Vedlegg 6
Trygg Trafikk viser til høringsbrev av 25.01.2010.
Trygg Trafikk henviser blant annet til intensjonene i Veglovens § 1a hvor det står at veiene skal være planlagt, bygget, vedlikeholdt og driftet på en måte som befolkningen og samfunnet kan være tjent med. Videre at det er en overordnet målsetting for veimyndighetene å skape trygg og god avvikling av trafikken og ta hensyn til naboer, miljø og andre samfunnsinteresser.
Trygg Trafikk mener det er viktig at Riksrevisjonen foretar jevnlig revisjon av veiforvaltningen for å kartlegge om Stortingets vedtak og forutsetninger gjennom Vegloven og Nasjonal Transportplan blir oppfylt.
Riksrevisjonens rapport 3:16 (2008-2009) har fokus på drift av vegnettet og Trygg Trafikk kommenterer strekpunkt fire og fem i høringsbrevet.
Drift og vedlikehold har stor betydning for trafikksikkerheten. Kartlegging av medvirkende faktorer i dødsulykker i perioden 2005-2008 viser at forhold knyttet til vei og veimiljø kan ha hatt betydning for til sammen 28 % av dødsulykkene i denne perioden. De samme analyser viser at dårlig sikt, snø, is og glatt føre antas å ha vært medvirkende faktor i rundt 15 % av dødsulykkene (Vegdirektoratet TS 2009:6). Trygg Trafikk påpeker at nedgangen i antallet drepte i trafikken har vært svakere i Norge det siste tiåret enn i andre land vi tradisjonelt har sammenliknet oss med, blant annet Sverige. En faktor som påpekes som mulig forklaring på forskjellene er at Sverige har innført langt mer omfattende systemer for oppfølging og iverksetting av tiltak (Rune Elvik, Samferdsel nr 1 2010).
Rapporter og dybdeanalyser viser at vintervedlikeholdet har stor betydning (rapport 2008/02 fra Statens Havarikommisjon for transport (SHT)). Vuderingene knytter seg til utforming av sikkerhetskrav for enkelte strekninger, til utforming av funksjonskontraktene, til kvalitetssikring og oppfølging av entreprenørene og til utarbeidelse av alternative sikkerhetstiltak ved reduserte føreforhold. Rapporten avdekker at Statens vegvesen mangler tilstrekkelig kvalitetssikring av vinterdriften i forhold til trafikksikkerhet. I rapporten påpeker SHT forbedringspotensialer innen følgende sikkerhetskritiske elementer når det gjelder vinterdrift og vedlikehold av veinettet (spesielt for høytrafikkerte og ulykkesutsatte veistrekninger) (s2):
1. Statens vegvesen bør fastsette vinterdriftsstandard basert på strekningsvise sikkerhetsanalyser.
2. Statens vegvesen bør etablere systemer for å sikkerhetsvurdere entreprenørenes driftsopplegg og planverk før kontraktsinngåelse for å sikre at funksjonskontraktens krav til trafikksikkerhet vinterstid (vinterdriftsstandard) kan oppfylles.
3. Statens vegvesen bør forbedre systemene for å følge opp at entreprenørene overholder funksjonskontraktens krav til trafikksikkerhet vinterstid (vinterdriftsstandard).
4. Dersom ordinær drifting av vei (brøyting og salting) ikke klarer å opprettholde en sikkerhetsmessig akseptabel grense, bør Statens vegvesen vurdere alternative sikkerhetstiltak og bruk av trafikantinformasjon vedrørende reduserte føreforhold.
SHTs rapport underbygger i stor grad rapporten til Riksrevisjonen.
Det må være et krav at trafikanter som krysser fylkesgrenser har forutsigbarhet i vegvedlikeholdet, og Trygg Trafikk vil, som følge av Regionsreformen, ha fokus på dette fremover. Det er et faktum at det i dag forekommer standardsprang i vintervedlikeholdet mellom fylker, noe som har vært medvirkende årsak til alvorlige ulykker.
Trygg Trafikk viser i denne forbindelse til SHTs rapport 2009/03 som omhandler en bussulykke på RV3 i Rennebu i 2006. Der framkommer det at det kort tid etter ulykken ble avdekket et betydelig standardsprang på fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Hedmark som følge av ulike utførte vinterdriftstiltak. SHT besluttet derfor gjennom et brev av 2. jan. 2007 å fremme følgende umiddelbare sikkerhetstilråding til Statens vegvesen: "Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen gjennomgår vinterdriften på Rv 3 syd og nord for fylkesgrensen mellom Hedmark og Sør-Trøndelag med henblikk på å unngå standardsprang (Umiddelbar sikkerhetstilråding VEI nr. 07/4-1)."
Trygg Trafikk ønsker å påpeke at dette kan bli en utfordring, som forsterker behovet for organisatoriske systemer som sikrer utforming av funksjonskontraktene og kvalitetssikring og oppfølging av entreprenørene.
Trygg Trafikk ønsker samtidig å minne om NOU 2009:3 På sikker veg som vurderte behovet for et selvstendig organ for tilsyn med veginfrastrukturen. Utvalgets flertall påpekte at det er et behov for et uavhengig veitilsyn for å "styrkje det totale systemet for vegtrafikktryggleik" (s8). Trygg Trafikk har tidligere påpekt behovet for et slikt tilsyn blant annet gjennom et felles brev sammen med 11 av våre medlemsorganisasjoner datert 13.4.07 til Samferdselsdepartementet. Trygg Trafikk mener Riksrevisjonens rapport støtter de konklusjonene som kom i NOU 2009:3 – det er behov for et uavhengig organ som ser til at aktørene gjennom sine interne rutiner, prioriterer trafikksikkerhet høyt nok – ift andre målsettinger, og at trafikantenes behov for sikkerhet ivaretaes. Et veitilsyn må være et risikobasert systemtilsyn.