Vedlegg
Jeg viser til brev datert 25. februar og oversendt 4. mars 2010 fra Stortingets næringskomite, hvor det bes om en vurdering av Dokument 8:58 S (2009-2010) fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Anne Karin Olli, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve Kambe. I dokumentet fremmes det følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke sikkerheten og lønnsomheten for kystflåten, samt å redusere miljøkostnadene; herunder gjennom å innføre en samfiskeordning for kystflåten og å foreslå mulige tiltak for å bedre likviditetssituasjonen."
Det er ingen hindringer i dagens regelverk mot at to fartøyeiere samarbeider om å fiske kvotene, men begge fartøyene som har fått tildelt kvote må benyttes. Sikkerhetsaspektet ved at færre fisker alene, kan ivaretas på denne måten.
Økonomisk sett kan det likevel være fordeler ved å bare benytte en båt. Fjorårets torskesesong ble dårlig for svært mange. Økonomien for fiskerne har blitt svekket, og utsiktene for 2010 er tilsvarende svake. Jeg har derfor besluttet en midlertidig ordning med samfiske for fartøy under 11 meter hjemmelslengde gjeldende for 2010. Saken ble sendt på høring 12. februar med kort høringsfrist. Ordningen ble iverksatt 22. februar.
I behandlingen av spørsmålet om samfiske har det vært noen prinsipielle og praktiske spørsmål. Blant annet knytter disse seg til kvoteleie, om ordningen lar seg kontrollere og hvem som skal omfattes.
En samfiskeordning har likhetstrekk med den tidligere driftsordningen som innebar at kvotene fra to fartøy ble fisket med det ene uten at begge eiere deltok i fisket. Driftsordningen ble avviklet fordi den var nær en ordning for omsettelige kvoter og dermed harmonerte dårlig med de prinsippene for ordinær kvotetildeling og strukturpolitikken som er lagt til grunn for øvrig. Den vedtatte samfiskeordningen tillater ikke samfiske mellom fartøy med samme eier og innebærer at begge fartøyeierne må stå om bord under fisket, samt at begge må underskrive ved levering.
Det er fritt å delta i fiske innenfor åpen gruppe. En økt deltakelse innenfor åpen gruppe vil kunne medføre redusert overregulering og muligens stopp i fisket. Dette vil medføre endrede rammebetingelser for de som allerede fisker i åpen gruppe. Jeg ønsker ikke en slik endring i rammebetingelsene og har derfor kommet til at åpen gruppe holdes utenfor ordningen.
Stortingsrepresentantene peker i sin begrunnelse også på at likviditetssituasjonen er særlig bekymringsfull for kystfiskeflåten. For den delen av flåten som har sin hovedinntekt fra torskefisket, vil de minsteprisene som nå er fastsatt for torsk gi et ytterligere inntektsfall i 2010. I tillegg er det fortsatt noe usikkerhet knyttet til mottaksmulighetene gjennom året. Det er derfor avgjørende at fiskeindustrien får sikret nødvendig finansieringsgrunnlag og lønnsom drift.
Økte kvoter vil kunne motvirke noe av den forventede inntektsreduksjonen. En eventuell bedring i markedet framover vil også kunne gi grunnlag for økte priser til fisker. Samlet sett er det likevel grunnlag for bekymring for likviditetssituasjonen for deler av fiskeflåten i 2010.
De som kommer i en utfordrende likviditetssituasjon vil på vanlig måte måtte gå i dialog med sin bank med sikte på å få lettelser gjennom avdrags- og/eller renteutsettelser. Tilsvarende vil gjelde for de som har lån i Innovasjon Norge.
I 2009 bidrog staten til å sikre en mest mulig normal gjennomføring av fiskeriene blant annet gjennom:
tiltak rettet mot fiskeindustrien:
Garantiavtaler for driftskreditt mellom Innovasjon Norge og hhv. Norges Råfisklag (320 mill. kroner) og Norges Sildesalgslag (50 mill. kroner), noe som ga grunnlag for økte kredittrammer til fiskeindustrien. Disse garantiavtalene gjelder også i 2010.
Likviditetslåneordning med en ramme på 250 mill. kroner og garantier for driftskreditt til fiskerinæringa med en ramme på 97,5 mill. kroner. Det ble kun benyttet 26,5 mill. kroner av låneordningen og 3,5 mill. kroner av garantirammen.
Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner.
ekstraordinære statlige midler til markedsføring av torsk på til sammen 25,5 mill. kroner.
I tillegg var følgende tiltak mot fiskerne særlig relevante:
fiskarfradraget er blitt økt fra 80 000 til 150 000 kroner.
det ble gjort en midlertidig endring i satsene og betingelsene for garantilotten.
det ble igangsatt et arbeid med å vurdere om ordningen med A-trygd for fiskere skal justeres.
Det gis også i 2010 tilskudd til føring av fisk. I tillegg gjelder garantiavtalene til Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag også i 2010. Innovasjon Norge har også mulighet til å gi lån og tilskudd innenfor sine ordinære rammer.
I 2010 er det ikke lagt opp til at staten skal bidra med midler, men det er besluttet å øke markedsavgiften til Eksportutvalget slik at markedsavgiften blir økt til 0,75 pst. også for annen hvitfisk, pelagisk fisk og reker. Økningen vil skje trinnvis – først til 0,5 % fra 1. april i år, og så til 0,75 % fra 1. januar 2011. Når økningen er fullt innfaset er det anslått at det vil bidra med rundt 60 mill. kroner i økte inntekter til markedsarbeid i regi av Eksportutvalget (basert på 2008-tall).
For fiskerne er fiskarfradraget videreført på 150 000 kroner også i 2010, og garantilotten er videreført med opprinnelige vilkår fra 2009, men hvor satsene er oppjustert i tråd med senere års prisstigning. Det arbeides også videre med å vurdere eventuelle behov for endringer i ordningen med A-trygd for fiskere.
Utover dette er det ikke lagt opp til noen nye tiltak knyttet til likviditetsordninger mot fiskerinæringa i 2010. Jeg har imidlertid tett dialog med næringa og Regjeringen vil vurdere eventuelle nye behov for tiltak dersom situasjonen skulle tilsi det.
Jeg finner med dette at forslaget fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Anne Karin Olli, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve Kambe om samfiske for kystflåten er ivaretatt gjennom innføring av en midlertidig samfiskeordning gjeldende fra 22. februar 2010.