Branner medfører hvert år tap av menneskeliv
og påfører lidelser for dem som rammes – direkte og indirekte. Samfunnsøkonomisk
fører branner til store kostnader i form av helseutgifter og skadeutbetalinger.
Mye er gjort for å redusere risikoen for og konsekvensene av branner,
og vi har nå færre bygningsbranner enn tidligere. Samtidig har vi
dessverre de siste par årene hatt det høyeste antallet omkomne i
brann på nærmere 30 år. Det er bekymringsfullt, ikke minst fordi
noen grupper, som eldre og uføre, synes å være mer utsatte enn andre.
Målrettet satsing på forebyggende arbeid er regjeringens
hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner.
Forebyggende innsats vil imidlertid aldri helt avverge at branner
og andre akutte hendelser inntreffer. Regjeringen ønsker derfor
å bedre beredskapen og håndteringsevnen ved slike hendelser. De mulige
tiltakene som omtales i meldingen, vil samlet sett innebære en styrking
av brannsikkerheten i Norge.
I meldingen gis det en oversikt over forvaltningen
og lovgrunnlaget på brannsikkerhetsområdet. Kommunene, ved de kommunale brannvesenene,
har ansvar for forebyggende oppgaver og tilsyn samt beredskap og
håndtering i form av brann- og redningsinnsats. Fylkesmannen har
en viktig rolle i å sikre at regelverk og mål som er fastsatt på
samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, blir fulgt i fylker og
kommuner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
er blant annet fag- og tilsynsmyndighet innen områdene brann- og
el-sikkerhet, håndtering av farlige stoffer, landtransport av farlig
gods samt forbrukersikkerhet. Med etableringen av DSB i 2003 ble
det opprettet en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt
nivå innen brann, redning og generell beredskap. Justisdepartementet
er etatsleder for blant annet DSB og er utover eget sektoransvar
tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert
tilnærming til samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet forvalter
brann- og eksplosjonsvernloven. Brannområdet reguleres primært av
denne loven, men også av tilgrensende lovverk som forvaltes av andre
departementer.
I meldingen gis det videre en tilstandsvurdering og
omtale av utviklingstrekk på brannområdet de senere årene. Antallet
bygningsbranner som har krevd utrykning av brannvesenet, har over
en lengre periode vist en nedadgående trend. Dette gjelder både
boliger og andre typer bygninger. I løpet av de siste ti årene er
nedgangen over 20 pst.
Samtidig har det i gjennomsnitt omkommet 68 mennesker
i brann hvert år de siste fem årene. Korrigert for befolkningsveksten,
er økningen i antallet omkomne på 11 pst. sammenlignet med forrige
femårsperiode. Antallet omkomne i brann de to siste årene – henholdsvis
74 og 84 – er det høyeste på nesten 30 år. Ikke siden 1979, da 91
personer omkom, er det gått tapt flere liv i brann enn i 2008.
Åtte av ti som har omkommet i brann de siste
ti årene, har omkommet i boliger. Risikoen for å omkomme i brann
er langt større i boliger uten røykvarsler eller hvor denne ikke
fungerer, sammenliknet med boliger med fungerende røykvarsler.
Elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr
er i sum den største brannårsaken og forårsaker rundt 35 pst. av
alle bygningsbranner. Bar ild, som røyking, åpen flamme og lignende,
er årsak til drøyt 20 pst. av brannene, mens rundt 10 pst. er påsatt.
I så mye som én av fire branner blir ikke årsaken funnet.
Uerstattelige kulturhistoriske bygninger har
gått tapt de senere årene. I 2003 gikk én fredet bygning tapt i
Oslo. I Bergen var det i 2008 to branner i fredede bygninger.
De samlede materielle tapene som følge av brann
har vært relativt stabile de senere årene. Det var en svak nedgang
i tapene fra 2002 til 2004, men deretter har det vært en moderat
økning frem til 2008. Finansnæringens Hovedorganisasjons brannstatistikk
viser at de samlede utbetalingene fra norske forsikringsselskaper
i 2008 blir på over 4,7 mrd. kroner.
