Til Stortinget

Sammendrag

Stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad fremsatte 18. november 2009 følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen foreta en grundig vurdering av hvilke ressurser som etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland vil kreve de nærmeste år, gitt meget høye ambisjoner om oppfølging av de etiske retningslinjene, og orientere Stortinget om dette på egnet måte.

II

Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2010 fremme forslag om økte ressurser til etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland.»

Forslagsstillerne peker på at regjering og storting har satt høye ambisjoner for Statens pensjonsfond utland, både når det gjelder kvaliteten på den finansielle forvaltningen, og oppfølgingen av de etiske retningslinjene for fondet.

Norges Bank bestemmer selv hvilken ressursinnsats som er nødvendig for å sikre kvaliteten på den finansielle forvaltningen, og kostnadene for dette trekkes fra fondets bruttoavkastning.

Finansdepartementet har en direkte operativ rolle i etikkarbeidet, gjennom Etikkrådets arbeid og departementets egne vurderinger. Bevilgningene til arbeidet er en del av den samlede driftsbevilgningen til departementet. Det kan medføre at det er en noe tyngre prosess å få stilt nødvendige ressurser til rådighet for dette arbeidet.

Det synes å være et behov for å styrke ressursinnsatsen ytterligere når det gjelder oppfølgingen av retningslinjene. Fondet har økt betydelig over tid, både i størrelse og i antall markeder og selskaper som inngår i investeringsuniverset. Det vil også bli introdusert nye investeringsmuligheter, gjennom et eget fond for miljøinvesteringer og et mulig fond for investeringer i bærekraftig vekst i framvoksende markeder, hvor de sosialt ansvarlige egenskapene ved investeringene er en av premissene for at programmene i det hele tatt ble foreslått.

Flere aktuelle saker den senere tid har medført et til dels kritisk søkelys på fondets etiske profil. Det gjelder for eksempel investeringer i selskaper hvor virksomheten forårsaker miljøskader, selskaper som driver virksomhet i okkuperte områder, i land med svært undertrykkende regime eller i land som åpenbart ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter.

Av hensyn til fondets og Norges internasjonale omdømme, er det viktig at slike saker får en grundig og seriøs vurdering, med utgangspunkt i ambisjonene om sosialt ansvarlige investeringer. Med en så stor og økende kompleks portefølje synes det mer enn tvilsomt om dagens bemanning av Etikkrådet – 5 rådsmedlemmer og 7 ansatte – er tilstrekkelig til å ivareta dette hensynet.

Forslagsstillerne mener at Finansdepartementet bør vurdere grundig hvilket økt ressursbehov som er til stede i 2010 og kommende år for å sikre at de etiske retningslinjene faktisk blir fulgt opp på en god måte.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 9. desember 2009 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld. nr. 20 (2008–2009) der det blant annet ble framhevet at regjeringens mål for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) er at det skal være verdens best forvaltede fond. Dette målet krever at forvaltningen sikter mot beste praksis internasjonalt. Målet for forvaltningen av SPU er å oppnå høyest mulig finansiell avkastning innenfor moderat risiko, slik at også framtidige generasjoner kan nyte godt av vår oppsparte kapital. Investeringene er langsiktige i mange av verdens selskaper, og regjeringen vektlegger derfor å bidra til god selskapsstyring og ivaretakelse av miljø og sosiale hensyn. Det er bred politisk oppslutning om disse målsettingene og forvaltningen av fondet. Dette framheves også av forslagsstillerne.

Flertallet viser til at det i 2008 ble det gjennomført en omfattende evaluering av de etiske retningslinjene for SPU. Resultatene av evalueringen ble presentert for Stortinget i St.meld. nr. 20 (2008–2009). Målet for evalueringen var å sikre at de etiske retningslinjene virker etter intensjonen, samtidig som en bevarer bred oppslutning om retningslinjene og fanger opp innspill som kan styrke dem. Hovedkonklusjonen i behandlingen av meldingen var at de etiske retningslinjene bygger på et solid fundament og har vist seg å være robuste over tid, og at hovedtrekkene i eierskapsutøvelsen videreføres. Det ble foreslått enkelte endringer og justeringer, som vil gi en bredere innfallsvinkel og flere ben å stå på i SPUs rolle som ansvarlig investor. Som finansministeren påpeker i sin uttalelse til forslaget er flere av disse allerede igangsatt eller settes i gang om kort tid. Dette gjelder bl.a.:

• Investeringsprogram for miljø

• Forskningsprosjekt om klima og finansmarkeder, i samarbeid med Mercer, Grantham Institute og 12 andre investorer

• Norges Banks nye forventningsdokumenter om klima og vannhåndtering, som er ferdig utarbeidet, samt om betalingsstrømmer/velfungerende markeder

• Finansdepartementet er blitt medlem i FNs Principles for Responsible Investment (PRI) og har engasjert seg mer direkte i dette arbeidet

• Finansdepartementet deltar i FN Global Compacts ekspertgruppe om selskapers atferd i krigs- og konfliktområder, noe som har som mål å munne ut i veiledende retningslinjer for god selskapspraksis og i forlengelsen, god investorpraksis, i disse situasjonene.

