Generelt

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos og Jon Jæger Gåsvatn om tiltak for å sikre økonomisk styring og kostnadskontroll ved helseforetakene.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at det er nødvendig å sikre planlegging og langsiktighet i sykehusenes virksomhet både når det gjelder behandlingstilbud, bemanningssituasjon, forskning, vedlikehold og nyinvesteringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for en forsterket styring med innholdet i helsepolitikken fra Stortinget og regjeringens side. Dagens system skaper ikke tillit i befolkningen. Dette medlem vil understreke at det må være en politisk styring av helsetjenestene ut fra geografiske, klimatiske og medisinskfaglige forhold. Det trengs et system som hindrer at økonomi alene blir styrende for hvilke sykehustjenester vi skal ha, og hvor de skal utføres. Det må blant annet bli slutt på å prioritere lønnsomme operasjoner i stedet for å prioritere de sykeste pasientene.

Årlig sykehusproposisjon

Når det gjelder forslag I om å innføre en egen årlig sykehusproposisjon, viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til at Stortinget i 2008 behandlet et lignende forslag, jf. Dokument nr. 8:124 (2007–2008) og Innst. S. nr. 181 (2008–2009). Den gang påpekte komiteens flertall at målet om å sikre pasientene helhetlige tjenester ved å se primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i sammenheng kunne bli svekket ved å innføre en årlig sykehusproposisjon. Som helse- og omsorgsministeren har påpekt i sitt brev av 18. desember 2009 til komiteen, jf. vedlegg, mener flertallet at arbeidet med samhandlingsreformen har ført til enda større bevissthet på å se de ulike nivåene i helsetjenesten i sammenheng, og at en innføring av en årlig sykehusproposisjon ikke er et riktig grep i dette arbeidet. Flertallet viser til at regjeringen har satt i gang arbeidet med å utvikle Nasjonal helseplan til et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenestene. Flertallet viser i den forbindelse til den politiske plattformen for flertallsregjeringen, hvor det er sagt at Nasjonal helseplan «… skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. For å sikre en reell prioriteringsdebatt skal fylkeskommunene involveres i høringsrundene.» Etter flertallets syn er dette arbeidet, sammen med en konkretisering av samhandlingsreformen, et viktig virkemiddel for en god styring av hele helsetjenesten til det beste for pasienten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker en bedre og mer langsiktig styring av helseforetakene. Videre mener disse medlemmer at det i lys av samhandlingsreformen vil være hensiktsmessig å vurdere helseforetakene i sammenheng med kommuneøkonomiproposisjonen, slik at det kan sikres bedre samordning mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vises videre til Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument nr. 3:3 (2008–2009), der det fremgår at mer langsiktig planlegging er en forutsetning for at omstillingstiltak i helseforetakene skal kunne realiseres. På bakgrunn av dette støtter disse medlemmer forslaget om å innføre en årlig sykehusproposisjon, med den forutsetning at denne inneholder forslag til systemendringer og endringer i finansieringsopplegget, samt at den fremmes sammen med kommuneøkonomiproposisjonen. Det endelige budsjettet for helseforetakene bør fremmes sammen med statsbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en egen årlig sykehusproposisjon.»

Gjennomgang av DRG-systemet

Komiteen mener det er behov for oppmerksomhet på problemstillinger knyttet til DRG-systemet og ISF-ordningen. Forslagsstillerne ber om at det nedsettes en evalueringsgruppe for å gjennomgå og forbedre pasientklassifiseringssystemets diagnoserelaterte gruppeordninger (DRG).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er behov for å se mer helhetlig på finansieringssystemet for helseforetakene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den politiske plattformen for flertallsregjeringen, hvor regjeringen i forbindelse med det videre arbeidet med samhandlingsreformen og i lys av nasjonale og internasjonale erfaringer vil gjennomgå finansieringen av spesialisthelsetjenesten. Dette flertallet imøteser dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter forslagsstillernes vurdering av behovet for en forbedring av pasientklassifiseringssystemet DRG. En slik gjennomgang kan gi grunnlag for å motvirke uønskede vridningseffekter og skjevheter i implementeringen av finansieringssystemet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en evalueringsgruppe med sikte på å gjennomgå og forbedre pasientklassifiseringssystemets diagnoserelaterte gruppeordninger (DRG).»

Ekstern gjennomgang av helseforetakene

Når det gjelder forslag III, viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til helse- og omsorgsministerens grundige svar i brev av 18. desember 2009 på hvorvidt det bør iverksettes en ekstern gjennomgang av helseforetakene, med tanke på blant annet sertifisering, administrativ styring og økonomikontroll. Flertallet deler helse- og omsorgsministerens syn på at det ikke er behov for en ekstern gjennomgang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at det allerede foreligger en rekke eksterne rapporter om økonomi og aktivitet i helseforetakene, eksempelvis fra Helsedirektoratet, Sintef Helse, Riksrevisjonen og Helsetilsynet. I tillegg er det laget interne rapporter, eksempelvis om mulighetene for bedre samordning av stab og støttefunksjoner på tvers av de regionale helseforetakene.

Slik komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser det, bør allerede de foreliggende rapportene følges opp gjennom praktiske tiltak som forbedrer helseforetakenes styring og kontroll med virksomheten. På bakgrunn av dette støtter disse medlemmer ikke forslaget om en ny ekstern gjennomgang av økonomisk styring, sertifisering og administrativ styring. Det vises imidlertid til forslag fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:29 (2008–2009), der det foreslås en ny kvalitetsstrategi for sykehusene herunder kvalitetssertifisering av alle sykehus.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det iverksettes en ekstern gjennomgang av helseforetakene, med tanke på blant annet sertifisering, administrativ styring og økonomikontroll.»