Vedlegg
Det vises til brev av 4. mars d.å. fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag 71 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Linda C Hofstad Helleland, Lars Myraune, Siri A Meling og Bjørn Lødemel om en handlingsplan for å hindre forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal.
Denne regjeringen har fra den tiltrådte hatt høy prioritet på arbeidet med å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Allerede i desember 2006 la Regjeringen fram en foreløpig handlingsplan. I denne planen trakk Regjeringen opp hovedtrekkene i politikken for å bedre kraftsituasjonen i regionen. Videre ble det i planen redegjort for viktige tiltak. Det vises i denne forbindelse for øvrig til brev til Stortinget av 4. mars 2008 vedrørende behandling av representantforslag 8:41 (2007-2008) om tiltak for å hindre langvarig kraftkrise i Midt-Norge og brev til Stortinget av 5. mars 2009 vedrørende representantforslag 8:30 (2008-2009) om en handlingsplan for å hindre en forsyningskrise i Midt-Norge.
Regjeringen har fulgt opp handlingsplanen med omfattende tiltak. Særlig er det gjennomført betydelige utbedringer av kraftnettet. Statnett har foretatt svært omfattende utbedringer i overføringsnettet innen og inn til regionen med utgangspunkt i foreliggende nettutviklingsplaner. Statnett har blant annet bygd ny 420 kV-linje mellom Sunndalsøra og Fræna, og Fræna og Nyhamna. Videre har Statnett idriftsatt 9 kondensatorbatterier og 2 SVC-anlegg for å opprettholde importkapasiteten til området. Overføringsforbindelsen Nea – Järpströmmen ble idriftsatt i slutten av 2009, og Svenska kraftnät skal gjennomføre de avsluttende arbeider rundt påsken 2010. Denne forbindelsen har økt overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Sverige betydelig.
Nettforsterkningene har gjort det mulig å importere mer strøm til Midt-Norge og gitt bedre kraftflyt i regionen. Dette har vært viktig i situasjonen vi har hatt den siste tiden. Samlet har Statnett i løpet av de siste årene foretatt investeringer for om lag 5 mrd kroner i regionen, inkludert kostnadene for reservekraftverkene. Statnett planlegger i tillegg ytterligere investeringer for rundt 3 mrd kroner.
Det viktigste enkelttiltaket i Regjeringens arbeid for ytterligere å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge er å få på plass en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre. Statnett har fått konsesjon av NVE, men NVEs vedtak er påklaget til Olje- og energidepartementet. Saken er nå til behandling i departementet. En realisering av denne overføringsforbindelsen vil bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge vesentlig.
Satsingen på fornybar energi og energieffektivisering er viktige elementer i arbeidet for å bedre forsyningssikkerheten i Norge. I 2010 får Enova overført 1,8 mrd. kroner til sitt arbeid. Dette er 2,5 ganger så mye som i 2005. Dette gir grunnlag for en betydelig satsing også i år.
I 2008 og 2009 har Enova tildelt over 350 mill. kroner til industri-, varme- og vindprosjekter i Midt-Norge. Disse prosjektene vil gi ny energiproduksjon eller spart energiforbruk tilsvarende mellom 500 og 600 GWh/år.
Et av disse prosjektene er Elkem Thamshavn på Orkanger. Enova ga i 2009 tilsagn om 90 millioner kroner i støtte et energigjenvinningsprosjekt med en kostnadsramme på til sammen 515 millioner kroner. Til sammen vil resultatet bli 180 GWh/år gjenvunnet elektrisitet. Det bygges også ut viktige fjernvarmeprosjekter i Midt-Norge. For eksempel ble det gitt 35 mill. kroner i støtte til fjernvarmeprosjekter i Trondheim kommune i 2009. Dette vil gi fornybar varme tilsvarende over 60 GWh/år.
NVE prioriterer konsesjonsbehandling av prosjekter som raskt kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i utsatte regioner. Dette er presisert i Prop. 1 S (2009-2010). Tilsvarende presisering i forhold til prioriteringen av Midt-Norge og/eller utsatte regioner er også gjort i tre tidligere budsjettproposisjoner. Prioriteringen har gitt resultater i Midt Norge. Siden 2005 er det gitt endelig konsesjon til prosjekter med en årlig produksjonskapasitet på om lag 720 GWh vannkraft og om lag 1 TWh vindkraft innenfor området NO3 - Midt-Norge. For vindkraft er da også prosjekter lokalisert utenfor kysten av Møre og Romsdal inkludert. I tillegg kommer nye fjernvarmeprosjekter. Til sammenligning ble det i perioden 2002-2005 gitt konsesjon tilsvarende en årlig produksjon på om lag 240 GWh vannkraft og 380 GWh vindkraft.
Videre er flere prosjekter omsøkt og ligger til konsesjonsbehandling. Fosen og Namdalen er et av områdene som har blitt prioritert først i NVEs regionvise samordnede konsesjonsbehandling av vindkraft- og nettprosjekter. NVE er nå i sluttfasen av en omfattende runde med samordnet behandling av vindkraftprosjekter og nettforsterkninger i denne regionen. Totalt er 23 vindkraftprosjekter på til sammen 4100 MW meldt eller søkt i Fosen og Namdalen. Selv med nye kraftledninger fra Nea til Järpstrømmen og med en ny overføringsforbindelse mellom sogn og Møre vil det bare være plass til rundt 800 MW i nettet de nærmeste årene. Omfattende utbygging av vindkraft i denne regionen krever parallell forsterking av nettkapasiteten; derfor er koordinert behandling avgjørende for å finne en god helhetlig løsning.
Regjeringen har en plan for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge, og som består av å bygge mer nett, sørge for økt fornybar energiproduksjon og energieffektiviserende tiltak.