Branner medfører hvert år tap av menneskeliv
og påfører lidelser for dem som rammes – direkte og indirekte. Samfunnsøkonomisk
fører branner til store kostnader i form av helseutgifter og skadeutbetalinger.
Mye er gjort for å redusere risikoen for og konsekvensene av branner,
og vi har nå færre bygningsbranner enn tidligere. Samtidig har vi
dessverre de siste par årene hatt det høyeste antallet omkomne i
brann på nærmere 30 år. Det er bekymringsfullt, ikke minst fordi
noen grupper, som eldre og uføre, synes å være mer utsatte enn andre.
Målrettet satsing på forebyggende arbeid er regjeringens
hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner.
Forebyggende innsats vil imidlertid aldri helt avverge at branner
og andre akutte hendelser inntreffer. Regjeringen ønsker derfor
å bedre beredskapen og håndteringsevnen ved slike hendelser. De mulige
tiltakene som omtales i meldingen, vil samlet sett innebære en styrking
av brannsikkerheten i Norge.
I meldingen gis det en oversikt over forvaltningen
og lovgrunnlaget på brannsikkerhetsområdet. Kommunene, ved de kommunale brannvesenene,
har ansvar for forebyggende oppgaver og tilsyn samt beredskap og
håndtering i form av brann- og redningsinnsats. Fylkesmannen har
en viktig rolle i å sikre at regelverk og mål som er fastsatt på
samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, blir fulgt i fylker og
kommuner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
er blant annet fag- og tilsynsmyndighet innen områdene brann- og
el-sikkerhet, håndtering av farlige stoffer, landtransport av farlig
gods samt forbrukersikkerhet. Med etableringen av DSB i 2003 ble
det opprettet en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt
nivå innen brann, redning og generell beredskap. Justisdepartementet
er etatsleder for blant annet DSB og er utover eget sektoransvar
tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert
tilnærming til samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet forvalter
brann- og eksplosjonsvernloven. Brannområdet reguleres primært av
denne loven, men også av tilgrensende lovverk som forvaltes av andre
departementer.
I meldingen gis det videre en tilstandsvurdering og
omtale av utviklingstrekk på brannområdet de senere årene. Antallet
bygningsbranner som har krevd utrykning av brannvesenet, har over
en lengre periode vist en nedadgående trend. Dette gjelder både
boliger og andre typer bygninger. I løpet av de siste ti årene er
nedgangen over 20 pst.
Samtidig har det i gjennomsnitt omkommet 68 mennesker
i brann hvert år de siste fem årene. Korrigert for befolkningsveksten,
er økningen i antallet omkomne på 11 pst. sammenlignet med forrige
femårsperiode. Antallet omkomne i brann de to siste årene – henholdsvis
74 og 84 – er det høyeste på nesten 30 år. Ikke siden 1979, da 91
personer omkom, er det gått tapt flere liv i brann enn i 2008.
Åtte av ti som har omkommet i brann de siste
ti årene, har omkommet i boliger. Risikoen for å omkomme i brann
er langt større i boliger uten røykvarsler eller hvor denne ikke
fungerer, sammenliknet med boliger med fungerende røykvarsler.
Elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr
er i sum den største brannårsaken og forårsaker rundt 35 pst. av
alle bygningsbranner. Bar ild, som røyking, åpen flamme og lignende,
er årsak til drøyt 20 pst. av brannene, mens rundt 10 pst. er påsatt.
I så mye som én av fire branner blir ikke årsaken funnet.
Uerstattelige kulturhistoriske bygninger har
gått tapt de senere årene. I 2003 gikk én fredet bygning tapt i
Oslo. I Bergen var det i 2008 to branner i fredede bygninger.
De samlede materielle tapene som følge av brann
har vært relativt stabile de senere årene. Det var en svak nedgang
i tapene fra 2002 til 2004, men deretter har det vært en moderat
økning frem til 2008. Finansnæringens Hovedorganisasjons brannstatistikk
viser at de samlede utbetalingene fra norske forsikringsselskaper
i 2008 blir på over 4,7 mrd. kroner.
Forbudet mot å selge raketter med styrepinne
til privat bruk som ble innført fra og med nyttårsfeiringen 2008/2009,
ser ut til å ha hatt en positiv effekt på skadetallene. Registrerte
personskader er redusert fra 155 etter nyttårsaftenen 2007/2008
til 61 etter nyttårsfeiringen i 2008/2009. Forbudet ser også ut
til å ha redusert antallet branner og branntilløp.
