Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, vil påpeke at alle som oppholder seg i Norge, også personer som oppholder seg her ulovlig, har rett til øyeblikkelig hjelp både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Videre har enhver rett til smittevernhjelp, herunder ved tuberkulose. Barn opp til fylte 18 år og gravide har, selv om de ikke har lovlig opphold, i medhold av barnekonvensjonen rett til helsetjenester i større grad enn voksne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til vedlagte brev av 20. desember 2009 fra helse- og omsorgsministeren til helse- og omsorgskomiteen og støtter de synspunkter som fremkommer der.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til vedlagte brev av 20. desember 2009 fra helse- og omsorgsministeren til helse- og omsorgskomiteen og merker seg de synspunkter som fremkommer der.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at det imidlertid er uklart hvor langt retten til helsehjelp for papirløse immigranter strekker seg.

Komiteen viser til at regjeringen har vedtatt en igangsetting av arbeid med endring av prioriteringsforskriften, slik at antatt praksis og forståelse av regelverket om rett til helsehjelp for personer som oppholder seg ulovlig i landet, kommer klarere frem i lovgivningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at representantforslagene vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke enighet om viktigheten av å ivareta retten til akutt og øyeblikkelig helsehjelp til alle innbyggere og viktigheten av at Norge følger internasjonale forpliktelser.

Disse medlemmer vil imidlertid hevde at å vedta forslaget om å utvide retten til humanitær eller helserelatert bistand for illegale migranter vil være svært uheldig og svekke norske myndigheters troverdighet når de samme myndigheter allerede har definert disse personene som ulovlige innvandrere i Norge.

Disse medlemmer viser til Røde Kors som mener to tredeler er tidligere asylsøkere, og at de øvrige ikke har fremmet søknad om opphold. Disse medlemmer viser til at en asylsøker som er gitt avslag på sin søknad, har fått avslaget etter en grundig saksbehandling, gjentatte ganger i utlendingsforvaltningen. Gjeldende lovverk gir ikke disse personene grunnlag for opphold i Norge.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot å tillate tiltak som er egnet til å forlenge utlendingers ulovlige opphold i Norge, og som kan svekke politisk vedtatt asyl- og innvandringspolitikk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at tilbud om humanitær eller helserelatert hjelp, ut over øyeblikkelig eller akutt hjelp, til personer med ulovlig opphold blir forbudt ved lov.»

Disse medlemmer viser til at utlendingsloven § 20 legger opp til at det gjennom forskrift kan pålegges at ulike institusjoner og virksomheter skal ha meldeplikt til politiet når de har utlendinger hos seg. Disse medlemmer mener at organisasjoner som gir helserelatert hjelp til utlendinger uten lovlig opphold, må ilegges slik meldeplikt.

Disse medlemmer viser til at Norge har undertegnet en konsesjon for å hindre trafficking. Disse medlemmer viser videre til at det er bred politisk enighet om å intensivere arbeidet mot trafficking og hallikvirksomhet. Gjennom å ilegge helsepersonell en meldeplikt kan en bidra til å hjelpe mange av dem som blir utsatt for dette, ut av denne nedverdigende tilværelsen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre meldeplikt til politiet for enhver organisasjon og ethvert foretak som har befatning med en utlending som kan antas å oppholde seg illegalt i riket.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det vil være uheldig dersom personer som oppholder seg ulovlig i Norge, skal ha ubegrenset rett til helsehjelp. Dette vil undergrave myndighetens vedtak om at vedkommende skal forlate landet, og kan bidra til å forlenge og utvide omfanget av ulovlige opphold.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ingen land er tjent med en uregistrert befolkning, og at det må iversettes tiltak for å motvirke denne utviklingen. Like fullt må vi erkjenne at denne gruppen finnes. Denne gruppen vil ikke bli mindre av at vi gjør livet mest mulig vanskelig for dem, eller ved å kriminalisere medmenneskelighet og nestekjærlighet som frivillige organisasjoner viser når de hjelper papirløse innvandrere. Dette medlem vil presisere at irregulære migranter er en sammensatt gruppe, blant annet inngår kvinner og barn som er utsatt for menneskehandel, ca. 2,5 millioner årlig på verdensbasis. Det anslås at mellom 300 000 og 500 000 kommer inn på prostitusjonsmarkedet i Europa hvert år. Noen av disse kommer også til Norge. Dette er mennesker som er svært sårbare, mange lever med trusler, utsettes for vold, og de fleste har liten tillit til myndighetene. Manglende helsehjelp ut over akutthjelp kan ha alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse.

At vi har tiltak for denne gruppen, gjør ikke Norge til et liberalt land i forhold til andre land i Europa. Inntil Kirkens Bymisjon satte i gang med dette, var vi ett av svært få vest-europeiske land uten spesielle tiltak for denne gruppen. Dagens situasjon kan skape stort press på ansatte i helsetjenestene og frivillige organisasjoner som møter denne utfordringen i praksis. Å hjelpe en av samfunnets mest utsatte grupper er å vise medmenneskelighet og empati. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter. Dette er også kjernen i helsepersonells yrkesetikk, at helsehjelp skal gis, uavhengig av pasientens status i samfunnet. Norsk medisinstudentforening (2009) uttaler at foreningen arbeider for en forandring i norsk lovgivning slik at papirløse migranter kan få rett og tilgang til grunnleggende helsetjenester ut over akutt behandling. Dette medlem mener ikke at denne gruppen skal ha ubegrenset rett til helsehjelp, men ser behov for endring i lovverk i tråd med Norsk medisinstudentforening, slik at også pasienter med diabetes, astma og gravide kan få helsehjelp før det har oppstått et behov for akutt behandling.

Dette medlem mener det er behov for tiltak og tydeligere regelverk på dette området, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag til humanitære og helserelaterte tiltak og eventuelle lovendringer som kan bedre situasjonen til papirløse migranter som oppholder seg i Norge.»