Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Tor Sigbjørn Utsogn og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Ragnhild Aarflot Kalland, viser til representantforslaget om etablering av et senter for tverrfaglig og helhetlig bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn via digitale medier.

Komiteen viser til at forebygging av seksuelle overgrep mot barn er et sentralt anliggende for Storting og regjering.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for at nye elektroniske medier skaper nye former å utnytte barn på. Barn bruker Internett i stadig større grad, og med såkalt chatting på nettet har også området der barn blir utsatt og eksponert for overgrep fra voksne personer, blitt utvidet.

Komiteen vil vise til at det brukes ressurser på flere områder for å styrke arbeidet for å hindre overgrep mot barn. Det er utarbeidet bedre lovgivning for å beskytte barn, og komiteen viser til at det i 2007 trådte i kraft en ny lovbestemmelse om «grooming». Den skal beskytte barn mot seksuelle overgrep ved at det nå er straffbart med forberedelseshandlinger, og 7. januar 2010 ble den første grooming-dommen avsagt i Oslo Tingrett.

Komiteen viser til at politiets arbeid mot internettrelaterte overgrep er styrket de siste årene. Viktige tiltak er «Rød knapp», politiets patruljering på nett og sentralt tipsmottak hos Kripos. I tillegg har Redd Barna og Telenor sammen med Kripos utarbeidet et datafilter som hindrer tilgang til sider med overgrepsmateriale med barn.

Komiteen viser til at politidistriktenes kompetanse er økt ved at det nå er ansatt egne familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt og egne team i de store byene. Samtidig er det viktig å understreke at utfordringene for politiet er grenseoverskridende når det gjelder nettrelaterte overgrep. Komiteen mener derfor at internasjonalt samarbeid er viktig for å få best mulig resultater. Komiteen viser her til arbeidsgruppen som utarbeider forslag til en felles nordisk nettfilterløsning og en felles nordisk database som skal inneholde kjent, ulovlig billedmateriale om seksuelle overgrep mot barn. I tillegg har norske etterforskere fått tilgang til Interpols database, som vil kunne gi store fordeler for politiets arbeid.

Komiteen understreker viktigheten av tverrfaglig arbeid for å kunne forebygge nettrelaterte overgrep mot barn. Flere departementer samarbeider for å styrke arbeidet for å hindre seksuelle og andre overgrep mot barn, og arbeidet med å beskytte barn er blitt mer systematisk.

Komiteen viser til viktigheten av Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) som er innført i mer enn 200 kommuner og mener at dette samarbeidet har et betydelig potensial, også når det gjelder forebygging av nettrelaterte overgrep. I dette arbeidet har barnevernet og andre deler av hjelpeapparatet en sentral rolle. Komiteen vil i den sammenheng særlig peke på Redd Barnas rapport «Omsorg på nett; er det mitt ansvar? Barnevernets utfordringer i å møte overgrep på nettet». Komiteen mener det er behov for en styrking av barnevernets innsats på dette området, og viser til Sverige hvor myndighetene har utformet en egen plan for å forebygge nettrelaterte overgrep.

Komiteen understreker den viktige satsingen med barnehusene. Regjeringen har hittil etablert seks barnehus, og beskyttelsen og omsorgen for barn er derfor styrket ytterligere.

Komiteen viser også til Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM). Prosjektet ble opprettet med hjemmel i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2006–2009), og KOM har et nasjonalt koordineringsansvar for arbeid med bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel.

