Vedlegg
Jeg viser til brev av 17. februar d.å. om ovennevnte.
Arbeidet for å forebygge og bekjempe overgrep mot barn, samt vold i nære relasjoner, har vært et av de viktigste satsingsområdene på justisfeltet for denne regjeringen. Ikke minst forebygging av internettrelaterte, seksuelle overgrep mot barn er et sentralt anliggende for regjeringen. Vi har igangsatt et bredspektret utvalg av tiltak med mål å hindre at overgrep finner sted, kunne tilby hjelp og behandling til ofre dersom noen allerede er utsatt, og sist, men ikke minst straffeforfølge gjerningspersonene.
Dette er da også understreket både i Soria Moria-erklæringen og i Regjeringens politiske plattform for 2009 – 2013. Jeg deler forslagsstillernes bekymring som utbredelsen av Internett og såkalt chatting på nettet også medfører en utvidelse av områdene der barn blir utsatt og eksponert for overgrep fra voksne personer. Barn som anonymt deltar i "snakkegrupper" på nettet, kan bli ofre for voksne som søker opp barn for seksuelle formål. Den teknologiske og kommunikasjonsmessige utviklingen, bl.a. når det gjelder internett og mobiltelefoni, stiller oss derfor stadig overfor nye utfordringer på området.
Regjeringen har derfor i løpet av de siste årene suksessivt iverksatt flere tiltak for å møte disse utfordringene og styrket stillingen til barn som utsettes for seksuelle overgrep m.v. Det brukes mye ressurser på flere områder fra flere departementers side for å styrke arbeidet for å hindre seksuelle og andre overgrep mot barn. Arbeidet for å kunne beskytte barn best mulig er blitt mer systematisk. Både barneverntjenesten, helsetjenesten, politiet, påtalemyndigheten og domstolene har blitt mer oppmerksom på denne type saker. Vi har fått bedre og mer dekkende lovgivning for å beskytte barn. Kompetansen for personell som arbeider med saker om seksuelle overgrep mot barn utvikles stadig og styrkes. Organisering av etterforskingen av slike saker er bedret, og det tverrsektorielle samarbeidet mellom fagpersonell som arbeider med disse sakene, er styrket.
I den forbindelse vil jeg peke på at Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen å etablere barnehus som et nytt tilbud til barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold, eller vært vitne til vold i nære relasjoner. Barnehusene er regionale sentre for mottak, behandling og oppfølging av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, trakassering, mishandling vold eller vitne til slik vold og mishandling. Regjeringen har hittil etablert seks barnehus, slik at behovet for en bedre og mer samordnet håndtering av seksuelle overgrepssaker kan ivaretas regionalt. Beskyttelsen og omsorgen for barna er derfor med denne ordningen styrket ytterligere. Barnehusene etableres som samarbeidstiltak på tvers av sektorene og som tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep og vold. Hovedoppgavene er å samordne de relevante instansenes oppgaver overfor barn som har vært utsatt for seksuelle. Det er viktig å se etableringen i sammenheng med allerede eksisterende hjelpe- og behandlingstilbud for å bygge på den kompetansen som allerede er bygget opp i regionen. Etter det jeg har fått opplyst samarbeider barnehusene godt både seg imellom og med de ovennevnte etatene som har med overgrepssaker og barn å gjøre.
Dette bidrar både til en styrket kompetanse hos de respektive offentlige myndigheter som deltar, en forbedret samhandling mellom dem, og til bedre ivaretakelse av involvering av foreldre, andre pårørende, frivillige organisasjoner, samt skoler og andre som driver kunnskapsutvikling på feltet. Ytterligere ett barnehus blir etablert i Stavanger i løpet av 2010. Jeg har i tillegg signalisert at jeg ønsker å etablere enda ett barnehus, lokalisert til Ålesund. Jeg mener at den tverrsektorielle samordningen er styrket med utviklingen av barnehusene.
