Vedlegg
Det vises til dokument 8:24 fra Stortinget ved oversendelse av 3. desember 2009.
I fremlegget ber representantene Geir Jørgen Bekkevold, Laila Dåvøy og Knut Arild Hareide regjeringen om snarest å fremme forslag til humanitære og helserelaterte tiltak som kan bedre situasjonen til papirløse migranter som oppholder seg i Norge. Forslagsstillerne viser til anslag over personer uten regulært opphold i Norge, og skriver at ingen land er tjent med en uregistrert befolkning og at det må gjøres et arbeid for å motvirke utviklingen av dette. Forslagsstillerne viser videre til at de er kjent med at Røde Kors og Kirkens Bymisjon har åpnet en helsestasjon for denne gruppen, men mener at det offentlige også har et ansvar.
Alle som oppholder seg i Norge, også personer som er her ulovlig, har rett til øyeblikkelig hjelp både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Videre har enhver rett til smittevernhjelp, herunder ved tuberkulose. Barn opp til fylte 18 år og gravide har i medhold av Barnekonvensjonen rett til helsetjenester i større grad enn voksne, selv om de ikke har lovlig opphold. Det er uklart hvor langt denne retten strekker seg.
Så langt jeg kjenner til, samsvarer de norske reglene om rett til helsehjelp for en stor del med reglene i de andre skandinaviske landene.
Personer som oppholder seg ulovlig i Norge skal i utgangspunktet betale full pris for mottatt helsehjelp. Dette gjelder også for en del personer som oppholder seg lovlig i landet, men som av ulike grunner ikke er dekket av folketrygden el. lign., og som derfor plikter å betale for mottatt helsehjelp. Disse mener jeg ikke bør komme dårligere ut enn personer som er i landet ulovlig. Det er imidlertid ikke noe krav om forhåndsbetaling ved øyeblikkelig hjelp, slik at også personer som ikke har mulighet til å betale skal motta øyeblikkelig hjelp. Dette gjelder også dersom det allerede på forhånd er klart at vedkommende ikke har midler til å betale. Personer som oppholder seg ulovlig i landet og som ikke har midler til selv å betale for mottatt helsetjeneste, vil således likevel motta øyeblikkelig hjelp. Jeg ser således ikke noe behov for tiltak overfor papirløse migranter på dette området.
Videre er helsepersonell pålagt taushetsplikt som innebærer at de "aktivt skal hindre at andre får kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell", jf. helsepersonellloven § 21. Det er således ingen grunn for personer som oppholder seg ulovlig i landet og som oppsøker helsehjelp, til å frykte at de vil bli meldt til politiet av helsepersonalet.
Forslagsstillerne anfører at det vil være helseøkonomisk lønnsomt å gi utvidet helsehjelp til personer uten lovlig opphold i Norge. Til dette vil jeg understreke at det ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomisk lønnsomt, idet utvidede helserettigheter til personer som oppholder seg ulovlig i Norge med stor sannsynlighet vil motvirke tiltak for å regulere innvandringen til Norge. Det er ikke ønskelig at det befinner seg personer i Norge som myndighetene ikke kjenner til. Utlendinger skal registrere seg, og de som trenger tillatelse for å være i landet, må søke om dette. Forslagsstillerne antar at tidligere asylsøkere er den største gruppen som oppholder seg ulovlig i Norge. Det innebærer at de personene det gjelder har søkt asyl, og fått søknaden sin vurdert både opp mot Flyktningkonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser. I tillegg har norske myndigheter vurdert at det ikke foreligger humanitære hensyn som tilsier at det skal gis tillatelse til opphold i Norge.
Jeg er klar over at dagens regelverk på dette området til dels er uklart og vil derfor vurdere om det er grunnlag for å klargjøre det.