Komiteen viser for øvrig til vedlagte brev fra justisministeren av 9. mars 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig å se på erfaringene og arbeidet som gjøres ved CEOP-senteret, særlig knyttet til det forebyggende arbeidet. Samtidig er det viktig å påpeke at norsk og britisk politi er organisert på ulike måter, og at et uavhengig senter som CEOP-modellen representerer, ikke er direkte overførbart til norske forhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det de siste årene har skjedd en styrking av politiets arbeid mot internettrelaterte overgrep mot barn. Fremskrittspartiet og Høyre har initiert og/eller støttet flere av de tiltakene som nå er gjennomført. Blant annet er det opprettet en rapporteringsfunksjon på nett og ansatt flere etterforskere på fagfeltet. Disse medlemmer viser igjen til at flere av disse grepene er positive, men det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å innse at politiet alene ikke kan løse denne store kriminalitetsutfordringen for det moderne samfunnet. Disse medlemmer viser til at det er politiets oppgave å drive etterretning, etterforskning og identifisering av ofre, men for at barn skal få beskyttelse mot misbruk, må det være et forpliktende, tverrfaglig samarbeid der hjelpeapparat og andre instanser kobles inn. Disse medlemmer viser til at Norge mangler en nasjonal politikk og en samordnet innsats for å møte utfordringene knyttet til overgrep mot barn via digitale medier og menneskehandel. De eksisterende strategiene er for fragmenterte (Datatilsynet, Medietilsynet, Barneombudet, Redd Barna mv.) og ikke forankret politisk gjennom en helhetlig tilnærming, og er uten et klart fokus på å forebygge utnytting og overgrep. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å opprette et helhetlig og tverrfaglig nasjonalt senter for bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn etter modell av det britiske CEOP-senteret. Disse medlemmer har merket seg at kombinasjonen av operativt politiarbeid, etterretning og offeridentifisering samordnet med kriminalitetsforebyggende strategier og utadrettet kommunikasjon fungerer godt i regi av CEOP.

Disse medlemmer viser til at et tilsvarende forslag ble fremmet i forrige periode (Dokument nr. 8:74 (2005–2006)). Disse medlemmer viser til at regjeringens arbeidsgruppe mot internettrelaterte overgrep mot barn, ledet av Grete Faremo, kom til samme konklusjon og fokuserte nettopp på behovet for et helhetlig politisk løft på feltet og et eget senter med fokus på denne typen kriminalitet mot barn. Disse medlemmer viser til at justisminister Knut Storberget uttrykte seg positivt til forslagene ved flere anledninger, blant annet i Aftenposten 31. januar 2007. Disse medlemmer viser til forslagsstillernes problembeskrivelse og begrunnelse og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om etablering av et helhetlig og tverrfaglig nasjonalt senter for bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn, etter modell av det britiske CEOP-senteret.»

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet og Høyre tidligere har foreslått at det må utvikles incentiver som belønner de kommunene som rent faktisk etablerer velfungerende politiråd og SLT-ordninger. Disse medlemmer understreker igjen betydningen av at politiråd og SLT i en kommune klarer å samarbeide og utfylle hverandre, ikke minst på det feltet som det fremlagte representantforslag omhandler. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere at de SLT-tiltak og politiråd som etableres, faktisk fungerer godt, fremfor at man binder seg til kvantitative målsettinger om antall etableringer. Disse medlemmer viser også til at arbeidet med å etablere velfungerende SLT-modeller er nært knyttet til justissektoren, mens de store midlene som vil kunne utgjøre en forskjell, kanaliseres via helt andre poster på statsbudsjettet. Disse medlemmer anmoder derfor igjen regjeringen om å utrede mulige incentivordninger som kan belønne de kommunene som rent faktisk etablerer velfungerende politiråd og SLT-ordninger. Disse medlemmer viser også til at praktiseringen av taushetspliktsreglene er svært ulik fra kommune til kommune. Etablering av et tverretatlig senter etter mønster av det britiske CEOP, hvor ulike fagprofesjoner kontinuerlig jobber koordinert med denne problematikken både som forebyggere, rettshåndhevere og rådgivere overfor nasjonale myndigheter, kunne bidratt til at man fikk fortgang i arbeidet med å skape en felles forståelse av hvordan taushetspliktsreglene best kan utformes og håndheves både i kommunal og statlig regi.

Disse medlemmer viser til at barnehusene er svært viktige, og at et samlet storting har støttet opprettelse av flere av disse. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at debatten om viktigheten av disse er noe på siden av kjernen av det forslagsstillerne tar opp i det fremlagte forslaget. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre gjentatte ganger har tatt opp visse utfordrende sider ved etableringen av disse, som Stortinget ikke umiddelbart har fått dekkende informasjon om. Disse medlemmer anmoder regjeringen om å gi Stortinget korrekt og dekkende informasjon om utviklingen av barnehusene i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet, med sikte på at etableringen av nødvendige og ytterligere nye barnehus skjer på en best mulig måte.