Alle landets kommuner har et brannvesen som på
kort varsel er klar til innsats uansett dag og tid på døgnet. Brannvesenene
er i dag godt rustet til å håndtere det store mangfoldet av oppgaver
de blir stilt overfor, både av forebyggende og beredskapsmessig
karakter. Samtidig innebærer endringer i oppgaver og behovet for
økt samvirke og samordning en rekke utfordringer knyttet til dimensjonering,
organisering og kompetanseutvikling.
Kapittel 5 omtaler regjeringens mål for brannvernsarbeidet
i årene fremover. Det gis videre en omtale av tiltak som er iverksatt
med sikte på å nå disse målene, samt tiltak som vurderes iverksatt.
Regjeringen fastsetter i meldingen følgende
nasjonale mål for brannvernsarbeidet i årene fremover:
Færre omkomne i brann
Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske
verdier
Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner
Styrket beredskap og håndteringsevne
Mindre tap av materielle verdier.
For å bedre brannsikkerheten i boliger vil kommunale
brannvernsmyndigheter få en generell plikt til å registrere eldre
leilighetsbygg, hvor mange kan omkomme i brann, som såkalt særskilt
brannobjekt etter brann- og eksplosjonsvernloven § 13. Justisdepartementet
vil igangsette et arbeid som skal gjennomgå boligeieres forståelse
og ivaretakelse av ansvaret for brannsikkerheten i egen bolig, samt
vurdere om dagens brannvernskrav knyttet til boliger og de ordningene
vi har for informasjon, tilsyn og kontroll er hensiktsmessige. Meldingen
presenterer videre en rekke regelverksendringer knyttet til prosjektering
av bygg og anlegg, gass i bolig, påbudt slokkeutstyr, røykvarslere,
produkters brennbarhet, kontroll i byggesaker og dokumentasjon for
et byggs driftsfase. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
vil få i oppdrag å utarbeide en nasjonal strategi for informasjon og
holdningsskapende arbeid på brannområdet. Regjeringen vil nedsette
et utvalg som skal gjennomgå og vurdere brannsikkerheten for særskilte
risikogrupper som bor i ordinære boliger og omsorgsboliger.
For å forebygge brann i virksomheter og anlegg med
potensial for store ulykker vil satsingen på systematisk sikkerhetsarbeid
bli videreført som den grunnleggende styringsformen overfor næringsvirksomheter
på brann- og eksplosivområdet. Likeledes vil tilsynet med særskilte
brannobjekter som restauranter, diskotek og konsertlokaler med videre
bli videreført og utviklet. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet
vil nedsette en arbeidsgruppe som skal kartlegge ansvarsforhold
og håndtering av nedgravde eksplosiver. Sikkerhetsnivået i eldre
tunneler er i ferd med å oppgraderes og skal på sikt oppfylle de
samme kravene som gjelder for nye tunneler. Muligheten for å innføre
bestemmelser om brannsikkerhet for dyr som i dag ikke omfattes av
gjeldende særforskrifter, er under vurdering. Justisdepartementet
har fremmet et lovendringsforslag om krav til politiattest for ansatte
som håndterer eksplosjonsfarlige stoffer.
Det legges til grunn at tiltak og virkemidler
som settes inn med sikte på å redusere antallet omkomne, også vil
ha effekt på de materielle tapene.
Regjeringen mener at brannsikring av kulturhistoriske
verdier må ha prioritet foran materielle verdier generelt. Det vil
bli vurdert om brann- og eksplosjonsvernloven og kulturminneloven
ivaretar brannsikkerheten i kulturhistoriske objekter på en hensiktsmessig
måte. I tillegg skal det legges til rette for å sikre uerstattelige
arkiver, dokumenter og gjenstander mot brann.
Brann i såkalt kritisk infrastruktur kan få
store konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner. Bortfall av
kritiske samfunnsfunksjoner ble grundig behandlet i St.meld. nr.
22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009),
og vil derfor ikke få en tilsvarende bred omtale i denne meldingen.
Justisdepartementet har i 2009 opprettet et
eget spesialutvalg for samfunnssikkerhet som skal bidra til et styrket
helhetlig forebyggende arbeid. EUs direktiv for økt sikring av kritisk
europeisk infrastruktur (EPCIP-direktivet) og EUs handlingsplan
for økt sikring av eksplosiver vil bli behandlet i spesialutvalget.
Direktoratet for forvaltning og IKT har fått i oppdrag å evaluere grensesnittet
mellom myndigheter som har tilsynsansvar for landanlegg som håndterer
gass og olje.
