet
og de utfordringene disse møter i dag. Disse medlemmer merker
seg at råstoffprisen nesten er halvert, og at dette gir industrien
en lettere hverdag. Her blir det nødvendig å påpeke at det nå er
flåteleddet som tar belastningen med denne prisnedgangen. Denne situasjonen
er noe av bakgrunnen for vårt forslag. Disse medlemmer vil
videre understreke det poeng at økte kvoter gir større inntekter,
men at det å ta opp økte kvoter også gir økte kostnader, kostnader
som øker mer enn nødvendig om man blir avskåret fra å delta i samfiskeordningen.
Disse medlemmer vil også påpeke
at de ofte blir kontaktet av aktører i næringa som opplever at dagens
strukturordning er urettferdig da det er ulike regler avhengig av
lengde, hjemmelslengde eller når man kom inn i ordningen.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen velger å se bort fra kostnadsutfordringene ved å eie
flere båter, all den tid man ikke vil tillate en samfiskeordning
mellom egne fartøy.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber om at regjeringen utarbeider
en prøveordning for samfiske i åpen gruppe.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at det innføres
en ordning slik at man også kan nyttiggjøre seg samfiskeordningen
når man eier flere fartøy.»
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med en utredning som tar sikte på å fjerne forskjellsbehandlingen
som finnes innenfor samme lengde, avhengig av når man kom inn i
strukturordningen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med utredning av en strukturordning for flåten i lukket
gruppe under 11 meter.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen om at det innføres
en ordning slik at man også kan nyttiggjøre seg samfiskeordningen
når man eier flere fartøy.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med utredning av en strukturordning for flåten i lukket
gruppe under 11 meter.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide
samfiskeordningen til også å gjelde rederier med flere båter og
åpen gruppe for å kunne bidra til et mer effektivt og lønnsomt fiske
for den minste delen av fiskeflåten.
Forslag fra Høyre:
Forslag 4
Stortinget ber om at regjeringen utarbeider
en prøveordning for samfiske i åpen gruppe.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med en utredning som tar sikte på å fjerne forskjellsbehandlingen
som finnes innenfor samme lengde, avhengig av når man kom inn i
strukturordningen.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:58 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Anne Karin Olli, Elisabeth
Røbekk Nørve og Arve Kambe om samfiske for kystflåten – vedlegges
protokollen.
Jeg viser til brev datert 25. februar og oversendt 4.
mars 2010 fra Stortingets næringskomite, hvor det bes om en vurdering
av Dokument 8:58 S (2009-2010) fra stortingsrepresentantene Svein
Flåtten, Anne Karin Olli, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve Kambe.
I dokumentet fremmes det følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å øke sikkerheten og lønnsomheten for kystflåten, samt
å redusere miljøkostnadene; herunder gjennom å innføre en samfiskeordning
for kystflåten og å foreslå mulige tiltak for å bedre likviditetssituasjonen."
Det er ingen hindringer i dagens regelverk mot
at to fartøyeiere samarbeider om å fiske kvotene, men begge fartøyene
som har fått tildelt kvote må benyttes. Sikkerhetsaspektet ved at
færre fisker alene, kan ivaretas på denne måten.
Økonomisk sett kan det likevel være fordeler ved
å bare benytte en båt. Fjorårets torskesesong ble dårlig for svært
mange. Økonomien for fiskerne har blitt svekket, og utsiktene for
2010 er tilsvarende svake. Jeg har derfor besluttet en midlertidig
ordning med samfiske for fartøy under 11 meter hjemmelslengde gjeldende
for 2010. Saken ble sendt på høring 12. februar med kort høringsfrist.
Ordningen ble iverksatt 22. februar.
I behandlingen av spørsmålet om samfiske har det
vært noen prinsipielle og praktiske spørsmål. Blant annet knytter
disse seg til kvoteleie, om ordningen lar seg kontrollere og hvem
som skal omfattes.
En samfiskeordning har likhetstrekk med den tidligere
driftsordningen som innebar at kvotene fra to fartøy ble fisket
med det ene uten at begge eiere deltok i fisket. Driftsordningen
ble avviklet fordi den var nær en ordning for omsettelige kvoter
og dermed harmonerte dårlig med de prinsippene for ordinær kvotetildeling
og strukturpolitikken som er lagt til grunn for øvrig. Den vedtatte
samfiskeordningen tillater ikke samfiske mellom fartøy med samme
eier og innebærer at begge fartøyeierne må stå om bord under fisket,
samt at begge må underskrive ved levering.
