1.1 Bakgrunn

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 160/2009 av 4. desember 2009 ble EØS-avtalens protokoll 31, om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter, endret ved innlemmelse av rådsforordning (EF) nr. 2062/94 av 18. juli 1994 med senere endringer om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen (Bilbao-kontoret).

Dette innebærer at Norge blir medlem i Det europeiske arbeidsmiljøkontoret (Bilbao-kontoret). Dette forutsetter årlige innbetalinger av finansielt bidrag, samt anses som en sak av særlig viktighet. Stortingets samtykke til godkjennelse av beslutningen er nødvendig i samsvar med Grunnloven § 26, annet ledd.

EØS-komiteens beslutning og forordning nr. 2062/94 i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

1.2 Nærmere om forordningen og Det europeiske arbeidsmiljøkontoret

Det europeiske arbeidsmiljøkontoret i Bilbao ble vedtatt i EU 18. juli 1994. Kontoret skal i tillegg til å øke bevisstheten rundt sikkerhet og helse på arbeidsplassen innhente, analysere og formidle informasjon knyttet til arbeidsrelatert sikkerhet og helse på europeiske arbeidsplasser.

Formålet med opprettelsen av kontoret er å bistå EUs medlemsstater, Kommisjonen og andre beslutningstakere på europeisk plan med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon som grunnlag for å regulere helse og sikkerhet på arbeidsplassene, samt sørge for samarbeid mellom medlemsstatene knyttet til informasjonsinnhenting og forskning.

Bilbao-kontoret har et trepartssammensatt styre med representanter fra medlemsstatenes myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og EU-kommisjonen.

Kontoret spiller en viktig rolle i oppfølgingen av EUs Lisboa-strategi på arbeidslivsområdet. Bilbao-kontoret skal ikke bare fremskaffe bakgrunnsmaterialet for beslutningene, men også være den institusjonen som skal operasjonalisere ulike målsettinger på arbeidslivsområdet.

EØS/EFTA-statene har siden 1999 deltatt på uformell basis i samarbeidet rundt Bilbao-kontoret. Denne deltakelsen har skjedd utenfor rammen av EØS-avtalen og har ikke medført kostnader for EØS/EFTA-statene. De respektive statene har selv dekket kostnadene til deltakelse i de enkelte prosjektene de har deltatt i.

Det har lenge vært arbeidet for at EØS-/EFTA-statenes skal kunne delta i kontoret på linje med EUs medlemsstater. Dette er det nå formelt åpnet for gjennom at EU har invitert EØS/EFTA-statene til å delta i Bilbao-kontoret. Det er enighet mellom regjeringene i Island, Liechtenstein og Norge om at de tre statene bør delta.

Alle EØS/EFTA-statene sitter i styret, men uten stemmerett. Dette er i tråd med norsk deltakelse i andre EU-byråer.

1.3 EØS-komiteens beslutning

Med sikte på deltakelse for EØS/EFTA-statene i Bilbao-kontoret vedtok EØS-komiteen, med forbehold om Stortingets samtykke, en endring av protokoll 31, artikkel 5, et nytt nr. 11 i EØS-avtalen, slik at avtalen også omfatter deltakelse i Bilbao-kontoret.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det blir detaljert redegjort for hva beslutningen går ut på.

1.4 Forholdet til norsk rett

Gjennomføringen av forordningen i norsk rett krever hverken lov- eller forskriftsendring.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

EØS/EFTA-statene forplikter seg gjennom EØS-komitébeslutningen til å bidra med et årlig tilskudd til Bilbao-kontorets drift beregnet i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 (1) litra a og Protokoll 2.

For 2010 er EØS/EFTA-statenes bidrag beregnet til å utgjøre 346 335 euro, hvorav Norges del utgjør 331 685 euro. Utgiftene dekkes av Arbeidsdepartementets budsjett som ansvarlig departement.

I tillegg kommer utgifter i forbindelse med møtedeltakelse.

1.6 Konklusjon og tilråding

Deltakelse i Bilbao-samarbeidet har ikke vært forankret i EØS-avtalen, og tilknytningen har basert seg på et uformelt bilateralt samarbeid. Det er i norsk interesse å delta aktivt i det europeiske samarbeidet om tiltak knyttet til det arbeidslivspolitiske området. Ordningen bør nå formaliseres.

EØS/EFTA-statene vil delta på lik linje med EUs medlemsstater når det gjelder ulike prosjekter og i kontaktpunktsamarbeidet (Focal Point). EØS/EFTA-statene vil bli invitert til å delta i alle Bilbao-kontorets aktiviteter.

Deltakelse i de styrende organer som observatører vil kunne gi større tilgang til informasjon og prosjekter, og kan være med på å påvirke utformingen av de ulike initiativene på arbeidslivsområdet i Europa.

Deltakelse i Bilbao-kontoret gir muligheter til å være med og fremme norske interesser i den europeiske prosessen på området. Deltakelse vil også innebære et vesentlig læringsutbytte av nærmere samhandling med EU-statene på disse områdene.

Arbeidsdepartementet tilrår godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av rådsforordning nr. 2062/94 om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen med senere endringer. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.