Som et ledd i utviklingen av fremtidens brannvesen
skal gjeldende krav til organisering og dimensjonering av brannvesenet
gjennomgås for å sikre at lovpålagte oppgaver blir tilfredsstillende
utført. I meldingen understrekes også brannvesenets viktige rolle
og betydning i kommunenes helhetlige beredskapsarbeid. Regjeringen
vil videre nedsette et utvalg som skal utrede det samlede utdanningsbehovet
i brannvesenet. Sivilforsvaret skal styrkes gjennom å samle opplæringsvirksomheten
på Starum. Som ledd i samordningen av statlig tilsyn med kommunene
vil Justisdepartementet vurdere den mest hensiktsmessige måten å
overføre tilsynet med kommunenes plikter i tilknytning til brannvesenet
fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til Fylkesmannen.
Det legges også opp til å vurdere endringer i regelverket med hensyn
til boligalarmanlegg og brannvesenets rolle.
En rekke av tiltakene som er foreslått av arbeidsgruppen
som i 2008 vurderte skogbrannberedskapen og den senere tids skogbranner,
er allerede under oppfølging av Justisdepartementet. Forslag til
ytterligere oppfølging av arbeidsgruppens rapport vil bli vurdert.
For å sikre at samfunnet er best mulig rustet
til å håndtere store hendelser vil Justisdepartementet vurdere å
utvide ordningen med redningsinnsats til sjøs (RITS). Likeledes
vil utvikling av et nasjonalt ressursregister (NARRE) som kan benyttes
av alle som har behov for å ha oversikt over og tilkalle innsatsressurser
til rednings- og beredskapsoperasjoner, bli vurdert. Justisdepartementet
vil gjennomgå vurderinger forbundet med videre implementering av
et system for enhetlig innsatsledelse (EIS) for brannvesenet og Sivilforsvaret.
Det vil bli arbeidet videre med å utvikle Sivilforsvaret som forsterkningsressurs.
Kapittel 6 gir en fremstilling av forskning
og utvikling samt brannetterforskning og undersøkelser, som grunnlag
for brannsikkerhetsarbeidet. Regjeringen ønsker å videreføre den
brede forsknings- og utviklingsaktiviteten som er etablert på brannsikkerhetsområdet.
Prosjekter som gir ytterligere innsikt i hvilke deler av befolkningen
som vil være mest utsatt for brann i årene fremover og hvilke tiltak som
kan styrke brannsikkerheten til disse gruppene, vil bli prioritert.
Forskning om brannårsaker vil også være viktig som grunnlag for hensiktsmessig
innretning av forebyggende tiltak.
Avdekking av brannårsak og eventuelt påvisning av
ildspåsettelse er viktig, både for brannsikkerheten generelt og
for å forebygge straffbare forhold. En arbeidsgruppe som har evaluert
et prøveprosjekt med distriktsvise brannetterforskningsgrupper,
anbefaler i sin rapport at det etableres en fast ordning med slike brannetterforskningsgrupper
i alle landets 27 politidistrikter. Justisdepartementet avventer
en faglig vurdering og anbefaling av rapporten fra Politidirektoratet.
Kapittel 7 redegjør for de økonomiske og administrative
konsekvensene av tiltakene som er vurdert i meldingen. Regjeringen
vil komme tilbake med forslag om konkretisering og iverksetting av
mulige endringer og tiltak som omtales i denne meldingen, i forbindelse
med de årlige budsjettforslagene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra
Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, merker seg
at branner hvert år tar menneskeliv og påfører lidelser for dem
som rammes – direkte og indirekte. Samfunnsøkonomisk fører også
branner til store kostnader i form av helseutgifter og skadeutbetalinger. Komiteen vil
peke på at mye er gjort for å redusere risikoen for og konsekvensene
av branner. Det er nå færre bygningsbranner enn tidligere. Samtidig
har vi dessverre de siste par årene hatt det høyeste antallet omkomne
i branner på nærmere 30 år. Etter komiteens syn er
dette bekymringsfullt, ikke minst fordi noen grupper, som eldre
og uføre, synes å være mer utsatte enn andre. Målrettet satsing
på forebyggende arbeid er etter komiteens mening
riktig hovedstrategi for å forhindre at branner oppstår. Komiteen støtter tanken
om en nullvisjon for antall omkomne i brann, men på veien mot det
optimale målet vil delmålet de nærmeste årene være at vi skal ha stadig
færre døde som følge av brann. Forebyggende innsats vil aldri helt
avverge at branner og andre akutte hendelser inntreffer. Komiteen mener
det er viktig å bedre beredskapen og håndteringsevnen ved slike
hendelser.
Komiteen vil peke på at de kommunale
brannvesenene utfører et omfattende forebyggende arbeid gjennom
informasjons- og opplæringstiltak og tilsyn med at eiere ivaretar
sitt ansvar for brannsikkerhet. Videre ivaretar brannvesenene, som
landets viktigste og mest omfattende tekniske innsatsressurs, beredskap
og brann- og redningsinnsats i hele landet. Fylkesmannens rolle ligger
i å sikre at regelverk og mål som er fastsatt på samfunnssikkerhets-
og beredskapsområdet, blir fulgt opp i kommunene.