Finansministeren påpeker videre at de nye tiltakene er godt i samsvar med utviklingen på feltet internasjonalt, noe som nettopp bidrar til å sikre ambisjonen om å være verdensledende i arbeidet med ansvarlige investeringer.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forslagsstillerne blant annet sier at «med en så stor, og økende kompleks portefølje, synes det mer enn tvilsomt om dagens bemanning av Etikkrådet – 5 rådsmedlemmer og 7 ansatte – er tilstrekkelig til å ivareta dette hensynet». Forslagsstillerne mener at Finansdepartementet bør vurdere grundig hvilket økt ressursbehov som er til stede i 2010 og kommende år for å sikre at de etiske retningslinjene faktisk blir fulgt opp på en god måte. Dette flertallet oppfatter at forslagsstillerne med sitt forslag mener at Etikkrådet er underbemannet og at det sås tvil om ressursene til Etikkrådet er tilstrekkelig til å ivareta den oppgaven rådet har. Begrunnelsen synes å være at fondet har økt betydelig over tid, og vil fortsette å øke. Det henvises til «et til dels kritisk søkelys på fondets etiske profil» i flere aktuelle saker senere tid, og at det er viktig at slike saker får en grundig og seriøs vurdering med utgangspunkt i målsetting og ambisjon med fondet.

Dette flertallet har merket seg at finansministeren i sin uttalelse hevder at ressursene i Finansdepartement, i Norges Bank og i Etikkrådet er blitt styrket jevnlig siden de etiske retningslinjene ble introdusert. I takt med Fondets økte investeringer er bemanningen økt i sekretariatet, og Etikkrådet har i tillegg økt bruken av eksterne konsulenter. Som eksempel nevnes en avtale inngått med en konsulent om nyhetssøk på engelsk og mandarin for Kina, Taiwan, Japan og Hongkong, for å knytte til seg spesialisert kompetanse som sitter nærmere de aktuelle markedene og selskapene. Finansdepartementet anser dette som en fornuftig og effektiv måte å bruke ressursene på, og mener det ut fra en slik politikk ikke er sikkert at den beste ressursanvendelsen er å øke de interne ressursene betraktelig utover dagens nivå. Det pekes også på at Etikkrådet har så langt fått økte bevilgninger og flere stillingshjemler i tråd med rådets egne ønsker, og at Finansdepartementet også framover vil gi Etikkrådet de ressurser som anses nødvendig for at rådet skal kunne utføre sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

Dette flertallet har merket seg den bemanningspolitikken og bruk av ressurser som Finansdepartementet her har lagt seg på, og er tilfreds med at Finansdepartementet vil følge opp bemanningssituasjonen i Etikkrådet også framover for å sørge for at rådet har tilstrekkelige ressurser til fortsatt å gjøre en tilfredsstillende jobb. Dette flertallet har også merket seg at Finansdepartementet har økt deltakelsen i initiativer internasjonalt for bygging av beste praksis for ansvarlige investeringer som flest mulig investorer kan enes om, og støtter synet på at slike samarbeidsinitiativer kan ha større potensial for å påvirke enkeltselskaper, sektorer og markeder enn en enkeltinvestor alene og opplagte stordriftsfordeler i dette arbeidet. Dette flertallet deler finansministerens syn på at det stadig vil være behov for å videreutvikle både strategier og virkemidler på dette området også framover, og ser fram til en grundig redegjørelse for arbeidet med å fremme ansvarlige investeringer i den årlige meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland til våren. Dette flertallet har på denne bakgrunn ikke grunnlag for å støtte forslaget og vil tilrå at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 277 (2008–2009) Forvaltningen av Statens Pensjonsfond (SPU), hvor disse medlemmer hadde en rekke merknader og forslag knyttet til de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland.

