Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslag fra Svein Flåtten, Anne Karin Olli, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve Kambe om at regjeringen skal fremme forslag om å øke sikkerheten og lønnsomheten for kystflåten, samt å redusere miljøkostnadene, herunder gjennom å innføre en samfiskeordning for kystflåten. Regjeringen bes også om å foreslå mulige tiltak for å bedre likviditetssituasjonen. Komiteen viser videre til at saken har vært forelagt Fiskeri- og kystdepartementet, som har sendt svarbrev til Stortinget datert 12. mars 2010. Brevet er lagt ved innstillingen.

I nevnte brev redegjør fiskeri- og kystministeren for en rekke tiltak som er gjennomført overfor både fiskeindustrien og fiskerne for å sikre en mest mulig normal gjennomføring av fiskeriene, noe komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er godt fornøyd med.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har også merket seg at regjeringen har en nær og god dialog med næringen, og varsler at eventuelle nye behov og tiltak rettet mot næringen vil bli vurdert dersom situasjonen tilsier det.

Flertallet har videre registrert at det fra 22. februar 2010 ble innført en midlertidig samfiskeordning for kystfiskerflåten og anser derfor forslaget som ivaretatt.

Flertallet foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen bare delvis oppfyller intensjonen i det forslaget som er fremmet all den tid man legger betydelige begrensninger i hvem og på hvilken måte den enkelte fisker kan delta i ordningen. Dette gjør at mange faller utenfor ordningen. Disse medlemmer viser til at dette gjelder blant annet de som har en ekstra båt som en del av driftsgrunnlaget og som dermed hadde håpet på at en gjennom det nye forslaget til samfiskeordning skulle kunne få drifte på en mest mulig rasjonell måte. Disse medlemmer mener at med de begrensninger som det legges opp til om hvem som skal kunne delta i samfiskeordningen, så ivaretar man ikke forslagets intensjon om å få til en ordning som også bedrer lønnsomheten for de små båtene. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til oppslag i Fiskeribladet/Fiskaren av 17. februar 2010, der det fremkommer at styret i Nordland Fylkes Fiskarlag ber om at både rederier med flere båter og åpen gruppe bør være med i en samfiskeordning. Disse medlemmer er glade for at en nå endelig får på plass en samfiskeordning som på en langt bedre måte enn i dag ivaretar sikkerheten for dem som driver fiske med de minste båtene, men disse medlemmer mener at det regelverket som legges til grunn for ordningen, ikke på en god nok måte ivaretar ønsket om å gjøre denne delen av flåten mer effektiv og lønnsom. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at regjeringen bør utvide ordningen til også å gjelde rederier med flere båter og åpen gruppe. Disse medlemmer mener at det også er på tide å få på plass en struktureringsordning for denne delen av fiskeriflåten. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide samfiskeordningen til også å gjelde rederier med flere båter og åpen gruppe for å kunne bidra til et mer effektivt og lønnsomt fiske for den minste delen av fiskeflåten.»

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at regjeringen kommer næringa noe i møte med sitt forslag om en midlertidig ordning for samfiske. Når det gjelder til sikkerhetsaspektet, hjelper dette noe, når det kommer til den økonomiske siden, er valgte løsning til mindre hjelp. Disse medlemmer registrerer også at man i svarbrevet benytter seg av anledningen til å ta en gjennomgang av de ordninger man i 2009 gjorde tilgjengelig for fiskeindustrien. Dette kan sikkert være både nyttig og lærerikt for mange, dog ikke videre konstruktivt all den tid vårt forslag rettet seg mot flåteleddet og de utfordringene disse møter i dag. Disse medlemmer merker seg at råstoffprisen nesten er halvert, og at dette gir industrien en lettere hverdag. Her blir det nødvendig å påpeke at det nå er flåteleddet som tar belastningen med denne prisnedgangen. Denne situasjonen er noe av bakgrunnen for vårt forslag. Disse medlemmer vil videre understreke det poeng at økte kvoter gir større inntekter, men at det å ta opp økte kvoter også gir økte kostnader, kostnader som øker mer enn nødvendig om man blir avskåret fra å delta i samfiskeordningen.

Disse medlemmer vil også påpeke at de ofte blir kontaktet av aktører i næringa som opplever at dagens strukturordning er urettferdig da det er ulike regler avhengig av lengde, hjemmelslengde eller når man kom inn i ordningen.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen velger å se bort fra kostnadsutfordringene ved å eie flere båter, all den tid man ikke vil tillate en samfiskeordning mellom egne fartøy.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber om at regjeringen utarbeider en prøveordning for samfiske i åpen gruppe.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det innføres en ordning slik at man også kan nyttiggjøre seg samfiskeordningen når man eier flere fartøy.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en utredning som tar sikte på å fjerne forskjellsbehandlingen som finnes innenfor samme lengde, avhengig av når man kom inn i strukturordningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med utredning av en strukturordning for flåten i lukket gruppe under 11 meter.»