Komiteen merker seg at Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fortsetter som fag- og
tilsynsmyndighet innen områdene brann- og elsikkerhet, og fortsatt
skal ha ansvaret for kontroll med håndtering av farlige stoffer,
landtransport av farlig gods samt forbrukersikkerhet.
Komiteen viser til at det ved
etableringen av DSB i 2003 ble opprettet en felles myndighetslinje
fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning og generell beredskap.
Videre ble DSB også utover eget sektoransvar tillagt en samordningsrolle
for å sikre en helhetlig og koordinert tilnærming til samfunnssikkerhet
og beredskap.
Komiteen konstaterer med tilfredshet
at antallet bygningsbranner som har krevd utrykning av brannvesenet,
over en lengre periode har vist en nedadgående trend. Dette gjelder
både boliger og andre typer bygninger. I løpet av de siste ti årene
er nedgangen over 20 pst. Samtidig har det i gjennomsnitt omkommet
68 mennesker i brann hvert år de siste fem årene. Komiteen er
derfor bekymret for antall omkomne i brann i årene 2007 og 2008
med henholdsvis 74 og 83. Dette er de høyeste dødstall på nesten
30 år. Ikke siden 1979, da 91 personer omkom, er det tapt flere
liv i brann. I 2009 omkom 63 personer i brann i Norge.
Komiteen viser til at åtte av
ti som har omkommet i brann de siste ti årene, har omkommet i boliger. Komiteen registrerer
at risikoen for å omkomme i brann er langt større i boliger uten røykvarsler
enn i boliger med røykvarsler. Komiteen vil bemerke
at røykvarslere tilsluttet strømnettet gir økt trygghet. For hørselshemmede
vil røykvarslere med lyd gi falsk trygghet. Komiteen vil
derfor anbefale at huseiere i slike tilfeller vurderer varslingsanlegg med
alternativ varsling. Komiteen har merket seg at en
viktig kilde til brann er tørrkoking på komfyr. Komiteen mener
det er viktig at arbeidet med å finne løsninger for å hindre at
dette skjer, blir intensivert.
Komiteen merker seg også at feil
på og feil bruk av elektrisk utstyr i sum er den største brannårsaken,
og forårsaker rundt 35 pst. av alle bygningsbranner. Røyking, åpen
flamme og lignende, er årsak til drøyt 20 pst. av brannene, mens
rundt 10 pst. er påsatt. I de resterende tilfeller finner man ikke
årsaken.
Komiteen er bekymret over at
det i flere av landets byer har gått tapt uerstattelige kulturhistoriske
bygninger ved brann de senere årene. I 2003 gikk én fredet bygning
tapt i Oslo. I Bergen var det i 2008 to branner i fredede bygninger.
Til tross for dette er de samlede materielle tapene som følge av
brann relativt stabile, og de årlige samlede utbetalinger ligger
ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon på over 4,7 mrd. kroner.
Komiteen ser at forbudet mot
å selge raketter med styrepinne til privat bruk, som ble innført fra
og med nyttårsfeiringen 2008/2009, har hatt en positiv effekt på
skadetallene. Registrerte personskader er redusert fra 155 etter
nyttårsaftenen 2007/2008, til 61 etter nyttårsfeiringen i 2008/2009.
Komiteen ser det som en betydelig
styrke at alle landets kommuner har et brannvesen som på kort varsel
er klar til innsats uansett tid på døgnet. I de større kommunene,
og der det er inngått avtale om interkommunale brannvesen, er brannberedskapen
godt rustet til å håndtere det store mangfoldet av utfordringer
de blir stilt overfor, både av forebyggende og beredskapsmessig
karakter. Komiteen er derimot betenkt over om de mange
mindre brannvesen vil kunne takle den krevende oppgaven som møter
dem innenfor det mangfold av tenkelige uønskede hendelser og ulykker
redningstjenesten står overfor. Komiteen mener derfor
at det bør utvikles et langt bredere interkommunalt samarbeid innen
brann- og redningstjenesten for å øke tryggheten for innbyggerne
og ikke minst for å utnytte utstyr og kompetanse på en bedre måte. Komiteen peker på
viktigheten av kontinuerlig kompetansetilførsel for mannskapene
og vil bemerke at brann- og redningsvesen bestående av deltidsmannskaper har
ekstra behov for øvelser og opplæring. Kommunene har felles utfordringer
når en ser på behovet for kompetanseutvikling, organisering og dimensjonering.