Disse medlemmer viser til at praktiseringen av de etiske retningslinjene allerede langt overgår intensjonen i de opprinnelige retningslinjene. Norge burde ikke på noen måte opptre som «moralpoliti» overfor bedrifter som produserer lovlige varer på en lovlig måte. Det går ut over landenes økonomiske utvikling samtidig som det reduserer SPUs avkastning. Dersom Norge ønsker å påvirke verdens etikkutøvelse, så bør dette foregå gjennom å anerkjenne internasjonale institusjoner gjennom argumentasjon og bygging av konsensus. Utøvelse av etikk er en selektiv øvelse, og Norges etikkforståelse anno 2010 er ikke forenlig med andre lands økonomiske utvikling. At SPU baserer hele sin inntekt fra en av verdens mest forurensende industrier tilsier videre at Norge ikke bør være fordømmende overfor bedrifter i land som forsøker å bringe mennesker i sine respektive land ut av fattigdom. Norge ville aldri akseptert at andre land skulle definert våre bedrifters etikk ut i fra sin forståelse, og Norge burde blant annet derfor slutte å praktisere etikkimperialisme.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Dokument 8:22 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å styrke etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland – bifalles ikke.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til finansministerens uttalelse om forslaget i brev til finanskomiteen 9. desember 2009. Dette medlem er positiv til de endringer og justeringer som nå igangsettes i tråd med evalueringen av retningslinjene for SPU i St.meld. nr. 20 (2008–2009). Dette medlem registrerer også at finansministeren mener etikkrådet så langt har fått økte bevilgninger og flere stillingshjemler i tråd med rådets egne ønsker, og at departementet også framover vil gi Etikkrådet de ressurser som ansees som nødvendig for å kunne utføre sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Dette medlem har også registrert finansministerens ønske om å øke bruken av eksterne konsulenter i etikkarbeidet, blant annet for å innhente mer spesialisert kompetanse enn det som er hensiktsmessig å bygge opp internt.

Dette medlem viser til at SPU i nasjonalbudsjettet for 2010 anslås å være på om lag 2 600 mrd. kroner ved årsskiftet, og at det ventes en ytterligere fordobling i kommende tiårsperiode. Dette medlem viser samtidig til at regjeringen i 2007 økte aksjeandelen i SPU fra 40 til 60 prosent, noe som medfører behov for en økt oppfølging av porteføljen.

Dette medlem er glad for at de etiske retningslinjene for SPU har en bred politisk oppslutning, og at det er en felles ambisjon at fondet skal være verdensledende i arbeidet med ansvarlige investeringer. Dette medlem viser til flere aktuelle saker den senere tid som har medført et til dels kritisk søkelys på fondets etiske profil. Det gjelder for eksempel:

• Investeringer i selskaper som er engasjert i svært miljøskadelig oljesandutvinning.

• Investeringer i selskaper som henter ut naturressurser fra okkuperte områder, uten at dette kommer lokalbefolkningen til gode (Vest-Sahara), i områder med et særdeles undertrykkende regime (Burma), eller i andre områder hvor grunnleggende menneskerettigheter åpenbart ikke respekteres av stridende parter (Kongo).

• Beskyldninger om at konkrete selskaper i porteføljen er involvert i grove miljøødeleggelser, som ødeleggende nedhugst av regnskog.

Dette medlem mener Etikkrådets bemanning, sett i forhold til en så stor og økende kompleks portefølje, ikke står i forhold til ambisjonene om å være verdensledende innen etisk forvaltning og ansvarlige investeringer. Mye tyder på at det er behov for å styrke bemanningen i tiden fremover for å sikre at ord følger handling i forvaltningen av SPU.

Dette medlem viser for øvrig til begrunnelsen i det fremsatte representantforslaget, og tar opp forslagene i Dokument 8:22 S (2009–2010).

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Dokument 8:22 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å styrke etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland – bifalles ikke.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen foreta en grundig vurdering av hvilke ressurser som etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – utland vil kreve de nærmeste år, gitt meget høye ambisjoner om oppfølging av de etiske retningslinjene, og orientere Stortinget om dette på egnet måte.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2010 fremme forslag om økte ressurser til etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – utland.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til representantforslaget og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:22 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å styrke etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 9. desember 2009

Dokument nr. 8:22 (2009-2010) Forslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om styrking av etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland

Jeg viser til brev av 2. desember om ovenstående.

Forslagsstillerne mener at Finansdepartementet bør vurdere grundig hvilket økt ressursbehov som er tilstede i 2010 og kommende år for å sikre at de etiske retningslinjene faktisk blir fulgt opp på en måte som kan ivareta Norges ambisjon som verdensledende også når det gjelder etikkarbeid i kapitalforvaltningen.

Det framsettes derfor følgende forslag:

I. Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig vurdering av hvilke ressurser som etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland vil kreve de nærmeste år, gitt meget høye ambisjoner om oppfølging av de etiske retningslinjene, og orientere Stortinget om dette på egnet måte.

II. Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om økte ressurser til etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland.

Som forslagsstillerne peker på, har både Regjering og Storting satt høye ambisjoner for alle deler av forvaltningen av Statens pensjonfond – Utland (SPU), inkludert oppfølgingen av de etiske retningslinjene for fondet. Retningslinjene ble introdusert i november 2004. Allerede i 2008 ble det gjennomført en omfattende evaluering av de etiske retningslinjene, hvor departementet mottok mange og gode innspill fra interessenter både i inn- og utland.