Forbudet mot å selge raketter med styrepinne
til privat bruk som ble innført fra og med nyttårsfeiringen 2008/2009,
ser ut til å ha hatt en positiv effekt på skadetallene. Registrerte
personskader er redusert fra 155 etter nyttårsaftenen 2007/2008
til 61 etter nyttårsfeiringen i 2008/2009. Forbudet ser også ut
til å ha redusert antallet branner og branntilløp.
Alle landets kommuner har et brannvesen som på
kort varsel er klar til innsats uansett dag og tid på døgnet. Brannvesenene
er i dag godt rustet til å håndtere det store mangfoldet av oppgaver
de blir stilt overfor, både av forebyggende og beredskapsmessig
karakter. Samtidig innebærer endringer i oppgaver og behovet for
økt samvirke og samordning en rekke utfordringer knyttet til dimensjonering,
organisering og kompetanseutvikling.
Kapittel 5 omtaler regjeringens mål for brannvernsarbeidet
i årene fremover. Det gis videre en omtale av tiltak som er iverksatt
med sikte på å nå disse målene, samt tiltak som vurderes iverksatt.
Regjeringen fastsetter i meldingen følgende
nasjonale mål for brannvernsarbeidet i årene fremover:
Færre omkomne i brann
Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske
verdier
Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner
Styrket beredskap og håndteringsevne
Mindre tap av materielle verdier.
For å bedre brannsikkerheten i boliger vil kommunale
brannvernsmyndigheter få en generell plikt til å registrere eldre
leilighetsbygg, hvor mange kan omkomme i brann, som såkalt særskilt
brannobjekt etter brann- og eksplosjonsvernloven § 13. Justisdepartementet
vil igangsette et arbeid som skal gjennomgå boligeieres forståelse
og ivaretakelse av ansvaret for brannsikkerheten i egen bolig, samt
vurdere om dagens brannvernskrav knyttet til boliger og de ordningene
vi har for informasjon, tilsyn og kontroll er hensiktsmessige. Meldingen
presenterer videre en rekke regelverksendringer knyttet til prosjektering
av bygg og anlegg, gass i bolig, påbudt slokkeutstyr, røykvarslere,
produkters brennbarhet, kontroll i byggesaker og dokumentasjon for
et byggs driftsfase. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
vil få i oppdrag å utarbeide en nasjonal strategi for informasjon og
holdningsskapende arbeid på brannområdet. Regjeringen vil nedsette
et utvalg som skal gjennomgå og vurdere brannsikkerheten for særskilte
risikogrupper som bor i ordinære boliger og omsorgsboliger.
For å forebygge brann i virksomheter og anlegg med
potensial for store ulykker vil satsingen på systematisk sikkerhetsarbeid
bli videreført som den grunnleggende styringsformen overfor næringsvirksomheter
på brann- og eksplosivområdet. Likeledes vil tilsynet med særskilte
brannobjekter som restauranter, diskotek og konsertlokaler med videre
bli videreført og utviklet. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet
vil nedsette en arbeidsgruppe som skal kartlegge ansvarsforhold
og håndtering av nedgravde eksplosiver. Sikkerhetsnivået i eldre
tunneler er i ferd med å oppgraderes og skal på sikt oppfylle de
samme kravene som gjelder for nye tunneler. Muligheten for å innføre
bestemmelser om brannsikkerhet for dyr som i dag ikke omfattes av
gjeldende særforskrifter, er under vurdering. Justisdepartementet
har fremmet et lovendringsforslag om krav til politiattest for ansatte
som håndterer eksplosjonsfarlige stoffer.
Det legges til grunn at tiltak og virkemidler
som settes inn med sikte på å redusere antallet omkomne, også vil
ha effekt på de materielle tapene.
Regjeringen mener at brannsikring av kulturhistoriske
verdier må ha prioritet foran materielle verdier generelt. Det vil
bli vurdert om brann- og eksplosjonsvernloven og kulturminneloven
ivaretar brannsikkerheten i kulturhistoriske objekter på en hensiktsmessig
måte. I tillegg skal det legges til rette for å sikre uerstattelige
arkiver, dokumenter og gjenstander mot brann.
Brann i såkalt kritisk infrastruktur kan få
store konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner. Bortfall av
kritiske samfunnsfunksjoner ble grundig behandlet i St.meld. nr.