Komiteen støtter alle tiltak
som kan redusere antall døde i brann ved at kommunale brannvernsmyndigheter
får en generell plikt til å registrere eldre leilighetsbygg, hvor
brannfaren er stor. Komiteen støtter også at det
blir etablert en prosess for å gjennomgå boligeieres forståelse
og ivaretakelse av ansvaret for brannsikkerheten i egen bolig, samt
vurdere om dagens brannvernskrav knyttet til boliger og de ordningene
vi har for informasjon, tilsyn og kontroll, er hensiktsmessige. Komiteen vil
spesielt bemerke den plikt enhver eier av bygning har etter brann-
og eksplosjonsvernloven og etter plan- og bygningsloven til å bygge,
utstyre, vedlikeholde og dokumentere sin eiendom. Ved hver eiendomsoverdragelse
bør det gjennomføres en fullstendig kontroll og tilsynsrunde på det
elektriske anlegget.
Komiteen har merket seg at tilsynsmyndighetene
ved stikkprøvekontroller av nye bygg av og til finner store mangler.
Dette kan tyde på at egenkontrollene etter dagens byggesakslovgivning
ikke fungerer godt nok. Komiteen ber derfor om at
det blir etablert en fullverdig kontroll av alle typer bygg og et
godt samspill mellom utbygger, bygningsmyndighet og brannvesen.
Komiteen er også enig i at Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap skal utarbeide en nasjonal strategi
for informasjon og holdningsskapende arbeid på brannområdet.
Likeså støtter komiteen at det
nedsettes et utvalg som skal gjennomgå og vurdere brannsikkerheten
for særskilte risikogrupper som bor i ordinære boliger og omsorgsboliger. Komiteen er
tilfreds med forslaget om at det nedsettes en arbeidsgruppe fra
Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet for å kartlegge ansvarsforhold
og håndtering av nedgravde eksplosiver. Komiteen er
tilfreds med at kravet om politiattest allerede er innført for ansatte
som håndterer eksplosjonsfarlige stoffer, jf. Ot.prp. nr. 65 (2008–2009),
Innst. O. nr. 99 (2008–2009) og Besl. O. nr. 118 (2008–2009).
Komiteen vil minne om at det
i det nasjonale veinettet finnes flere hundre tunneler, mange av disse
tunnelene er rasutsatt, og at det i de senere år er registrert flere
alvorlige ulykker i mange av disse tunnelene. Komiteen registrerer
imidlertid at sikkerhetsnivået i eldre tunneler er i ferd med å
oppgraderes og på sikt skal oppfylle de samme kravene som gjelder
for nye tunneler.
Komiteen ser målet om å unngå
tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier som en stor utfordring,
derfor må brannsikring av slike kulturhistoriske verdier ha prioritet
foran materielle verdier generelt. Komiteen er enig
i at det blir foretatt en gjennomgåelse av brann- og eksplosjonsvernloven
og kulturminneloven for å vurdere om dagens lovverk er hensiktsmessig for
å ivareta brannsikkerheten i kulturhistoriske objekter, herunder
også arkiver og dokumenter, på en hensiktsmessig måte.
Komiteen mener at kirkebyggene
er blant våre viktigste kulturhistoriske bygg. Derfor bør det vurderes
om dagens lovverk, kulturminneloven og brann- og eksplosjonsvernloven
er gode nok til å ivareta brannsikkerheten ved disse byggene.
Komiteen vil påpeke at ansvaret
for å beskytte og vedlikeholde kritisk infrastruktur må ligge hos
eier eller operatør av infrastrukturen under kontroll av lokal brannmyndighet
og DSB.
Komiteen er godt fornøyd med
at Justisdepartementet i 2009 opprettet et eget spesialutvalg for
samfunnssikkerhet som skal bidra til et styrket helhetlig forebyggende
arbeid. Komiteen ser behovet for en styrket beredskap
og håndteringsevne ved store uønskede hendelser i et stadig mer
teknologisk samfunn. Komiteen mener at fremtidens
brannvesen må gjennomgås både for å se på en mest mulig effektiv
organisering og dimensjonering og å sikre at lovpålagte oppgaver
blir tilfredsstillende utført. Brannvesenet er tillagt en viktig
rolle i kommunens helhetlige beredskapsarbeid.
Komiteen ser at større og sammensatte
hendelser krever en tverrfaglig innsats fra alle deler av redningsvesen
og nødetater. Det betyr at det må tilrettelegges for kommunikasjon
og felles samhandling. Tverrfaglig innsats krever tverrfaglig trening. Komiteen mener
det er helt avgjørende at det legges til rette for felles trening/øvelser
for innsatsstyrkene også regionalt. Flere større brannkorps besitter
kompetanse og ressurser som kan bidra til kompetanseheving av andre
korps. Dette gjelder særlig for deltidskorps. Komiteen peker
på behovet for egnede arealer og lokaliteter til felles trening
for nødetatene og andre deler av redningsvesenet, og viser til at
bruken av Espeland leir i den forbindelse vil bli vurdert av utvalget
som skal gjennomgå det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet.