I St.meld. nr. 20 (2008-2009) ble resultatene av evalueringen presentert for Stortinget. Meldingen la opp til en bredere innfallsvinkel og flere ben å stå på i SPUs rolle som ansvarlig investor. Flere nye tiltak og innsatsområder ble beskrevet i meldingen og flere av disse er allerede igangsatt eller settes i gang om kort tid. Dette gjelder bl.a.:

• Investeringsprogram for miljø

• Forskningsprosjekt om klima og finansmarkeder, i samarbeid med Mercer, Grantham Institute og 12 andre investorer

• Norges Banks nye forventningsdokumenter om klima og vannhåndtering, som er ferdig utarbeidet, samt om betalingsstrømmer/velfungerende markeder (kommer etter årsskiftet)

• Finansdepartementet har blitt medlem i FNs Principles for Responsible Investment (PRI) og engasjert seg mer direkte i dette arbeidet

• Finansdepartementet deltar i FN Global Compacts ekspertgruppe om selskapers atferd i krigs- og konfliktområder, noe som har som mål å munne ut i veiledende retningslinjer for god selskapspraksis og i forlengelsen, god investorpraksis, i disse situasjonene.

Jeg vil understreke at de nye tiltakene er godt i samsvar med utviklingen på feltet internasjonalt, noe som nettopp bidrar til å sikre vår ambisjon om å være verdensledende i arbeidet med ansvarlige investeringer. Utviklingen går i retning av fokus på bærekraftsspørsmål, integrering av miljømessige og sosiale forhold i investeringene og mer fokus på breddeinitiativer som påvirker sektorer og markeder. En tanke som går igjen er at det er i investorens egen interesse å arbeide for god selskapspraksis og velfungerende og legitime markeder, fordi skadelig praksis på sikt også kan ødelegge for investorens egen portefølje eller investeringsmuligheter på lengre sikt.

Ressursene både i Finansdepartementet, hos Norges Bank og i Etikkrådet er blitt styrket jevnlig siden de etiske retningslinjene ble introdusert. Fondets investeringer har økt betraktelig både i antall selskaper og i antall markeder. I tillegg til økt bemanning i sekretariatet, har Etikkrådet økt bruken av eksterne konsulenter. Eksempelvis har Etikkrådet i 2009 inngått avtale med en konsulent om nyhetssøk på engelsk og mandarin for Kina, Taiwan, Japan og Hongkong. Disse sitter nærmere de aktuelle markedene og selskapene, og kan i mange tilfeller bidra med mer spesialisert kompetanse enn det som er hensiktsmessig å bygge opp internt. Dette er så vidt Finansdepartementet kan bedømme en fornuftig og effektiv måte å bruke ressursene på. Det er derfor ikke sikkert at den beste ressursanvendelsen er å øke Etikkrådets interne ressurser betraktelig utover dagens nivå.

Etikkrådet har så langt fått økte bevilgninger og flere stillingshjemler i tråd med rådets egne ønsker. Finansdepartementet vil også framover gi Etikkrådet de ressurser som anses nødvendig for at rådet skal kunne utføre sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

En av de viktigste oppgavene vi har, i et langsiktig perspektiv, er å bidra til bygging av beste praksis for ansvarlige investeringer som flest mulig investorer kan enes om og følge. Derfor har Finansdepartementet økt deltakelsen i initiativer internasjonalt. Jeg vil nevne FNs Principles for Responsible Investment (PRI) som en særlig viktig arena for investorsamarbeid. Det er viktig og nødvendig å bygge god kompetanse internt i Finansdepartementet, i Norges Bank og i Etikkrådet, men vel så viktig er det å bidra til at denne typen internasjonale samarbeidsinitiativer kan fungere. Dette vil ha langt større potensial for å påvirke både enkeltselskaper, sektorer og markeder enn om enkeltinvestorer skal forsøke å håndtere alt alene. FNs PRI-plattform har stort og vidtrekkende potensial, i tillegg til opplagte stordriftsfordeler som vi ønsker å støtte opp under.

Jeg ser det som svært viktig å bevare den brede politiske oppslutningen om de etiske retningslinjene og arbeidet med ansvarlige investeringer. Området er under stadig utvikling og vi har gjennom evalueringen i 2008 fått verdifulle innspill som kan være med å styrke fondet i rollen som ansvarlig investor. Vi er nå i ferd med å gjennomføre resultatene av evalueringsprosessen. Dette er utfordrende på mange måter og vi må ta i betraktning at det stadig vil være behov for å videreutvikle både strategier og virkemidler på dette området også framover. I lys av endringer som vil finne sted, vil det være naturlig å vurdere både bruken og omfanget av ressurser på dette området. Jeg legger opp til at Finansdepartementet gir en grundig redegjørelse for arbeidet med å fremme ansvarlige investeringer i den årlige meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond til våren.

Oslo, i finanskomiteen, den 9. februar 2010