Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 12. februar 2010. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at det er positivt at tilsette får auka innflytelse og ansvar for eiga bedrift. Ulike lover bidreg til dette i dag, blant anna selskapslovgjevinga, arbeidsmiljølova og skattelova. Fleire bedrifter har med gjeldande reglar funne det lønsamt å etablere ordningar for tilsettes kjøp av aksjar i eiga bedrift innanfor gjeldande regelverk. Fleirtalet ser difor ikkje at det er naudsynt med endringar på dette området.

Fleirtalet meiner skattesystemet skal vera rettvist og effektivt. Ved å auka det skattemessige fråtrekket ved kjøp av aksjar vil ein koma i tvilstilfelle om kva som er avlønning og ikkje. I utgangspunktet skal all avlønning skattelegjast likt. Fordelen ved kjøp av aksjar i eiga bedrift til underkurs er i utgangspunktet skattepliktig på same måten som lønn. Det er difor ikkje ønskeleg å auke skattesubsidieringa av aksjesal til underkurs til tilsette gjennom å auke denne skatterabatten eller utsette tidspunktet for skattlegging.

Vidare vil ei vesentleg utviding av den gjeldande fritaksordninga kunna verka svært vilkårleg, bl.a. fordi det berre er tilsette i visse aksjeselskap som kan nyte godt av fordelen.

Samstundes bidrar ei slik ordning både til å vatna ut skattegrunnlaget og til å komplisere administrative avlønningssystem. Skattereglane på dette området bør ikkje vatnast ut ytterlegare. Breie skattegrunnlag er avgjerande for at ein skal kunne halde dei formelle skattesatsane lave og sikra skattesystemets stabiliserande verknad ved svinging i konjunkturane.

Allereie i dag opplever mange tilsette stor usikkerheit knytt til sjølve lønnsinntekta. Fleirtalet meiner såleis at det er lite gunstig med reglar som kan stimulera til å auka risikoen for dei tilsette ved å gjera ein større del av framtidig inntekt avhengig av marknadsverdien av selskapet.

Når det gjeld forslaget om KLAS, viser fleirtalet til at Finansdepartementet har eit slikt forslag til vurdering. Etter ei evaluering av skattereformen vil regjeringa koma tilbake til saka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordninger for ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU, samt at dette i lang tid har vært vanlig i land som for eksempel USA. Disse medlemmer viser også til forslaget som opplyser at Storbritannia, Frankrike, Belgia og Danmark har utsatt beskatningstidspunktet for ansattes medeierskap til ansatte avhender aksjen eller eierandelen, og at det kun beskattes som kapitalskatt.

Disse medlemmer konstaterer at erfaringer fra de land som har ordninger for medeierskap, viser at det resulterer i økt produktivitet og konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at internasjonale undersøkelser viser at slike ordninger har mange positive virkninger, bl.a. gir det større motivasjon blant de ansatte, økt innovasjon og økt lønnsomhet. Dette er også grunnen til at EU-kommisjonen ønsker mer bruk av ordninger for ansattes eierskap.

Disse medlemmer viser sogar til eksempelet NHO trakk frem under høringen, også omtalt i Dagens Næringsliv 30. november 2009 der Veidekkes ansatte gjennom året har ervervet aksjer for nesten 60 mill. kroner i entreprenørkonsernet og til sammen eier om lag 20 prosent av konsernet. Dette er avgjørende for bedriftskulturen og for forståelse av verdiskapning.

Disse medlemmer påpeker at finanskomiteen utelukkende har fått positive tilbakemeldinger fra høringsinstansene i denne saken, og at det er grunn til å tro at både arbeidsgivere og arbeidstakere vil sette pris på at det innføres tiltak for å øke ansattes medeierskap i egen bedrift. Disse medlemmer vil understreke at betydningen av opplæringsprogrammer for å fremme en eierkultur for ansatte er viktig, og at dette også må tas inn i vurderingene som fremlegges for Stortinget.

Når det gjelder den iboende forskjellsbehandlingen i det norske skattesystemet med en fritaksmetode for utbytte til selskaper og skatt på utbytte til personer, var dette et viktig moment kritikere av skattereformen påpekte da reformen med innføring av utbytteskatt ble behandlet i Stortinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2010 fremme en sak for Stortinget om hvilke tiltak som kan iverksettes for å bidra til at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift, herunder en vurdering av de erfaringer som er høstet i land som har gunstig regelverk for ansatte som vil kjøpe aksjer i egen bedrift.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser videre til finansministerens omtale av en «KLAS-ordning», og tolker dette som manglende vilje til å seriøst ville vurdere et slikt system. Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik vurdering kan foretas før evalueringen av skattereformen er gjennomført.

Disse medlemmer viser for øvrig til de momenter som nevnes i saksfremlegget fra forslagsstillerne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en opptrapping av den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift, samt en vurdering av å flytte beskatningstidspunktet for fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer fra kjøpstidspunktet til salgstidspunktet.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2010 fremme en sak for Stortinget som redegjør for Konti for Langsiktig Aksjesparing (KLAS) og fremme forslag for Stortinget om en spareinnretning som gir personlige sparere mulighet til å nyttiggjøre seg fritaksmetoden, og å investere i norsk næringsliv, uten å måtte opprette egne investeringsselskap.»