Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at dokumentet har vært oversendt finansminister Sigbjørn Johnsen for uttalelse. Svarbrev av 15. februar 2010 følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslagsstillerne mener at Fremskrittspartiet de siste årene har fremmet forslag som ville styrket forsyningssikkerheten og kraftbalansen. Dette forslaget retter seg dog inn på behovet for kortsiktige tiltak som kan avhjelpe husholdninger med høye strømpriser på kort sikt. Behovet for oppvarming i hjemmene på vinterstid er betydelig, og forslagsstillerne oppgir at rundt 45 pst. av husholdningenes energibruk er til oppvarming. Det øvrige går til dagliglivets oppgaver og velferd. Siden strøm er en nødvendighetsvare med få alternativer på kort sikt, mener forslagsstillerne myndighetene bør legge til rette for at strøm kan prises på et fornuftig nivå i markedet.

Flertallet viser videre til at forslagsstillerne mener det er viktig å sikre utbygging av ny kraftproduksjon og mer effektiv energibruk, slik at Norge får en bedre balanse i kraftforsyningen. Forslagsstillerne mener avgiftssystemet er det mest direkte og effektive virkemiddel tilgjengelig for politikerne. En avgiftsreduksjon vil ifølge forslagsstillerne være en viktig symbolsk og økonomisk håndsrekning til folk i en vanskelig situasjon. Forslagsstillerne mener at en reduksjon eller fjerning av elektrisitetsavgiftene og/eller merverdiavgift på strøm er en håndsrekning fra Stortinget.

Flertallet viser til at representantforslaget har gode intensjoner for utsatte grupper, men påpeker at omtrent det samme forslaget har vært fremsatt noen ganger tidligere i de to foregående stortingsperiodene. Flertallet ser at spesielt høy strømpris i perioder kan være en belastning for husholdninger og enkeltpersoner med svak økonomi. Samtidig er det viktig å legge vekt på at det er vanskelig å finstyre avgiftspolitikken mot ulike husholdninger, spesielt uten en helhetlig konsekvensutredning av endringene samlet sett. Forslagsstillerne har heller ikke definert hva som er ekstraordinær strømpris, hvor lenge en slik avgiftslette eventuelt skal vare og hvordan den eventuelt skal finansieres.

Flertallet viser til svarbrevet fra finansministeren hvor det er påpekt en betydelig usikkerhet om hvor stor del av avgiftsreduksjonen som tilfaller sluttbruker eller husholdning med svak økonomi. I tillegg ligger det et viktig miljøelement ved at alle kan få lavere strømpris og dermed mangle incentiv til å spare på strømmen, som er en uheldig mulig bieffekt av tiltaket. I brevet heter det blant annet:

«Avgiftsreduksjoner i tilfeller med høy etterspørsel, høye kostnader ved å øke tilbudet og begrensede muligheter for import vil først og fremst øke produsentprisene og i liten grad redusere sluttbrukerprisen. Det reduserte avgiftsnivået gir derfor i første rekke en inntektsoverføring fra staten til strømprodusentene, og ikke til forbrukerne. Det vil være uheldig å overstyre prismekanismene med midlertidige avgiftsnedsettelser. Prisøkninger er et signal om knapphet i markedet og motiverer husholdinger og bedrifter til å spare strøm.»

Flertallet ser også noen andre utfordringer med midlertidig lavere moms på strøm eller nedsatt el-avgift, som økt byråkrati og vridninger mellom bransjer og/eller regioner. Det betyr ikke at forslaget faller på dette isolert sett, men det bør tas med i den helhetlige vurderingen av forslaget. I finansministerens uttalelse heter det:

«Det som er et moment er at kraftbrukerne som betaler svært lav eller ingen el-avgift og som ikke har faste kontrakter for strømleveranse, kunne få økte strømkostnader som følge av avgiftsreduksjonen. Denne gruppen omfatter kraftintensiv industri, treforedlingsbedrifter med avtale, elektrisitetsforbruk i Nord-Troms og Finmark, industri, bergverk og fjernvarmeproduksjon. Det samme gjelder for de tre nordligste fylkene som er fritatt for merverdiavgift på elektrisitet.»

En samlet vurdering tilsier at dette forslaget har gode intensjoner, men ikke er godt nok målrettet som tiltak for målgruppen direkte.

Flertallet mener det er viktig fremover å bidra til økt norsk energiproduksjon samt å videreutvikle det norske strømnettet slik at det kan håndtere dagens strømmarked i hele Norge, men også fremtidens energiproduksjon. Det er viktig å sikre forsyningssikkerheten og legge til rette for ny energiproduksjon fra fornybare energikilder. Ordningen med grønne sertifikater vil også virke positivt på samlet norsk energiproduksjon og et bidrag for at etterspørselen ikke skal medføre underskudd på energi og dermed unødig høye priser på strøm.

Flertallet tilrår på denne bakgrunn at forslaget ikke vedtas.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bostøtteordningen har blitt styrket de siste årene. I 2009 ble det innført en ny bostøtteordning som innebærer at utbetalinger til bostøtte øker med anslagsvis over 1 mrd. kroner når ordningen er fullt innfaset i 2012. I forbindelse med den nye bostøtteordningen ble bl.a. støtten til utgifter for oppvarming av bolig økt med gjennomsnittlig 1 000–1 500 kroner per år for alle med alders-, uføre- og etterlattepensjon som ikke får denne utgiften dekket over husleie eller felleskostnad.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at andre politikktiltak bør innrettes mot å skjerme lavinntektshusholdninger ved store belastninger fra høye, ofte forbigående, prisøkninger. Det er et poeng, slik statsråden påpeker i sitt brev, at en eventuell prisreduksjon vil komme alle forbrukerne til gode, også personer med høyere inntekt. Slik sett er avgiftsnedsettelsen trolig mindre treffsikker enn andre tiltak. For eksempel kan en midlertidig kompensasjon på utgiftssiden for ekstra boutgifter til lavinntektshusholdninger være et mer treffsikkert virkemiddel enn reduserte avgifter i denne konkrete saken. Det ble i forbindelse med «kraftkrisen» vinteren 2002–2003 brukt tiltak innen bostøtteordningen for å kompensere husholdninger med lav inntekt for de svært høye strømprisene til forbruker.

Disse medlemmer viser til at staten får store ekstrainntekter fra el-avgift og merverdiavgift på de midlertidige høye strømprisene. Ved forrige strømkrise valgte regjeringen å bruke bostøtteordningen for å sikre en målrettet støtte til de som ble rammet hardest. Disse medlemmer mener dette er en ordning som er treffsikker, ubyråkratisk og raskt kan endres slik at de som har det vanskeligst på boligmarkedet kan få hjelp i en forbigående fase.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de som rammes hardest av den kraftige økningen i strømprisene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til finansministerens brev til forslaget og flertallets merknader som uttaler at lavere strømavgifter i perioder med høye strømpriser vil føre til at strømforbrukerne ikke vi ha insentiver til å spare strøm. Disse medlemmer mener både komiteens flertall og regjeringen herved avslører seg gjennom at de i virkeligheten ikke ønsker lavere strømutgifter for folk flest, selv i perioder der disse utgiftene blir ekstremt høye. Disse medlemmer tar flertallets holdning til etterretning og håper velgerne legger seg dette på minnet.

Disse medlemmer viser til begrunnelsen i representantforslaget anført av forslagsstillerne og fremmer følgende forslag:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å redusere merverdiavgift på strøm og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær høy strømpris.»