Dette vil også være en god mulighet for å trekke veksler på dem
som ikke lenger kan være i operativ tjeneste, men som gjennom sitt
arbeid kan fungere som gode og formålstjenlige lærekrefter. Dette
gjør brann- og redningstjenesten i stand til å fungere som en inkluderende
arbeidsplass samtidig som man øker kompetansen blant mannskapene.
Komiteen sier seg fornøyd med
at regjeringen vil nedsette et utvalg som skal utrede det samlede
utdanningsbehovet i brannvesenet.
Komiteen ser fram til at det
nye nødnettet blir innført og at de forskjellige enheter som er
involvert når kritiske situasjoner oppstår, kan kommunisere på et
godt avskjermet nett.
Komiteen viser også til at regjeringen
vil at Sivilforsvaret skal styrkes gjennom å samle opplæringsvirksomheten
på Starum. Dette er komiteen enig i.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er positiv til alternativ bruk av Vagle leir i Rogaland etter at Sivilforsvarets
kompetansesenter i Rogaland er vedtatt samlokalisert med den øvrige
skolevirksomheten på Starum. Flertallet er kjent
med fylkeskommunens interesse for videre bruk av Vagle leir i Rogaland
med tanke på å utrede et samfunnssikkerhetssenter. Flertallet mener det
er positivt at fylkeskommunen ønsker å videreutvikle samfunnssikkerhetsarbeidet
i regionen.
Komiteen viser også
til at det må arbeides videre med å utvikle Sivilforsvaret som forsterkningsressurs,
og at det også blir vurdert et system for enhetlig innsatsledelse
for brannvesen og sivilforsvar.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at som ledd i samordningen av statlig tilsyn med kommunene
vil Justisdepartementet vurdere den mest hensiktsmessige måten å
overføre tilsynet med kommunenes plikter i tilknytning til brannvesenet
fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til fylkesmannen.
Det er dette flertallet enig i.
Komiteen har også
merket seg at det legges opp til å vurdere endringer i regelverket
med hensyn til boligalarmanlegg og brannvesenets rolle.
Komiteen har merket seg at Justisdepartementet
allerede har iverksatt utvidelse av ordningen med redningsinnsats
til sjøs (RITS).
Komiteen er enig i at avdekking
av brannårsak og eventuelt påvisning av ildspåsettelse er viktig,
både for brannsikkerheten generelt og for å forebygge straffbare
forhold.
Komiteen er positiv til at regjeringen
vil komme tilbake med forslag om konkretisering og iverksetting
av mulige endringer og tiltak som omtales i denne meldingen, i forbindelse
med de årlige budsjettforslagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at brannvernsutdanningen blir prioritert fremover. Disse
medlemmer viser til at verken øvingsfasiliteter eller øvingsmateriell
ved Norges eneste utdanningsinstitusjon, Norges brannskole, er tilpasset
dagens samfunnsforhold og de utfordringer brannforebyggende personell
og operative brannredningsmannskaper står overfor hver dag. Disse medlemmer mener
derfor at det bør settes av 16 mill. kroner for å vedlikeholde eksisterende øvingsfelt
slik at utdanningen kan opprettholdes på en kvalitetsmessig og sikker
måte. Etter disse medlemmers oppfatning er det også
svært viktig at det bevilges 7 mill. kroner hvert år til nødvendig
utskifting og oppgradering av materiell og utstyr. Standarden på
materiell og utstyr ved skolen er i en slik forfatning at utdanningen i
nær framtid ikke vil kunne opprettholdes i henhold til vedtatte
forskriftskrav.
Disse medlemmer ser videre behovet
for å etablere nye overnattingsfasiliteter i tilknytning til Norges
brannskole i Tjeldsund, da det til tider er mangel på overnattingskapasitet,
samt at dagens fasiliteter ikke holder en akseptabel standard. Disse
medlemmer er kjent med at private aktører står klar til
å oppføre hotell. Dersom økonomi er problemet, vil det etter disse
medlemmers syn være en effektiv løsning å la private oppføre
hotell med avtale om utleie i tilknytning til utdanningen. Disse
medlemmer vil presisere at det ikke er snakk om normal hotellstandard,
men tilfredsstillende boforhold som bør kunne forventes etter dagens
standard.
Disse medlemmer ser også behovet
for å etablere ny infrastruktur ved Norges brannskole i Tjeldsund.