Fornærmede og etterlatte har med virkning fra 1. juli 2008 fått styrkede rettigheter til informasjon og deltakelse i straffesaksbehandlingen. Det er blant annet vedtatt at fornærmede og etterlatte skal gis styrket rett til informasjon og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen; utvidet rett til bistandsadvokat; bedre kontakt med politi og påtalemyndighet; utvidet rett til å være til stede i rettsmøter og flere rettigheter i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaker; rett til en kostnadsfri samtale med advokat før anmeldelse i saker som vil omfattes av bistandsadvokatordningen, og heving av aldersgrensen for bruk av dommeravhør fra 14 til 16 år.
Som et viktig ledd i arbeidet for å styrke tilbudet til kriminalitetsofre ble den nye Støttetelefonen for kriminalitetsofre åpnet 1. september. Støttetelefonen for kriminalitetsofre er et grønt nummer man kan ringe dersom man har vært utsatt for noe kriminelt. Tjenesten er landsdekkende.
Ved lov av 21. desember 2007 nr. 125 ble voldsoffererstatningsloven § 1 endret slik at hvis et barn opplever vold mot nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillitt, har barnet rett til oppreisningserstatning.
Helsetjenestenestens behandlingstilbud til personer utsatt for voldtekt og andre seksuelle overgrep er styrket. Det er blant annet bevilget stimuleringsmidler til etablering og kompetanseheving av mottaksfunksjoner for vold og voldtektsrammede ved minimum en interkommunal legevakt i hvert fylke. Videre er det nødvendig å styrke den forebyggende innsatsen overfor risikoutsatte barn, herunder barn med minoritetsbakgrunn, med sikte på å styrke kompetansen både hos barnsfaglig personell og hos mottaksapparatet.
Videre vil jeg nevne at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress arbeider med å utvikle kompetanse som gjelder overgrep mot barn og beskyttelse og hjelp til ofrene. På lovgivningssiden trådte en lovbestemmelse mot "grooming" i kraft i 2007.
Utfordringen for norsk politi når det gjelder Internett-relaterte overgrep ligger i det grenseoverskridende, både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt er det en utfordring å få ressursene i et enkelt politidistrikt å strekke til, når de ikke er dimensjonert for å koordinere og etterforske store saker som kan strekke seg utover flere distrikt. Kripos har i utgangspunktet mandat og forutsetninger for å gjøre det og utvikler en enhet som kan håndtere saker som går over flere distrikter, samt arbeide forebyggende på nettet.
Internasjonalt styrkes det nordiske politisamarbeidet. Jeg har tatt initiativ til at Internett-relaterte overgrep er tatt opp som tema på nordiske justisministermøter for å øke oppmerksomheten om disse problemstillingene. Dette kan bli et godt supplement til et allerede eksisterende, internasjonalt politisamarbeid. De nordiske politimyndighetene har fått ansvaret for gjennomføringen, og flere tiltak er satt i gang eller er under utvikling.
Det blir lagt særlig vekt på å utvikle det nordiske samarbeidet om en felles database for bl.a. bedre å kunne identifisere ofre for overgrep. Gode, effektive tekniske løsninger for å kunne møte utfordringene, knyttet til identifisering av ofre og gjerningspersoner, er sentralt her. Jeg kan i denne forbindelsen nevne at det ble nedsatt en arbeidsgruppe, ledet av Danmark, som utarbeider forslag til en felles nordisk nettfilterløsning og en felles nordisk database som skal inneholde kjent, ulovlig billedmateriale om seksuelle overgrep mot barn. Gruppen anser det for å være store effektiviserings- og ressursbesparelser ved en slik felles nordisk løsning.
Det er også nødvendig å få til effektivt og godt samarbeid internasjonalt på dette området ut over Norden. Derfor har Norge i 2007 og 2008 også økonomisk støttet Interpols arbeid med å avsløre overgripere generelt og styrke mulighetene for å kunne identifisere ofrene for overgripere spesielt, med 300.000 Euro. Dette har medført at også norske etterforskere har fått tilgang til Interpols database, noe som gir store fordeler både når det gjelder å identifisere ofre og avsløre overgripere også i Norge. Analyse og etterforsking av slike beslag i overgrepssaker og identifisering av ofre er meget tid- og ressurskrevende både for politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Databasen ved Interpol vil kunne gi store fordeler både når det dreier seg om samordning av saker internasjonalt og når det gjelder å øke mulighetene for identifisering av så vel ofrene som å kunne avsløre overgriperne.