22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009),
og vil derfor ikke få en tilsvarende bred omtale i denne meldingen.
Justisdepartementet har i 2009 opprettet et
eget spesialutvalg for samfunnssikkerhet som skal bidra til et styrket
helhetlig forebyggende arbeid. EUs direktiv for økt sikring av kritisk
europeisk infrastruktur (EPCIP-direktivet) og EUs handlingsplan
for økt sikring av eksplosiver vil bli behandlet i spesialutvalget.
Direktoratet for forvaltning og IKT har fått i oppdrag å evaluere grensesnittet
mellom myndigheter som har tilsynsansvar for landanlegg som håndterer
gass og olje.
Som et ledd i utviklingen av fremtidens brannvesen
skal gjeldende krav til organisering og dimensjonering av brannvesenet
gjennomgås for å sikre at lovpålagte oppgaver blir tilfredsstillende
utført. I meldingen understrekes også brannvesenets viktige rolle
og betydning i kommunenes helhetlige beredskapsarbeid. Regjeringen
vil videre nedsette et utvalg som skal utrede det samlede utdanningsbehovet
i brannvesenet. Sivilforsvaret skal styrkes gjennom å samle opplæringsvirksomheten
på Starum. Som ledd i samordningen av statlig tilsyn med kommunene
vil Justisdepartementet vurdere den mest hensiktsmessige måten å
overføre tilsynet med kommunenes plikter i tilknytning til brannvesenet
fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til Fylkesmannen.
Det legges også opp til å vurdere endringer i regelverket med hensyn
til boligalarmanlegg og brannvesenets rolle.
En rekke av tiltakene som er foreslått av arbeidsgruppen
som i 2008 vurderte skogbrannberedskapen og den senere tids skogbranner,
er allerede under oppfølging av Justisdepartementet. Forslag til
ytterligere oppfølging av arbeidsgruppens rapport vil bli vurdert.
For å sikre at samfunnet er best mulig rustet
til å håndtere store hendelser vil Justisdepartementet vurdere å
utvide ordningen med redningsinnsats til sjøs (RITS). Likeledes
vil utvikling av et nasjonalt ressursregister (NARRE) som kan benyttes
av alle som har behov for å ha oversikt over og tilkalle innsatsressurser
til rednings- og beredskapsoperasjoner, bli vurdert. Justisdepartementet
vil gjennomgå vurderinger forbundet med videre implementering av
et system for enhetlig innsatsledelse (EIS) for brannvesenet og Sivilforsvaret.
Det vil bli arbeidet videre med å utvikle Sivilforsvaret som forsterkningsressurs.
Kapittel 6 gir en fremstilling av forskning
og utvikling samt brannetterforskning og undersøkelser, som grunnlag
for brannsikkerhetsarbeidet. Regjeringen ønsker å videreføre den
brede forsknings- og utviklingsaktiviteten som er etablert på brannsikkerhetsområdet.
Prosjekter som gir ytterligere innsikt i hvilke deler av befolkningen
som vil være mest utsatt for brann i årene fremover og hvilke tiltak som
kan styrke brannsikkerheten til disse gruppene, vil bli prioritert.
Forskning om brannårsaker vil også være viktig som grunnlag for hensiktsmessig
innretning av forebyggende tiltak.
Avdekking av brannårsak og eventuelt påvisning av
ildspåsettelse er viktig, både for brannsikkerheten generelt og
for å forebygge straffbare forhold. En arbeidsgruppe som har evaluert
et prøveprosjekt med distriktsvise brannetterforskningsgrupper,
anbefaler i sin rapport at det etableres en fast ordning med slike brannetterforskningsgrupper
i alle landets 27 politidistrikter. Justisdepartementet avventer
en faglig vurdering og anbefaling av rapporten fra Politidirektoratet.
Kapittel 7 redegjør for de økonomiske og administrative
konsekvensene av tiltakene som er vurdert i meldingen. Regjeringen
vil komme tilbake med forslag om konkretisering og iverksetting av
mulige endringer og tiltak som omtales i denne meldingen, i forbindelse
med de årlige budsjettforslagene.