Skolen har i dag en underkapasitet på undervisningsfasiliteter,
garasjer og garderober. Disse forholdene legger i dag begrensninger
på utdanningen av brann- og redningsmannskaper i Norge. Mye dyrt
materiell lagres i dag utendørs, og materiellet påføres mye unødvendig
slitasje. Disse medlemmer registrerer at antall elever må
begrenses som en følge av for liten plass, samt at HMS-forhold i
tilknytning til garderobefasilitetene ikke er tilfredsstillende.
Videre mener disse medlemmer det
er behov for økte økonomiske ressurser for å ivareta utdanningstilbudet
for deltids brannmannskaper. Det er ca. 5 000 deltids brannmannskaper
som venter på å få denne forskriftsmessige utdanningen innen fristen
i 2012. Dette utgjør ca. 300 kurs. Norges brannskole har en kapasitet
til å gjennomføre inntil 20 deltidskurs i året med dagens bemanning.
Innenfor Norges brannskoles rammer er det kun rom for å gjennomføre
6 kurs i 2010. Hvert kurs har en kostnad på 200 000 kroner.
Disse medlemmer registrerer også
at Norges brannskole har stor underdekning når det gjelder videreutdanning
av mannskaper på beredskapstrinn 1, 2 og 3. Dette er etter disse
medlemmers mening en situasjon som på sikt ikke er akseptabel.
Disse medlemmer er opptatt av
et effektivt brannverntilsyn. Slik det er i dag, kan tilsynsmyndighetene
påpeke feil under boligtilsyn, men kan ikke pålegge utbedringer.
Etter disse medlemmers syn er dette uheldig og kan
føre til alvorlige ulykker.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at tilsynsmyndighetene må få fullmakt til å pålegge utbedringer
der de kommer over feil. Samtidig må det innføres et sanksjonssystem,
slik at påleggene blir reelle.
Disse medlemmer mener også at
kravene til innvendig inspeksjon av piper må skjerpes, og det må
stilles krav om at det med jevne mellomrom må foretas videoinspeksjon
eller liknende.
Disse medlemmer er sterke motstandere
av å overføre myndighet fra DSB til fylkesmennene. Disse
medlemmer viser til at DSB er et kompetanseorgan og at overføring
av myndigheten fra organet vil forvitre den kunnskap som finnes der.
Etter disse medlemmers oppfatning bør ikke fylkesmannen
ha ansvar for oppfølging av brannvern og brannberedskap, og man
oppfordrer således justisministeren til å legge bort en slik plan.
Disse medlemmer viser til utredningen
som er gjort knyttet til brannetatens bistand til politiet i brannetterforskning. Disse
medlemmer ser at denne bistanden er positiv og er svært
opptatt av at man innfører dette som en permanent og landsomfattende
ordning. I denne sammenhengen vil disse medlemmer påpeke
uklarhet knyttet til økonomisk kompensasjon ved slikt bidrag. Det
vil være uheldig hvis en ellers god ordning skulle ødelegges av
økonomiske forhold. Disse medlemmer mener at selvkostprinsippet
skal legges til grunn.
Disse medlemmer viser til utviklingen
med at mange husstander har installert alarmanlegg tilknyttet en
alarmsentral. Dette er positivt og et steg i riktig retning med
tanke på brannsikkerhet. På den annen side vil disse medlemmer påpeke
problemstillingen knyttet til unødige utrykninger etter alarm fra
slike anlegg. I dag er det ikke klart hvem som skal betale for slike utrykninger,
og dette mener disse medlemmer at regjeringen må
finne en løsning på.
Disse medlemmer mener det er
viktig at 110-sentralene til enhver tid innehar fagkompetanse til
å kunne bistå det kommunale brannvesen i faglige vurderinger under
brann- og redningsoppdrag.
