Takk for denne muligheten til å komme med innspill
til behandlingen av Riksrevisjonens rapport. NMCU vil begrense seg
til å kommentere forhold som har konsekvenser for trafikksikkerheten.
NMCU påpekte allerede i 2003, når omorganiseringen
av Statens vegvesen ble gjennomført, at vi så farer med konkurranseutsettingen
av drift og vedlikehold i såkalte funksjonskontrakter.
For oss som kjører på to hjul er det sikkerhetsmessige
vedlikeholdet bokstavelig talt livsviktig, og vi advarte derfor
mot at viktig trafikkfaglig sikkerhetskompetanse kunne bli borte
når "veivokter-funksjonene" ble overført fra Statens vegvesen til
private entreprenører, og at dette kunne føre til en forverret situasjon
"på bakken".
Vi stilte spørsmålstegn ved om entreprenørene faktisk
hadde den trafikkfaglige sikkerhetskompetansen som er nødvendig
når man blir overlatt det praktiske ansvaret for sikkerheten på vegnettet
og så også helt klart farene ved at det kunne oppstå et motsetningsforhold
mellom sikkerhetsoppdraget og kravet til lønnsomhet i private bedrifter.
Blant annet basert på innrapporterte forhold gjennom
NMCUs Veifelleskjema, http://nmcu.org/veifelleskjema, er det vår
oppfatning at det sikkerhetsmessige sommervedlikeholdet på veinettet
snarere har blitt dårligere enn bedre etter at drift og vedlikeholdsoppgavene
ble konkurranseutsatt.
Når vi samtidig vet at Stortinget har bevilget
betydelig mer penger til vedlikehold, er det nærliggende å stille
spørsmål om den negative utviklingen kan føres tilbake til konkurranseutsettingen.
Når NMCU har hevdet slike synspunkter har det umiddelbart
kommet krasse reaksjoner fra entreprenørene. De begrunner situasjonen
med et økt kostnadsnivå, men vi får imidlertid aldri noen skikkelig
forklaring på hvorfor kostnadene økte med 40 % mellom 2003 og 2008.
Vi vegbrukere opplever i alle fall at vi har
fått lite igjen for pengene våre.
For å ivareta sikkerheten til vegbrukerne må
det bygges en forutsetning inn i vedlikeholdssystemene om at kompetente
og ansvarsbevisste mennesker jevnlig inspiserer veinettet og umiddelbart
utbedrer farlige forhold. Dersom dette skal foregå innenfor rammene
av konkurranseutsetting i funksjonskontrakter, stilles det store krav
til utforming og oppfølging av de kontraktene som inngås.
For oss vegbrukere er det avgjørende at ikke
sikkerhet og inntjening stilles opp mot hverandre. Vi er også avhengige
av at alle ledd har den trafikkfaglige kompetansen som er nødvendig.
For å underbygge vår skepsis til funksjonskontraktene
vil vi komme med et konkret eksempel der manglende trafikkfaglig
sikkerhetskompetanse hos en entreprenør, eller alternativt; en dårlig
skrevet funksjonskontrakt, førte til at en motorsyklist omkom.
Den 13. mai 2008 mottok Statens vegvesen i Romerike
en av mange bekymringsmeldinger om den såkalte "Husersvingen" i
Gjerdrum i Akershus. Meldingen var sendt inn av en samvittighetsfull
nabo og fortalte at det holdt på å utvikle seg en stygg trafikkfelle
ved inngangen til Husersvingen. Asfalten hadde sviktet fordi fundamentet
hadde blitt vasket vekk av nedbør.
Statens vegvesen Romerike tok saken alvorlig. De
reiste ut, inspiserte stedet og konkluderte med at forholdet snarest
måtte utbedres. 14. mai fikk entreprenøren som hadde funksjonskontrakten
på veistrekningen beskjed om å reparere skaden, som et hasteoppdrag.
"Skaden er av en slik art at den må utbedres raskest mulig", skrev Statens
vegvesen i et notat om saken.
I byggemøtereferat fra 22. mai oppsummerte man
imidlertid at entreprenøren ennå ikke hadde utført jobben. Byggherren
(Statens vegvesen) ba derfor om at dette, av hensyn til trafikksikkerheten,
måtte utføres snarest mulig.
Først 29. mai kom entreprenøren med utstyr og to
mann. Man brukte altså 15 dager på å ta fatt på et klart definert
hasteoppdrag. Mannskapene skar ut et rektangel av asfalten der den
hadde sviktet og klargjorde arbeidsstedet for asfaltering ved å
fylle grus i hullet. Så reiste de sin vei - uten å asfaltere!
Konsekvensen var at biler og lastebiler i de
neste dagene dro med seg grus fra hullet ut i vegbanen. Alle med
en viss trafikkfaglig kompetanse vet at dette er ytterst farlig
for motorsykler og mopeder, som bare har to støttepunkter mot underlaget og
som svinger ved at de lenes over.
Entreprenøren som hadde funksjonskontrakten viste
ytterligere sviktende omdømme ved at hullet ikke ble merket og at
det heller ikke ble satt opp noen form for varselskilting.
Slik sto arbeidsstedet fram til 4. juni 2008.
Den tragiske konsekvensen av disse sikkerhetsmessige feilvurderingene
var at en motorsyklist denne dagen mistet veigrepet på grunn av
grusen i vegbanen. Han veltet og kom under hjulene på en møtende
lastebil og omkom.
Det hører med til historien at motorsyklisten
var en voksen, fornuftig mann som beviselig ikke hadde brutt fartsgrensen,
som er 60 km/t på den gjeldende strekningen.
NMCU har høy motorsykkelfaglig kompetanse, og
etter vår mening hersker det ingen tvil om at den uvarslede veifellen
var direkte årsak til at motorsyklisten omkom. Dette synet bekreftes også
av politirapporten om ulykken. Likevel unnlot Statens vegvesens
ulykkesanalysegruppe (UAG) å nevne dette forholdet som viktig i
sin rapport og konkluderte i stedet med at motorsyklistene selv
var skyld i ulykken, fordi han var for dårlig til å kjøre.
Entreprenøren ble på denne måten helt "frikjent".
Den inkompetanse og sviktende dømmekraft han utviste fikk overhodet
ingen konsekvenser - til tross for at det førte til at en trafikant
omkom.
Et godt sikkerhetsvedlikehold på vegnettet er bokstavelig
talt livsviktig for motorsyklister og mopedførere. Gjerdrum-ulykken
er et grelt eksempel på hvordan det kan gå når ansvaret for sikkerhetsvedlikeholdet
"på bakken" pulveriseres.
En forskrekkelig historie som forhåpentligvis
vil få et rettslig etterspill.
2. juledag i 2006 raste tonnevis med stein ned
i kjørebanen i Hanekleivtunnelen på E 18 i Vestfold. Det ble avdekket
svikt i Statens vegvesen sine rutiner og som en konsekvens tok medlemsorganisasjonene
i Trygg Trafikk til orde for innføring av et uavhengig veitilsyn.
Kravet ble formulert i et brev til samferdselsminister
Liv Signe Navarsete, som satte i gang en offentlig utredning av
saken. I fjor kom NOU'en "På sikker veg" med en anbefaling om innføring av
et statlig veitilsyn.
NMCU er sikker på at et slikt uavhengig statlig tilsyn
ville kunne påsett at intensjonene i lovverket og politiske vedtak
blir fulgt opp på en bedre måte enn den Riksrevisjonen har avdekket
er tilfelle i dag, der Statens vegvesen selv fører tilsyn med måloppnåelse
i egen sektor.