Det er fritt å delta i fiske innenfor åpen gruppe. En
økt deltakelse innenfor åpen gruppe vil kunne medføre redusert overregulering
og muligens stopp i fisket. Dette vil medføre endrede rammebetingelser
for de som allerede fisker i åpen gruppe. Jeg ønsker ikke en slik
endring i rammebetingelsene og har derfor kommet til at åpen gruppe
holdes utenfor ordningen.
Stortingsrepresentantene peker i sin begrunnelse også
på at likviditetssituasjonen er særlig bekymringsfull for kystfiskeflåten.
For den delen av flåten som har sin hovedinntekt fra torskefisket,
vil de minsteprisene som nå er fastsatt for torsk gi et ytterligere
inntektsfall i 2010. I tillegg er det fortsatt noe usikkerhet knyttet
til mottaksmulighetene gjennom året. Det er derfor avgjørende at
fiskeindustrien får sikret nødvendig finansieringsgrunnlag og lønnsom
drift.
Økte kvoter vil kunne motvirke noe av den forventede
inntektsreduksjonen. En eventuell bedring i markedet framover vil
også kunne gi grunnlag for økte priser til fisker. Samlet sett er det
likevel grunnlag for bekymring for likviditetssituasjonen for deler
av fiskeflåten i 2010.
De som kommer i en utfordrende likviditetssituasjon
vil på vanlig måte måtte gå i dialog med sin bank med sikte på å
få lettelser gjennom avdrags- og/eller renteutsettelser. Tilsvarende vil
gjelde for de som har lån i Innovasjon Norge.
I 2009 bidrog staten til å sikre en mest mulig
normal gjennomføring av fiskeriene blant annet gjennom:
tiltak rettet mot
fiskeindustrien:
Garantiavtaler
for driftskreditt mellom Innovasjon Norge og hhv. Norges Råfisklag
(320 mill. kroner) og Norges Sildesalgslag (50 mill. kroner), noe
som ga grunnlag for økte kredittrammer til fiskeindustrien. Disse
garantiavtalene gjelder også i 2010.
Likviditetslåneordning med en ramme på
250 mill. kroner og garantier for driftskreditt til fiskerinæringa
med en ramme på 97,5 mill. kroner. Det ble kun benyttet 26,5 mill.
kroner av låneordningen og 3,5 mill. kroner av garantirammen.
Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner.
ekstraordinære statlige midler til markedsføring av
torsk på til sammen 25,5 mill. kroner.
I tillegg var følgende tiltak mot fiskerne særlig relevante:
fiskarfradraget er
blitt økt fra 80 000 til 150 000 kroner.
det ble gjort en midlertidig endring i
satsene og betingelsene for garantilotten.
det ble igangsatt et arbeid med å vurdere
om ordningen med A-trygd for fiskere skal justeres.
Det gis også i 2010 tilskudd til føring av fisk.
I tillegg gjelder garantiavtalene til Norges Råfisklag og Norges
Sildesalgslag også i 2010. Innovasjon Norge har også mulighet til
å gi lån og tilskudd innenfor sine ordinære rammer.
I 2010 er det ikke lagt opp til at staten skal
bidra med midler, men det er besluttet å øke markedsavgiften til
Eksportutvalget slik at markedsavgiften blir økt til 0,75 pst. også
for annen hvitfisk, pelagisk fisk og reker. Økningen vil skje trinnvis
– først til 0,5 % fra 1. april i år, og så til 0,75 % fra 1. januar
2011. Når økningen er fullt innfaset er det anslått at det vil bidra
med rundt 60 mill. kroner i økte inntekter til markedsarbeid i regi
av Eksportutvalget (basert på 2008-tall).
For fiskerne er fiskarfradraget videreført på 150 000
kroner også i 2010, og garantilotten er videreført med opprinnelige
vilkår fra 2009, men hvor satsene er oppjustert i tråd med senere
års prisstigning. Det arbeides også videre med å vurdere eventuelle
behov for endringer i ordningen med A-trygd for fiskere.
Utover dette er det ikke lagt opp til noen nye
tiltak knyttet til likviditetsordninger mot fiskerinæringa i 2010.
Jeg har imidlertid tett dialog med næringa og Regjeringen vil vurdere
eventuelle nye behov for tiltak dersom situasjonen skulle tilsi
det.
Jeg finner med dette at forslaget fra stortingsrepresentantene
Svein Flåtten, Anne Karin Olli, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve Kambe
om samfiske for kystflåten er ivaretatt gjennom innføring av en
midlertidig samfiskeordning gjeldende fra 22. februar 2010.
Oslo, i næringskomiteen, den 29. april 2010
Terje Aasland |
Lillian Hansen |
leder |
ordfører |