Disse medlemmer ser stor nytte
av å beholde mer enn ett kompetansesenter i Sivilforsvaret. Disse
medlemmer ønsker derfor å opprettholde Vagle leir i Sandnes,
samtidig som man bygger opp kompetansen på Starum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde og
videreutvikle dagens kompetansesenter på Starum og opprettholde
Vagle leir i Sandnes.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de enstemmige komitémerknadene som uttrykker støtte til den
innfallsvinkelen regjeringen har lagt til grunn i den fremlagte
stortingsmeldingen, men disse medlemmer vil understreke
enkelte forhold som bør problematiseres ytterligere i arbeidet med
å realisere de mange gode intensjonene i meldingen. Disse
medlemmer viser til at Brannfaglig fellesorganisasjon representerer
viktige deler av de «private aktørene» man ønsker å bedre samspillet
med fra det offentliges side. Disse medlemmer anmoder
regjeringen om å inkludere denne bredt sammensatte organisasjonen
i sitt videre arbeid med å implementere meldingens intensjoner i det
praktiske brannforebyggende og brannbekjempende arbeid. Disse
medlemmer har spesielt merket seg organisasjonens påpekning av
at tilsynsutøvelsen i regi av de kommunale brannkorps ikke fungerer
optimalt, og ikke minst påpekningen av manglende sanksjonering av brudd
på brann- og eksplosjonsvernloven. I denne sammenheng viser disse
medlemmer til det skriftlige spørsmålet fra representanten Dahl
i Dokument 15:439 (2009–2010), hvor det redegjøres for at det ikke
finnes rutiner for å registrere omfanget av hvor ofte det har vært
nødvendig å ta i bruk sanksjonsmidler i etterkant av tilsyn og eventuelt
hvilke sanksjoner som er brukt. Disse medlemmer registrerer
at det per i dag ikke finnes noen samlet oversikt over hvor mange
sanksjoner, herunder ulike pålegg, bøter, stenging eller andre strafferettslige
sanksjoner som ble ilagt i 2008 og 2009 som følge av mangler ved
brannsikkerheten. Disse medlemmer forutsetter at
man for fremtiden utvikler en slik oversikt og at man i det videre
arbeid vurderer å innføre strengere regler og håndheving av brudd på
brann- og eksplosjonsvernloven. Disse medlemmer er
positive til at det utvikles incentiver til at flere kommuner inngår
interkommunalt samarbeid, men understreker at kommunesammenslåing
også må sees i lys av at det vil gi større og bedre kompetansemiljøer rundt
om i kommunene. Kommunesammenslåing må derfor vurderes som et ledd
i økt forebygging av branner, og som ledd i et bedre tilsynsarbeid
rettet mot brannsikkerhet.
Disse medlemmer ber regjeringen
videre merke seg de innspillene som har fremkommet angående behovet
for å se nærmere på de spesielle utfordringene som knytter seg til
for eksempel utenlandske arbeidstakere og asylsøkere, med sikte
på å komme i en tettere dialog med disse. Slik kan tragedier av
typen vi har sett for eksempel i Urtegata og i Drammen, forebygges
bedre. Disse medlemmer ber videre regjeringen vurdere
hvorvidt finansieringsordningene av for eksempel boligsprinkelanlegg
eller mobilt automatisk slokkesystem til personer som er pleietrengende
eller har behov for assistanse ved rømning, er adekvate. Disse
medlemmer ber også regjeringen bidra til å klargjøre nærmere
forholdet mellom brannvesen og ved avtaler om hvordan varsel om
utløst røykvarsler hos selskapenes kunder skal håndteres av brannvesenet.
Disse medlemmer har avslutningsvis
merket seg at Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, Rogaland
sivilforsvarsdistrikt – Vagleleiren i Sandnes, foreslås nedlagt
av regjeringen. I denne sammenheng viser disse medlemmer til
at et klart flertall av høringsinstanser og miljøer som innehar
betydelig kompetanse innenfor sivilforsvar, samfunnssikkerhet og
beredskap, både tidligere og nå har stilt seg negative til forslaget
om samlokalisering av Sivilforsvarets kompetansesentra. Disse
medlemmer viser til at den gjennomgående begrunnelsen for
denne motstanden fortsatt er at man savner konsekvensutredning og
at det legges til grunn urealistiske økonomiske gevinster ved en
eventuell samlokalisering. Blant annet i St.meld. nr. 22 (2007–2008)
ble det skissert en stor omorganisering av Sivilforsvarets operative styrkestruktur
som vil kunne kreve spesialisert kompetanse som Sivilforsvaret ikke
har i dag. Når det legges opp til at Sivilforsvaret skal kunne bistå
samfunnet i forbindelse med hendelser som ekstremvær, ulykker, terror
og store skogbranner, anser disse medlemmer at behovet
for kompetanseutvikling i Sivilforsvaret neppe blir mindre i tiden
som kommer. Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere
har forutsatt at det gjennomføres en ny og helhetlig konsekvens-
og kostnadsanalyse basert på disse og andre relevante faktorer,
som næringslivets og nød- og redningsetatenes behov for kompetanseutvikling,
opplæring og øvelser innen samhandling og samvirke, og at regjeringen melder
tilbake til Stortinget om dette på egnet vis.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget ber regjeringen opprettholde og videreutvikle
dagens kompetansesenter på Starum og opprettholde Vagle leir i Sandnes.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
St.meld. nr. 35 (2008–2009) – om forebygging og
brannvesenets redningsoppgaver – vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 16. februar 2010
Per Sandberg |
Thor Lillehovde |
leder |
ordfører |