Jeg vil understreke hvor viktig det er å kunne utvikle verktøy som kan bidra til å effektivisere identifisering av ofre. Da kan vi i langt større grad få stoppet pågående overgrep. Da vil man også kunne nå fram til ofrene for å kunne yte hjelp, støtte og omsorg til dem, samtidig som det er viktig å bryte den onde sirkelen som mange kan komme i ved at overgrepene skjer gjentatte ganger. Derfor er det også nødvendig at man stadig utvikler verktøy for også å kunne utvikle mulighetene til å skille ut nye bilder på nettet, samtidig som man kan definere bilder som er gamle. Dette vil effektivisere et ellers krevende arbeid ytterligere. Det er imidlertid betydelige tekniske utfordringer, knyttet til dette, men som man arbeider med både på Kripos og i nordisk sammenheng.
Jeg vil imidlertid understreke at man har kommet et langt skritt videre når etterforskeren ved bruk av den eksisterende billeddatabasen ikke behøver bruke tid på å vurdere om et bilde er ulovlig som én gang tidligere er karakterisert som ulovlig, idet bildet gjenkjennes ved hjelp av hashverdien som ulovlig uten at man behøver å se på det. Man vil også få større muligheter til å identifisere barn som er utsatt for overgrep og etterforske slike saker, herunder stedfeste gjerningssted som er vist på bildene.
For å styrke arbeidet med overgrepssaker generelt og vold i nære relasjoner spesielt har jeg tatt initiativ til at det ved politidistriktene er opprettet stillinger som familievoldskoordinatorer. Disse skal også ta seg av seksuelle overgrepssaker, herunder overgrep mot barn.
Som også forslagsstillerne påpeker i sitt forslag er kompetansen ved Kripos et godt utgangspunkt for utvikling av en helhetlig strategi på området. Både ”Rød knapp”, politiets ”patruljering” på nettet og avtalen med tilbyderne, herunder Telenor, om installering av filter er gode eksempler på viktig forebyggende tiltak som også beskytter barna. Filter på operatørnivå hindrer tilgang til sider med overgrepsmateriale med barn. Filteret har vært en suksess, og dekker nå nesten hele Internett.
Kripos har utviklet høy spisskompetanse på dette området og arbeider systematisk med å avdekke overgrep på nettet. Det er nødvendig med en bred tilnærming til og stor kompetanse på flere områder for å kunne videreutvikle innsatsen mot overgrep. Jeg vil bygge videre på den brede kunnskapen som finnes her på dette feltet. Jeg vil i den forbindelse nevne at Kripos i denne forbindelse er tilført ressurser på dette området som et resultat av oppfølgingen av Voldtektsutvalgets utredning ”Fra ord til handling” (NOU 2008:4) som ble lagt fram i januar 2008. Regjeringen har startet oppfølgingen gjennom etablering av et miljø bestående av fire etterforskere ved Kripos 2. halvår 2009 og ytterligere fire stillinger vil tilføres feltet i 2010.
Selv om jeg ser at det kan være behov for stadig å forbedre vilkårene på flere områder for å skape trygghet for barn, samt å forebygge og bekjempe overgrep, mishandling og vold mot dem, finner jeg det likevel på ovennevnte bakgrunn ikke hensiktsmessig å ta initiativ til å opprette ytterligere et nasjonalt senter for bekjemping av overgrep mot barn etter modell av det britiske CEOP-senteret slik det foreslås. I tillegg er dessuten norsk og britisk politi organisert på temmelig ulike måter, slik at et uavhengig senter som CEOP-modellen innebærer, lagt til f. eks. justissektoren, neppe er direkte overførbart til norske forhold. Imidlertid finner jeg grunn til å understreke at også vi med utbytte kan se på arbeidet som gjøres ved CEOP-senteret, og trekke på de erfaringene man har gjort der for å forbedre oss her i landet.